6.7 Mislighold og nedskrivninger

IFRS 9 trådte i kraft 1.1.2018 og erstattet da gjeldende standard IAS 39. Nedskrivningsreglene i IFRS 9 er basert på en modell for forventede kredittap (Expected Credit Loss - ECL). Reglene i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over utvidet resultat (OCI). I tillegg er også finansielle garantikontrakter omfattet. Det skal foretas avsetning for forventet kredittap på alle engasjement fra dag 1.

Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell med utgangspunkt i konsernets IRB parametere og fordeler engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på utlån og garantier som omfattes av nedskrivningsreglene i IFRS 9:

Steg 1: Ved førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementet plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap.

Steg 2: Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning, og det ikke er objektive bevis for tap, skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden.

Steg 3: Hvis kredittrisikoen svekkes ytterligere, herunder at det foreligger objektive bevis for tap, PD = 100 %, og/eller det er foretatt individuell nedskrivning, blir engasjementet overført til steg 3 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. I motsetning til steg 1 og 2 blir effektiv rente i steg 3 beregnet på netto nedskrevet engasjement (brutto engasjement redusert for forventet tap) istedenfor brutto engasjement.

Individuell nedskrivning for tap foretas når det foreligger indikasjoner på at et utlån er verdiforringet. En nedskrivning blir reversert når tapet er redusert og kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet. Alle utlån som anses som vesentlige, samt et utvalg andre, blir vurdert individuelt for å se om det foreligger indikasjoner på kredittforringelse.

  Endring i ECL fordelt på de ulike stegene er vist i tabellen nedenfor.