Kvartalsberetning fra styret

Samtlige tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS og delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med IAS 34 for delårsrapportering.

RESULTAT I 4. KVARTAL 2023
Resultat før tap i 4. kvartal 2023 utgjorde 335 mill. kroner, 1,39 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 318 mill. kroner og 1,44 % i tilsvarende kvartal i fjor.

Resultat etter skatt i 4. kvartal 2023 utgjorde 340 mill. kroner, 1,42 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 242 mill. kroner og 1,09 % i tilsvarende kvartal i fjor.

Egenkapitalavkastningen i 4. kvartal 2023 ble 17,8 %, mot 13,2 % i 4. kvartal 2022 og kostnader i prosent av inntekter utgjorde 42,0 % mot 40,3 % i 4. kvartal 2022. 

Resultat pr egenkapitalbevis utgjør kroner 3,28 (2,33) for konsernet og kroner 3,07 (2,17) for morbanken. 

Rentenetto 
Netto renteinntekter ble på 506 mill. kroner i kvartalet, som er 74 mill. kroner og 17,1 % høyere enn i tilsvarende kvartal i fjor. Som andel av forvaltningskapitalen utgjør dette 2,11 %, som er 0,16 p.e. høyere enn tilsvarende kvartal i fjor.

Innen personkundemarkedet er rentemarginen på utlån på samme nivå og innskuddsmarginen er redusert sammenlignet med 4. kvartal 2022. Innen næringslivsmarkedet er rentemarginen både på utlån og innskudd på samme nivå som i 4. kvartal 2022.

Andre inntekter
Andre inntekter ble 71 mill. kroner i kvartalet, 31 mill. kroner lavere enn i 4. kvartal i fjor. Netto resultat fra finansielle instrumenter er på 1 mill. kroner i kvartalet og 34 mill. kroner lavere enn i 4. kvartal 2022. Kursgevinst fra obligasjonsbeholdningen utgjør 0 mill. kroner i kvartalet, mot en kursgevinst på 18 mill. kroner i tilsvarende kvartal i fjor. Kursgevinst på aksjer utgjør 4 mill. kroner mot en kursgevinst på 12 mill. kroner i 4. kvartal 2022. Negativ verdiendring på fastrenteutlån utgjør 14 mill. kroner mot en negativ verdiendring på 17 mill. kroner i samme kvartal i fjor. Inntekter fra valuta og rentehandel for kunder utgjør 15 mill. kroner i kvartalet, 1 mill. kroner lavere enn i samme kvartal i fjor.

Andre inntekter utenom finansielle instrumenter viser en økning på 3 mill. kroner i forhold til 4. kvartal 2022. Økningen er i hovedsak knyttet til inntekter fra forsikrings- og fondssalg, aktiv forvaltning og betalingsformidling.

Kostnader 
Driftskostnadene i kvartalet utgjorde 242 mill. kroner, som er 26 mill. kroner høyere enn i samme kvartal i fjor, hvorav lønn m.v. er 13 mill. kroner høyere enn for tilsvarende periode i fjor og utgjør 135 mill. kroner. Andre kostnader har økt med 13 mill. kroner fra samme periode i fjor. 

Avsetning for forventet tap og mislighold 
Inngang på tap på utlån og garantier i kvartalet utgjør 117 mill. kroner (2 mill. kroner), tilsvarende -0,49 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (0,01 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Innen næringslivssegmentet er det inngang på tap med 121 mill. kroner i kvartalet og innen personkundesegmentet er det en økning i tap på 4 mill. kroner.

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2023
Resultat før tap ble 1 336 mill. kroner, 1,42 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 1 009 mill. kroner og 1,19 % i 2022.

Resultat etter skatt ble 1 055 mill. kroner, 1,13 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 777 mill. kroner og 0,91 % i 2022.

Egenkapitalavkastningen i 2023 ble 14,0 %, mot 10,9 % i 2022 og kostnader i prosent av inntekter utgjorde 39,2 % mot 42,5 % i 2022. 

Resultat pr egenkapitalbevis i 2023 var kroner 10,12 for konsernet og kroner 10,34 for morbanken. 

Rentenetto
Netto renteinntekter endte på 1 900 mill. kroner (1 517 mill. kroner) og som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde dette 2,02 % (1,78 %).

Innen personkundemarkedet er det en reduksjon i rentemarginen på utlån, mens det er en økning i innskuddsmarginen sammenlignet med 2022. Innen næringslivsmarkedet er rentemarginen på utlån på samme nivå som i 2022, mens rentemarginen på innskudd er noe høyere.

Andre inntekter
Andre inntekter var i 2023 på 295 mill. kroner (0,31 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Dette er en økning på 56 mill. kroner i forhold til 2022.

Utbytte utgjør 1 mill. kroner mot 11 mill. kroner i 2022. Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør 2 mill. kroner mot et tap på 75 mill. kroner i 2022. Kursgevinst på aksjer utgjør 10 mill. kroner mot en gevinst på 24 mill. kroner i 2022. Inntekter fra øvrige finansielle instrumenter viser en reduksjon på 7 mill. kroner sammenlignet med 2022.

Andre inntekter utenom finansielle instrumenter viser en økning på 4 mill. kroner sammenlignet med 2022.

Se note 7 for spesifikasjon av andre inntekter.

Kostnader
Totale kostnader ble 859 mill. kroner, som er 112 mill. kroner høyere enn i 2022. Personalkostnadene er økt med 52 mill. kroner sammenlignet med 2022 og utgjør 482 mill. kroner. Bemanningen er økt med 26 årsverk de siste 12 månedene til 400 årsverk. Øvrige kostnader er 60 mill. kroner høyere enn i 2022. Se note 8 for spesifikasjon av kostnader.

Kostnader som andel av inntekter utgjorde 39,2 % i 2023 som er en reduksjon i forhold til 2022 på 3,3 p.e.

Avsetning for forventet tap og mislighold 
Regnskapet er i 2023 netto godskrevet med en tilbakeføring på 53 mill. kroner i tap på utlån og garantier, mens regnskapet for 2022 netto var godskrevet med en tilbakeføring på 4 mill. kroner.

Pr utgangen av 2023 utgjør avsetninger for forventet tap totalt 266 mill. kroner, tilsvarende 0,32 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (341 mill. kroner og 0,44 %). Av total avsetning for forventet tap er 26 mill. kroner knyttet til kredittforringede engasjement med mislighold over 90 dager (12 mill. kroner), noe som utgjør 0,03 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,02 %). 72 mill. kroner er relatert til øvrige kredittforringede engasjementer (186 mill. kroner), tilsvarende 0,09 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,23 %). 

Netto kredittforringede engasjement (engasjement med mislighold over 90 dager og øvrige kredittforringede engasjementer) har de siste 12 månedene hatt en økning på 35 mill. kroner. Pr utgangen av 2023 fordeler netto kredittforringede engasjement seg med 151 mill. kroner på næringslivsmarkedet og 176 mill. kroner på personmarkedet. Totalt utgjør dette 0,39 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (1,19 %). 

Utlån til kunder
Ved utgangen av 2023 utgjorde netto utlån til kunder 81 572 mill. kroner (76 078 mill. kroner). De siste 12 månedene har det vært en økning på utlån til kunder på totalt 5 494 mill. kroner, tilsvarende 7,2 %. Utlån til personkunder økte med 5,9 %, mens utlån til næringslivskunder har økt med 9,6 % siste 12 måneder. Personmarkedsandelen av utlån er ved utgangen av kvartalet på 66,0 % (65,5 %).

Innskudd fra kunder 
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 3 529 mill. kroner og 8,0 %. Ved utgangen av 2023 utgjør innskuddene 47 410 mill. kroner (43 881 mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt med 10,9 % de siste 12 månedene, innskudd fra næringsliv er økt med 3,9 % og innskudd fra det offentlige er redusert med 1,8 %. Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør 61,7 % (60,0 %), innskudd fra næringslivsmarkedet utgjør 36,9 % (38,5 %) og det offentliges andel av innskuddene utgjør 1,4 % (1,5 %). 

Innskudd som andel av utlån utgjør 57,9 % (57,4 %) ved utgangen av 2023.

LIKVIDITET OG FINANSIERING
Regulatorisk minimumskrav til LCR og NSFR er begge på 100 prosent. Konsernet har etablert interne minimumsmålsettinger som ligger over de regulatoriske kravene.

Sparebanken Møres LCR (kortsiktig likviditets­indikator) var 174 i konsernet og 155 i mor­banken ved utgangen av året.  EUR er signifikant valuta for konsernet og Møre Boligkreditt AS. Signifikant valuta gjøres gjeldende når forpliktelsene i aktuell valuta utgjør 5 % av totale forpliktelser. Når EUR og/eller USD er signifikant valuta gjøres gjeldende et minstekrav for NOK på 50 %.

EUs bankpakke ble innført i Norge fra 1. juni i 2022. Det innebærer bl.a. at det innføres som bindende krav at NSFR (langsiktig likviditetsindikator) skal være over 100 på alle rapporteringsnivå. CRR2 fastsetter nye vekter for aktiva- og passivaposter, og poster utenom balansen. NSFR endte på 124 ved ut­gangen av 2023 (konserntall), mens banken og Møre Boligkreditt AS` NSFR endte på hhv 128 og 109.

Total netto markedsfinansiering endte på vel NOK 37,7 mrd. ved årsskiftet. Seniorobligasjonene med restløpetid over ett år har vektet gjenstående løpetid på 2,74 år, mens OMF-finansieringen gjennom Møre Boligkreditt AS tilsvarende har en vektet gjenstående løpetid på 2,95 år – totalt for markedsfinansieringen i konsernet (inkludert T2 og T3) er den gjenstående løpetiden 3,01 år.

Grunnlaget for utstedelse av obligasjoner fra Møre Boligkreditt AS er lån overført fra morbanken. Brutto personmarkedsutlån overført Møre Boligkreditt AS utgjorde MNOK 32.369 ved års­skiftet, dette tilsvarer 39,6 % av bankens totale utlån.

RATING
I en Credit Opinion offentliggjort 9. januar 2024 bekrefter ratingbyrået Moody`s Sparebanken Møres motparts- innskudd- og utstederrating til A1 med stabile utsikter. Møre Boligkreditt har samme utstederrating som morbanken, mens boligkredittselskapets utstedelser er ratet Aaa

KAPITALDEKNING 
Sparebanken Møre er godt kapitalisert. Ved utgangen av 2023 var ren kjernekapitaldekning 18,2 % (17,9 %). Dette er 2,09 prosentpoeng høyere enn det samlede regulatoriske minstekravet og Finanstilsynets forventninger til kapitalkravsmargin (P2G) på totalt 16,15 %. Ansvarlig kapital utgjør 22,2 % (22,1 %), og kjernekapital utgjør 20,0 % (19,7 %).

EUs bankpakke ble innført i Norge 1. juni 2022 og medførte flere endringer som utvidelse av SMB-rabatten og innføring av et minimumskrav for NSFR. Sparebanken Møre har tidligere søkt Finanstilsynet om modell- og kalibreringsendringer. I brev fra Finanstilsynet av 22.06.2023 innvilges de omsøkte modellene for bedriftsmarkedet. Sparebanken Møre har innarbeidet de nye modellene i 4. kvartal 2023. Modellendringene økte ren kjernekapitaldekning med 0,7 p.p. Finanstilsynet har i brev av 18.01.2024 avslått bankens søknad om modellendringer for personmarkedet, og banken vil sende ny søknad som tar hensyn til Finanstilsynets tilbakemeldinger. 

Sparebanken Møre har et samlet krav for ren kjernekapitaldekning på 16,15 %. Kravet består av et minstekrav på 4,5 %, bevaringsbuffer på 2,5 %, systemrisikobuffer på 4,5 % og motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 %. Finanstilsynet har gjennomført SREP i 2023. Det individuelle Pilar 2-kravet for Sparebanken Møre er på 1,6 prosent, samt en forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent. Kapitalen som skal inngå i nytt Pilar 2 krav som følge av ovennevnte SREP skal bestå av minimum 56,25 prosent ren kjernekapital (0,9 prosent) og minimum 75 prosent kjernekapital.

Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) er ved utgangen av 2023 på 7,5 % (7,6 %). Det regulatoriske minimumskravet (3 %) overholdes med god margin. 

MREL
Finanstilsynet har fastsatt Sparebanken Møres effektive MREL-krav pr 01.01.2024 til 35,7 % av det til enhver tid gjeldende justerte beregningsgrunnlaget. Minstekravet til etterstillelse er satt til 28,7 %. Ved utgangen av året lå faktisk MREL-nivå i Sparebanken Møre på 40,1 % mens nivået på etterstillelse endte på 32,3 % av det justerte beregningsgrunnlaget.

Sparebanken Møre har utstedt 3 000 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 4. kvartal 2023.

DATTERSELSKAPER 
Samlet resultat i bankens datterselskaper ble 130 mill. kroner etter skatt i 2023 (143 mill. kroner). 

Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved utgangen av 2023 nominelt utestående obligasjoner med fortrinnsrett for 28,3 milliarder kroner, hvorav om lag 30 % er utstedt i annen valuta enn NOK. Ved årsskiftet hadde morbanken ingen beholdning av obligasjoner utstedt av selskapet. Møre Boligkreditt AS har gitt 128 mill. kroner i resultatbidrag til konsernet i 2023 (138 mill. kroner).

Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 0 mill. kroner i 2023 (1 mill. kroner). Det var ved utgangen av året 23 årsverk i selskapet. 

Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapene har gitt et resultatbidrag på 2 mill. kroner i 2023 (4 mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapene. 

EGENKAPITALBEVIS 
Ved utgangen av 2023 var det 6 775 eiere av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Andelen egenkapitalbevis som er eid av utenlandske statsborgere utgjorde 2,4 % ved utgangen av året. Antall utstedte egenkapitalbevis er 49 434 770. Eierandelskapitalen utgjør 49,7 % av bankens totale egenkapital.

I note 14 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis. Pr 31. desember 2023 eide banken 186 565 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markedskurs.

UTBYTTEPOLITIKKEN
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen.

Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskuddet som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte.

Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.

FORSLAG TIL DISPONERING AV ÅRETS OVERSKUDD
I henhold til reglene knyttet til egenkapitalbevis m.m. og i samsvar med utbyttepolitikken til Sparebanken Møre legger styret opp til å foreslå at 74,1 % av overskuddet i konsernet (72,6 % i morbanken) tilordnet egenkapitaleierne avsettes til kontantutbytte og utbyttemidler til lokalsamfunnet.

Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egenkapitalen i morbanken mellom eierandelskapitalen og grunnfondet tilfaller 49,66 % av overskuddet eierne av egenkapitalbevis og 50,34 % tilfaller grunnfondet. Resultat pr egenkapitalbevis i konsernet i 2023 ble kr 10,12 (kr 10,34 i morbanken). Styret legger opp til å foreslå overfor generalforsamlingen at kontantutbytte pr egenkapitalbevis for regnskapsåret 2023 settes til kr 7,50, totalt 371 mill. kroner. Tilsvarende avsetning for utbyttemidler til lokalsamfunnet vil utgjøre 376 mill. kroner.

Forslag til resultatdisponering i morbank (tall i mill. kroner):

Årets overskudd                                                                       1 077

Andel tilordnet fondsobligasjonseierne                                         48

Utbyttemidler (74,1 %):

Til kontantutbytte                                                         371

Til samfunnsutbytte                                                      376          747

Styrking av egenkapitalen: (25,9 %):

Til utjevningsfondet                                                     140

Til grunnfondet                                                             142         282

Sum disponert                                                                         1 077

UTSIKTENE FRAMOVER
Videre oppbremsing i det økonomiske aktivitetsnivået, kombinert med fallende inflasjonspress, har gjort både sentralbankene og rentemarkedet tryggere på at rentetoppen nå er nådd de fleste steder. Fokuset blant markedsaktørene har dermed gradvis skiftet over til tidspunktet for første rentekutt.

Det tar tid fra en sentralbank endrer styringsrenten, til dette får full effekt ut i realøkonomien. Med bakgrunn i dette er det fortsatt usikkerhet knyttet til hvordan den markerte renteoppgangen de siste to årene påvirker de globale vekstutsiktene. Sentralbankenes anslag viser en fortsatt tro på at man får kontroll på inflasjonen, uten at dette utløser et betydelig fall i produksjonen og en tilsvarende økning i arbeidsledigheten.

Det er påfallende stor differanse mellom rentemarkedets og sentralbankenes forventninger til renteutviklingen gjennom 2024. Mens den amerikanske sentralbanken har signalisert til sammen tre rentekutt i løpet av neste år, venter rentemarkedet hele seks rentekutt. Også i euroområdet priser rentemarkedet inn seks rentekutt i løpet av det kommende året. Det divergerende rentesynet henger blant annet sammen med ulike vurderinger rundt hvor fort prisveksten vil falle, og/eller hvor mye rentehevingene vi har bak oss vil bremse den økonomiske aktiviteten.

Krigen i Ukraina og den geopolitiske situasjonen i Europa, utgjør en vedvarende risiko for den videre utviklingen. Den eskalerende konflikten i Midtøsten bidrar sågar til å øke den geopolitiske usikkerheten, selv om konflikten enn så lenge synes å ha en begrenset effekt på utviklingen i råvarepriser og finansielle markeder.

Her hjemme har en svak norsk krone gjort det mer krevende å få ned prisveksten. Kronekursen var derfor en av hovedårsakene til at Norges Bank, noe overraskende, økte styringsrenten til 4,5 prosent på rentemøtet i desember. I kjølvannet av rentehevingen har kronekursen styrket seg markert, noe som vil være med på å redusere prispresset framover i tid.

Til tross for en markert oppgang i rentenivået på kort tid, holder produksjonen i norsk økonomi seg på et relativt høyt nivå. Målt ved BNP i Fastlands-Norge ventes veksten i 2023 å bli rundt 1,0 prosent. Den registrerte arbeidsledigheten i Norge var i desember på lave 1,9 prosent, og har dermed økt moderate tre tideler det siste året. I Møre og Romsdal er arbeidsledigheten enda lavere, med 1,7 prosent.

Veksttakten i utlån til husholdningene og ikke finansielle foretak for Norge sett under ett falt videre gjennom 4. kvartal. Med en veksttakt i utlån til husholdninger ned mot 3 prosent ved utgangen av november er tolvmånedersveksten den laveste som er målt siden 1995. Samlet tolvmåneders utlånsvekst til publikum lå ved utgangen av november på 3,7 prosent mot 5,5 prosent ved inngangen til året. Som følge av høyere renter og en svakere boligprisutvikling forventes en ytterligere nedgang i veksttakten for lån til husholdningene framover. Strammere pengepolitikk begynner å ha effekt og det ser ikke lenger ut til at det er like attraktivt for norske husholdninger og bedrifter å ta opp lån.

Bankens totale utlånsvekst holdt seg godt oppe gjennom 4. kvartal i fjor. 12-månedersveksten endte på 7,2 prosent ved utgangen av året, noe under nivået ved utgangen av 2022 på 8,8 prosent. Årsveksten i utlån til personmarkedet endte på 5,9 prosent ved utgangen av 2023, mens utlånsveksten til næringslivsmarkedet var 9,6 prosent. Innskuddene økte med 8,0 prosent i 2023 og innskuddsdekningen holder seg høy.

Banken har en solid kapitalbase og god likviditet og vil også framover være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder. Fokus er hele tiden å ha god drift og lønnsomhet.

Bankens egenkapitalavkastning endte for 2023 på 14,0 % og kostnadsandelen på 39,2 %. I desember økte banken det langsiktige minimumsmålet for egenkapitalavkastning fra 11 % til 12 %. Samtidig ble den langsiktige målsetningen om en K/I på under 40 % opprettholdt.

Ålesund, 31. desember 2023
24. januar 2024  

I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE 

ROY REITE, styreleder
KÅRE ØYVIND VASSDAL, styrets nestleder
JILL AASEN
THERESE MONSÅS LANGSET
TERJE BØE
BIRGIT MIDTBUST
MARIE REKDAL HIDE
BJØRN FØLSTAD

TROND LARS NYDAL, adm.direktør