Konsernets delårsregnskap er avlagt i henhold til vedtatte IFRS-standarder godkjent av EU pr. 30.09.2023. Delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med IAS 34 for delårsrapportering, og i tråd med de regnskapsprinsipper og målemetoder som ble benyttet i årsregnskapet for 2022.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som også er morbankens og datterselskapenes funksjonelle valuta. Alle beløp er oppgitt i mill. kroner dersom ikke noe annet er opplyst.

Kapitaldekningen er beregnet og rapportert i henhold til EUs kapitalkrav for banker og verdipapirforetak – CRD /CRR. Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder, IRB grunnleggende metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden.

Sparebanken Møre søkte Finanstilsynet 21. desember 2021 om endringer i IRB-modellene og i kalibreringsrammeverket. Banken mottok svar på søknaden 22. juni 2023 hvor Finanstilsynet innvilger de omsøkte modellene for bedriftsmarkedet. Modellendringene anslås å gi en bedret ren kjernekapitaldekning på om lag 0,5 p.p. Sparebanken Møre vil innarbeide de nye modellene i løpet av andre halvår 2023. Finanstilsynet tar sikte på å fullføre behandlingen av modellendringene for utlån til massemarkedet i løpet av 2023.

Sparebanken Møre har et samlet krav for ren kjernekapitaldekning på 14,2 prosent. Kravet består av et minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på 2,5 prosent, systemrisikobuffer på 3,0 prosent og motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et individuelt Pilar 2-krav for Sparebanken Møre på 1,7 prosent, samt en forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent. Finanstilsynet har meddelt banken at de planlegger å gjennomføre SREP i 2023. Kapitalen som skal inngå i nytt Pilar 2 krav som følge av ovennevnte SREP skal bestå av minimum 56,25 prosent ren kjernekapital og 75 prosent kjernekapital.

Finansdepartementet har besluttet at systemrisikobuffer­kravet skal økes fra 3,0 til 4,5 prosent med virkning fra 31. desember 2023 for banker som benytter standardmetoden og IRB grunnleggende.

Sparebanken Møre har et internt mål for ren kjernekapitaldekning som skal utgjøre summen av Pilar 1, Pilar 2 og kapitalkravsmarginen.

Finanstilsynet har 15. juni 2023 godkjent en søknad om erverv av egne egenkapitalbevis. Tillatelsen er gitt under forutsetning av at tilbakekjøpene ikke reduserer ren kjernekapital med mer enn 64,9 millioner kroner. Sparebanken Møre gjør fradrag i ren kjernekapital for 64,9 millioner kroner fra det tidspunkt tillatelsen er gitt og så lenge tillatelsen varer.

Styret i Sparebanken Møre har besluttet å starte en prosess frem mot å søke Finanstilsynet om status som IRB Avansert. Tidspunktet for innsendelse av søknad er estimert til siste halvdel av 2025.

MREL
Et sentralt element i krisehåndteringsregelverket er at kapitalinstrumenter og gjeld kan nedskrives og/eller konverteres til egenkapital (bail-in). Finansforetaksloven krever derfor at banken til enhver tid skal oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL – minimum requirement for own funds and eligible liabilities) slik at banken har tilstrekkelig ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for å kunne krisehåndteres uten bruk av offentlige midler.

MREL-kravet må dekkes av ansvarlig kapital eller gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn ordinær, usikret, uprioritert gjeld (seniorgjeld). Kravet om etterstillelse (lavere prioritet) skal i sin helhet være oppfylt innen 1. januar 2024. Fram til dette tidspunktet kan seniorgjeld med gjenværende løpetid på mer enn ett år, bidra til oppfyllelsen av kravet om etterstillelse. Det samlede kravet til etterstillelse skal som et minimum fases lineært inn. Fra 1. januar 2022 er det effektive kravet til etterstillelse 20 prosent av justert risikovektet beregningsgrunnlag.

Finanstilsynet har fastsatt Sparebanken Møres effektive MREL-krav pr 01.01.2023 til 32,4 % og minstekravet til etterstillelse til 23,5 %. Beregnet med fastsatte kapitalkrav samt kjente endringer som trer i kraft innen 1. januar 2024, styrer Sparebanken Møre etter et effektivt MREL-krav på 35,9 % og et krav til etterstillelse på 28,9 %.

Sparebanken Møre har utstedt 2 000 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 3. kvartal 2023. 

Metodikk for måling av forventet tap (ECL) i henhold til IFRS 9
For detaljert beskrivelse av bankens tapsmodell viser vi til note 9 i årsregnskapet for 2022.

Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell med utgangspunkt i konsernets IRB parametere og fordeler engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på utlån og garantier som omfattes av nedskrivningsreglene i IFRS 9:

Steg 1: Ved førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementet plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap.

Steg 2: Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning, og det ikke foreligger en tapshendelse, skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden.

Steg 3: Hvis kredittrisikoen øker ytterligere, herunder at det foreligger tapshendelser, blir engasjementet overført til steg 3 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Engasjementet anses for å være kredittforringet. I motsetning til steg 1 og 2 blir effektiv rente i steg 3 beregnet på netto nedskrevet engasjement (brutto engasjement redusert for forventet tap) istedenfor brutto engasjement.

Stegtildeling gjøres på avtalenivå og innebærer at to eller flere avtaler mot samme kunde kan ha ulik stegtildeling. Dersom kunden har en avtale i steg 3 (risikoklasse K, M og N), vil det føre til at samtlige avtaler migrerer til steg 3.

Det er gjennomført en individuell tapsvurdering med nedskrivning for kunder i risikoklasse N. I forbindelse med individuell tapsvurdering utarbeides 3 scenarier med beregning av vektet nåverdi av fremtidig kontantstrøm etter realisering av sikkerheter. I de tilfeller vektet nåverdi av kontantstrøm er positiv etter realisering av sikkerhetsstillelsen, benyttes modellbasert tapsavsetning etter ECL-modellen.

En økning i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det aktuelle kundesegmentet. Vurderingen av hva som betraktes for å være en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer, samt «backstops» (se eget avsnitt for «backstops»).

Kvantitative kriterier
Om en økning i kredittrisiko er å anse som vesentlig bestemmes ved å sammenligne PD på rapporteringstidspunktet med PD ved første gangs innregning. Dersom PD har økt gjøres det en vurdering av om økningen er vesentlig.

Vesentlig økning i kredittrisiko etter første gangs innregning anses å ha inntrådt når enten

• PD har økt med 100 % eller mer og økningen i PD er på mer enn 0,5 prosentpoeng, eller
• PD har økt med mer enn 2,0 prosentpoeng

 Det benyttes makrojustert PD i år 1 for sammenligning mot PD ved første gangs innregning for å avgjøre om risiko har økt vesentlig. 

Kvalitative kriterier
I tillegg til den kvantitative vurderingen av endring i PD gjøres det en kvalitativ vurdering av hvorvidt engasjementet har vesentlig økt kredittrisiko, for eksempel dersom engasjementet er gjenstand for særskilt overvåking. 

«Backstops»
Kredittrisiko anses alltid for å ha økt vesentlig dersom følgende hendelser, «backstops», har inntruffet:

• Kundens avtalte betalinger er forfalt med mer enn 30 dager
• Kunden har fått innvilget forbearance, selv om denne hendelsen ikke medfører individuell tapsvurdering i steg 3.

Vesentlig reduksjon i kredittrisiko
En konto migrerer fra steg 2 til 1 hvis:

• Kriteriene for migrasjon fra steg 1 til steg 2 ikke lenger er til stede, og
• Dette tilfredsstilles for minst 1 etterfølgende måned (totalt 2 måneder)

En konto migrerer fra steg 3 til steg 1 eller 2 hvis kunden ikke lenger oppfyller vilkårene for migrering til steg 3:

• Kunden migrerer til steg 2 ved flere enn 30 dager med restanse/overtrekk.
• Ellers migrerer kunden til steg 1.

Konti som ikke omfattes av ovennevnte migreringsregler antas ikke å ha vesentlig endring i kredittrisiko, og beholder stegtilhørighet fra forrige måned.

Kunder som er i karantene (minst 3 eller 12 måneder) etter mislighold holdes i utgangspunktet i steg 3. Kunden kan flyttes til steg 2 ved overstyring, dersom det vurderes å være beste estimat for forventet tap.

Scenarier
Det utvikles tre scenarier; Best, Basis og Worst. For hvert av scenariene angis forventede verdier av ulike parametere for hvert av de nærmeste fem år. Det angis også en forventet sannsynlighet for at hvert av de tre scenariene skal inntreffe. Etter fem år forventes det at scenariene konvergerer til et langsiktig stabilt nivå.

Endringer i PD som følge av scenarier vil også kunne påvirke stegtildelingen.

Definisjon av mislighold, kredittforringet (credit-impaired) og forbearance
Misligholdsdefinisjonen er lik den som benyttes i kapitaldekningsregelverket.

Et engasjement er gjenstand for forbearance (betalingslettelse som følge av betalingsvansker) hvis banken innvilger endringer i engasjementsvilkårene som en følge av at skyldneren har problemer med å innfri sine betalingsforpliktelser. En performing (ikke-misligholdt) forbearance vil ligge i steg 2, mens en non-performing (misligholdt) forbearance vil ligge i steg 3.

Overstyring
Det gjennomføres kvartalsvis ECL-kvalitetssikringsmøter som gjennomgår grunnlag for bokføring av forventet tap. Dersom det foreligger vesentlige hendelser eller svakheter i modellen som vil påvirke et forventingsrett tap og som modellen ikke har hensyntatt, blir det foretatt en overstyring av relevante variabler i ECL-modellen. Det foretas en vurdering av nivået på langsiktig PD og LGD i steg 2 og steg 3 under ulike scenarier, samt en vurdering av makrofaktorer og vekting av scenarier. 

Konsekvenser av økt makroøkonomisk usikkerhet og måling av forventet kredittap (ECL) for utlån og garantier
Bankens tapsavsetning gjenspeiler forventet kredittap etter IFRS 9. Ved vurdering av forventet kredittap er de aktuelle forholdene på rapporteringstidspunktet og forventingene til den økonomiske utviklingen hensyntatt.

Prisveksten har steget raskt gjennom 2022 og så langt i 2023 og har vært betydelig høyere enn anslått av Norges Bank. Inflasjonen er klart over målet til Norges Bank, og det er utsikter til at den vil holde seg høy lenger enn tidligere anslått.

Det er utsikter til lavere priser på næringseiendom, men det kan være store geografiske variasjoner. Mens avkastningskravet for enkelte næringseiendommer i Oslo har vært på et rekordlavt nivå, har ikke avkastningskravet på eiendommer i Møre og Romsdal endret seg nevneverdig. Sparebanken Møre har ikke endret nedre krav til avkastning på næringseiendom i kredittpolicyen i perioden med rekordlav rente. Dette har bidratt til at næringseiendommene har en relativt solid egenkapitalandel.

Det forventes at anslag for leieprisvekst og avkastningskrav medfører at salgsprisene på næringseiendom skal falle i årene fremover.

Lave avkastningskrav gjør næringseiendomsprisene særlig sårbare for økte renter eller risikopremier. En brå økning i avkastningskravet kan føre til et markert fall i salgsprisene. Mange næringseiendomsforetak har høy gjeld i forhold til inntekt, og økt rente vil føre til at en større del av inntekten må brukes på å betjene gjelden.

Foreløpig er det ikke observert noen vesentlig økning i restanse og betalingsmislighold som følge av økte rentekostnader og høyere inflasjon. Så langt i 2023 observeres det en moderat økning i antall søknader om betalingsutsettelser og redusert terminbeløp.

Regnskapsført ECL pr 30.09.2023 er basert på en scenariovekting med 70 % vekt på basis-scenariet (normal utvikling), 20 % vekt på worst case-scenariet og 10 % vekt på best case-scenariet. Vektingene er beholdt uendret fra 1. kvartal 2022 da vektingen for worst case -scenariet ble økt fra 10 % til 20 % mens vektingen for best case -scenariet ble redusert fra 20 % til 10 % som følge krigen i Ukraina, sterk økning i energi- og råvarepriser og utsikter til varig høyere inflasjon og rentenivå.

Tabellen nedenfor viser provisjonsinntekter og -kostnader omfattet av IFRS 15 brutt ned på de største hovedpostene og fordelt pr segment.

Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

KLASSIFISERING OG MÅLING
Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved førstegangs regnskapsføring i henhold til IFRS 9. Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende kategorier:

• amortisert kost

• virkelig verdi med verdiendringer over resultatet

Klassifiseringen av de finansielle eiendelene er avhengig av to faktorer:

• formålet ved anskaffelsen av det finansielle instrumentet

• de kontraktsmessige kontantstrømmene til de finansielle eiendelene

Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost
Kategoriseringen av eiendelene forutsetter at følgende krav er oppfylt:

• eiendelen er anskaffet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer

• kontantstrømmene består utelukkende av hovedstol og renter

Alle utlån og fordringer i konsernregnskapet, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir amortisert over lånets løpetid.

Finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost
Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres som reduksjon av gjelden.

Finansielle instrument vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Porteføljen holdes utelukkende for likviditetsstyring og porteføljen omsettes for å optimalisere avkastningen innenfor gjeldende kvalitetskrav til likviditetsporteføljen.

Beholdningen av fastrenteutlån er klassifisert til virkelig verdi for å unngå regnskapsmessig misforhold sett i forhold til underliggende renteswapper.

Fastrenteinnskudd fra kunder med løpetid utover ett år er klassifisert til virkelig verdi og sikret med renteswapper.

Finansielle derivater er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko konsernet har påtatt seg. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld.

Aksjeporteføljen bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

Tap og gevinst som følge av verdiendringer på de eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet blir regnskapsført i den perioden de oppstår.

NIVÅER
Finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for det enkelte type instrument.

Nivå 1 – Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked
I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår børsnoterte aksjer, samt obligasjoner og sertifikater på LCR-nivå 1 som omsettes i aktive markeder.

Nivå 2 – Verdsettelse basert på observerbare markedsdata
I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår derivat, samt obligasjoner som ikke er på nivå 1.

Nivå 3 – Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata
I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. I kategorien inngår utlån til kunder, samt aksjer.

En endring i diskonteringsrenten på 10 basispunkt vil gi et utslag på ca 7,7 mill. kroner på fastrenteutlånene.

Konsernets verdipapirgjeld består av obligasjoner med fortrinnsrett kvotert i NOK og EUR utstedt av Møre Boligkreditt AS, i tillegg til sertifikater og obligasjonslån kvotert i NOK utstedt av Sparebanken Møre. Tabellen under gir en oversikt over konsernets utstedte obligasjoner med fortrinnsrett. 

Pr 30.09.2023 eide Sparebanken Møre 389 mill. kroner inkl. påløpte renter i OMF utstedt av Møre Boligkreditt AS (0 mill. kroner). Møre Boligkreditt AS hadde pr 30.09.2023 ingen egenbeholdning (0 mill. kroner).

Andelen egenkapitalbevis som er eid av utenlandske statsborgere utgjorde 2,6 prosent ved utgangen av 3. kvartal 2023.

I løpet av 3. kvartal 2023 har Sparebanken Møre ikke kjøpt egne EKB.

Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen 30.09.2023, som vil påvirke presenterte tall vesentlig.