Kvartalsberetning fra styret

Samtlige tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS og delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med IAS 34 for delårsrapportering.

RESULTAT 1. HALVÅR 2023
Sparebanken Møres resultat før skatt etter første halvår 2023 ble 604 mill. kroner mot 445 mill. kroner etter første halvår 2022, en økning på 35,7 prosent.

Sum inntekter var 254 mill. kroner høyere enn for samme periode i 2022. Rentenettoen er økt med 220 mill. kroner og andre inntekter er økt med 34 mill. kroner. Kurstap fra obligasjonsporteføljen utgjør 16 mill. kroner mot et kurstap på 66 mill. kroner i første halvår 2022. Kursgevinst på aksjer utgjør 6 mill. kroner mot kursgevinst på 25 mill. kroner i 1.halvår 2022. Inntekter fra valuta og rentehandel for kunder utgjør 23 mill. kroner i første halvår, 5 mill. kroner lavere enn i samme periode i fjor. Inntekter fra øvrige finansielle instrumenter er økt fra 0 mill. kroner i første halvår 2022 til 7 mill. kroner i første halvår 2023.

Kostnadene på 409 mill. kroner er 57 mill. kroner høyere i 1.halvår 2023 enn i 1. halvår 2022. Personalkostnadene er 22 mill. kroner høyere enn i fjor og øvrige kostnader er 35 mill. kroner høyere.

Tap på utlån og garantier utgjør 30 mill. kroner og er 38 mill. kroner høyere enn i samme periode i fjor.

Kostnader i forhold til inntekter utgjør etter første halvår 39,3 %, en reduksjon fra første halvår i 2022 på 5,4 p.e.

Resultat etter skatt utgjør 462 mill. kroner mot 346 mill. kroner i samme periode i fjor.

Egenkapitalavkastninger i første halvår 2023 utgjør 12,2 prosent mot 9,9 prosent etter første halvår 2022.

Resultat pr egenkapitalbevis utgjør kroner 4,42 (3,35) for konsernet og kroner 5,02 (4,90) for morbanken.

RESULTAT I 2. KVARTAL 2023
Resultat før tap i 2. kvartal 2023 utgjorde 332 mill. kroner, 1,39 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 228 mill. kroner og 1,06 % i tilsvarende kvartal i fjor.

Resultat etter skatt i 2. kvartal 2023 utgjorde 255 mill. kroner, 1,07 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 183 mill. kroner og 0,85 % i tilsvarende kvartal i fjor.

Egenkapitalavkastningen i 2. kvartal 2023 ble 13,6 %, mot 10,4 % i 2. kvartal 2022 og kostnader i prosent av inntekter utgjorde 38,9 % mot 43,3 % i 2. kvartal 2022. 

Resultat pr egenkapitalbevis utgjør kroner 2,46 (1,78) for konsernet og kroner 1,92 (1,43) for morbanken. 

Rentenetto 
Netto renteinntekter på 462 mill. kroner er 109 mill. kroner og 30,9 % høyere enn i tilsvarende kvartal i fjor. Som andel av forvaltningskapitalen utgjør dette 1,94 %, som er 0,29 p.e. høyere enn tilsvarende kvartal i fjor.

Innen personkundemarkedet er rentemarginen på utlån redusert og innskuddsmarginen har økt sammenlignet med 2. kvartal 2022. Innen næringslivsmarkedet er rentemarginen på utlån stabil, mens rentemarginen på innskudd har økt sammenlignet med den samme perioden.

Andre inntekter
Andre inntekter ble 81 mill. kroner i kvartalet, 32 mill. kroner høyere enn i 2. kvartal i fjor. Netto resultat fra finansielle instrumenter er positivt i kvartalet og 31 mill. kroner høyere enn i 2. kvartal 2022. Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør 4 mill. kroner i kvartalet, mot et kurstap på 35 mill. kroner i tilsvarende kvartal i fjor. Kursgevinst på aksjer utgjør 1 mill. kroner mot en kursgevinst på 14 mill. kroner i 2. kvartal 2022. Positiv verdiendring på fastrenteutlån utgjør 13 mill. kroner mot en negativ verdiendring på 5 mill. kroner i samme kvartal i fjor. Verdiendring på utstedte obligasjoner er negativ med 1 mill. kroner mot en positiv verdiendring på 2 mill. kroner i 2. kvartal 2022. Inntekter fra valuta og rentehandel for kunder utgjør 11 mill. kroner i kvartalet, 3 mill. kroner lavere enn i samme kvartal i fjor.

Andre inntekter utenom finansielle instrumenter ligger på samme nivå som i 2. kvartal 2022. 

Kostnader 
Driftskostnadene i kvartalet utgjorde 211 mill. kroner, som er 37 mill. kroner høyere enn i samme kvartal i fjor, hvorav lønn m.v. er 16 mill. kroner høyere enn for tilsvarende periode i fjor og utgjør 116 mill. kroner. Bemanningen er økt med 16 årsverk de 12 siste månedene og endte på 387 årsverk ved utgangen av kvartalet. Andre kostnader har økt med 21 mill. kroner fra samme periode i fjor. 

Avsetning for forventet tap og mislighold 
Reduksjon av tap på utlån og garantier i kvartalet utgjør 3 mill. kroner (- 8 mill. kroner), tilsvarende -0,01 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (- 0,04 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Innen næringslivssegmentet er det belastet tap med 12 mill. kroner i kvartalet og innen personkundesegmentet er det en reduksjon i tap på 15 mill. kroner.

Pr utgangen av 2. kvartal 2023 utgjør avsetninger for forventet tap totalt 365 mill. kroner, tilsvarende 0,45 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (348 mill. kroner og 0,47 %). Av total avsetning for forventet tap er 19 mill. kroner knyttet til kredittforringede engasjement med mislighold over 90 dager (12 mill. kroner), noe som utgjør 0,02 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,02 %). 210 mill. kroner er relatert til øvrige kredittforringede engasjementer (209 mill. kroner), tilsvarende 0,26 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,28 %). 

Netto kredittforringede engasjement (engasjement med mislighold over 90 dager og øvrige kredittforringede engasjementer) har de siste 12 månedene hatt en økning på 211 mill. kroner. Pr utgangen av 2. kvartal 2023 fordeler netto kredittforringede engasjement seg med 469 mill. kroner på næringslivsmarkedet og 168 mill. kroner på personmarkedet. Totalt utgjør dette 0,79 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,57 %). 

Utlån til kunder
Ved utgangen av 2. kvartal 2023 utgjorde utlån til kunder 78 999 mill. kroner (72 300 mill. kroner). De siste 12 månedene har det vært en økning på utlån til kunder på totalt 6 699 mill. kroner, tilsvarende 9,3 %. Utlån til personkunder økte med 7,9 %, mens utlån til næringslivskunder har økt med 12,0 % siste 12 måneder. Personmarkedsandelen av utlån er ved utgangen av kvartalet på 66,4 % (67,2 %).

Innskudd fra kunder 
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 1 393 mill. kroner og 3,1 %. Ved utgangen av 2. kvartal 2023 utgjør innskuddene 46 339 mill. kroner (44 946 mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt med 6,8 % de siste 12 månedene, innskudd fra næringsliv er redusert med 0,5 % og innskudd fra det offentlige er redusert med 30,8 %. Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør 61,0 % (58,9 %), innskudd fra næringslivsmarkedet utgjør 37,5 % (38,9 %) og det offentliges andel av innskuddene utgjør 1,5 % (2,2 %). 

Innskudd som andel av utlån utgjør 58,4 % ved utgangen av andre kvartal (61,9 %).

LIKVIDITET OG FINANSIERING
Regulatorisk minimumskrav til LCR og NSFR er begge på 100 prosent. Konsernet har etablert interne minimumsmålsettinger som ligger over de regulatoriske kravene.

Sparebanken Møres LCR (kortsiktig likviditets­indikator) var 183 i konsernet og 171 i mor­banken ved utgangen av kvartalet.  EUR er signifikant valuta for konsernet og Møre Boligkreditt AS. Signifikant valuta gjøres gjeldende når forpliktelsene i aktuell valuta utgjør 5 % av totale forpliktelser. Når EUR og/eller USD er signifikant valuta gjøres gjeldende et minstekrav for NOK på 50 %.

EUs bankpakke ble innført i Norge fra 1. juni i 2022. Det innebærer bl.a. at det innføres som bindende krav at NSFR (langsiktig likviditetsindikator) skal være over 100 på alle rapporteringsnivå. CRR2 fastsetter nye vekter for aktiva- og passivaposter, og poster utenom balansen. NSFR endte på 127 ved ut­gangen av andre kvartal (konserntall), mens banken og Møre Boligkreditt AS` NSFR endte på hhv 125 og 118.

Total netto markedsfinansiering endte på NOK 37,9 mrd. ved kvartalsskiftet. Seniorobligasjonene med restløpetid over ett år har vektet gjenstående løpetid på 2,37 år, mens OMF-finansieringen gjennom Møre Boligkreditt AS tilsvarende har en vektet gjenstående løpetid på 3,21 år – totalt for markedsfinansieringen i konsernet (inkludert T2 og T3) er den gjenstående løpetiden 3,16 år.

Grunnlaget for utstedelse av obligasjoner fra Møre Boligkreditt AS er lån overført fra morbanken. Lån overført Møre Boligkreditt AS utgjorde 33 664 mill. kroner ved halvårsskiftet, svarende til nær 43 % av bankens totale utlån.

RATING
Moody’s Investor Service bekreftet i en oppdatering datert 26. juli 2023 Sparebanken Møres motparts- innskudd- og utstederrating til A1 med stabile utsikter. Ratingen av bankens senior etterstilte gjeld i lokal valuta (Senior Non Preferred) ble også opprettholdt på Baa1.

Obligasjoner utstedt av Møre Boligkreditt AS er også kredittvurdert av Moody’s Investor Service og har ratingen Aaa.

KAPITALDEKNING 
Sparebanken Møre er godt kapitalisert. Ved utgangen av 2. kvartal 2023 var ren kjernekapitaldekning 17,6 % (18,1 %) inkl. 50 % av resultatet hittil i år. Dette er 2,15 prosentpoeng høyere enn det samlede regulatoriske minstekravet og Finanstilsynets forventninger til kapitalkravsmargin (P2G) på totalt 15,45 %. Inkludert 50 % av resultatet hittil i år utgjør ansvarlig kapital 22,0 % (22,4 %), og kjernekapital utgjør 19,4 % (19,9 %).

Med bakgrunn i styrefullmakt fra generalforsamlingen om erverv av egne egenkapitalbevis søkte Sparebanken Møre Finanstilsynet om godkjennelse av fullmakten. I svarbrevet opplyser Finanstilsynet om ny praksis. Denne følger av rammer fastsatt i CRR artikkel 78 nr. 1 andre ledd fjerde punktum, som innebærer at en generell forhåndstillatelse til reduksjon av ren kjernekapital ikke kan overstige 3 prosent av bankens egenkapitalbevis. Tillatelsen kan heller ikke overstige ti prosent av ren kjernekapital i foretaket som overstiger regulatoriske krav til ren kjernekapital i henhold til finansforetaksloven med forskrifter, og med en margin som tilsynsmyndigheten anser for nødvendig. Videre settes det som vilkår at banken gjør fradrag i ren kjernekapital for beløpet i tillatelsen fra det tidspunkt tillatelsen er gitt og så lenge tillatelsen varer. Sparebanken Møre har fått tillatelse til erverv i henhold til ovennevnte rammer noe som isolert sett har bidratt til en reduksjon av ren kjernekapital på 0,18 p.e. i kvartalet.

«Bankpakken» ble innført i Norge 1. juni 2022 og medførte flere endringer som utvidelse av SMB-rabatten og innføring av et minimumskrav for NSFR. Sparebanken Møre søkte 21. desember 2021 Finanstilsynet om endringer i IRB-modellene og i kalibreringsrammeverket. I brev fra Finanstilsynet av 22.06. d.å. innvilges de omsøkte modellene for bedriftsmarkedet. Finanstilsynet sier videre at de tar sikte på å fullføre behandlingen av modellendringene for utlån til massemarkedet i løpet av 2023. Sparebanken Møre vil innarbeide de nye modellene i løpet av andre halvår 2023. Basert på tall ved utgangen av 1. kvartal i år ville de nye foretaksvektene som følger av modellendringene gitt en ren kjernekapitaldekning om lag 0,5 p.e. høyere enn den rapporterte.

Sparebanken Møre har et samlet krav for ren kjernekapitaldekning på 14,2 %. Kravet består av et minstekrav på 4,5 %, bevaringsbuffer på 2,5 %, systemrisikobuffer på 3,0 % og motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 %. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et individuelt Pilar 2-krav for Sparebanken Møre på 1,7 %, samt en forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25 %. Finanstilsynet har meddelt banken at de planlegger å gjennomføre SREP inneværende år. Kapitalen som skal inngå i nytt Pilar 2 krav som følge av ovennevnte SREP skal bestå av minimum 56,25 % ren kjernekapital og 75 % kjernekapital.

Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) er ved utgangen av 2. kvartal på 7,4 % (7,7 %). Det regulatoriske minimumskravet (3 %) overholdes med god margin. 

MREL
Finanstilsynet har fastsatt Sparebanken Møres effektive MREL-krav pr 01.01.2023 til 32,4 % og minstekravet til etterstillelse til 23,5 %. Beregnet med fastsatte kapitalkrav samt kjente endringer som trer i kraft innen 1. januar 2024, styrer Sparebanken Møre etter et effektivt MREL-krav på 35,9 % og et krav til etterstillelse på 28,9 %.

Sparebanken Møre har utstedt 2 000 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 2. kvartal 2023.

DATTERSELSKAPER 
Samlet resultat i bankens datterselskaper ble 93 mill. kroner etter skatt i første halvår 2023 (86 mill. kroner). 

Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved utgangen av første halvår 2023 nominelt utestående obligasjoner med fortrinnsrett for 28,2 milliarder kroner, hvorav om lag 30 % er utstedt i annen valuta enn NOK. Ved kvartalsskiftet hadde ikke morbanken beholdning i obligasjoner utstedt av selskapet. Møre Boligkreditt AS har gitt 90 mill. kroner i resultatbidrag til konsernet første halvår 2023 (83 mill. kroner).

Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 0,9 mill. kroner i første halvår 2023 (1,0 mill. kroner). Det var ved utgangen av kvartalet 18 årsverk i selskapet. 

Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapene har gitt et resultatbidrag på 1,6 mill. kroner i første halvår 2023 (2,2 mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapene. 

EGENKAPITALBEVIS 
Ved utgangen av 2. kvartal 2023 var det 6 549 eiere av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Andelen egenkapitalbevis som er eid av utenlandske statsborgere utgjorde 2,7 % ved utgangen av kvartalet. Antall utstedte egenkapitalbevis er 49 434 770. Eierandelskapitalen utgjør 49,65 % av bankens totale egenkapital.

I note 14 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis. Pr 30. juni 2023 eide banken 86 565 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markedskurs.

UTSIKTENE FRAMOVER 
Også i 2. kvartal var den økonomiske oppmerksomheten preget av renteøkninger fra de toneangivende sentralbankene. Bakgrunnen for renteoppgangen er at konsumprisveksten fortsatt ligger langt over sentralbankens inflasjonsmål. Den amerikanske sentralbanken hevet renten en gang i perioden mens Den europeiske sentralbanken (ESB) og Norges Bank økte sine styringsrenter to ganger. Alle sentralbankene gav klare signaler om ytterligere renteøkninger i 2. halvår 2023.

Den amerikanske sentralbanken økte målsonen for styringsrenten Fed funds med 0,25 prosentpoeng til 5,00 – 5,25 prosent på rentemøtet 3. mai. På rentemøtet 14. juni ble renten holdt uendret mens den 26. juli igjen ble hevet med 0,25 prosentpoeng. Det kom da frem at den videre renteutviklingen vil avhenge av inflasjonsutviklingen og andre nøkkeltall av betydning for rentesettingen. Ikke minst vil utviklingen på arbeidsmarkedet være av stor betydning. Sentralbanken meddelte at den også vil ta hensyn til at det tar tid før man ser de samlede virkningene av renteøkningene.

Videre økte Den europeiske sentralbanken (ESB) sin innskuddsrente med 0,25 prosentpoeng til 3,75 prosent på rentemøtet 27. juli. Som for Federal Reserve vil den videre renteutviklingen avhenge av de innkomne nøkkeltall, særlig konsumprisveksten og utviklingen i samlet produksjon av varer og tjenester (BNP). ESB styrer i likhet med Federal Reserve og Norges Bank mot et inflasjonsmål på 2 prosent. I juni var konsumprisveksten i eurosonen, målt over de siste 12 måneder, på 5,5 prosent.

Norges Bank økte styringsrenten med 0,50 prosentpoeng i forbindelse med rentebeslutningen 22. juni. Videre ble rentebanen hevet betydelig. Rentebanen er Norges Banks prognose for utviklingen i styringsrenten de nærmeste årene. Den nye rentebanen indikerer at styringsrenten vil nå en topp på 4,25 prosent til høsten. Den tidligere rentetoppen var på 3,50 prosent. Hovedårsaken til hevningen av rentebanen er at inflasjonspresset fremover vil være vesentlig sterkere enn tidligere lagt til grunn. Dette skyldes blant annet høyere lønnsvekst og den svake kronen gjennom lengre tid. I pengemarkedet ble det i begynnelsen av august priset inn at renten vil bli økt med ytterligere 0,75 prosentpoeng.

Utviklingen på arbeidsmarkedet indikerer at aktiviteten i norsk økonomi og i Møre og Romsdal holder seg på et høyt nivå. Ved utgangen av juli utgjorde antall helt ledige i Møre og Romsdal 1,7 prosent av arbeidsstyrken ifølge NAV. På landsbasis var ledighetsprosenten 2,1 prosent. Ifølge Navs årlige bedriftsundersøkelse våren 2023 er det fortsatt rekrutteringsproblemer blant bedriftene i fylket. Det er størst mangel på arbeidskraft i helsesektoren og innen ulike håndverksfag. 22 prosent av bedriftene i fylket venter økt sysselsetting på ett års sikt mens 11 prosent venter en nedgang. Undersøkelsen indikerer at det er utsikter til moderat vekst i produksjon og sysselsetting fremover.

Veksttakten i utlån til husholdningene og ikke finansielle foretak for Norge sett under ett faller gjennom 2. kvartal. Med en veksttakt i utlån til husholdninger på under 4 prosent er tolvmånedersveksten den laveste som er målt på 2000-tallet. Samlet tolvmåneders utlånsvekst til publikum lå ved utgangen av juni på 4,3 % mot 5,5 % ved inngangen til året. Som følge av høyere renter og en svakere boligprisutvikling forventes en ytterligere nedgang i veksttakten for lån til husholdningene framover, mens foretaksinvesteringene, herunder petroleumsinvesteringene, bidrar til å holde veksttakten i utlån til næringslivsmarkedet oppe.

Bankens totale utlånsvekst holder seg godt oppe. 12-månedersveksten endte på 9,3 % ved utgangen av kvartalet, noe over nivået ved utgangen av 2022 på 8,8 %. Årsveksten i utlån til personmarkedet endte på 7,9 % ved utgangen av andre kvartal, mens utlånsveksten til næringslivsmarkedet var 12,0 %. Innskuddene økte med 3,1 % i de 12 siste månedene og innskuddsdekningen er høy, men svakt fallende.

Banken har en solid kapitalbase og god likviditet og vil også framover være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder. Fokus er hele tiden å ha god drift og lønnsomhet.

Sparebanken Møres strategiske finansielle resultatmål er en egenkapitalavkastning som overstiger 11 % og en kostnadsandel under 40 %. Bankens egenkapitalavkastning for første halvår 2023 var 12,2 % og kostnadsandelen var 39,3 %. Styrets forventning er at disse finansielle resultatene vil bli minst like gode i andre halvår 2023.

Ålesund, 30. juni 2023
9. august 2023 
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE 

ROY REITE, styreleder
KÅRE ØYVIND VASSDAL, styrets nestleder
JILL AASEN
THERESE MONSÅS LANGSET
TERJE BØE
BIRGIT MIDTBUST
MARIE REKDAL HIDE
BJØRN FØLSTAD

TROND LARS NYDAL, adm.direktør