Kvartalsberetning fra styret

Samtlige tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS og delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med IAS 34 for delårsrapportering.

RESULTAT PR. 3. KVARTAL 2023
Sparebanken Møres resultat før skatt etter de tre første kvartalene av 2023 ble 937 mill. kroner mot 697 mill. kroner for samme periode i 2022, en økning på 34,4 prosent.

Sum inntekter var 396 mill. kroner høyere enn for samme periode i 2022. Rentenettoen er økt med 309 mill. kroner og andre inntekter er økt med 87 mill. kroner. Kurstap fra obligasjonsporteføljen utgjør 1 mill. kroner mot et kurstap på 93 mill. kroner etter de tre første kvartalene i 2022. Kursgevinst på aksjer utgjør 6 mill. kroner mot kursgevinst på 12 mill. kroner etter de tre første kvartalene av 2022. Inntekter fra valuta og rentehandel for kunder utgjør 34 mill. kroner etter de tre første kvartalene, 7 mill. kroner lavere enn i samme periode i fjor. Inntekter fra øvrige finansielle instrumenter er 7 mill. kroner høyere enn i samme periode i fjor.

Kostnadene på 617 mill. kroner er 86 mill. kroner høyere etter de tre første kvartalene i 2023 enn i 2022. Personalkostnadene er 39 mill. kroner høyere enn i fjor og øvrige kostnader er 47 mill. kroner høyere.

Tap på utlån og garantier utgjør 64 mill. kroner og er 70 mill. kroner høyere enn i samme periode i fjor.

Kostnader i forhold til inntekter utgjør etter tredje kvartal 38,1 %, en reduksjon i forhold til samme periode i 2022 på 5,4 p.e.

Resultat etter skatt utgjør 715 mill. kroner mot 535 mill. kroner i samme periode i fjor.

Egenkapitalavkastningen etter de tre første kvartalene av 2023 utgjør 12,5 prosent mot 10,1 prosent i samme periode for 2022.

Resultat pr egenkapitalbevis utgjør kroner 6,84 (5,17) for konsernet og kroner 7,27 (6,31) for morbanken.

RESULTAT I 3. KVARTAL 2023
Resultat før tap i 3. kvartal 2023 utgjorde 367 mill. kroner, 1,55 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 254 mill. kroner og 1,19 % i tilsvarende kvartal i fjor.

Resultat etter skatt i 3. kvartal 2023 utgjorde 253 mill. kroner, 1,07 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 189 mill. kroner og 0,89 % i tilsvarende kvartal i fjor. Egenkapitalavkastningen i 3. kvartal 2023 ble 13,1 %, mot 10,5 % i 3. kvartal 2022 og kostnader i prosent av inntekter utgjorde 36,2 % mot 41,4 % i 3. kvartal 2022.  Resultat pr egenkapitalbevis utgjør kroner 2,42 (1,82) for konsernet og kroner 2,25 (1,41) for morbanken. 

Rentenetto 
Netto renteinntekter på 487 mill. kroner er 89 mill. kroner og 22,4 % høyere enn i tilsvarende kvartal i fjor. Som andel av forvaltningskapitalen utgjør dette 2,05 %, som er 0,18 p.e. høyere enn tilsvarende kvartal i fjor. Innen personkundemarkedet er rentemarginen på utlån redusert og innskuddsmarginen har økt sammenlignet med 3. kvartal 2022. Innen næringslivsmarkedet er rentemarginen på utlån stabil, mens rentemarginen på innskudd har økt sammenlignet med den samme perioden.

Andre inntekter
Andre inntekter ble 88 mill. kroner i kvartalet, 53 mill. kroner høyere enn i 3. kvartal i fjor. Netto resultat fra finansielle instrumenter er positivt i kvartalet og 53 mill. kroner høyere enn i 3. kvartal 2022. Kursgevinst fra obligasjonsbeholdningen utgjør 15 mill. kroner i kvartalet, mot et kurstap på 27 mill. kroner i tilsvarende kvartal i fjor. Kursgevinst på aksjer utgjør 0 mill. kroner mot et kurstap på 13 mill. kroner i 3. kvartal 2022. Negativ verdiendring på fastrenteutlån utgjør 2 mill. kroner mot en negativ verdiendring på 1 mill. kroner i samme kvartal i fjor. Inntekter fra valuta og rentehandel for kunder utgjør 11 mill. kroner i kvartalet, 2 mill. kroner lavere enn i samme kvartal i fjor. Andre inntekter utenom finansielle instrumenter ligger på samme nivå som i 3. kvartal 2022. 

Kostnader 
Driftskostnadene i kvartalet utgjorde 208 mill. kroner, som er 29 mill. kroner høyere enn i samme kvartal i fjor, hvorav lønn m.v. er 17 mill. kroner høyere enn for tilsvarende periode i fjor og utgjør 120 mill. kroner. Bemanningen er økt med 10 årsverk de 12 siste månedene og endte på 390 årsverk ved utgangen av kvartalet. Andre kostnader har økt med 11 mill. kroner fra samme periode i fjor. 

Avsetning for forventet tap og mislighold 
Økning av tap på utlån og garantier i kvartalet utgjør 34 mill. kroner (2 mill. kroner), tilsvarende 0,14 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (0,01 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Innen næringslivssegmentet er det belastet tap med 19 mill. kroner i kvartalet og innen personkundesegmentet er det en økning i tap på 15 mill. kroner.

Pr utgangen av 3. kvartal 2023 utgjør avsetninger for forventet tap totalt 396 mill. kroner, tilsvarende 0,49 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (350 mill. kroner og 0,46 %). Av total avsetning for forventet tap er 21 mill. kroner knyttet til kredittforringede engasjement med mislighold over 90 dager (11 mill. kroner), noe som utgjør 0,03 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,01 %). 205 mill. kroner er relatert til øvrige kredittforringede engasjementer (213 mill. kroner), tilsvarende 0,25 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,28 %).  Netto kredittforringede engasjement (engasjement med mislighold over 90 dager og øvrige kredittforringede engasjementer) har de siste 12 månedene hatt en økning på 53 mill. kroner. Pr utgangen av 3. kvartal 2023 fordeler netto kredittforringede engasjement seg med 450 mill. kroner på næringslivsmarkedet og 155 mill. kroner på personmarkedet. Totalt utgjør dette 0,74 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,73 %). 

Utlån til kunder
Ved utgangen av 3. kvartal 2023 utgjorde utlån til kunder 79 739 mill. kroner (73 689 mill. kroner). De siste 12 månedene har det vært en økning på utlån til kunder på totalt 6 050 mill. kroner, tilsvarende 8,2 %. Utlån til personkunder økte med 7,0 %, mens utlån til næringslivskunder har økt med 10,9 % siste 12 måneder. Personmarkedsandelen av utlån er ved utgangen av kvartalet på 66,5 % (67,3 %).

Innskudd fra kunder 
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 1 967 mill. kroner og 4,4 %. Ved utgangen av 3. kvartal 2023 utgjør innskuddene 46 653 mill. kroner (44 686 mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt med 9,4 % de siste 12 månedene, innskudd fra næringsliv er redusert med 2,1 % og innskudd fra det offentlige er redusert med 12,7 %. Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør 61,1 % (58,3 %), innskudd fra næringslivsmarkedet utgjør 37,5 % (40,0 %) og det offentliges andel av innskuddene utgjør 1,4 % (1,7 %).  Innskudd som andel av utlån utgjør 58,2 % ved utgangen av 3. kvartal (60,4 %).

LIKVIDITET OG FINANSIERING
Regulatorisk minimumskrav til LCR og NSFR er begge på 100 prosent. Konsernet har etablert interne minimumsmålsettinger som ligger over de regulatoriske kravene.

Sparebanken Møres LCR (kortsiktig likviditets­indikator) var 176 i konsernet og 162 i mor­banken ved utgangen av kvartalet.  EUR er signifikant valuta for konsernet og Møre Boligkreditt AS. Signifikant valuta gjøres gjeldende når forpliktelsene i aktuell valuta utgjør 5 % av totale forpliktelser. Når EUR og/eller USD er signifikant valuta gjøres gjeldende et minstekrav for NOK på 50 %.

EUs bankpakke ble innført i Norge fra 1. juni i 2022. Det innebærer bl.a. at det innføres som bindende krav at NSFR (langsiktig likviditetsindikator) skal være over 100 på alle rapporteringsnivå. CRR2 fastsetter nye vekter for aktiva- og passivaposter, og poster utenom balansen. NSFR endte på 123 ved ut­gangen av tredje kvartal (konserntall), mens banken og Møre Boligkreditt AS` NSFR endte på hhv 123 og 112.

Total netto markedsfinansiering endte på nær NOK 36,5 mrd. ved utgangen av kvartalet. Seniorobligasjonene med restløpetid over ett år har vektet gjenstående løpetid på 2,82 år, mens OMF-finansieringen gjennom Møre Boligkreditt AS tilsvarende har en vektet gjenstående løpetid på 2,96 år – totalt for markedsfinansieringen i konsernet (inkludert T2 og T3) er den gjenstående løpetiden 3,01 år.

Grunnlaget for utstedelse av obligasjoner fra Møre Boligkreditt AS er lån overført fra morbanken. Lån overført Møre Boligkreditt AS utgjorde 33 728 mill. kroner ved utgangen av tredje kvartal, svarende til vel 42 % av bankens totale utlån.

RATING
Møre Boligkreditt AS fikk 2. oktober 2023 etablert en egen issuer rating. Moody`s Investor Service tilordnet kredittforetaket samme rating som banken, A1. Denne ratingen av Møre Boligkreditt AS påvirker ikke Aaa-ratingen av utstedelsene fra kredittforetaket.

I en melding offentliggjort 5. oktober i år og i etterkant av Moody`s rating av Møre Boligkreditt AS bekrefter ratingbyrået Sparebanken Møres motparts- innskudd- og utstederrating til A1 med stabile utsikter. Ratingen av bankens senior etterstilte gjeld i lokal valuta (Senior Non Preferred) ble også opprettholdt på Baa1.

KAPITALDEKNING 
Sparebanken Møre er godt kapitalisert. Ved utgangen av 3. kvartal 2023 var ren kjernekapitaldekning 18,1 % (18,2 %) inkl. 50 % av resultatet hittil i år. Dette er 2,65 prosentpoeng høyere enn det samlede regulatoriske minstekravet og Finanstilsynets forventninger til kapitalkravsmargin (P2G) på totalt 15,45 %. Inkludert 50 % av resultatet hittil i år utgjør ansvarlig kapital 22,5 % (22,5 %), og kjernekapital utgjør 19,9 % (20,1 %).

EUs bankpakke ble innført i Norge 1. juni 2022 og medførte flere endringer som utvidelse av SMB-rabatten og innføring av et minimumskrav for NSFR. Sparebanken Møre har tidligere søkt Finanstilsynet om modell- og kalibreringsendringer. I brev fra Finanstilsynet av 22.06. d.å. innvilges de omsøkte modellene for bedriftsmarkedet. Sparebanken Møre vil innarbeide de nye modellene i løpet av fjerde kvartal i år. Modellendringene anslås å gi en bedret ren kjernekapitaldekning på om lag 0,5 p.e. Finanstilsynet sier videre at de tar sikte på å fullføre behandlingen av modellendringene for utlån til massemarkedet i løpet av 2023.

Sparebanken Møre har et samlet krav for ren kjernekapitaldekning på 14,2 %. Kravet består av et minstekrav på 4,5 %, bevaringsbuffer på 2,5 %, systemrisikobuffer på 3,0 % og motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 %. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et individuelt Pilar 2-krav for Sparebanken Møre på 1,7 %, samt en forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25 %. Finanstilsynet har meddelt banken at de planlegger å gjennomføre SREP inneværende år. Kapitalen som skal inngå i nytt Pilar 2 krav som følge av ovennevnte SREP skal bestå av minimum 56,25 % ren kjernekapital og 75 % kjernekapital.

Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) er ved utgangen av 3. kvartal på 7,5 % (7,6 %). Det regulatoriske minimumskravet (3 %) overholdes med god margin. 

MREL
Finanstilsynet har fastsatt Sparebanken Møres effektive MREL-krav pr 01.01.2023 til 32,4 % og minstekravet til etterstillelse til 23,5 %. Beregnet med fastsatte kapitalkrav samt kjente endringer som trer i kraft innen 1. januar 2024, styrer Sparebanken Møre etter et effektivt MREL-krav på 35,9 % og et krav til etterstillelse på 28,9 %.

Sparebanken Møre har utstedt 2 000 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 3. kvartal 2023.

DATTERSELSKAPER 
Samlet resultat i bankens datterselskaper ble 109 mill. kroner etter skatt i etter de tre første kvartalene av 2023 (127 mill. kroner).  Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved utgangen av 3. kvartal 2023 nominelt utestående obligasjoner med fortrinnsrett for 28,2 milliarder kroner, hvorav om lag 30 % er utstedt i annen valuta enn NOK. Ved kvartalsskiftet hadde morbanken en beholdning på 388 mill. kroner i obligasjoner utstedt av selskapet. Møre Boligkreditt AS har gitt 106 mill. kroner i resultatbidrag til konsernet hittil i 2023 (122 mill. kroner).

Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 1,3 mill. kroner hittil i 2023 (2 mill. kroner). Det var ved utgangen av kvartalet 20 årsverk i selskapet.  Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapene har gitt et resultatbidrag på 2 mill. kroner hittil i 2023 (3 mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapene. 

EGENKAPITALBEVIS 
Ved utgangen av 3. kvartal 2023 var det 6 527 eiere av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Andelen egenkapitalbevis som er eid av utenlandske statsborgere utgjorde 2,6 % ved utgangen av kvartalet. Antall utstedte egenkapitalbevis er 49 434 770. Eierandelskapitalen utgjør 49,7 % av bankens totale egenkapital.

I note 14 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis. Pr 30. september 2023 eide banken 86 565 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markedskurs.

UTSIKTENE FRAMOVER 
Renteøkningene fra sentralbankene for å dempe inflasjonspresset fortsatte i 3. kvartal. Styringsrentene er imidlertid nå på eller nær toppen. Dette skyldes at rentenivået har kommet kraftig opp samtidig som det globale inflasjonspresset er blitt mindre. Inflasjonen ligger imidlertid fortsatt langt over sentralbankenes inflasjonsmål. Rentene vil derfor trolig bli liggende høyt en god stund.

Den amerikanske sentralbanken økte renten for ellevte gang på rentemøtet 26. juli. Dermed kom intervallet for pengemarkedsrenten Fed funds opp til 5,25 - 5,50 prosent. På rentemøtet 21. september holdt imidlertid Federal Reserve renten uendret. Sentralbanken indikerte at det vil komme ytterligere en renteøkning i år og «kun» to rentekutt neste år i stedet for fire som tidligere signalisert.

Den europeiske sentralbanken (ESB) økte sine styringsrenter to ganger i 3. kvartal. Blant annet ble innskuddsrenten hevet fra 3,75 til 4,00 prosent i september. Rentehevingen skyldtes ønsket om å unngå at inflasjonen blir liggende for høyt for lenge. Sentralbanken anførte at rentenivået nå anses å være høyt nok til å bringe inflasjonen ned mot målet på 2,0 prosent, gitt at det holdes på dagens nivå tilstrekkelig lenge. Dette indikerer at rentenivået i eurosonen kan ha nådd toppen.

Norges Bank økte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4,25 prosent i forbindelse med rentebeslutningen 21. september. Videre ble rentebanen hevet både på kort og lang sikt. Norges Bank anførte at «Hvorvidt det blir nødvendig å heve renten videre, vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Trolig setter vi styringsrenten opp en gang til, mest sannsynlig i desember».

Rentebanen indikerer at styringsrenten vil bli liggende på 4,50 prosent gjennom 2024. Hevingen av rentebanen skyldes utsikter til høyere pris- og lønnsvekst, økt innenlandsk etterspørsel, høyere oljepris og oljeinvesteringer og høyere renter ute. Samtidig er det fullt ut priset inn i renteprognosen at styringsrenten vil bli redusert med 0,25 prosentpoeng innen mars 2025. Deretter er det utsikter til et gradvis rentefall frem til 2026. Norges Bank understreker at usikkerheten i anslagene er stor.

Produksjonen har flatet ut siden i fjor høst. BNP i Fastlands-Norge, som er et mål for den samlede produksjonen av varer og tjenester i norsk økonomi utenom oljevirksomhet og utenriks sjøfart, lå i august omtrent på samme nivå som ved inngangen til 2023. Det økonomiske aktivitetsnivået må likevel kunne karakteriseres som høyt. Dette gjenspeiles i arbeidsmarkedet som holder seg stramt.

Ved utgangen september utgjorde antall helt ledige i Møre og Romsdal 1,5 prosent av arbeidsstyrken ifølge NAV. På landsbasis var ledighetsprosenten 1,8 prosent. Det er vanlig at arbeidsledigheten går ned i september som følge av sesongmessige årsaker. Også når det korrigeres for normale sesongvariasjoner var det imidlertid en klar nedgang denne måneden. En av årsakene til nedgangen var at flere gikk over på arbeidsmarkedstiltak.

Veksttakten i utlån til husholdningene og ikke finansielle foretak for Norge sett under ett faller gjennom 3. kvartal. Med en veksttakt i utlån til husholdninger på godt under 4 prosent er tolvmånedersveksten den laveste som er målt på 2000-tallet. Samlet tolvmåneders utlånsvekst til publikum lå ved utgangen av august på 4,0 prosent mot 5,5 prosent ved inngangen til året. Som følge av høyere renter og en svakere boligprisutvikling forventes en ytterligere nedgang i veksttakten for lån til husholdningene framover. Strammere pengepolitikk begynner å ha effekt og det ser ikke lenger ut til at det er like attraktivt for norske husholdninger og bedrifter å ta opp lån.

Bankens totale utlånsvekst holder seg godt oppe. 12-månedersveksten endte på 8,2 prosent ved utgangen av kvartalet, noe under nivået ved utgangen av 2022 på 8,8 prosent. Årsveksten i utlån til personmarkedet endte på 7,0 prosent ved utgangen av tredje kvartal, mens utlånsveksten til næringslivsmarkedet var 10,9 prosent. Innskuddene økte med 4,4 prosent de 12 siste månedene og innskuddsdekningen er høy, men svakt fallende gjennom tredje kvartal. Banken har en solid kapitalbase og god likviditet og vil også framover være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder. Fokus er hele tiden å ha god drift og lønnsomhet.

Sparebanken Møres strategiske finansielle resultatmål er en egenkapitalavkastning som overstiger 11 % og en kostnadsandel under 40 %. Bankens egenkapitalavkastning for de tre første kvartalene i år var 12,5 % og kostnadsandelen 38,1 %. Styrets forventning for 2023 er at disse finansielle resultatene vil bli på linje med resultatet pr. 3.kvartal.

Ålesund, 30. september 2023
25. oktober 2023 
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE 

ROY REITE, styreleder
KÅRE ØYVIND VASSDAL, styrets nestleder
JILL AASEN
THERESE MONSÅS LANGSET
TERJE BØE
BIRGIT MIDTBUST
MARIE REKDAL HIDE
BJØRN FØLSTAD

TROND LARS NYDAL, adm.direktør