Generelt
Konsernets delårsregnskap er utarbeidet i henhold til vedtatte IFRS-standarder godkjent av EU pr. 31.12.2017. Delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med IAS 34 for delårsrapportering.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som også er morbankens og datterselskapenes funksjonelle valuta.

Delårsrapporten er utarbeidet i tråd med de regnskapsprinsipper og målemetoder som er benyttet i årsregnskapet for 2016. Det har ikke vært noen vesentlige endringer eller trådt i kraft noen nye standarder i 2017. Det henvises til årsrapporten for 2016 for ytterligere beskrivelse av regnskapsprinsipper.

IFRS 9 trer i kraft 1.1.2018. IFRS 9 introduserer en forretningsorientert modell for klassifisering og måling av finansielle eiendeler, en forventet tapsmodell for nedskrivninger og en ny generell modell for sikringsbokføring. Standarden skal erstatte gjeldende standard IAS 39.

For konsernet Sparebanken Møre vil overgangen til IFRS 9 ha konsekvenser for regnskapsføring av verdiendringer på aksjer som har vært klassifisert som holdt tilgjengelig for salg iht. IAS 39, for regnskapsføring av konsernets verdiendringer på basisswaper som inngår i regnskapsmessige sikringsforhold, samt for beregningen av konsernets tapsnedskrivninger.

Målekategorien Aksjer tilgjengelig for salg med verdiendringer over utvidet resultat opphører å eksistere fra 1.1.2018. Konsernets verdiendringer på aksjer og egenkapitalinstrumenter vil bli innregnet i ordinært resultat fra dette tidspunktet.

Verdiendring på konsernets basisswaper som inngår i sikringsforhold, har til og med 31.12.2017 blitt innregnet i ordinært resultat. Fra og med 1.1.2018 vil verdiendringer på basisswaper som skyldes endringer i basisspreader, bli regnskapsført i utvidet resultat som en sikringseffekt (sikringskostnad).

Tapsnedskrivninger har i henhold til IAS 39 vært basert på objektive bevis for verdifall, en påløpt tap- modell. Tapsnedskrivninger i henhold til IFRS 9 vil fra 1.1.2018 bli foretatt basert på forventet tap (Expected Credit Loss – ECL). Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell med utgangspunkt i konsernets IRB parametere. Beregning av forventede tap for konsernet Sparebanken Møre pr 1.1.2018 medfører en økning i totale tapsnedskrivninger på 6 mill. kroner.

Konsernets egenkapital vil 1.1.2018 bli belastet med 5 mill. kroner etter skatt som følge av ikrafttredelsen av IFRS 9.

Implementeringen av IFRS 9 vil ikke ha noen effekt på konsernets ansvarlige kapital ettersom forventet tap i henhold til kapitaldekningsregelverket allerede overstiger forventet tap i henhold til IFRS 9. Sparebanken Møre vil derfor ikke ha behov for å benytte seg av overgangsregelen.

Note med tabeller som spesifiserer overgangseffektene som følge av ikrafttredelsen av IFRS 9, herunder effektene både på klassifisering og måling, vil bli presentert i årsrapporten for 2017.

Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

KLASSIFISERING
Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved første gangs regnskapsføring i henhold til IAS 39. Bankens klasser av finansielle instrumenter og målegrunnlag for disse:

• finansielle eiendeler og derivater holdt for handelsformål (tradingportefølje)

• finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet

• instrumenter som holdes tilgjengelig for salg vurdert til virkelig verdi med verdiendringer presentert som andre inntekter og kostnader i totalresultatoppstillingen

• utlån og fordringer

• finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost

Finansielle eiendeler og derivater holdt for handelsformål
Finansielle derivater er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld.

Konsernets kriterier for klassifisering av tradingportefølje er følgende:

• posisjoner i finansielle instrumenter som konsernet innehar for egen regning med henblikk på videresalg og/eller som konsernet har ervervet for på kort sikt å dra fordel av reelle og/eller forventede forskjeller mellom kjøps- og salgspris eller andre pris- og rentevariasjoner

• posisjoner som konsernet sitter med for å sikre andre deler av tradingporteføljen

• andre engasjementer som er knyttet til posisjoner som inngår i tradingporteføljen

Konsernets handelsportefølje av aksjer er definert inn i denne gruppen og vurderes til virkelig verdi over resultatet.

Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet da denne porteføljen styres basert på virkelig verdi. Beholdningen av fastrenteutlån og -innskudd er klassifisert for å unngå regnskapsmessig misforhold sett i forhold til underliggende renteswapper.

Tap og gevinst som følge av verdiendringer på de eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet blir regnskapsført i den perioden de oppstår.

Instrumenter som holdes tilgjengelig for salg vurdert til virkelig verdi med verdiendringer presentert som andre inntekter og kostnader i utvidet resultat
Konsernets beholdning av aksjer, som ikke er klassifisert som holdt for tradingformål, klassifiseres som tilgjengelig for salg med verdiendringer presentert som andre inntekter og kostnader i utvidet resultat. Realiserte gevinster og tap, samt nedskrivninger under kostpris resultatføres i ordinært resultat den perioden de oppstår.

Utlån og fordringer
Alle utlån og fordringer, herunder leasing, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir amortisert over lånets løpetid.

Finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost
Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder uten avtalt løpetid, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres som reduksjon av gjelden.

NIVÅER
Finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for den enkelte type instrument.

Nivå 1 – Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked
I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt statsobligasjoner og sertifikater som omsettes i aktive markeder.

Nivå 2 – Verdsettelse basert på observerbare markedsdata
I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår i hovedsak verdipapirgjeld, derivat og obligasjoner som ikke er på nivå 1.

Nivå 3 – Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata
I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. I kategorien inngår i hovedsak utlån til og innskudd fra kunder, samt aksjer.