Tilbake
Kvartalsberetning fra styret
Samtlige tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS og delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med IAS 34 for delårsrapportering.
RESULTAT I 4. KVARTAL 2022
Resultat før tap i 4. kvartal 2022 utgjorde 318 mill. kroner, 1,44 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 206 mill. kroner og 1,00 % i tilsvarende kvartal i fjor.
Resultat etter skatt i 4. kvartal 2022 utgjorde 242 mill. kroner, 1,09 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 153 mill. kroner og 0,74 % i tilsvarende kvartal i fjor.
Egenkapitalavkastningen i 4. kvartal 2022 ble 13,2 %, mot 8,9 % i 4. kvartal 2021 og kostnader i prosent av inntekter utgjorde 40,3 % mot 45,9 % i 4. kvartal 2021.
Resultat pr egenkapitalbevis utgjør kroner 2,33 for konsernet og kroner 2,17 for morbanken.
Rentenetto
Netto renteinntekter på 432 mill. kroner er 97 mill. kroner og 29,0 % høyere enn i tilsvarende kvartal i fjor. Som andel av forvaltningskapitalen utgjør dette 1,95 %, som er 0,33 p.e. høyere enn tilsvarende kvartal i fjor.
Innen personkundemarkedet er rentemarginen på utlån redusert og innskuddsmarginen har økt sammenlignet med 4. kvartal 2021. Innen næringslivsmarkedet er rentemarginen på utlån stabil mens rentemarginen på innskudd har økt sammenlignet med den samme perioden.
Andre inntekter
Andre inntekter ble 102 mill. kroner i kvartalet, 57 mill. kroner høyere enn i 4. kvartal i fjor. Netto resultat fra finansielle instrumenter er positivt med 35 mill. kroner, og er 51 mill. kroner høyere enn i 4. kvartal 2021. Kursgevinst fra obligasjonsbeholdningen utgjør 18 mill. kroner i kvartalet, mot et kurstap på 23 mill. kroner i tilsvarende kvartal i fjor. Kursgevinst på aksjer utgjør 12 mill. kroner mot en kursgevinst på 7 mill. kroner i 4. kvartal 2021. Negativ verdiendring på fastrenteutlån utgjør 17 mill. kroner mot negativ verdiendring på 6 mill. kroner i samme kvartal i fjor. Verdiendring på utstedte obligasjoner er negativ med 4 mill. kroner mot en negativ verdiendring på 6 mill. kroner i 4. kvartal 2021. Inntekter fra valuta og rentehandel utgjør 16 mill. kroner, 4 mill. kroner mer enn i samme kvartal i fjor.
Andre inntekter utenom finansielle instrumenter viser en økning på 6 mill. kroner i forhold til 4. kvartal 2021. Økningen er i hovedsak knyttet til inntekter fra garantiprovisjoner, forsikringssalg og betalingsformidling.
Kostnader
Driftskostnadene i kvartalet utgjorde 216 mill. kroner, som er 42 mill. kroner høyere enn i samme kvartal i fjor, hvorav lønn m.v. er 25 mill. kroner høyere enn for tilsvarende periode i fjor og utgjør 122 mill. kroner. Andre kostnader har økt med 17 mill. kroner fra samme periode i fjor.
Avsetning for forventet tap og mislighold
Kvartalsregnskapet er belastet med 2 mill. kroner i tap på utlån og garantier (5 mill. kroner), tilsvarende 0,01 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (0,03 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Innen næringslivssegmentet er det inngang på tap med 16 mill. kroner i kvartalet, og innen personkundesegmentet er det belastet tap på 18 mill. kroner.
FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2022
Sparebanken Møres resultat før tap ble 1 009 mill. kroner, 1,19 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 882 mill. kroner og 1,09 % i 2021.
Resultat etter skatt ble 777 mill. kroner, 0,91 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 642 mill. kroner og 0,79 % i 2021.
Egenkapitalavkastningen i 2022 ble 10,9 %, mot 9,5 % i 2021 og kostnader i prosent av inntekter utgjorde 42,5 % mot 42,2 % i 2021.
Resultat pr egenkapitalbevis i 2022 var kroner 7,50 for konsernet og kroner 8,48 for morbanken.
Rentenetto
Netto renteinntekter endte på 1 517 mill. kroner (1 266 mill. kroner) og som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde dette 1,78 % (1,57 %).
Innen personkundemarkedet er det en reduksjon i rentemarginen på utlån, mens det er en økning i innskuddsmarginen sammenlignet med 2021. Innen næringslivsmarkedet er rentemarginen på utlån på samme nivå som i 2021, mens rentemarginen på innskudd er noe høyere.
Andre inntekter
Andre inntekter var i 2022 på 239 mill. kroner (0,28 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Dette er en reduksjon på 22 mill. kroner i forhold til 2021.
Utbytte utgjør 11 mill. kroner mot 3 mill. kroner i 2021. Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør 75 mill. kroner mot et tap på 23 mill. kroner i 2021. Kursgevinst på aksjer utgjør 24 mill. kroner mot en gevinst på 18 mill. kroner i 2021. Inntekter fra øvrige finansielle instrumenter viser en økning på 16 mill. kroner sammenlignet med 2021.
Andre inntekter utenom finansielle instrumenter viser en økning på 28 mill. kroner sammenlignet med 2021.
Se note 7 for spesifikasjon av andre inntekter.
Kostnader
Totale kostnader ble 747 mill. kroner som er 102 mill. kroner høyere enn i 2021. Personalkostnadene er økt med 70 mill. kroner sammenlignet med 2021 og utgjør 430 mill. kroner. Bemanningen er økt med 10 årsverk de siste 12 månedene til 374 årsverk. Øvrige kostnader er 32 mill. kroner høyere enn i 2021. Se note 8 for spesifikasjon av kostnader.
Kostnader som andel av inntekter utgjorde 42,5 % i 2022 som er en økning i forhold til 2021 på 0,3 p.e.
Avsetning for forventet tap og mislighold
Regnskapet er i 2022 godskrevet med en tilbakeføring på 4 mill. kroner i tap på utlån og garantier, mens regnskapet for 2021 var belastet med 49 mill. kroner, tilsvarende hhv. 0,00 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital og 0,06 %.
Ved utgangen av 2022 utgjør avsetning for forventet tap totalt 341 mill. kroner, tilsvarende 0,44 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (368 mill. kroner og 0,51 %). Av total avsetning for forventet tap er 12 mill. kroner knyttet til kredittforringede engasjementer med mislighold over 90 dager (15 mill. kroner), noe som utgjør 0,02 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,02 %). 179 mill. kroner er relatert til øvrige kredittforringede engasjementer (248 mill. kroner), tilsvarende 0,23 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,34 %).
Netto kredittforringede engasjement (engasjement med mislighold over 90 dager og øvrige engasjement i steg 3) har de siste 12 månedene hatt en økning på 99 mill. kroner. Pr utgangen av 2022 fordeler netto kredittforringede engasjement seg med 770 mill. kroner på næringslivsmarkedet og 162 mill. kroner på personmarkedet. Totalt utgjør dette 1,20 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (1,16 %).
Utlån til kunder
Ved utgangen av 2022 utgjorde utlån til kunder 76 078 mill. kroner (69 925 mill. kroner). De siste 12 månedene har det vært en økning på utlån til kunder på totalt 6 153 mill. kroner, tilsvarende 8,8 %. Utlån til personkunder økte med 6,9 %, mens utlån til næringslivskunder har økt med 12,7 % siste 12 måneder. Personmarkedsandelen av utlån er ved utgangen av 2022 på 66,5 % (67,7 %).
Innskudd fra kunder
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 2 028 mill. kroner og 4,8 %. Ved utgangen av 2022 utgjør innskuddene 43 881 mill. kroner (41 853 mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt med 6,8 % de siste 12 månedene, innskudd fra næringsliv har økt med 3,9 % og innskudd fra det offentlige er redusert med 29,3 %. Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør 60,0 % (58,9 %), innskudd fra næringslivsmarkedet utgjør 38,5 % (38,8 %) og det offentliges andel av innskuddene utgjør 1,5 % (2,3 %).
Innskudd som andel av utlån utgjør 57,4 % ved utgangen av 2022 (59,6 %).
LIKVIDITET OG FINANSIERING
Regulatorisk minimumskrav til LCR og NSFR er begge på 100 prosent. Konsernet har etablert interne minimumsmålsettinger som ligger over de regulatoriske kravene.
Sparebanken Møres LCR (kortsiktig likviditetsindikator) var 185 i konsernet og 142 i morbanken ved utgangen av året. EUR er signifikant valuta for konsernet og Møre Boligkreditt AS. Signifikant valuta gjøres gjeldende når forpliktelsene i aktuell valuta utgjør 5 % av totale forpliktelser. Når EUR og/eller USD er signifikant valuta gjøres gjeldende et minstekrav for NOK på 50 %.
EUs bankpakke ble innført i Norge fra 1. juni i 2022. Det innebærer bl.a. at det innføres som bindende krav at NSFR (langsiktig likviditetsindikator) skal være over 100 på alle rapporteringsnivå. CRR2 fastsetter nye vekter for aktiva- og passivaposter, og poster utenom balansen. Banken har over flere år målt og rapportert NSFR, og den langsiktig likviditetsindikatoren endte på 123 ved utgangen av 2022 (konserntall), mens banken og Møre Boligkreditt AS’ NSFR endte på hhv 124 og 110.
Total netto markedsfinansiering endte på NOK 35,2 mrd. ved årsskiftet. Seniorobligasjonene med restløpetid over ett år har vektet gjenstående løpetid på 2,17 år, mens OMF-finansieringen gjennom Møre Boligkreditt AS tilsvarende har en vektet gjenstående løpetid på 3,13 år – totalt for markedsfinansieringen i konsernet (inkludert T2 og T3) er den gjenstående løpetiden 3,11 år. Grunnlaget for utstedelse av obligasjoner fra Møre Boligkreditt AS er lån overført fra morbanken. Lån overført til boligkredittforetaket utgjorde 29 534 mill. kroner ved utgangen av 2022, svarende til om lag 39 % av bankens totale utlån.
RATING
Moody’s Investor Service bekreftet i en oppdatering datert 25. juli 2022 Sparebanken Møres motparts- innskudd- og utstederrating til A1 med stabile utsikter. Ratingen av bankens senior etterstilte gjeld i lokal valuta (Senior Non Preferred) ble også opprettholdt på Baa1.
Obligasjoner utstedt av Møre Boligkreditt AS er også kredittvurdert av Moody’s Investor Service og har ratingen Aaa.
KAPITALDEKNING
Sparebanken Møre er godt kapitalisert. Ved utgangen av 2022 var ren kjernekapitaldekning 17,9 % (17,2 %). Dette er 2,95 prosentpoeng høyere enn det samlede regulatoriske minstekravet og Finanstilsynets forventninger til margin på totalt 14,95 prosent. Ansvarlig kapital utgjør 22,1 % (20,9 %), og kjernekapital utgjør 19,7 % (18,9 %).
«Bankpakken» ble innført i Norge 1. juni 2022 og medførte flere endringer som utvidelse av SMB-rabatten og innføring av et minimumskrav for NSFR. Sparebanken Møre søkte Finanstilsynet 21. desember 2021 om endringer i IRB-modellene og i kalibreringsrammeverket. Banken mottok foreløpig svar på søknaden 13. juli 2022 og besvarte dette 14. desember 2022. Styret avventer endelig svar fra Finanstilsynet på den innsendte søknaden.
Sparebanken Møre har et samlet krav for ren kjernekapitaldekning på 13,7 prosent. Kravet består av et minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på 2,5 prosent, systemrisikobuffer på 3,0 prosent og motsyklisk kapitalbuffer på 2,0 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et individuelt Pilar 2-krav for Sparebanken Møre på 1,7 prosent, samt en forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent. Finanstilsynet har meddelt banken at de planlegger å gjennomføre SREP i 2023. Kapitalen som skal inngå i nytt Pilar 2 krav som følge av ovennevnte SREP skal bestå av minimum 56,25 prosent ren kjernekapital og 75 prosent kjernekapital.
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) er ved utgangen av 2022 på 7,6 % (7,7 %). Det regulatoriske minimumskravet (3 %) overholdes med god margin.
MREL
Finanstilsynet har fastsatt Sparebanken Møres effektive MREL-krav pr 01.01.2023 til 32,4 % og minstekravet til etterstillelse til 23,5 %. Beregnet med fastsatte kapitalkrav samt kjente endringer som trer i kraft innen 1. januar 2024, styrer Sparebanken Møre etter et effektivt MREL-krav på 35,9 % og et krav til etterstillelse på 28,9 %.
Sparebanken Møre har utstedt 2 000 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 2022.
DATTERSELSKAPER
Samlet resultat i bankens datterselskaper ble 143 mill. kroner etter skatt i 2022 (240 mill. kroner).
Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved utgangen av 2022 utestående obligasjoner for 26,8 milliarder kroner, hvorav oppunder 40 prosent er utstedt i annen valuta enn NOK. Ved årsskiftet hadde ikke morbanken beholdning i obligasjoner utstedt av selskapet. Møre Boligkreditt AS har gitt 138 mill. kroner i resultatbidrag til konsernet i 2022 (239 mill. kroner).
Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 1 mill. kroner i 2022 (0 mill. kroner). Det var ved utgangen av året 18 årsverk i selskapet.
Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapene har gitt et resultatbidrag på 4 mill. kroner i 2022 (1 mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapene.
EGENKAPITALBEVIS
Ved utgangen av 2022 var det 6 145 eiere av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Andelen egenkapitalbevis som er eid av utenlandske statsborgere utgjorde 2,6 prosent ved utgangen av året. Antall utstedte egenkapitalbevis er 49 434 770. Eierandelskapitalen utgjør 49,65 prosent av bankens totale egenkapital.
I note 14 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis. Pr 31. desember 2022 eide banken 150 927 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markedskurs.
UTBYTTEPOLITIKKEN
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen.
Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskuddet som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte.
Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
FORSLAG TIL DISPONERING AV ÅRETS OVERSKUDD
I henhold til reglene knyttet til egenkapitalbevis m.m. og i samsvar med utbyttepolitikken til Sparebanken Møre legger styret opp til å foreslå at 53,4 % av overskuddet i konsernet (47,2 % i morbanken) tilordnet egenkapitaleierne avsettes til kontantutbytte og utbyttemidler til lokalsamfunnet.
Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egenkapitalen i morbanken mellom eierandelskapitalen og grunnfondet tilfaller 49,65 % av overskuddet eierne av egenkapitalbevis og 50,35 % tilfaller grunnfondet. Resultat pr egenkapitalbevis i konsernet i 2022 ble kr 7,50 (kr 8,48 i morbanken). Styret legger opp til å foreslå overfor generalforsamlingen at kontantutbytte pr egenkapitalbevis for regnskapsåret 2022 settes til kr 4,00, totalt 198 mill. kroner. Tilsvarende avsetning for utbyttemidler til lokalsamfunnet vil utgjøre 200 mill. kroner.
Forslag til resultatdisponering i morbank (tall i mill. kroner):
Årets overskudd 875
Andel tilordnet fondsobligasjonseierne 31
Utbyttemidler (53,4 %):
Til kontantutbytte 198
Til samfunnsutbytte 200 398
Styrking av egenkapitalen: (46,6 %):
Til utjevningsfondet 221
Til grunnfondet 225 446
Sum disponert 875
UTSIKTENE FRAMOVER
Høy inflasjon, renteøkninger og geopolitisk usikkerhet preget de økonomiske utsiktene ute og hjemme også gjennom 4. kvartal 2022. I tillegg medførte deler av forslaget til statsbudsjett ytterligere usikkerhet både nasjonalt og i vår region. Vekstutsiktene er svake. Federal Reserve, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Norges Bank økte renten to ganger for å dempe inflasjonspresset.
På rentemøtet 14. desember hevet den amerikanske sentralbanken målsonen for Fed funds med 0,50 prosentpoeng til 4,25 – 4,50 prosent, med en midtverdi på 4,375 prosent. Videre så Fed for seg en midtverdi for renten på 5,1 prosent ved slutten av 2023. Banken var tydelig på at hovedmålet fremover vil være å få ned inflasjonen selv om dette vil kunne føre til høyere arbeidsledighet.
I desember var den samlede konsumprisveksten i USA målt over de siste 12 måneder på 6,5 prosent. Toppen ble nådd i juni 2022 med en prisvekst på 9,1 prosent. Kjerneinflasjonen, som er definert som samlet konsumprisvekst utenom matvarer og energi, var på 5,7 prosent. Federal Reserves inflasjonsmål er på 2 prosent. Prisveksten har altså falt en del.
Samtidig viser New York Feds indikator for det globale prispresset i forsyningskjedene at inflasjonen vil kunne falle ytterligere fremover. Dette skyldes blant annet lavere energipriser og transportkostnader, samt kortere leveringstider for innsatsfaktorer innenfor industrien.
Videre signaliserte ESB betydelige renteøkninger i 2023 på sitt siste rentemøte i 4. kvartal. Sentralbanken forventet da at renten vil bli økt med 0,50 prosentpoeng i en periode fremover. Banken uttalte at inflasjonen er alt for høy og forventes å ligge over målet i lang tid.
Her hjemme økte Norges Bank styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 2,75 prosent i forbindelse med rentebeslutningen 15. desember. Det var kun marginale endringer i inneværende års rentebane. Norges Bank uttalte at styringsrenten mest sannsynlig vil bli satt videre opp i 1. kvartal 2023. Rentebanen indikerer at styringsrenten da mest sannsynlig vil ha nådd toppen på 3,0 prosent.
Det er et høyt aktivitetsnivå i norsk økonomi. Ettersom produksjonen kan svinge en del fra måned til måned kan det være formålstjenlig å se på utviklingen over en tremånedersperiode. I så fall var det en vekst på 1,0 prosent i Fastlands-Norges BNP fra juni-august til september-november 2022.
Som følge av at etterspørselen etter varer og tjenester har holdt seg høy ligger arbeidsledigheten i fylket fortsatt på et lavt nivå. Ved utgangen av desember utgjorde antall helt ledige i Møre og Romsdal 1,5 prosent av arbeidsstyrken. På landsbasis var ledighetsprosenten 1,6 prosent.
Veksttakten i utlån til husholdningene for Norge sett under ett falt gjennom 2022, mens utlånsveksten til næringslivsmarkedet økte markert. Samlet tolvmåneders utlånsvekst til publikum lå ved utgangen av november i fjor på 5,4 prosent mot 5,0 prosent ved inngangen til året. Som følge av høyere renter og en svakere boligprisutvikling forventes en ytterligere nedgang i veksttakten for lån til husholdningene framover, mens foretaksinvesteringene, herunder petroleumsinvesteringene, bidrar til å holde veksttakten i utlån til næringslivsmarkedet oppe.
Bankens totale utlånsvekst holdt seg godt oppe gjennom 2022. 12-månedersveksten endte på 8,8 prosent ved utgangen av året, markert over nivået ved utgangen av 2021 på 4,6 prosent. Årsveksten i utlån til personmarkedet endte på 6,9 prosent ved utgangen av 2022, mens utlånsveksten til næringslivsmarkedet var 12,7 prosent. Innskuddene økte med 4,8 prosent i 2022 og innskuddsdekningen holder seg høy.
Banken har en solid kapitalbase og god likviditet og vil også framover være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder. Fokus er hele tiden å ha god drift og lønnsomhet.
Bankens egenkapitalavkastning for 4. kvartal 2022 ble 13,2 prosent, for året under ett endte egenkapitalavkastningen på 10,9 prosent. Kostnader i prosent av inntekter lå under 40 for desember 2022. Sparebanken Møres strategiske finansielle resultatmål er en egenkapitalavkastning som overstiger 11 prosent og en kostnadsandel under 40 prosent. De finansielle målsettingene forventes oppnådd i 2023.
Ålesund, 31. desember 2022
25. januar 2023
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
LEIF-ARNE LANGØY, styreleder
HENRIK GRUNG, styrets nestleder
JILL AASEN
KÅRE ØYVIND VASSDAL
THERESE MONSÅS LANGSET
SIGNY STARHEIM
BJØRN FØLSTAD
MARIE REKDAL HIDE
TROND LARS NYDAL, adm.direktør