Kvartalsberetning fra styret

Samtlige tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS og delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med IAS 34 for delårsrapportering.

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2022
Sparebanken Møres resultat før skatt etter de tre første kvartalene av 2022 ble 697 mill. kroner mot 632 mill. kroner for samme periode i 2021.

Sum inntekter var 75 mill. kroner høyere enn for samme periode i 2021. Rentenettoen er økt med 154 mill. kroner og andre inntekter er redusert med 79 mill. kroner. Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør 93 mill. kroner mot ingen resultatført verdiendring etter de tre første kvartalene av 2021. Kursgevinst på aksjer utgjør 12 mill. kroner mot 11 mill. kroner etter de tre første kvartalene av 2021. Inntekter fra øvrige finansielle instrumenter viser en reduksjon på 9 mill. kroner sammenlignet med samme periode i 2021.

Kostnadene er 60 mill. kroner høyere i de tre første kvartalene av 2022 enn i 2021. Personalkostnadene er 45 mill. kroner høyere enn i fjor og øvrige kostnader er 15 mill. kroner høyere.

Inngang på tap på utlån og garantier utgjør 6 mill. kroner, noe som medfører en resultatforbedring på 50 mill. kroner fra tilsvarende periode i fjor.

Kostnader i forhold til inntekter utgjør etter tredje kvartal i år 43,5 %. Dette er en økning i forhold til samme periode i 2021 på 2,5 p.e.

Resultat etter skatt på 535 mill. kroner er 46 mill. kroner høyere enn for samme periode i 2021. Resultat pr 3. kvartal gir en egenkapitalavkastning på 10,1 % omregnet til årsbasis, mot 9,7 % etter de tre første kvartalene av 2021.

Resultat pr egenkapitalbevis utgjør kroner 5,17 for konsernet og kroner 6,31 for morbanken.

RESULTAT I 3. KVARTAL 2022
Resultat før tap i 3. kvartal 2022 utgjorde 254 mill. kroner, 1,19 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 231 mill. kroner og 1,15 % i tilsvarende kvartal i fjor.

Resultat etter skatt i 3. kvartal 2022 utgjorde 189 mill. kroner, 0,89 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 176 mill. kroner og 0,87 % i tilsvarende kvartal i fjor.

Egenkapitalavkastningen i 3. kvartal 2022 ble 10,5 %, tilsvarende som i 3. kvartal 2021 og kostnader i prosent av inntekter utgjorde 41,4 % mot 40,4 % i 3. kvartal 2021.

Resultat pr egenkapitalbevis utgjør kroner 1,82 for konsernet og kroner 1,41 for morbanken. 

Rentenetto 
Netto renteinntekter på 398 mill. kroner er 78 mill. kroner og 24,4 % høyere enn i tilsvarende kvartal i fjor. Som andel av forvaltningskapitalen utgjør dette 1,87 %, som er 0,29 p.e. høyere enn tilsvarende kvartal i fjor.

Innen personkundemarkedet er rentemarginen på utlån redusert og innskuddsmarginen har økt sammenlignet med 3. kvartal 2021. Innen næringslivsmarkedet er rentemarginen på utlån stabil mens rentemarginen på innskudd har økt sammenlignet med den samme perioden.

Andre inntekter
Andre inntekter ble 35 mill. kroner i kvartalet, 34 mill. kroner lavere enn i 3. kvartal i fjor. Netto resultat fra finansielle instrumenter er negativt med 30 mill. kroner, og er 43 mill. kroner lavere enn i 3. kvartal 2021. Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør 27 mill. kroner i kvartalet, mot et kurstap på 3 mill. kroner i tilsvarende kvartal i fjor. Kurstap på aksjer utgjør 13 mill. kroner mot et kurstap på 1 mill. kroner i 3. kvartal 2021. Negativ verdiendring på fastrenteutlån utgjør 1 mill. kroner mot positiv verdiendring på 3 mill. kroner i samme kvartal i fjor. Verdiendring på utstedte obligasjoner er negativ med 2 mill. kroner mot en positiv verdiendring på 5 mill. kroner i 3. kvartal 2021. Inntekter fra valuta og rentehandel utgjør 13 mill. kroner, 5 mill. kroner mer enn i samme kvartal i fjor.

Andre inntekter utenom finansielle instrumenter viser en økning på 9 mill. kroner i forhold til 3. kvartal 2021. Økningen er i hovedsak knyttet til inntekter fra forsikringssalg, betalingsformidling og inntekter fra eiendomsmegling.

Se note 7 for spesifikasjon av andre inntekter.

Kostnader 
Driftskostnadene i kvartalet utgjorde 179 mill. kroner, som er 21 mill. kroner høyere enn i samme kvartal i fjor, hvorav lønn m.v. er 15 mill. kroner høyere enn for tilsvarende periode i fjor og utgjør 103 mill. kroner. Bemanningen er økt med 19 årsverk de siste 12 månedene til 380 årsverk. Andre kostnader har økt med 6 mill. kroner fra samme periode i fjor. Se note 8 for spesifikasjon av kostnader.

Kostnader som andel av inntekter utgjorde 41,4 % i 3. kvartal 2022, som er en økning på 1,0 p.e. sammenlignet med 3. kvartal i fjor.

Avsetning for forventet tap og mislighold 
Kvartalsregnskapet er belastet med 2 mill. kroner i tap på utlån og garantier (2 mill. kroner), tilsvarende 0,01 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (0,01 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Innen næringslivssegmentet er det belastet tap med 6 mill. kroner i kvartalet, og innen personkundesegmentet er det inngang på tap på 4 mill. kroner.

Pr utgangen av 3. kvartal 2022 utgjør avsetning for forventet tap totalt 350 mill. kroner, tilsvarende 0,46 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (365 mill. kroner og 0,51 %). Av total avsetning for forventet tap er 11 mill. kroner knyttet til kredittforringede engasjement med mislighold over 90 dager (17 mill. kroner), noe som utgjør 0,01 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,02 %). 213 mill. kroner er relatert til øvrige kredittforringede engasjementer (231 mill. kroner), tilsvarende 0,28 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,32 %). 

Netto kredittforringede engasjement (engasjement med mislighold over 90 dager og øvrige engasjement i steg 3) har de siste 12 månedene hatt en reduksjon på 319 mill. kroner. Pr utgangen av 3. kvartal 2022 fordeler netto kredittforringede engasjement seg med 486 mill. kroner på næringslivsmarkedet og 66 mill. kroner på personmarkedet. Totalt utgjør dette 0,73 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (1,22 %). 

Utlån til kunder
Ved utgangen av 3. kvartal 2022 utgjorde utlån til kunder 73 689 mill. kroner (69 423 mill. kroner). De siste 12 månedene har det vært en økning på utlån til kunder på totalt 4 266 mill. kroner, tilsvarende 6,1 %. Utlån til personkunder økte med 5,8 %, mens utlån til næringslivskunder har økt med 6,8 % siste 12 måneder. I 3. kvartal 2022 er det en økning i utlån til næringslivskunder på 1,8 % og en økning på 2,0 % til personkunder. Personmarkedsandelen av utlån er ved utgangen av 3. kvartal 2022 på 67,3 % (67,5 %).

Innskudd fra kunder 
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 3 906 mill. kroner og 9,6 %. Ved utgangen av 3. kvartal 2022 utgjør innskuddene 44 686 mill. kroner (40 780 mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt med 6,3 % de siste 12 månedene, innskudd fra næringsliv har økt med 16,7 % og innskudd fra det offentlige er redusert med 19,7 %. Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør 58,3 % (60,1 %), innskudd fra næringslivsmarkedet utgjør 40,0 % (37,6 %) og det offentliges andel av innskuddene utgjør 1,7 % (2,3 %). 

Innskudd som andel av utlån utgjør 60,4 % ved utgangen av 3. kvartal 2022 (58,5 %).

LIKVIDITET OG FINANSIERING
Sparebanken Møres LCR (kortsiktig likviditets­indikator) var 152 i konsernet og 142 i mor­banken ved utgangen av kvartalet. EUR er signifikant valuta for konsernet og Møre Boligkreditt AS. Signifikant valuta gjøres gjeldende når forpliktelsene i aktuell valuta utgjør 5 % av totale forpliktelser. Når EUR og/eller USD er signifikant valuta gjøres gjeldende et minstekrav for NOK på 50 %.

EUs bankpakke ble innført i Norge fra 1. juni i år. Det innebærer bl.a. at det innføres som bindende krav at NSFR (langsiktig likviditetsindikator) skal være over 100 på alle rapporteringsnivå. CRR2 fastsetter nye vekter for aktiva- og passivaposter, og poster utenom balansen. Banken har over flere år målt og rapportert NSFR, og den lang­siktig likviditetsindikatoren endte på 125 ved ut­gangen av tredje kvartal (konserntall), mens banken og Møre Boligkreditt AS’ NSFR endte på hhv 125 og 115.

Total netto markedsfinansiering (ekskl. fondsobligasjoner AT1) utgjorde 32,2 mrd. kroner ved utgangen av 3. kvartal. Seniorobligasjonene med restløpetid over ett år har vektet gjenstående løpetid på 2,42 år, mens OMF-finansieringen gjennom Møre Boligkreditt AS tilsvarende har en vektet gjenstående løpetid på 3,17 år – totalt for markedsfinansieringen i konsernet (inkludert ansvarlig lånekapital (T2) og SNP (T3)) er den gjenstående løpetiden 3,15 år. Grunnlaget for utstedelse av obligasjoner fra Møre Boligkreditt AS er lån overført fra morbanken. Lån overført til boligkredittforetaket utgjorde 28 210 mill. kroner ved kvartalsskiftet, svarende til om lag 38 % av bankens totale utlån.

RATING
Moody’s Investor Service bekreftet i en oppdatering datert 25. juli i år Sparebanken Møres motparts- innskudd- og utstederrating til A1 med stabile utsikter. Ratingen av bankens senior etterstilte gjeld i lokal valuta (Senior Non Preferred) ble også opprettholdt på Baa1.

Obligasjoner utstedt av Møre Boligkreditt AS er også kredittvurdert av Moody’s Investor Service og har ratingen Aaa.

KAPITALDEKNING 
Sparebanken Møre er godt kapitalisert. Ved utgangen av tredje kvartal var ren kjernekapitaldekning 18,2 % (17,1 %) inkl. 50 % av resultatet hittil i år. Dette er 5,0 prosentpoeng høyere enn det samlede regulatoriske minstekravet til ren kjernekapitaldekning på 13,2 %. Inkludert 50 % av resultatet hittil i år utgjør ansvarlig kapital 22,5 % (20,8 %), og kjernekapital utgjør 20,1 % (18,8 %). 

Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD.

EUs bankpakke trådte i kraft 1. juni og innfører en rekke endringer i soliditets- og likviditetskrav samt i krisehåndteringsregelverket. Bankpakken inneholder også en utvidelse av SMB-rabatten som reduserer bankens kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter. Effekten av denne regelendringen utgjør for banken en bedring av ren kjernekapital på 1,3 prosentpoeng.

Sparebanken Møre har et samlet krav for ren kjernekapitaldekning på 13,2 prosent. Kravet består av et minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på 2,5 prosent, systemrisikobuffer på 3,0 prosent og motsyklisk kapitalbuffer på 1,5 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et individuelt Pilar 2-krav for Sparebanken Møre på 1,7 prosent, samt en forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent.

Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) er ved utgangen av 3. kvartal 2022 på 7,6 %, samme nivå som ved utgangen av 3. kvartal 2021. Det regulatoriske minimumskravet (3 %) overholdes med god margin. 

MREL
Et sentralt element i krisehåndteringsregelverket er at kapitalinstrumenter og gjeld kan nedskrives og/eller konverteres til egenkapital (bail-in). Finansforetaksloven krever derfor at banken til enhver tid skal oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL – minimum requirement for own funds and eligible liabilities) slik at banken har tilstrekkelig ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for å kunne krisehåndteres uten bruk av offentlige midler.

MREL-kravet må dekkes av ansvarlig kapital eller gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn ordinær, usikret, uprioritert gjeld (seniorgjeld). Kravet om etterstillelse (lavere prioritet) skal i sin helhet være oppfylt innen 1. januar 2024. Fram til dette tidspunktet kan seniorgjeld med gjenværende løpetid på mer enn ett år, bidra til oppfyllelsen av kravet om etterstillelse.

Det samlede kravet til etterstillelse skal som et minimum fases lineært inn. Fra 1. januar 2022 er det effektive kravet til etterstillelse 20 prosent av justert risikovektet beregningsgrunnlag.

Sparebanken Møre har utstedt 2 000 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 3. kvartal 2022.

DATTERSELSKAPER 
Samlet resultat i bankens datterselskaper ble 127 mill. kroner etter de tre første kvartalene av 2022 (191 mill. kroner).

Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved utgangen av 3. kvartal 2022 utestående obligasjoner for 24,0 milliarder kroner, hvorav 33 prosent er utstedt i annen valuta enn NOK. Ved kvartalsskiftet hadde ikke morbanken beholdning i obligasjoner utstedt av selskapet. Møre Boligkreditt AS har gitt 122 mill. kroner i resultatbidrag til konsernet hittil i 2022 (190 mill. kroner).

Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 2 mill. kroner hittil i 2022 (0 mill. kroner). Det var ved utgangen av kvartalet 19 årsverk i selskapet. 

Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapene har gitt et resultatbidrag på 3 mill. kroner hittil i 2022 (1 mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapene. 

EGENKAPITALBEVIS 
Ved utgangen av 3. kvartal 2022 var det 6 039 eiere av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Andelen egenkapitalbevis som er eid av utenlandske statsborgere utgjorde 2,3 prosent ved utgangen av kvartalet. Antall utstedte egenkapitalbevis er 49 434 770. Eierandelskapitalen utgjør 49,66 prosent av bankens totale egenkapital.

I note 14 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis. Pr 30. september 2022 eide banken 120 937 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markedskurs. Av ovennevnte beholdning har banken i løpet av 3. kvartal gjennom sju transaksjoner ervervet 10 000 egenkapitalbevis.

UTSIKTENE FRAMOVER 
Utsiktene for internasjonal økonomi svekket seg ytterligere gjennom 3. kvartal. Dette skyldes fortsettelsen av krigen mellom Russland og Ukraina, høyere inflasjon og at flere sentralbanker hevet renten til dels kraftig for å dempe inflasjonspresset. Sentralbankenes prognoser indikerer at renteoppgangen vil fortsette i tiden fremover. Vekstutsiktene for 2023 både ute og hjemme er svake.

For å dempe inflasjonspresset økte den amerikanske sentralbanken intervallet for styringsrenten federal funds med 0,75 prosentpoeng til 3,00 – 3,25 prosent på rentemøtet 21. september. Videre indikerte banken at renten vil bli økt med ytterligere 1,25 prosent i løpet av årets to siste rentemøter.

Rentehevingene i USA skyldes den svært høye prisveksten. I august var konsumprisveksten målt over de siste 12 måneder på 8,3 prosent. Videre var kjerneinflasjonen, dvs. prisveksten utenom matvarer og energi, på 6,3 prosent. Prisimpulsene i amerikansk økonomi er dermed bredt basert.

Som følge av utsiktene til høyere rente i USA har de globale langsiktige rentene steget. I løpet av 3. kvartal har 10 års statsobligasjonsrente i USA, som omtales som verdens viktigste rente, steget fra 3,0 til 3,7 prosent. De langsiktige rentene er basert på forventninger om utviklingen i styringsrenten.

Videre økte den europeiske sentralbanken (ESB) sin styringsrente med 0,75 prosentpoeng til 0,75 prosent på rentemøtet 8. september. Den kraftige rentehevningen må også i dette tilfellet sees i sammenheng med høy inflasjon. I august var konsumprisveksten i eurosonen på 9,1 prosent.

Her hjemme økte Norges Bank styringsrenten med 0,50 prosentpoeng til 2,25 prosent i forbindelse med rentebeslutningen 22. september. Samtidig med rentebeslutningen la banken frem en ny rentebane. Denne rentebanen indikerte en renteheving på 0,25 prosentpoeng i november, desember og i mars 2023. Videre var det en viss sannsynlighet for en siste renteheving i juni neste år.

Inflasjonsutviklingen siden rentebanen ble publisert innebærer imidlertid at sannsynligheten for en renteøkning på 0,50 prosentpoeng i november har økt. I september var den samlede konsumprisveksten målt over de siste 12 måneder på 6,9 prosent. Kjerneinflasjonen, som er konsumprisveksten utenom avgifter og energivarer, var på 5,3 prosent. Begge inflasjonstallene var klart høyere enn Norges Bank hadde lagt til grunn.

Det ser foreløpig ut til at renteoppgangen og de høye energiprisene ikke har påvirket produksjonsutviklingen i Norge i særlig grad. BNP i Fastlands-Norge økte med 0,4 prosent fra juli til august, justert for sesong- og kalendereffekter. I tillegg ble tallene for juni og juli oppjustert.

Som følge av at etterspørselen etter norskproduserte varer og tjenester fortsatt er på et høyt nivå holder ledigheten seg lav. I slutten av september utgjorde antall helt ledige i Møre og Romsdal 1,4 prosent av arbeidsstyrken. På landsbasis var ledighetsprosenten 1,6 prosent.

Veksttakten i utlån til husholdningene for Norge sett under ett har falt så langt i år mens utlånsveksten til næringslivsmarkedet har økt markert. Samlet tolvmåneders utlånsvekst til publikum lå ved utgangen av august i år på 5,2 prosent mot 5,0 prosent ved utgangen av 2021. Som følge av høyere renter og en svakere boligprisutvikling forventes en ytterligere nedgang i veksttakten for lån til husholdningene framover, mens foretaksinvesteringene, herunder petroleumsinvesteringene, bidrar til å holde veksttakten i utlån til næringslivsmarkedet oppe.

Gjennom de tre første kvartalene i år har bankens totale utlånsvekst holdt seg godt oppe. 12-månedersveksten endte på 6,1 prosent ved utgangen av kvartalet, markert over nivået ved utgangen av 2021 på 4,6 prosent. Årsveksten i utlån til personmarkedet endte på 5,8 prosent ved utgangen av tredje kvartal, mens utlånsveksten til næringslivsmarkedet var 6,8 prosent de 12 siste månedene til utgangen av september. Innskuddene økte med 9,6 prosent de tolv siste månedene fram til utgangen av tredje kvartal 2022 og innskuddsdekningen holder seg høy.

Basert på tilbakemeldinger banken har fått fra kunder, bransjeorganisasjoner og signaler fra markedet i etterkant av fremleggelsen av forslag til statsbudsjett, vil foreslåtte aktivitetsdempende tiltak ha negativ innflytelse på investeringer og forbruk. Dette ventes å få betydelige konsekvenser for veksttakten framover. Spesielt vil skjerpet beskatning av vann-, vind- og havbruksnæringene, skjerpet skattlegging av arbeidende kapital, samt innstrammingen av reglene for innleie av arbeidskraft ha negative konsekvenser for vår region.

Banken har en solid kapitalbase og god likviditet og vil også framover være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder. Fokus er hele tiden å ha god drift og lønnsomhet.

Sparebanken Møres strategiske finansielle resultatmål er en egenkapitalavkastning som overstiger 11 % og en kostnadsandel under 40 %. Styret forventer at finansielle resultatmål oppnås for 2022 og at løpende kostnadsandel vil være under 40 prosent ved slutten av året.

Ålesund, 30.september 2022
26. oktober 2022

I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
LEIF-ARNE LANGØY, styreleder
HENRIK GRUNG, styrets nestleder
JILL AASEN
KÅRE ØYVIND VASSDAL
THERESE MONSÅS LANGSET
SIGNY STARHEIM
BJØRN FØLSTAD
MARIE REKDAL HIDE

TROND LARS NYDAL, adm.direktør