5.1 Kapitaldekningsregelverket
Kapitaldekningsregelverket har som formål å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom et mer risikosensitivt kapitalkrav, bedre risikostyring og kontroll, tettere tilsyn og mer informasjon til markedet.
Kapitaldekningsforskriften bygger på tre pilarer:
Pilar 1 – Minimumskrav til ansvarlig kapital
Pilar 2 – Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging (ICAAP)
Pilar 3 – Offentliggjøring av informasjon
Sparebanken
Møres kapitaldekning er beregnet i henhold til metodene angitt
nedenfor. Styret i Sparebanken Møre legger til grunn at konsernet
skal være godt kapitalisert, både under lavkonjunkturer og
høykonjunkturer. Kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres årlig, og
konsernets kapitalstrategi er basert på risiko i virksomheten, hvor
effekten av ulike stresscenarioer er tatt hensyn til.
Sparebanken Møre sine metoder for å beregne kapitaldekning for regulatorisk formål:
Risikotype | Portefølje | Regulatorisk metode |
---|---|---|
Kredittrisiko | Stater og sentralbanker | Standardmetoden |
Lokale og regionale myndigheter | Standardmetoden | |
Offentlige foretak | Standardmetoden | |
Institusjoner | Standardmetoden | |
Spesialiserte foretaksengasjement | Grunnleggende IRB | |
Øvrige foretaksengasjement | Grunnleggende IRB | |
Massemarkedsengasjement med pant i fast eiendom | IRB | |
Øvrige massemarkedsengasjement | IRB | |
Markedsrisiko | Egenkapitalinstrument | Standardmetoden |
Gjeldsinstrument | Standardmetoden | |
Valutarisiko | Standardmetoden | |
Operasjonell risiko | Konsern | Basismetode |
EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV trådte i kraft i Norge 31.desember 2019 og konsernets beregninger og rapportering av kapitaldekning er i samsvar med dette regelverket. Innføringen av regelverket innebar blant annet at kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter (SMB) ble redusert, og at Basel I-gulvet ble opphevet. Finansdepartementet har besluttet at systemrisikobufferen for finansforetak som benytter avansert IRB-metode skal økes til 4,5 prosent fra 31.desember 2020. For øvrige foretak, herunder Sparebanken Møre, skal endringer skje fra 31.desember 2022. Finanstilsynet vil ved neste fastsetting av Pilar 2-kravet i tillegg uttrykke en forventning om en kapitalkravsmargin ut over det samlede risikovektede kapitalkravet.
Minstekravet til ren kjernekapital ved årsskiftet for Pilar 1 er 12,5 prosent. Finanstilsynet fastsatte i 2016 Sparebanken Møres Pilar 2-tillegg til 1,8 prosent. Ved ny vurdering av dette tillegget i 2018 ble det redusert til 1,7 %, dog minimum 590 millioner kroner, med virkning fra 31. mars 2019.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at konsernets rene kjernekapital skal minimum utgjøre 15,2 %. Det legges vekt på at de ulike enhetene i konsernet til enhver tid har tilstrekkelig kapitalisering. I kapitaldekningsregelverket er det innført krav til kombinerte bufferkrav utover minimumskravet til ansvarlig kapital.
Bevaringsbufferen
(2,5 %) skal sikre at bankene bygger
kapital i gode tider for å hindre at kapitalen faller under
minimumskravet i kraftige nedgangsperioder.
Systemrisikobuffer
(3,0 %) skal dempe langsiktig
ikke-syklisk system- eller makrorisiko.
Motsyklisk
buffer (0,0 - 2,5 %) skal gjøre bankene
mer solide og robuste ovenfor utlånstap i en fremtidig
lavkonjunktur, og dempe faren for at bankene skal bidra til å
forsterke en eventuell nedgangskonjunktur ved å redusere sin
kredittgiving. Den motsykliske bufferen var ved utgangen av 2019 på 2,5 prosent, men ble redusert til 1,0 % med virkning fra 13.mars 2020.
Grafen
nedenfor viser det regulatoriske kapitaldekningskravet til
Sparebanken Møre. Finanstilsynet fastsatte i 2018 Sparebanken Møres
Pilar 2-tillegg til 1,7 prosent, dog minimum 590 millioner kroner,
med virkning fra 31. mars 2019.