Kvartalsberetning fra styret

Samtlige tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS og delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med IAS 34 for delårsrapportering.

RESULTAT I 4. KVARTAL 2024
Resultat før tap i 4. kvartal 2024 utgjorde 354 mill. kroner, 1,38 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 335 mill. kroner og 1,39 % i tilsvarende kvartal i fjor.

Resultat etter skatt i 4. kvartal 2024 utgjorde 251 mill. kroner, 0,98 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 340 mill. kroner og 1,42 % i tilsvarende kvartal i fjor.

Egenkapitalavkastningen i 4. kvartal 2024 ble 12,2 %, mot 17,8 % i 4. kvartal 2023 og kostnader i prosent av inntekter utgjorde 40,0 % mot 42,0 % i 4. kvartal 2023. 

Resultat pr egenkapitalbevis utgjør kroner 2,03 (3,28) for konsernet og kroner 1,65 (3,07) for morbanken. 

Rentenetto 
Netto renteinntekter ble på 522 mill. kroner i kvartalet, som er 16 mill. kroner og 3,2 % høyere enn i tilsvarende kvartal i fjor. Som andel av forvaltningskapitalen utgjør dette 2,04 %, som er 0,07 p.e. lavere enn tilsvarende kvartal i fjor.

Både innen personkunde- og næringslivsmarkedet er rentemarginen på innskudd redusert sammenlignet med 4. kvartal 2023, mens utlånsmarginen er stabil mot samme periode i 2023.

Andre inntekter
Andre inntekter ble 67 mill. kroner i kvartalet, 4 mill. kroner lavere enn i 4. kvartal i fjor. Netto resultat fra finansielle instrumenter er på -16 mill. kroner i kvartalet, som er 17 mill. kroner lavere enn 4. kvartal 2023. Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør 24 mill. kroner i kvartalet, mot 0 mill. kroner i tilsvarende kvartal i fjor. Kurstap på aksjer utgjør 4 mill. kroner mot en kursgevinst på 4 mill. kroner i 4. kvartal 2023. Negativ verdiendring på fastrenteutlån utgjør 8 mill. kroner mot en negativ verdiendring på 14 mill. kroner i samme kvartal i fjor. Inntekter fra valuta og rentehandel for kunder utgjør 10 mill. kroner i kvartalet, 5 mill. kroner lavere enn i samme kvartal i fjor.

Andre inntekter utenom finansielle instrumenter viser en økning på 14 mill. kroner i forhold til 4. kvartal 2023. Økningen er i hovedsak knyttet til inntekter fra aktiv forvaltning, eiendomsmegling og øvrige inntekter.

Kostnader 
Driftskostnadene i kvartalet utgjorde 235 mill. kroner, som er 7 mill. kroner lavere enn i samme kvartal i fjor, hvorav lønn m.v. er 4 mill. kroner lavere enn for tilsvarende periode i fjor og utgjør 131 mill. kroner. Andre kostnader er redusert med 3 mill. kroner fra samme periode i fjor. 

Avsetning for forventet tap og mislighold 
Tap på utlån og garantier i kvartalet utgjør 21 mill. kroner (inngang på 117 mill. kroner), tilsvarende 0,08 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (- 0,49 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Innen næringslivssegmentet er det økning i tap med 27 mill. kroner i kvartalet og innen personkundesegmentet er det inngang på tap med 6 mill. kroner.

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2024
Resultat før tap ble 1 446 mill. kroner, 1,45 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 1 336 mill. kroner og 1,42 % i 2023.

Resultat etter skatt ble 1 086 mill. kroner, 1,09 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 1 055 mill. kroner og 1,13 % i 2023.

Egenkapitalavkastningen i 2024 ble 13,7 %, mot 14,0 % i 2023 og kostnader i prosent av inntekter utgjorde 39,8 % mot 39,2 % i 2023. 

Resultat pr egenkapitalbevis i 2024 var kroner 9,95 (10,12) for konsernet og kroner 9,55 (10,34) for morbanken. 

Rentenetto 
Netto renteinntekter endte på 2 071 mill. kroner (1 900 mill. kroner) og som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde dette 2,08 % (2,02%).

Både innen personkunde- og næringslivsmarkedet er rentemarginen på innskudd redusert sammenlignet med 2023, mens utlånsmarginen er på samme nivå som i 2023.

Andre inntekter 
Andre inntekter var i 2024 på 330 mill. kroner (0,33 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Dette er en økning på 35 mill. kroner i forhold til 2023.

Utbytte utgjør 14 mill. kroner mot 1 mill. kroner i 2023. Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør 8 mill. kroner, mot et kurstap på 2 mill. kroner 2023. Kurstap på aksjer utgjør 9 mill. kroner mot en kursgevinst på 10 mill. kroner i 2023. Inntekter fra øvrige finansielle instrumenter viser en økning på 10 mill. kroner sammenlignet med 2023.

Andre inntekter utenom finansielle instrumenter viser en økning på 37 mill. kroner sammenlignet med 2023.

Se note 7 for spesifikasjon av andre inntekter.

Kostnader
Totale kostnader ble 955 mill. kroner, som er 96 mill. kroner høyere enn i 2023. Personalkostnadene er økt med 43 mill. kroner sammenlignet med 2023 og utgjør 525 mill. kroner. Bemanningen er økt med 2 årsverk de siste 12 månedene til 402 årsverk. Øvrige kostnader er 53 mill. kroner høyere enn i 2023. Se note 8 for spesifikasjon av kostnader.

Kostnader som andel av inntekter utgjorde 39,8 % i 2024 som er en økning i forhold til 2023 på 0,6 p.e.

Avsetning for forventet tap og mislighold   
Regnskapet er i 2024 netto belastet med 20 mill. kroner i tap på utlån og garantier, mens regnskapet for 2023 netto var godskrevet med en tilbakeføring på 53 mill. kroner.

Pr utgangen av 2024 utgjør avsetninger for forventet tap totalt 263 mill. kroner, tilsvarende 0,30 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (266 mill. kroner og 0,32 %). Av total avsetning for forventet tap er 40 mill. kroner knyttet til kredittforringede engasjement med mislighold over 90 dager (26 mill. kroner), noe som utgjør 0,05 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,03 %). 76 mill. kroner er relatert til øvrige kredittforringede engasjementer (72 mill. kroner), tilsvarende 0,09 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,09 %). 

Netto kredittforringede engasjement (engasjement med mislighold over 90 dager og øvrige kredittforringede engasjementer) har de siste 12 månedene hatt en økning på 68 mill. kroner. Pr utgangen av 2024 fordeler netto kredittforringede engasjement seg med 236 mill. kroner på næringslivsmarkedet og 159 mill. kroner på personmarkedet. Totalt utgjør dette 0,45 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,39 %). 

Utlån til kunder 
Ved utgangen 2024 utgjorde netto utlån til kunder 86 875 mill. kroner (81 572 mill. kroner). De siste 12 månedene har det vært en økning på brutto utlån til kunder på totalt 5 294 mill. kroner, tilsvarende 6,5 %. Utlån til personkunder økte med 7,6 %, mens utlån til næringslivskunder har økt med 4,3 % siste 12 måneder. Personmarkedsandelen av utlån er ved utgangen av 2024 på 66,4 % (65,7 %).

Innskudd fra kunder 
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 2 140 mill. kroner og 4,5 %. Ved utgangen av 2024 utgjør innskuddene 49 550 mill. kroner (47 410 mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt med 3,2 % de siste 12 månedene og innskudd fra næringsliv og offentlig sektor er økt med 6,7 %. Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør 60,8 % (61,7 %) og innskudd fra næringslivsmarkedet og det offentliges andel utgjør 39,2 % (38,3 %). 

LIKVIDITET OG FINANSIERING
Sparebanken Møres likviditet og finansiering styres bl.a. gjennom rammer for Liquidity Coverage Ratio (LCR), Net Stable Funding Ratio (NSFR) og rammer for innskuddsdekning. Regulatorisk minimumskrav til LCR og NSFR er begge på 100 prosent. Konsernet har etablert interne minimumsmålsettinger som ligger over de regulatoriske kravene for LCR og NSFR samt en intern målkorridor for innskuddsdekningen.

Sparebanken Møres LCR (kortsiktig likviditets­indikator) var 167 (174) i konsernet og 150 (155) i mor­banken ved utgangen av året.

NSFR endte på 122 (124) ved ut­gangen av 2024 (konserntall), mens banken og Møre Boligkreditt AS` NSFR endte på hhv 122 (128) og 110 (109).

Både LCR og NSFR ligger med god margin til både eksterne og interne krav.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Innskudd som andel av utlån utgjør 56,9 % (57,9 %) ved utgangen av 2024 og ligger innenfor etablert målkorridor.

Total netto markedsfinansiering summerte seg opp til 39 600 mill. kroner ved årsskiftet. Seniorobligasjonene med restløpetid over ett år har vektet gjenstående løpetid på 2,17 år, mens OMF-finansieringen gjennom Møre Boligkreditt AS tilsvarende har en vektet gjenstående løpetid på 3,12 år – totalt for markedsfinansieringen i konsernet (inkludert T2 og T3) er den gjenstående løpetiden 3,02 år.

Grunnlaget for utstedelse av obligasjoner fra Møre Boligkreditt AS er lån overført fra morbanken. Brutto personmarkedsutlån overført Møre Boligkreditt AS utgjorde 35 751 mill. kroner ved årsskiftet, svarende til 41,0 % av bankens totale utlån.

RATING
I en Credit Opinion offentliggjort 17. januar 2025 bekrefter ratingbyrået Moody`s Sparebanken Møres motparts- innskudd- og utstederrating til A1 med stabile utsikter.

Møre Boligkreditt har samme utstederrating som morbanken, mens boligkredittselskapets utstedelser er ratet Aaa.

KAPITALDEKNING 
Kapitaldekningen er beregnet og rapportert i henhold til EUs kapitalkrav for banker og verdipapirforetak – CRD /CRR. Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder, IRB grunnleggende metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden. Bruk av IRB stiller omfattende krav til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og risikostyringssystemer.

Bankpakke IV er i EU gjeldende fra 01.01.2025 med implementering av kapitalkravsforskriften CRRIII og kapitalkravsforordningen CRDVI. CRRIII kan imidlertid ikke tre i kraft i Norge før CRRIII er innlemmet og i kraft i EØS-avtalen. CRRIII vil tre i kraft i EØS-avtalen etter at ev. konstitusjonelle forbehold i Liechtenstein og på Island er løftet.

Finansdepartementet har besluttet å øke risikovektgulvet for boliglån fra 20 til 25 prosent, med ikrafttredelse fra 1.juli 2025. Dette estimeres til å gi en reduksjon i ren kjernekapital på om lag 1,1 prosentpoeng for Sparebanken Møre, basert på tall fra tredje kvartal 2024. Samtidig gir andre endringer i CRRIII positive kapitaleffekter for banken. Endringer i kapitalkrav vil samlet sett medføre en positiv effekt på om lag 1,2 prosentpoeng på ren kjernekapital for Sparebanken Møre.

Finanstilsynet godkjente 16. august 2024 Sparebanken Møres søknad om erverv av egne egenkapitalbevis. Tillatelsen ble gitt under forutsetning av at tilbakekjøpene ikke reduserer ren kjernekapital med mer enn 78,4 millioner kroner. Sparebanken Møre har gjort fradrag i ren kjernekapital for 78,4 millioner kroner fra det tidspunkt tillatelsen ble gitt, og frem til tillatelsens gyldighet gikk ut 31. desember 2024. Det er i januar 2025 sendt ny søknad om erverv av egne egenkapitalbevis.

Ved utgangen av 2024 var ren kjernekapitaldekning 17,2 % (18,2 %). Dette er 1 prosentpoeng høyere enn det samlede regulatoriske minstekravet og Finanstilsynets forventninger til kapitalkravsmargin (P2G) på totalt 16,15 %. Ansvarlig kapital 21,1 % (22,2 %), og kjernekapital utgjør 19,0 % (20,0 %).

Sparebanken Møre har et samlet krav for ren kjernekapitaldekning på 16,15 %. Kravet består av et minstekrav på 4,5 %, bevaringsbuffer på 2,5 %, systemrisikobuffer på 4,5 % og motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 %. Finanstilsynet gjennomførte SREP i 2023. Det individuelle Pilar 2-kravet for Sparebanken Møre er på 1,6 %, samt en forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25 %. Kapitalen som skal inngå i Pilar 2 kravet som følge av ovennevnte SREP skal bestå av minimum 56,25 % ren kjernekapital (0,9 %) og minimum 75 % kjernekapital. Kapitalkravsmarginen skal oppfylles med ren kjernekapital.

Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) er ved utgangen av 2024 på 7,4 % (7,5 %). Det regulatoriske minimumskravet (3 %) overholdes med god margin. 

MREL
Finanstilsynet har fastsatt Sparebanken Møres effektive MREL-krav pr 01.01.2025 til 35,7 % av det til enhver tid gjeldende justerte beregningsgrunnlaget. Minstekravet til etterstillelse er satt til 28,7 %. Ved utgangen av året lå faktisk MREL-nivå i Sparebanken Møre på 39,6 % mens nivået på etterstillelse endte på 32,4 % av det justerte beregningsgrunnlaget.

Sparebanken Møre har utstedt 3 750 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 2024.

DATTERSELSKAPER 
Samlet resultat i bankens datterselskaper ble 172 mill. kroner etter skatt etter i 2024 (130 mill. kroner). 

Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved utgangen av 2024 nominelt utestående obligasjoner med fortrinnsrett for 30,6 milliarder kroner, hvorav om lag 40 prosent er utstedt i annen valuta enn NOK. Ved årsskiftet hadde morbanken en beholdning på 279 millioner kroner i obligasjoner utstedt av selskapet. Møre Boligkreditt AS har gitt 169 mill. kroner i resultatbidrag til konsernet i 2024 (128 mill. kroner).

Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 0 mill. kroner i 2024 (0 mill. kroner). Det var ved utgangen av året 22 årsverk i selskapet.  Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapene har gitt et resultatbidrag på 3 mill. kroner i 2024 (2 mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapene. 

EGENKAPITALBEVIS 
Ved utgangen av 2024 var det 7 424 eiere av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Andelen egenkapitalbevis som er eid av utenlandske statsborgere og foretak utgjorde 5,7 prosent ved utgangen av året.

I note 14 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis. Pr 31. desember 2024 eide banken 259 658 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markedskurs.

I forbindelse med etablering av Sparebankstiftelsen Sparebanken Møre ble eierandelskapitalen 4. desember 2024 forhøyet med pålydende NOK 7 215 000 ved konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital.  Egenkapitalbevisene som ble utstedt ved konverteringen er overført stiftelsen. Antall utstedte egenkapitalbevis er etter konverteringen er 49 795 520. Konverteringen isolert er beregnet å øke eierbrøken med 0,35 p.e.

Med bakgrunn i Sparebanken Møres praksis knyttet til gaveutdeling har Finanstilsynet pålagt banken å foreta en retting i forbindelse med årsoppgjøret for 2024. Effekten av pålegget innebærer en overføring fra årets resultat til grunnfondskapitalen på 132,4 millioner kroner. Dette medfører en økning i ren kjernekapital på om lag 0,32 p.e samt at eierbrøken blir redusert med nær 0,9 p.e.

Eierandelskapitalen utgjør ved utgangen av året 49,1 prosent av bankens totale egenkapital.

UTBYTTEPOLITIKKEN
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen.

Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne og utbyttemidler til lokalsamfunnet. Andelen av overskuddet som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte.

Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.

FORSLAG TIL DISPONERING AV ÅRETS OVERSKUDD
Det vises til bestemmelser om fordeling av overskudd i finansforetaksloven, blant annet §10-17, og til utbyttepolitikken i Sparebanken Møre. Det legges opp til å foreslå at 72,2 % av overskuddet i konsernet etter retting (75,6% av overskuddet i morbanken) utdeles som kontantutbytte til egenkapitalbeviseiere og utbyttemidler til lokalsamfunnet.

Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egenkapitalen i morbanken mellom eierandelskapitalen og grunnfondet tilfaller 48,41 % av overskuddet eierne av egenkapitalbevis og 51,59 % tilfaller grunnfondet. Resultat pr egenkapitalbevis i konsernet i 2024 ble kr 9,95 (kr 9,55 i morbanken). Styret legger opp til å foreslå overfor generalforsamlingen at kontantutbytte pr egenkapitalbevis for regnskapsåret 2024 settes til kr 6,25, totalt 311,2 mill. kroner. Tilsvarende avsetning for utbyttemidler til lokalsamfunnet vil utgjøre 331,7 mill. kroner.

Forslag til resultatdisponering i morbank (tall i mill. kroner):

Årets overskudd                                                                       1 045

Andel tilordnet fondsobligasjonseierne                                          63

Pålegg om retting til grunnfondet                                               132

Utbyttemidler (75,6 %):

Til kontantutbytte                                                         311

Til utbyttemidler til lokalsamfunnet                                                     332          643

Styrking av egenkapitalen: (24,4 %):

Til utjevningsfondet                                                     100

Til grunnfondet                                                             107          207

Sum disponert                                                                         1 045

UTSIKTENE FRAMOVER 
Tidlig i høst var finansmarkedene bekymret for en markert oppbremsing i amerikansk økonomi. På det tidspunktet la markedet til grunn at den amerikanske sentralbanken ville redusere rentenivået relativt hurtig. Fallet i amerikanske renteforventninger smittet også over på europeiske renter.

De siste månedene har tegnet et bilde av en mer robust amerikansk økonomi. Dette har fått frykten for en markert oppbremsing til å avta, og renteforventningene til å stige igjen. Forventninger om at Trump-administrasjonen vil føre en inflasjonsdrivende politikk trekker også i retning av høyere renteforventninger. Usikkerheten rundt de konkrete politiske tiltakene som vil gjennomføres er fortsatt stor, men høyere importtoll og lavere selskapsskatt er blant det som er forventet.

Samtidig som renteforventningene blant våre handelspartnere har løftet seg, er det flere sentralbanker som har fortsatt å redusere nivået på sine styringsrenter. Bakgrunnene er at det internasjonale prispresset fortsetter å avta. Både den amerikanske og europeiske sentralbanken har redusert sine styringsrenter med ett prosentpoeng fra toppen, den svenske Riksbanken enda mer.

Usikkerheten rundt den videre utviklingen i verdensøkonomien er fortsatt relativt stor. Derfor er også svingningene i renteforventningene betydelige. Nyhetsstrømmen knyttet til amerikansk politikk kan føre til svingninger i internasjonale finansmarkeder også i månedene framover.

Norsk økonomi har til gode å vise særlige svakhetstegn i det overordnede bildet. Veksten har vært noe over Norges Banks anslag de siste kvartalene. Samtidig ser finanspolitikken i 2025 til å bli noe mer ekspansiv enn ventet, noe som bidrar til å løfte vekstutsiktene for 2025. Gradvis lavere rentenivå og forventninger om økt kjøpekraft i husholdningene trekker i samme retning. Norges Bank anslår at norsk fastlandsøkonomi vil vokse med 1,4 prosent i 2025, opp fra 0,9 prosent i 2024.

Arbeidsledigheten holder seg på lave nivåer og er heller ikke ventet å stige i særlig grad. På Nord-Vestlandet er aktivitetsnivået også høyere enn i flere andre deler av landet. Dette henger blant annet sammen med den svake kronekursen, som har løftet aktiviteten i eksportnæringene.

Med en norsk økonomi som fortsatt holder seg godt oppe, er det utsikter til at rentenedgangen blir gradvis. Samlet sett venter Norges Bank tre rentekutt i 2025, det første i mars.

Veksttakten i utlån til husholdningene for Norge sett under har fortsatt å øke svakt også gjennom 4. kvartal i år. Trenden med synkende vekst i husholdningenes gjeld de to siste årene ble brutt i mars, tolvmånedersveksten har siden april økt hver måned og lå på 3,9 prosent ved utgangen av november. Veksten i utlån til ikke finansielle foretak falt gjennom 2024 og lå på 1,9 prosent ved utgangen av november. Samlet tolvmåneders utlånsvekst til publikum lå på samme tid på 3,6 prosent.

Sparebanken Møres samlede utlånsvekst holder seg godt oppe og ligger fortsatt markert over markedsvekst. Tolvmånedersveksten endte på 6,5 prosent ved utgangen av 2024, noe under veksttakten ved utgangen av 2023 på 7,2 prosent. Årsveksten i utlån til personmarkedet endte på 7,6 prosent ved utgangen av året, mens utlånsveksten til næringslivsmarkedet var 4,3 prosent. Innskuddene økte med 4,5 prosent i de 12 siste månedene og innskuddsdekningen holder seg høy.

Banken har en solid kapitalbase og god likviditet og vil også framover være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder. Fokus er hele tiden å ha god drift og lønnsomhet.

Bankens egenkapitalavkastning endte for 2024 på 13,7 % og kostnadsandelen på 39,8.  Sparebanken Møres langsiktige finansielle målsettinger har vært en egenkapitalavkastning som overstiger 12 % og en kostnadsandel under 40. Fremover er den langsiktige målsetningen en egenkapitalavkastning som overstiger 13 %, mens kostnadsandelen på under 40 opprettholdes.  

Ålesund, 31. desember 2024
29. januar 2025  

I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE 
ROY REITE, styreleder
KÅRE ØYVIND VASSDAL, styrets nestleder
JILL AASEN
THERESE MONSÅS LANGSET
TERJE BØE
BIRGIT MIDTBUST
MARIE REKDAL HIDE
BJØRN FØLSTAD

TROND LARS NYDAL, adm.direktør