Kvartalsberetning fra styret

Samtlige tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS og delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med IAS 34 for delårsrapportering.

RESULTAT 1. HALVÅR 2024
Sparebanken Møres resultat før skatt etter første halvår 2024 ble 727 mill. kroner mot 604 mill. kroner etter første halvår 2023, en økning på 20,4 prosent.

Sum inntekter var 143 mill. kroner høyere enn for samme periode i 2023. Rentenettoen er økt med 119 mill. kroner og andre inntekter er økt med 24 mill. kroner. Kursgevinst fra obligasjonsporteføljen utgjør 16 mill. kroner mot et kurstap på 16 mill. kroner i første halvår 2023. Kurstap på aksjer utgjør 3 mill. kroner mot kursgevinst på 6 mill. kroner i 1.halvår 2023. Inntekter fra valuta og rentehandel for kunder utgjør 19 mill. kroner i første halvår, 4 mill. kroner lavere enn i samme periode i fjor. Inntekter fra øvrige finansielle instrumenter er redusert fra 7 mill. kroner i første halvår 2023 til 0 mill. kroner i første halvår 2024.

Kostnadene på 477 mill. kroner er 68 mill. kroner høyere i 1.halvår 2024 enn i 1. halvår 2023. Personalkostnadene er 34 mill. kroner høyere enn i fjor og øvrige kostnader er 34 mill. kroner høyere.

Tap på utlån og garantier utgjør -18 mill. kroner og er 48 mill. kroner lavere enn i samme periode i fjor.

Kostnader i forhold til inntekter utgjør etter første halvår 40,3 %, en økning fra første halvår i 2023 på 1,0 p.e.

Resultat etter skatt utgjør 555 mill. kroner mot 462 mill. kroner i samme periode i fjor.

Egenkapitalavkastningen i første halvår 2024 utgjør 14,1 % mot 12,2 % etter første halvår 2023.

Resultat pr egenkapitalbevis utgjør kroner 5,26 (4,42) for konsernet og kroner 5,69 (5,02) for morbanken.

RESULTAT I 2. KVARTAL 2024
Resultat før tap i 2. kvartal 2024 utgjorde 359 mill. kroner, 1,46 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 332 mill. kroner og 1,39 % i tilsvarende kvartal i fjor.

Resultat etter skatt i 2. kvartal 2024 utgjorde 301 mill. kroner, 1,22 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 255 mill. kroner og 1,07 % i tilsvarende kvartal i fjor. Egenkapitalavkastningen i 2. kvartal 2024 ble 15,1 %, mot 13,6 % i 2. kvartal 2023 og kostnader i prosent av inntekter utgjorde 41,0 % mot 38,9 % i 2. kvartal 2023.  Resultat pr egenkapitalbevis utgjør kroner 2,85 (2,46) for konsernet og kroner 2,37 (1,92) for morbanken. 

Rentenetto 
Netto renteinntekter ble på 518 mill. kroner i kvartalet, som er 56 mill. kroner og 12,1 % høyere enn i tilsvarende kvartal i fjor. Som andel av forvaltningskapitalen utgjør dette 2,12 %, som er 0,16 p.e. høyere enn tilsvarende kvartal i fjor. Både innen personkunde- og næringslivsmarkedet er rentemarginen på innskudd redusert sammenlignet med 2. kvartal 2023, mens utlånsmarginen er stabil mot samme periode i 2023.

Andre inntekter
Andre inntekter ble 70 mill. kroner i kvartalet, 10 mill. kroner høyere enn i 2. kvartal i fjor. Netto resultat fra finansielle instrumenter er på 20 mill. kroner i kvartalet og 1 mill. kroner lavere enn i 2. kvartal 2023. Kursgevinst fra obligasjonsbeholdningen utgjør 11 mill. kroner i kvartalet, mot et kurstap på 4 mill. kroner i tilsvarende kvartal i fjor. Kursgevinst på aksjer utgjør 1 mill. kroner mot en kursgevinst på 1 mill. kroner i 2. kvartal 2023. Verdiendring på fastrenteutlån utgjør -1 mill. kroner mot en positiv verdiendring på 13 mill. kroner i samme kvartal i fjor. Inntekter fra valuta og rentehandel for kunder utgjør 8 mill. kroner i kvartalet, 3 mill. kroner lavere enn i samme kvartal i fjor.

Andre inntekter utenom finansielle instrumenter viser en økning på 10 mill. kroner i forhold til 2. kvartal 2023. Økningen er i hovedsak knyttet til inntekter fra aktiv forvaltning, eiendomsmegling og øvrige inntekter.

Kostnader 
Driftskostnadene i kvartalet utgjorde 249 mill. kroner, som er 38 mill. kroner høyere enn i samme kvartal i fjor, hvorav lønn m.v. er 21 mill. kroner høyere enn for tilsvarende periode i fjor og utgjør 137 mill. kroner. Andre kostnader har økt med 17 mill. kroner fra samme periode i fjor. 

Avsetning for forventet tap og mislighold 
Tap på utlån og garantier i kvartalet utgjør -35 mill. kroner (-3 mill. kroner), tilsvarende -0,14 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (-0,01 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Innen næringslivssegmentet er det en reduksjon på tap med 9 mill. kroner i kvartalet og innen personkundesegmentet er det en reduksjon i tap på 26 mill. kroner.

Pr utgangen av 2. kvartal 2024 utgjør avsetninger for forventet tap totalt 240 mill. kroner, tilsvarende 0,28 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (365 mill. kroner og 0,45 %). Av total avsetning for forventet tap er 27 mill. kroner knyttet til kredittforringede engasjement med mislighold over 90 dager (19 mill. kroner), noe som utgjør 0,03 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,02 %). 74 mill. kroner er relatert til øvrige kredittforringede engasjementer (210 mill. kroner), tilsvarende 0,09 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,26 %). 

Netto kredittforringede engasjement (engasjement med mislighold over 90 dager og øvrige kredittforringede engasjementer) har de siste 12 månedene hatt en reduksjon på 296 mill. kroner. Pr utgangen av 2. kvartal 2024 fordeler netto kredittforringede engasjement seg med 221 mill. kroner på næringslivsmarkedet og 130 mill. kroner på personmarkedet. Totalt utgjør dette 0,39 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,79 %). 

Utlån til kunder
Ved utgangen av 2. kvartal 2024 utgjorde utlån til kunder 85 076 mill. kroner (78 999 mill. kroner). De siste 12 månedene har det vært en økning på utlån til kunder på totalt 6 077 mill. kroner, tilsvarende 7,7 %. Utlån til personkunder økte med 6,2 %, mens utlån til næringslivskunder har økt med 10,1 % siste 12 måneder. Personmarkedsandelen av utlån er ved utgangen av kvartalet på 65,8 % (66,4 %).

Innskudd fra kunder 
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 2 901 mill. kroner og 6,3 %. Ved utgangen av 2. kvartal 2024 utgjør innskuddene 49 240 mill. kroner (46 339 mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt med 9,4 % de siste 12 månedene og innskudd fra næringsliv og offentlig sektor er økt med 1,3 %. Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør 62,8 % (61,0 %) og innskudd fra næringslivsmarkedet utgjør 37,2 % (39,0 %). 

LIKVIDITET OG FINANSIERING
Sparebanken Møres likviditet og finansiering styres bl.a. gjennom rammer for Liquidity Coverage Ratio (LCR), Net Stable Funding Ratio (NSFR) og rammer for innskuddsdekning. Regulatorisk minimumskrav til LCR og NSFR er begge på 100 prosent. Konsernet har etablert interne minimumsmålsettinger som ligger over de regulatoriske kravene for LCR og NSFR samt en intern målkorridor for innskuddsdekningen.

Sparebanken Møres LCR (kortsiktig likviditets­indikator) var 156 (183) i konsernet og 144 (171) i mor­banken ved utgangen av kvartalet. 

NSFR endte på 122 (127) ved ut­gangen av 2. kvartal 2024 (konserntall), mens banken og Møre Boligkreditt AS` NSFR endte på hhv 126 (125) og 106 (118).

Både LCR og NSFR ligger med god margin til både eksterne og interne krav.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Innskudd som andel av utlån utgjør 57,7 % (58,4 %) ved utgangen av 2. kvartal og ligger innenfor etablert målkorridor.

Total netto markedsfinansiering summerte seg opp til vel NOK 37,7 mrd. ved utgangen av første halvår. Seniorobligasjonene med restløpetid over ett år har vektet gjenstående løpetid på 2,25 år, mens OMF-finansieringen gjennom Møre Boligkreditt AS tilsvarende har en vektet gjenstående løpetid på 2,81 år – totalt for markedsfinansieringen i konsernet (inkludert T2 og T3) er den gjenstående løpetiden 2,83 år.

Grunnlaget for utstedelse av obligasjoner fra Møre Boligkreditt AS er lån overført fra morbanken. Brutto personmarkedsutlån overført Møre Boligkreditt AS utgjorde MNOK 31.981 ved kvartalsskiftet, dette tilsvarer 37,5 % av bankens totale utlån.

RATING
I en Credit Opinion offentliggjort 9. januar 2024 bekrefter ratingbyrået Moody`s Sparebanken Møres motparts- innskudd- og utstederrating til A1 med stabile utsikter. Møre Boligkreditt har samme utstederrating som morbanken, mens boligkredittselskapets utstedelser er ratet Aaa.

KAPITALDEKNING 
Sparebanken Møre er godt kapitalisert. Ved utgangen av 2. kvartal 2024 var ren kjernekapitaldekning 19,1 % (17,6 %) inkl. 50 % av resultatet hittil i år. Dette er 2,95 prosentpoeng høyere enn det samlede regulatoriske minstekravet og Finanstilsynets forventninger til kapitalkravsmargin (P2G) på totalt 16,15 %. Inkludert 50 % av resultatet hittil i år utgjør ansvarlig kapital 23,4 % (22,0 %), og kjernekapital utgjør 21,1 % (19,4 %).

Sparebanken Møre har et samlet krav for ren kjernekapitaldekning på 16,15 %. Kravet består av et minstekrav på 4,5 %, bevaringsbuffer på 2,5 %, systemrisikobuffer på 4,5 % og motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 %. Finanstilsynet gjennomførte SREP i 2023. Det individuelle Pilar 2-kravet for Sparebanken Møre er på 1,6 %, samt en forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25 %. Kapitalen som skal inngå i Pilar 2 kravet som følge av ovennevnte SREP skal bestå av minimum 56,25 % ren kjernekapital (0,9 %) og minimum 75 % kjernekapital.

Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) er ved utgangen av 2. kvartal 2024 på 7,7 % (7,4 %). Det regulatoriske minimumskravet (3 %) overholdes med god margin. 

MREL
Finanstilsynet har fastsatt Sparebanken Møres effektive MREL-krav pr 01.01.2024 til 35,7 % av det til enhver tid gjeldende justerte beregningsgrunnlaget. Minstekravet til etterstillelse er satt til 28,7 %. Ved utgangen av kvartalet lå faktisk MREL-nivå i Sparebanken Møre på 43,2 % mens nivået på etterstillelse endte på 35,3 % av det justerte beregningsgrunnlaget.

Sparebanken Møre har utstedt 3 750 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 2. kvartal 2024.

DATTERSELSKAPER 
Samlet resultat i bankens datterselskaper ble 89 mill. kroner etter skatt i første halvår 2024 (93 mill. kroner). 

Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved utgangen av første halvår 2024 nominelt utestående obligasjoner med fortrinnsrett for 28,2 milliarder kroner, hvorav om lag 29 prosent er utstedt i annen valuta enn NOK. Ved kvartalsskiftet hadde morbanken ingen beholdning av obligasjoner utstedt av selskapet. Møre Boligkreditt AS har gitt 88 mill. kroner i resultatbidrag til konsernet i første halvår 2024 (90 mill. kroner).

Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har gitt et resultatbidrag på -1 mill. kroner i første halvår 2024 (1 mill. kroner). Det var ved utgangen av kvartalet 24 årsverk i selskapet. 

Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapene har gitt et resultatbidrag på 2 mill. kroner i første halvår 2024 (2 mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapene. 

EGENKAPITALBEVIS 
Ved utgangen av 2. kvartal 2024 var det 7 009 eiere av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Andelen egenkapitalbevis som er eid av utenlandske statsborgere og foretak utgjorde 2,5 prosent ved utgangen av 2. kvartal 2024. Antall utstedte egenkapitalbevis er 49 434 770. Eierandelskapitalen utgjør 49,7 % av bankens totale egenkapital.

I note 14 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis. Pr 2. kvartal 2024 eide banken 117 106 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markedskurs.

I starten av juli mottok banken et foreløpig varsel fra Finanstilsynet om pålegg knyttet til dagens praksis med bokføring av ikke utbetalte gaver til allmennyttige formål som andre forpliktelser i bankens regnskap. Sparebanken Møre er uenig i Finanstilsynets vurderinger og vil frem til svarfristen til Finanstilsynet den 26. august ha en gjennomgang og vurdering av det faktiske og juridiske grunnlaget for det varslede pålegget. Det vises ellers til børsmelding datert 5. juli 2024.

UTSIKTENE FRAMOVER 
De siste månedene har vi fått ytterligere bekreftelser på at det globale prispresset fortsetter å avta. Dette baner veien for rentekutt fra flere vestlige sentralbanker. Både den sveitsiske, svenske, europeiske og britiske sentralbanken har så langt begynt på veien ned fra det innstrammende rentenivået vi har hatt de siste årene.

Samtidig er det tegn til at inflasjonen faller med en lavere takt enn tidligere, og så langt synes økonomien i flere land å tåle dagens rentenivå bedre enn tidligere lagt til grunn. Arbeidsledigheten holder seg på lave nivåer og lønnveksten er høy. Dette peker i retning av at den ventede rentenedgangen blir gradvis.

I starten av august var vi vitne til store bevegelser i internasjonale finansmarkeder. Uroen ble utløst av tegn på at amerikansk økonomi er i ferd med å bremse opp, etter å ha prestert bedre enn ventet over lengre tid. Signalene var nok til å gjøre markedsaktørene nervøse for at man tidligere har vært for optimistisk med hensyn til den økonomiske utviklingen. Aksjeindekser verden over falt, og markedsrentene kom betydelig ned.

I de påfølgende dagene roet situasjonen seg, og deler av fallet i aksje- og rentemarkedet ble raskt reversert. Markedet har imidlertid tro på at rentenedgangen blir noe raskere enn det man så for seg før sommeren. Gitt den rådende stemningen i finansmarkedene, skal man imidlertid ikke utelukke at også tiden framover kan by på store svingninger.

Etter et år med nær flat utvikling, er det tegn til at aktivitetsnivået i norsk økonomi er i ferd med å ta seg forsiktig opp. Oppdaterte tall fra Norges Banks regionale nettverksundersøkelse indikerer at oppgangen er bredt basert, selv om situasjonen i enkelte næringer fortsatt er krevende. En økende andel bedrifter melder om at tilgang på arbeidskraft er en begrensende faktor for produksjonen.

For norske husholdninger er det utsikter til at lønnsveksten vil overstige prisveksten både i år og de kommende årene. Sammen med lav arbeidsledighet har dette bidratt til at boligmarkedet fortsetter å klare seg bra. Lav boligbygging de siste årene vil bidra til å støtte opp under prisene i bruktboligmarkedet også i tiden framover.

Gitt bakteppet beskrevet ovenfor vil trolig rentenivået i Norge bli liggende på dagens nivå en god stund framover. Norges Bank signaliserer i sine seneste prognoser at styringsrenten blir satt ned først i begynnelsen av neste år. Markedsrentene indikerer forventninger om at første rentekutt kommer helt mot slutten av året.

Veksttakten i utlån til husholdningene og ikke finansielle foretak for Norge sett under ett steg svakt mot slutten av 2. kvartal 2024. Med en veksttakt i utlån til husholdninger på 3,3 % ved utgangen av juni og veksttakt i lån til ikke finansielle foretak på 2,3 % , er likevel tolvmånedersveksten i utlån lavere enn det vi har sett de siste årene. Samlet tolvmåneders utlånsvekst til publikum lå ved utgangen av juni på 3,6 %. Veksten i totale utlån er nå nær nivået ved inngangen til året, dette skyldes at kommunenes gjeldsvekst i motsetning til husholdningene og de ikke-finansielle foretak har økt markert gjennom året.

Sparebanken Møres totale utlånsvekst holder seg godt oppe og ligger fortsatt markert over markedsvekst. 12-månedersveksten endte på 7,7 % ved utgangen av kvartalet, noe over nivået ved utgangen av 2023 på 7,2 %. Årsveksten i utlån til personmarkedet endte på 6,2 % ved utgangen av 2. kvartal, mens utlånsveksten til næringslivsmarkedet var 10,1 %. Innskuddene økte med 6,3 % i de 12 siste månedene og innskuddsdekningen holder seg høy.

Banken har en solid kapitalbase og god likviditet og vil også framover være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder. Fokus er hele tiden å ha god drift og lønnsomhet.

Bankens egenkapitalavkastning for første halvår 2024 ble 14,1 % mens kostnadsandelen var 40,3. Sparebanken Møres langsiktige strategiske finansielle målsettinger er en egenkapitalavkastning som overstiger 12 % og en kostnadsandel under 40.

Ålesund, 30. juni 2024
13. august 2024  

I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE 
ROY REITE, styreleder
KÅRE ØYVIND VASSDAL, styrets nestleder
JILL AASEN
THERESE MONSÅS LANGSET
TERJE BØE
BIRGIT MIDTBUST
MARIE REKDAL HIDE
BJØRN FØLSTAD

TROND LARS NYDAL, adm.direktør