Konsernets delårsregnskap er avlagt i henhold til vedtatte IFRS-standarder godkjent av EU pr. 30.06.2025. Delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med IAS 34 for delårsrapportering, og i tråd med de regnskapsprinsipper og målemetoder som ble benyttet i årsregnskapet for 2024.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som også er morbankens og datterselskapenes funksjonelle valuta. Alle beløp er oppgitt i mill. kroner dersom ikke noe annet er opplyst. 

Kapitaldekningen er beregnet og rapportert i henhold til EUs kapitalkrav for banker og verdipapirforetak – CRD/CRR. Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder, IRB (Internal Rating Based Approach) grunnleggende metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden. Bruk av IRB stiller omfattende krav til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og risikostyringssystemer.

CRR3 trådte i kraft i Norge 1.april 2025. Banken har implementert CRR3 i beregning av kapitaldekning per 2. kvartal 2025. Ny LGD for foretak, bortfall av skaleringsfaktor i risikovektformelen og lavere konverteringsfaktor for utrukket bevilgning for foretak gir positiv effekt på bankens kapitaldekning.

Finansdepartementet har besluttet å øke risikovektgulvet for boliglån fra 20 til 25 prosent, med ikrafttredelse fra 1.juli 2025. Banken vil dermed rapportere i tråd med nytt boliglånsgulv fra og med 3.kvartal 2025, og forventer negativ effekt på bankens kapitaldekning i størrelsesorden 1,5 prosentpoeng som følge av dette.

Sparebanken Møre søkte Finanstilsynet 21. desember 2021 om endringer i IRB-modellene og i kalibreringsrammeverket. Banken mottok svar på søknaden 22. juni 2023 hvor Finanstilsynet innvilget de omsøkte modellene for bedriftsmarkedet. 18. januar 2024 fikk banken svar på omsøkte modeller for personkundemarkedet. Finanstilsynet mener at de omsøkte modellene for personmarkedet ikke oppfyller kravene til forsvarlig nivåkalibrering, jf. kapitalkravsforordningen artikkel 179-182. Finanstilsynet finner derfor ikke grunnlag for å tillate de omsøkte endringene. Basert på tilbakemeldingene fra Finanstilsynet har banken justert nye modeller, og sendte søknad til Finanstilsynet om modell- og kalibreringsendringer for personkunder 9.mai 2025.

Det ble i januar 2025 sendt ny søknad om erverv av egne egenkapitalbevis. Sparebanken Møre fikk svar på denne søknaden 25.februar 2025. Ny tillatelse til å erverve egne egenkapitalbevis ble gitt for et samlet beløp på inntil 42 millioner kroner. Tillatelsen ble gitt under forutsetning av at tilbakekjøpene ikke reduserte ren kjernekapital med mer enn 42 millioner kroner. Sparebanken Møre har gjort fradrag i ren kjernekapital for 42 millioner kroner fra det tidspunkt tillatelsen ble gitt, og til tillatelsens gyldighet gikk ut 30.juni 2025. Ny søknad om erverv av egne egenkapitalbevis ble sendt 7.juli 2025.

Sparebanken Møre har et internt minimumskrav for ren kjernekapitaldekning på 16,15 prosent. Kravet består av et minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på 2,5 prosent, systemrisikobuffer på 4,5 prosent og motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent. Finanstilsynet gjennomførte SREP i 2023. Det individuelle Pilar 2-kravet for Sparebanken Møre er på 1,6 prosent, samt en forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent. Kapitalen som skal inngå i Pilar 2 kravet som følge av ovennevnte SREP skal bestå av minimum 56,25 prosent ren kjernekapital (0,9 prosent) og minimum 75 prosent kjernekapital. Kapitalkravsmarginen skal oppfylles med ren kjernekapital.

Sparebanken Møre har et internt mål for ren kjernekapitaldekning som minimum skal utgjøre summen av Pilar 1, Pilar 2 og kapitalkravsmarginen.

MREL
Et sentralt element i krisehåndteringsregelverket er at kapitalinstrumenter og gjeld kan nedskrives og/eller konverteres til egenkapital (bail-in). Finansforetaksloven krever derfor at banken til enhver tid skal oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL – minimum requirement for own funds and eligible liabilities) slik at banken har tilstrekkelig ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for å kunne krisehåndteres uten bruk av offentlige midler.

MREL-kravet, gjeldende fra 1. januar 2025, må dekkes av ansvarlig kapital eller gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn ordinær, usikret, uprioritert gjeld (seniorgjeld). Finanstilsynet har i brev av 17. desember 2024 fastsatt Sparebanken Møres effektive MREL-krav pr 01.01.2025 til 35,7 prosent og minstekravet til etterstillelse til 28,7 prosent.

Metodikk for måling av forventet tap (ECL) i henhold til IFRS 9
For detaljert beskrivelse av bankens tapsmodell viser vi til note 9 i årsregnskapet for 2024.

Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell med utgangspunkt i konsernets IRB parametere og fordeler engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på utlån og garantier som omfattes av nedskrivningsreglene i IFRS 9:

Steg 1: Ved førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementet plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap.

Steg 2: Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning, og det ikke foreligger en tapshendelse, skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden.

Steg 3: Hvis kredittrisikoen øker ytterligere, herunder at det foreligger tapshendelser, blir engasjementet overført til steg 3 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Engasjementet anses for å være kredittforringet. I motsetning til steg 1 og 2 blir effektiv rente i steg 3 beregnet på netto nedskrevet engasjement (brutto engasjement redusert for forventet tap) istedenfor brutto engasjement.

Stegtildeling gjøres på avtalenivå og innebærer at to eller flere avtaler mot samme kunde kan ha ulik stegtildeling. Dersom kunden har en avtale i steg 3 (risikoklasse K, M og N), vil det føre til at samtlige avtaler migrerer til steg 3.

Det er gjennomført en individuell tapsvurdering med tapsavsetning for kunder i risikoklasse N. I forbindelse med individuell tapsvurdering utarbeides 3 scenarier med beregning av nåverdi av fremtidig kontantstrøm etter realisering av sikkerheter. Basert på scenariene beregnes vektet tapsavsetning. I de tilfeller vektet nåverdi av kontantstrøm er positiv etter realisering av sikkerhetsstillelsen, benyttes modellbasert tapsavsetning etter ECL-modellen.

En økning i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det aktuelle kundesegmentet. Vurderingen av hva som betraktes for å være en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer.

Vesentlig økning i kredittrisiko
Vurderingen av om det har oppstått en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer. En vesentlig økning i kredittrisiko har oppstått når en eller flere av kriteriene er tilstede:

Kvantitative kriterier
Om en økning i kredittrisiko er å anse som vesentlig bestemmes ved å sammenligne PD på rapporteringstidspunktet med PD ved første gangs innregning. Dersom PD har økt gjøres det en vurdering av om økningen er vesentlig.

Vesentlig økning i kredittrisiko etter første gangs innregning anses å ha inntrådt når enten

• PD har økt med 100 % eller mer og økningen i PD er på mer enn 0,5 prosentpoeng, eller
• PD har økt med mer enn 2,0 prosentpoeng
• Kundens avtalte betalinger er forfalt med mer enn 30 dager

Det benyttes makrojustert PD i år 1 for sammenligning mot PD ved første gangs innregning for å avgjøre om risiko har økt vesentlig. 

Kvalitative kriterier
I tillegg til den kvantitative vurderingen av endring i PD gjøres det en kvalitativ vurdering av hvorvidt engasjementet har vesentlig økt kredittrisiko, for eksempel dersom engasjementet er gjenstand for særskilt overvåking.

Kredittrisikoen vurderes å ha økt vesentlig dersom kunden har fått innvilget betalingslettelser som følge av betalingsvansker, selv om denne hendelsen ikke medfører individuell tapsvurdering i steg 3.

Positiv migrering i kredittrisiko
En konto migrerer fra steg 2 til 1 hvis:

• Kriteriene for migrasjon fra steg 1 til steg 2 ikke lenger er til stede, og
• Dette tilfredsstilles for minst 1 etterfølgende måned (totalt 2 måneder)

En kunde migrerer fra steg 3 til steg 1 eller 2 hvis kunden ikke lenger oppfyller vilkårene for migrering til steg 3.

Konti som ikke omfattes av ovennevnte migreringsregler antas ikke å ha vesentlig endring i kredittrisiko, og beholder stegtilhørighet fra forrige måned.

Scenarier
Det utvikles tre scenarier; Best, Basis og Worst. For hvert av scenariene angis forventede verdier av ulike parametere for de nærmeste fem år. Det angis også en forventet sannsynlighet for at hvert av de tre scenariene skal inntreffe. Etter fem år forventes det at scenariene konvergerer til et langsiktig stabilt nivå.

Endringer i PD som følge av scenarier vil også kunne påvirke stegtildelingen.

Definisjon av mislighold, kredittforringet (credit-impaired) og forbearance
Misligholdsdefinisjonen er lik den som benyttes i kapitaldekningsregelverket.

Et engasjement er gjenstand for forbearance (betalingslettelse som følge av betalingsvansker) hvis banken innvilger endringer i engasjementsvilkårene som en følge av at skyldneren har problemer med å innfri sine betalingsforpliktelser og de nye avtalebetingelsene ikke ville bli gitt dersom skyldneren ikke hadde hatt betalingsproblemer. En performing (ikke-misligholdt) forbearance vil ligge i steg 2, mens en non-performing (misligholdt) forbearance vil ligge i steg 3.

Overstyring
Det gjennomføres kvartalsvis ECL-kvalitetssikringsmøter som gjennomgår grunnlag for bokføring av forventet tap. Dersom det foreligger vesentlige hendelser eller svakheter i modellen som vil påvirke forventet tap og som modellen ikke har hensyntatt, blir det foretatt en overstyring av relevante variabler i ECL-modellen. Det foretas en vurdering av nivået på langsiktig PD og LGD i steg 2 og steg 3 under ulike scenarier, samt en vurdering av makrofaktorer og vekting av scenarier. 

Konsekvenser av økt makroøkonomisk usikkerhet og måling av forventet kredittap (ECL) for utlån og garantier
Bankens tapsavsetning gjenspeiler forventet kredittap etter IFRS 9. Ved vurdering av forventet kredittap er de aktuelle forholdene på rapporteringstidspunktet og forventingene til den økonomiske utviklingen hensyntatt.

Usikkerheten knyttet til amerikansk handelspolitikk og dens innvirkning på internasjonal økonomi vedvarer. Med pågående forhandlinger, blant annet mellom USA og Kina, er det utsikter til at amerikanske tollsatser kan bli lavere enn det som ble lagt frem av presidenten den 2. april. Imidlertid er det rimelig å anta at både USA og andre land vil komme ut av dette med en mer proteksjonistisk handelspolitikk enn før Donald Trump begynte sin andre presidentperiode.

Effekten av denne utviklingen på verdensøkonomien er fortsatt uklar. Det internasjonale valutafondet (IMF) har nedjustert sine vekstanslag for USA, Europa, Kina, og verden som følge av de pågående hendelsene. Den amerikanske økonomien forventes å være mest negativt påvirket, og økte importtoller er spådd å kunne bidra til høyere inflasjon. Konflikten i Midtøsten utgjør også en kilde til internasjonal usikkerhet, som blant annet kan påvirke norsk økonomi gjennom endringer i olje- og gasspriser.

Norsk økonomi synes å ha et solid utgangspunkt inn i denne perioden preget av usikkerhet. Både BNP-vekst og husholdningenes konsum tok seg opp gjennom første halvår. Oppsvinget synes å være bredt forankret både mellom næringer og geografiske områder. Ifølge Norges Banks regionale nettverksundersøkelse forventer norske bedrifter at veksten vil holde seg oppe.

Oppsummert, er vi inne i en periode med betydelig internasjonal usikkerhet. Forutsetningene for verdenshandelen endrer seg stadig, noe som kompliserer utarbeidelsen av økonomiske prognoser. De direkte effektene av høyere importtoller i USA på norsk økonomi er anslått å være begrensede. Samtidig synes norsk økonomi å ha et robust utgangspunkt.

Oppsummert må det fortsatt sies å være stor usikkerhet rundt den videre økonomiske utviklingen, både internasjonalt og her hjemme og vektingen fra 1. kvartal 2025 opprettholdes.

Regnskapsført ECL pr 30.06.2025 er basert på en scenariovekting med 70 % vekt på basis-scenariet (normal utvikling), 20 % vekt på worst case-scenariet og 10 % vekt på best case-scenariet.

Klimarisiko og beregning av forventet tap
Banken er i en prosess for å utvikle ECL-modellen til å simulere forventet tap som følge av klimarisiko under ulike scenarier.

ECL-modellen er benyttet for å simulere på finansiell konsekvens knyttet til klimarisiko for næringseiendom. Det er gjennomført stresstesting av engasjement over en viss størrelse knyttet til utleie av næringseiendom. I stresstesten ble PD (gjeldsbetjeningsevne) og LGD (sikkerheter) i ulike scenarier stresset.

Banken har videreført arbeidet med å kartlegge og synliggjøre klimarisiko i bankens utlånsportefølje og innenfor de ulike bransjene. I 2025 skal det etableres overgangsplaner for at bankens utlånsporteføljer skal bli utslippsfrie innen 2050. Klimarisiko er integrert i bærekraftsrapporten/CSRD-rapporteringen.

ECL-modellen skal være forventningsrettet og banken har så langt vurdert at de kvalitative klimarisikoanalysene er beheftet med stor grad av usikkerhet og dermed ikke hensyntatt i vurdering av forventet kredittap, men modellen benyttes til stresstesting av klimarisiko. Banken vil tilstrebe å finne god metodikk for å implementere klimarisiko i modell for forventet kredittap på foretaksporteføljen.

Tabellen nedenfor viser provisjonsinntekter og -kostnader omfattet av IFRS 15 brutt ned på de største hovedpostene og fordelt pr segment. 

Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

KLASSIFISERING OG MÅLING
Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved førstegangs regnskapsføring i henhold til IFRS 9. Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende kategorier:

• amortisert kost

• virkelig verdi med verdiendringer over resultatet

Klassifiseringen av de finansielle eiendelene er avhengig av to faktorer:

• formålet ved anskaffelsen av det finansielle instrumentet

• de kontraktsmessige kontantstrømmene til de finansielle eiendelene

Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost
Kategoriseringen av eiendelene forutsetter at følgende krav er oppfylt:

• eiendelen er anskaffet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer

• kontantstrømmene består utelukkende av hovedstol og renter

Alle utlån og fordringer i konsernregnskapet, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir amortisert over lånets løpetid.

Finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost
Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres som reduksjon av gjelden.

Finansielle instrument vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Porteføljen holdes utelukkende for likviditetsstyring og porteføljen omsettes for å optimalisere avkastningen innenfor gjeldende kvalitetskrav til likviditetsporteføljen.

Beholdningen av fastrenteutlån er klassifisert til virkelig verdi for å unngå regnskapsmessig misforhold sett i forhold til underliggende renteswapper.

Fastrenteinnskudd fra kunder med løpetid utover ett år er klassifisert til virkelig verdi og sikret med renteswapper.

Finansielle derivater er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko konsernet har påtatt seg. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld.

Aksjeporteføljen bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

Tap og gevinst som følge av verdiendringer på de eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet blir regnskapsført i den perioden de oppstår.

NIVÅER
Finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for det enkelte type instrument.

Nivå 1 – Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked
I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår børsnoterte aksjer, samt obligasjoner og sertifikater på LCR-nivå 1 som omsettes i aktive markeder.

Nivå 2 – Verdsettelse basert på observerbare markedsdata
I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår derivat, samt obligasjoner som ikke er på nivå 1.

Nivå 3 – Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata
I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. I kategorien inngår utlån til kunder, samt aksjer.

En endring i diskonteringsrenten på 10 basispunkt vil gi et utslag på ca 9 mill. kroner på fastrenteutlånene.

Konsernets verdipapirgjeld består av obligasjoner med fortrinnsrett kvotert i NOK og EUR utstedt av Møre Boligkreditt AS, i tillegg til sertifikater og obligasjonslån kvotert i NOK utstedt av Sparebanken Møre. Tabellen under gir en oversikt over konsernets utstedte obligasjoner med fortrinnsrett. 

Pr 30.06.2025 eide Sparebanken Møre 163 mill. kroner inkl. påløpte renter i OMF utstedt av Møre Boligkreditt AS (0 mill. kroner). Møre Boligkreditt AS hadde pr 30.06.2025 ingen egenbeholdning (0 mill. kroner).

Andelen egenkapitalbevis som er eid av utenlandske statsborgere og foretak utgjorde 3,8 prosent ved utgangen av 2. kvartal 2025.

Sparebanken Møre har i løpet av 2. kvartal 2025 ikke kjøpt egne EKB.

Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen 30.06.2025, som vil påvirke presenterte tall vesentlig.