Konsernets delårsregnskap er avlagt i henhold til vedtatte IFRS-standarder godkjent av EU pr. 30.09.2021. Delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med IAS 34 for delårsrapportering, og i tråd med de regnskapsprinsipper og målemetoder som ble benyttet i årsregnskapet for 2020.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som også er morbankens og datterselskapenes funksjonelle valuta. Alle beløp er oppgitt i mill. kroner dersom ikke noe annet er opplyst.

Kapitaldekningen er beregnet og rapportert i henhold til EUs kapitalkrav for banker og verdipapirforetak – CRD IV / CRR. Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder, IRB grunnleggende metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden.

Sparebanken Møre har et samlet krav for ren kjernekapitaldekning på 12,7 prosent. Kravet består av et minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på 2,5 prosent, systemrisikobuffer på 3,0 prosent og motsyklisk kapitalbuffer på 1,0 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et individuelt Pilar 2-krav for Sparebanken Møre på 1,7 prosent, dog minimum 590 mill. kroner.

Motsyklisk kapitalbuffer ble med virkning fra 13. mars 2020 redusert fra 2,5 prosent til 1,0 prosent. Nivået fastsettes av Finansdepartementet etter råd fra Norges Bank. Motsyklisk kapitalbuffer kan økes med tolv måneders varsel. Finansdepartementet varslet 17. juni 2021 om at det motsykliske kapitalbufferkravet skal økes til 1,5 prosent fra 30. juni 2022.

Sparebanken Møre har et internt mål for ren kjernekapitaldekning på 15,2 prosent.

Rapportert kapitaldekning i årsrapporten for 2020 var basert på et foreslått kontantutbytte på kr 4,50 per egenkapitalbevis, totalt 44 mill. kroner, og avsetning til utbyttemidler til lokalsamfunnet på totalt 45 mill. kroner.

Generalforsamlingen fattet 23. mars 2021 vedtak om å gi styret fullmakt til å beslutte ytterligere utdeling av utbytte på grunnlag av bankens årsregnskap for 2020 på inntil kr 9,00 per egenkapitalbevis og inntil 91 mill. kroner i gaver til allmennyttige formål. Fullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2022. Midlene som kan deles ut i henhold til styrefullmakten er overført til annen egenkapital i påvente av eventuell utdeling, istedenfor til utjevningsfondet og grunnfondskapitalen som opprinnelig foreslått. Midlene som er overført til annen egenkapital skal ikke inngå i beregningen av ren kjernekapital, noe som medførte en reduksjon i ren kjernekapitaldekning pr. 31.12.2020 fra 17,5 % til 17,0 %. Tilsvarende ble kjernekapitaldekningen redusert fra 19,2 % til 18,7 %, og ansvarlig kapital ble redusert fra 21,3 % til 20,8 %.

Tallene for 31.12.2020 i kvartalsrapporten er omarbeidet i forhold til rapportert kapitaldekning i årsrapporten for 2020, og reflekterer dermed Generalforsamlingens vedtak av 23. mars 2021.

Metodikk for måling av forventet tap (ECL) i henhold til IFRS 9
Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell med utgangspunkt i konsernets IRB parametere og fordeler engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på utlån og garantier som omfattes av nedskrivningsreglene i IFRS 9:

Steg 1: Ved førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementet plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap.

Steg 2: Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning, og det ikke foreligger en tapshendelse, skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden.

Steg 3: Hvis kredittrisikoen øker ytterligere, herunder at det foreligger tapshendelser, blir engasjementet overført til steg 3 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Engasjementet anses for å være kredittforringet. I motsetning til steg 1 og 2 blir effektiv rente i steg 3 beregnet på netto nedskrevet engasjement (brutto engasjement redusert for forventet tap) istedenfor brutto engasjement.

Stegtildeling gjøres på avtalenivå og innebærer at to eller flere avtaler mot samme kunde kan ha ulik stegtildeling.

En økning i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det aktuelle kundesegmentet. Vurderingen av hva som betraktes for å være en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer, samt «backstops» (se eget avsnitt for «backstops»).

Kvantitative kriterier
Om en økning i kredittrisiko er å anse som vesentlig bestemmes ved å sammenligne PD på rapporteringstidspunktet med PD ved første gangs innregning. Dersom PD har økt gjøres det en vurdering av om økningen er vesentlig.

Vesentlig økning i kredittrisiko etter første gangs innregning anses å ha inntrådt når enten

• PD har økt med 100 % eller mer og økningen i PD er på mer enn 0,5 prosentpoeng, eller
• PD har økt med mer enn 2,0 prosentpoeng

Det benyttes 12-måneders PD til å avgjøre om risiko har økt vesentlig. 

Kvalitative kriterier
I tillegg til den kvantitative vurderingen av endring i PD gjøres det en kvalitativ vurdering av hvorvidt engasjementet har vesentlig økt kredittrisiko, for eksempel dersom engasjementet er gjenstand for særskilt overvåking.

«Backstops»
Kredittrisiko anses alltid for å ha økt vesentlig dersom følgende hendelser, «backstops», har inntruffet:

• Kundens avtalte betalinger er forfalt med mer enn 30 dager

Kunden har fått innvilget betalingslettelser som følge av betalingsvansker, selv om denne hendelsen ikke medfører individuell tapsvurdering i steg 3.

Vesentlig reduksjon i kredittrisiko - friskmelding

En kunde migrerer fra steg 2 til 1 hvis:

• Kriteriene for migrasjon fra steg 1 til steg 2 ikke lenger er til stede, og
• Dette tilfredsstilles for minst 1 etterfølgende måned (totalt 2 måneder)

En kunde migrerer fra steg 3 til steg 1 eller 2 hvis kunden ikke lenger oppfyller vilkårene for migrering til steg 3:

• Kunden migrerer til steg 2 ved flere enn 30 dager med restanse/overtrekk.
• Ellers migrerer kunden til steg 1.

Kunder som ikke omfattes av ovennevnte migreringsregler antas ikke å ha vesentlig endring i kredittrisiko, og beholder stegtilhørighet fra forrige måned.

Definisjon av mislighold, kredittforringet (credit-impaired) og forbearance
Misligholdsdefinisjonen er endret fra 1.1.2021 og er utvidet til å kunne omfatte brudd på særskilte engasjementsvilkår (covenants) og avtalte betalingslettelser (forbearance).  Den nye misligholdsdefinisjonen har ikke endret konsernets vurdering av kredittrisikoen knyttet til de enkelte eksponeringene, og det er derfor ingen effekt av betydning i konsernets tap i tredje kvartal.

Et engasjement defineres som misligholdt og credit-impaired (non-performing) dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet overstiger det høyeste av 1 % av balanseført eksponering (lån og uttrukket kreditt) og 1 000 kroner for massemarked og 2 000 kr for foretak. Brudd på covenants kan også utløse mislighold.

Et engasjement anses også for å være kredittforringet (non-performing) dersom engasjementet på grunn av svekket kredittverdighet hos debitor har blitt gjenstand for en individuell vurdering som har resultert i en livstids-ECL i steg 3.

Et engasjement er gjenstand for forbearance (betalingslettelse som følge av betalingsvansker) hvis banken innvilger endringer i engasjementsvilkårene som en følge av at skyldneren har problemer med å innfri sine betalingsforpliktelser. En performing (ikke-misligholdt) forbearance vil ligge i steg 2, mens en non-performing (misligholdt) forbearance vil ligge i steg 3.

I forbindelse med innvilgelse av en betalingslettelse gjennomføres det en individuell og konkret vurdering av om søknaden om betalingslettelse er «forbearance» og om lånet dermed skal migrere til steg 2 (performing) eller steg 3 (non-performing) i konsernets ECL-modell.

Overstyring
Det gjennomføres kvartalsvis ECL-kvalitetssikringsmøter som gjennomgår grunnlag for bokføring av forventet tap. Dersom det foreligger vesentlige hendelser eller andre svakheter i modellen som vil påvirke et forventingsrett tap og som modellen ikke har hensyntatt, blir det foretatt en overstyring av relevante variabler i ECL-modellen. Det foretas en vurdering av nivået på langsiktig PD i steg 2 og steg 3 under ulike scenarier. 

Konsekvenser av covid-19 og måling av forventet kredittap (ECL) for utlån og garantier
Det følger av regnskapsreglene (IAS 34) at en delårsrapport skal inkludere informasjon om hendelser og transaksjoner som er vesentlige for å forstå endringene i et foretaks finansielle stilling og inntjening siden siste årsrapport. Opplysninger knyttet til disse hendelsene og transaksjonene skal ta hensyn til relevant informasjon som presenteres i siste årsrapport.

Bankens tapsavsetning gjenspeiler forventet kredittap etter IFRS 9. Ved vurdering av forventet kredittap er de aktuelle forholdene på rapporteringstidspunktet og forventingene til den økonomiske utviklingen hensyntatt.

Covid-19 har medført en ekstraordinær situasjon for bankens kunder. Selv om vi er tilbake til en normal hverdag (med økt beredskap), er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til forventet utvikling både i Norge og i verdensøkonomien, og bildet endres kontinuerlig. Det er en del bransjer som har endret seg fundamentalt på grunn av den raske digitaliseringen som er skjedd under Covid-19. Og det vil komme endringer i økonomien på grunn av klimaspørsmålet og fokuset på bærekraft. Dette gjør at det er større usikkerhet omkring kritiske estimater.

I konsernets beregninger av forventet tap (ECL) har endringer i økonomiske forhold fått konsekvenser for makroøkonomiske scenarier og vektinger gjennom 2020 og 2021.

I løpet av andre halvår 2021 er utsiktene blitt mer positive og oversiktlige. Det er forbedringer i de makroøkonomiske forholdene. Det er fortsatt svært få konkurser og misligholdet er relativt lavt. Det er forventet økt tvangsavvikling av selskaper og økning i antall konkurser når utsatt offentlig gjeld forfaller til betaling.

Det er ikke foretatt endringer i scenariovekting eller andre forutsetninger i konsernets tapsmodell. Sannsynligheten for pessimistisk scenario er 20 prosent, basis scenariet er 70 prosent og beste scenario er 10 prosent.

Tabellen nedenfor viser provisjonsinntekter og -kostnader omfattet av IFRS 15 brutt ned på de største hovedpostene og fordelt pr segment.

Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

KLASSIFISERING OG MÅLING
Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved førstegangs regnskapsføring i henhold til IFRS 9. Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende kategorier: 

• amortisert kost

• virkelig verdi med verdiendringer over resultatet

Klassifiseringen av de finansielle eiendelene er avhengig av to faktorer:

• formålet ved anskaffelsen av det finansielle instrumentet

• de kontraktsmessige kontantstrømmene til de finansielle eiendelene

Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost
Kategoriseringen av eiendelene forutsetter at følgende krav er oppfylt:

• eiendelen er anskaffet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer

• kontantstrømmene består utelukkende av hovedstol og renter

Alle utlån og fordringer i konsernregnskapet, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir amortisert over lånets løpetid.

Finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost
Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres som reduksjon av gjelden.

Finansielle instrument vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Porteføljen holdes utelukkende for likviditetsstyring og porteføljen omsettes for å optimalisere avkastningen innenfor gjeldende kvalitetskrav til likviditetsporteføljen.

Beholdningen av fastrenteutlån er klassifisert til virkelig verdi for å unngå regnskapsmessig misforhold sett i forhold til underliggende renteswapper.

Finansielle derivater er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko konsernet har påtatt seg. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld.

Aksjeporteføljen bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

Tap og gevinst som følge av verdiendringer på de eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet blir regnskapsført i den perioden de oppstår.

NIVÅER
Finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for det enkelte type instrument.

Nivå 1 – Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked
I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår børsnoterte aksjer, samt obligasjoner og sertifikater på LCR-nivå 1 som omsettes i aktive markeder.

Nivå 2 – Verdsettelse basert på observerbare markedsdata
I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår derivat, samt obligasjoner som ikke er på nivå 1.

Nivå 3 – Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata
I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. I kategorien inngår utlån til kunder, samt aksjer.

En endring i diskonteringsrenten på 10 basispunkt vil gi et utslag på ca 11 mill. kroner på fastrenteutlånene.

Konsernets verdipapirgjeld består av obligasjoner med fortrinnsrett kvotert i NOK og EUR utstedt av Møre Boligkreditt AS, i tillegg til sertifikater og obligasjonslån kvotert i NOK utstedt av Sparebanken Møre. Tabellen under gir en oversikt over konsernets utstedte obligasjoner med fortrinnsrett.

Pr 30.09.2021 eide Sparebanken Møre 2.356 mill. kroner i OMF (inkl. påløpte renter) utstedt av Møre Boligkreditt AS (498 mill. kroner). Møre Boligkreditt AS hadde pr 30.09.2021 ingen egenbeholdning (0 mill. kroner).

Andelen egenkapitalbevis som er eid av utenlandske statsborgere utgjorde 5,1 prosent ved utgangen av kvartalet.

Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen 30.09.2021, som vil påvirke presenterte tall vesentlig.

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til Covid-19 situasjonen. Denne usikkerheten er tatt hensyn til i beregning av forventet tap. Det vises til styrets beretning og informasjon i note 5.

Styret har i sitt møte 25. oktober benyttet sin styrefullmakt og vedtatt å dele ut et tilleggsutbytte på 9,00 kroner pr. egenkapitalbevis, samt utdeling av utbyttemidler til lokalsamfunnet på 90 mill. kroner. Utdelingen ble tatt høyde for ved kapitalberegningen pr 31.12.2020 og vil dermed ikke påvirke bankens rene kjernekapitaldekning nå.