Kvartalsberetning fra styret
Samtlige tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS og delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med IAS 34 for delårsrapportering.
RESULTAT 1. HALVÅR 2022
Sparebanken Møres resultat før skatt etter første halvår 2022 ble 445 mill. kroner mot 403 mill. kroner etter første halvår 2021.
Sum inntekter var 31 mill. kroner høyere enn for samme periode i 2021. Rentenettoen er økt med 76 mill. kroner og andre inntekter er redusert med 45 mill. kroner. Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør 66 mill. kroner mot en kursgevinst på 3 mill. kroner i første halvår 2021. Kursgevinst på aksjer utgjør 25 mill. kroner mot 12 mill. kroner i 1. halvår 2021. Inntekter fra øvrige finansielle instrumenter viser en reduksjon på 2 mill. kroner sammenlignet med 1. halvår 2021.
Kostnadene er 39 mill. kroner høyere i første halvår 2022 enn i 2021. Personalkostnadene er 30 mill. kroner høyere enn i fjor og øvrige kostnader er 9 mill. kroner høyere.
Inngang på tap på utlån og garantier utgjør 8 mill. kroner, noe som medfører en resultatforbedring på 50 mill. kroner fra tilsvarende periode i fjor.
Kostnader i forhold til inntekter utgjør etter første halvår i år 44,7 %. Dette er en økning i forhold til samme periode i 2021 på 3,4 p.e.
Resultat etter skatt på 346 mill. kroner er 33 mill. kroner høyere enn for samme periode i 2021. Årets halvårsresultat gir en egenkapitalavkastning på 9,9 % omregnet til årsbasis, mot 9,4 % etter første halvår 2021.
Resultat pr egenkapitalbevis utgjør kroner 3,35 for konsernet og kroner 4,90 for morbanken.
RESULTAT I 2. KVARTAL 2022
Resultat før tap i 2. kvartal 2022 utgjorde 228 mill. kroner, 1,06 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 213 mill. kroner og 1,06 % i tilsvarende kvartal i fjor.
Resultat etter skatt i 2. kvartal 2022 utgjorde 183 mill. kroner, 0,85 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 143 mill. kroner og 0,71 % i tilsvarende kvartal i fjor.
Egenkapitalavkastningen i 2. kvartal 2022 ble 10,4 %, mot 8,5 % i 2. kvartal 2021 og kostnader i prosent av inntekter utgjorde 43,3 % mot 42,9 % i 2. kvartal 2021.
Resultat pr egenkapitalbevis utgjør kroner 1,78 for konsernet og kroner 1,43 for morbanken.
Rentenetto
Netto renteinntekter på 353 mill. kroner er 46 mill. kroner og 15,0 % høyere enn i tilsvarende kvartal i fjor. Som andel av forvaltningskapitalen utgjør dette 1,65 %, som er 0,12 p.e. høyere enn i 2. kvartal 2021.
Innen personkundemarkedet er rentemarginen på utlån redusert og innskuddsmarginen har økt sammenlignet med 2. kvartal 2021. Innen næringslivsmarkedet er rentemarginen på utlån stabil mens rentemarginen på innskudd har økt sammenlignet med den samme perioden.
Sterk konkurranse både på utlåns- og innskuddssiden har bidratt til press nedover på netto renteinntekter, mens et høyere utlåns- og innskuddsvolum har gitt økning i netto renteinntekter.
Andre inntekter
Andre inntekter ble 49 mill. kroner i kvartalet, 15 mill. kroner lavere enn i 2. kvartal i fjor. Netto resultat fra sum finansielle instrumenter er negativt med 10 mill. kroner, og er 22 mill. kroner lavere enn i 2. kvartal 2021. Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør 35 mill. kroner i kvartalet, mot et kurstap på 4 mill. kroner i tilsvarende kvartal i fjor. Kursgevinst på aksjer utgjør 14 mill. kroner mot en kursgevinst på 2 mill. kroner i 2. kvartal 2021. Negativ verdiendring på fastrenteutlån utgjør 5 mill. kroner mot positiv verdiendring på 1 mill. kroner i samme kvartal i fjor. Verdiendring på utstedte obligasjoner er positiv med 1 mill. kroner, tilsvarende som i 2. kvartal 2021. Inntekter fra valuta og rentehandel utgjør 14 mill. kroner, 2 mill. kroner mer enn i samme kvartal i fjor.
Andre inntekter utenom finansielle instrumenter viser en økning på 7 mill. kroner i forhold til 2. kvartal 2021. Økningen er i hovedsak knyttet til inntekter fra fondssalg/verdipapir, inntekter fra aktiv forvaltning og betalingsformidling.
Se note 7 for spesifikasjon av andre inntekter.
Kostnader
Driftskostnadene i kvartalet utgjorde 174 mill. kroner, som er 16 mill. kroner høyere enn i samme kvartal i fjor, hvorav lønn m.v. er 11 mill. kroner høyere enn for tilsvarende periode i fjor og utgjør 100 mill. kroner. Bemanningen er økt med 28 årsverk de siste 12 månedene til 371 årsverk. Andre kostnader har økt med 5 mill. kroner fra samme periode i fjor. Se note 8 for spesifikasjon av kostnader.
Kostnader som andel av inntekter utgjorde 43,3 % i 2. kvartal 2022, som er en økning på 0,4 p.e. sammenlignet med 2. kvartal i fjor.
Avsetning for forventet tap og mislighold
Kvartalsregnskapet er godskrevet med inngang på tap på utlån og garantier på 8 mill. kroner, tilsvarende -0,04 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (tap i fjor på 28 mill. kroner/0,14 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Innen næringslivssegmentet er det inngang på tap med 13 mill. kroner i kvartalet, og innen personkundesegmentet er det tap på 5 mill. kroner.
Pr utgangen av 2. kvartal 2022 utgjør avsetning for forventet tap totalt 348 mill. kroner, tilsvarende 0,47 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (364 mill. kroner og 0,51 %). Av total avsetning for forventet tap er 12 mill. kroner knyttet til kredittforringede engasjement med mislighold over 90 dager (18 mill. kroner), noe som utgjør 0,02 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,03 %). 209 mill. kroner er relatert til øvrige kredittforringede engasjementer (224 mill. kroner), tilsvarende 0,28 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,32 %).
Netto kredittforringede engasjement (engasjement med mislighold over 90 dager og øvrige engasjement i steg 3) har de siste 12 månedene hatt en reduksjon på 457 mill. kroner. Pr utgangen av 2. kvartal 2022 fordeler netto kredittforringede engasjement seg med 356 mill. kroner på næringslivsmarkedet og 70 mill. kroner på personmarkedet. Totalt utgjør dette 0,57 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (1,24 %).
Utlån til kunder
Ved utgangen av 2. kvartal 2022 utgjorde utlån til kunder 72 300 mill. kroner (69 132 mill. kroner). De siste 12 månedene har det vært en økning på utlån til kunder på totalt 3 168 mill. kroner, tilsvarende 4,6 %. Utlån til personkunder økte med 4,1 %, mens utlån til næringslivskunder har økt med 5,6 % siste 12 måneder. I 2. kvartal 2022 er det en økning i utlån til næringslivskunder på 4,0 % og en økning på 2,1 % til personkunder. Personmarkedsandelen av utlån er ved utgangen av 2. kvartal 2022 på 67,2 % (67,6 %).
Innskudd fra kunder
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 3 462 mill. kroner og 8,3 %. Ved utgangen av 2. kvartal 2022 utgjør innskuddene 44 946 mill. kroner (41 484 mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt med 6,2 % de siste 12 månedene, innskudd fra næringsliv har økt med 13,5 % og innskudd fra det offentlige er redusert med 14,0 %. Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør 58,9 % (60,0 %), innskudd fra næringslivsmarkedet utgjør 38,9 % (37,1 %) og det offentliges andel av innskuddene utgjør 2,2 % (2,9 %).
Innskudd som andel av utlån utgjør 61,9 % ved utgangen av 2. kvartal 2022 (59,7 %).
LIKVIDITET
Sparebanken Møres LCR (kortsiktig likviditetsindikator) var 140,12 i konsernet og 129,25 i morbanken ved utgangen av juni i år. EUR er signifikant valuta for konsernet og Møre Boligkreditt AS. Signifikant valuta gjøres gjeldende når forpliktelsene i aktuell valuta utgjør 5 % av totale forpliktelser. Når EUR og/eller USD er signifikant valuta gjøres gjeldende et minstekrav for NOK på 50 %.
EUs bankpakke ble innført i Norge fra 1. juni i år. Det innebærer bl.a. at det innføres som bindende krav at NSFR (langsiktig likviditetsindikator) skal være over 100 på alle rapporteringsnivå. CRR2 fastsetter nye vekter for aktiva- og passivaposter, og poster utenom balansen. Banken har over flere år målt og rapportert NSFR, og den langsiktig likviditetsindikatoren endte på 127 ved utgangen av andre kvartal (konserntall), mens banken og Møre Boligkreditt AS` NSFR endte på hhv 125 og 116.
KAPITALDEKNING
Sparebanken Møre er godt kapitalisert. Ved utgangen av andre kvartal var ren kjernekapitaldekning 18,1 % (16,9 %) inkl. 50 % av resultatet hittil i år. Dette er 4,9 prosentpoeng høyere enn det samlede regulatoriske minstekravet til ren kjernekapitaldekning på 13,2 %. Inkludert 50 % av resultatet hittil i år utgjør ansvarlig kapital 22,4 % (20,6 %), og kjernekapital utgjør 19,9 % (18,6 %).
Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD.
EUs bankpakke trådte i kraft 1. juni og innfører en rekke endringer i soliditets- og likviditetskrav samt i krisehåndteringsregelverket. Bankpakken inneholder også en utvidelse av SMB-rabatten som reduserer bankens kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter. Effekten av denne regelendringen utgjør for banken en bedring av ren kjernekapital på 1,3 prosentpoeng.
Sparebanken Møre har et samlet krav for ren kjernekapitaldekning på 13,2 prosent. Kravet består av et minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på 2,5 prosent, systemrisikobuffer på 3,0 prosent og motsyklisk kapitalbuffer på 1,5 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et individuelt Pilar 2-krav for Sparebanken Møre på 1,7 prosent, samt en forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent.
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) er ved utgangen av 2. kvartal 2022 på 7,7 %, 0,1 prosentpoeng høyere enn ved utgangen av 2. kvartal 2021. Det regulatoriske minimumskravet (3 %) overholdes med god margin.
MREL
Et sentralt element i krisehåndteringsregelverket er at kapitalinstrumenter og gjeld kan nedskrives og/eller konverteres til egenkapital (bail-in). Finansforetaksloven krever derfor at banken til enhver tid skal oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL – minimum requirement for own funds and eligible liabilities) slik at banken har tilstrekkelig ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for å kunne krisehåndteres uten bruk av offentlige midler.
MREL-kravet må dekkes av ansvarlig kapital eller gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn ordinær, usikret, uprioritert gjeld (seniorgjeld). Kravet om etterstillelse (lavere prioritet) skal i sin helhet være oppfylt innen 1. januar 2024. Fram til dette tidspunktet kan seniorgjeld med gjenværende løpetid på mer enn ett år, bidra til oppfyllelsen av kravet om etterstillelse.
Det samlede kravet til etterstillelse skal som et minimum fases lineært inn. Fra 1. januar 2022 er det effektive kravet til etterstillelse 20 prosent av justert risikovektet beregningsgrunnlag.
Sparebanken Møre har utstedt 2 000 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 2. kvartal 2022.
DATTERSELSKAPER
Samlet resultat i bankens tre datterselskaper ble 86 mill. kroner etter skatt i første halvår 2022 (122 mill. kroner).
Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved utgangen av 2. kvartal 2022 utestående obligasjoner for 24,0 milliarder kroner, hvorav 33 prosent er utstedt i annen valuta enn NOK. Av utstedt obligasjonsvolum fra selskapet holdes 500 mill. kroner (begge nominelle verdier) av morbank ved utgangen av 2. kvartal 2022. Møre Boligkreditt AS har gitt 83 mill. kroner i resultatbidrag til konsernet i første halvår 2022 (121 mill. kroner).
Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 1,0 mill. kroner i første halvår 2022 (0,1 mill. kroner). Det var ved utgangen av kvartalet 19 årsverk i selskapet.
Sparebankeiendom AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 2,2 mill. kroner i første halvår 2022 (0,8 mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapet.
EGENKAPITALBEVIS
Ved utgangen av 2. kvartal 2022 var det 5 855 eiere av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Andelen egenkapitalbevis som er eid av utenlandske statsborgere utgjorde 3,2 prosent ved utgangen av kvartalet. Antall utstedte egenkapitalbevis er 49 434 770. Eierandelskapitalen utgjør 49,66 prosent av bankens totale egenkapital.
I note 14 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis. Pr 30. juni 2022 eide banken 110 937 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markedskurs.
UTSIKTENE FRAMOVER
De globale vekstutsiktene er svekket som følge av geopolitisk usikkerhet, høy inflasjon og utsikter til høyere renter i mange land. For å dempe inflasjonspresset økte den amerikanske sentralbanken renten med 0,75 prosentpoeng i forbindelse med rentemøtet 27. juli. Banken signaliserte at renten trolig vil bli satt opp med ytterligere 0,50-0,75 prosentpoeng i september.
Konsumprisveksten i USA, målt over de siste 12 måneder, var i juni på 9,1 prosent. Dette er den høyeste prisveksten siden 1981. Oppgangen i inflasjonsforventningene og utsiktene til høyere rente har påvirket de internasjonale finansmarkedene. I aksjemarkedene har det vært store svingninger og de langsiktige rentene har steget kraftig på forventninger om høyere styringsrenter.
Den europeiske sentralbanken (ESB) har også begynt å stramme inn pengepolitikken. Banken økte innskuddsrenten med 0,50 prosentpoeng til 0,00 prosent på rentemøtet 21. juli. Beslutningen om å øke renten med 0,50 prosentpoeng, og ikke 0,25 prosentpoeng som tidligere signalisert, skyldtes at inflasjonen er høyere enn ventet. I juni var konsumprisveksten de siste 12 måneder på 8,6 prosent.
Norges Bank økte styringsrenten med 0,50 prosentpoeng til 1,25 prosent i forbindelse med rentebeslutningen 23. juni. I tillegg ble rentebanen, dvs. sentralbankens prognose for styringsrenten hevet. Norges Bank ser nå for seg at styringsrenten øker til rundt 3 prosent frem mot sommeren neste år. I begrunnelsen for renteøkningen og hevingen av rentebanen viste banken til at det er høy aktivitet i økonomien og lite ledig kapasitet. Dessuten er inflasjonen klart over målet for kjerneinflasjon på 2 prosent.
Produksjonen av varer og tjenester i Fastlands-Norge lå i mai nesten 3 prosent høyere enn før pandemien. Fastlands-Norge er norsk økonomi utenom oljevirksomhet og utenriks sjøfart. Som følge av oppgangen i etterspørselen har ledigheten fortsatt å falle. I slutten av juni utgjorde antall helt ledige i Møre og Romsdal 1,5 prosent av arbeidsstyrken. Dette er den laveste ledigheten siden 2008.
Veksttakten i utlån til husholdningene for Norge sett under ett har falt noe gjennom første halvår i år mens utlånsveksten til næringslivsmarkedet har økt markert. Samlet tolvmåneders utlånsvekst til publikum lå ved utgangen av juni i år på 5,1 prosent mot 5,0 prosent ved utgangen av 2021. Som følge av høyere renter og utflating av boligprisene forventes en ytterligere nedgang i veksttakten for lån til husholdningene framover, mens foretaksinvesteringene herunder petroleumsinvesteringene bidrar til å holde veksttakten i utlån til næringslivsmarkedet oppe (Norges Bank, juni 2022).
Gjennom første halvår i år har bankens totale utlånsvekst holdt seg godt oppe, og markedsandelen er økende. 12-månedersveksten endte på 4,6 prosent, det samme som ved utgangen av 2021. Årsveksten i utlån til personmarkedet endte på 4,1 prosent ved utgangen av andre kvartal, mens utlånsveksten til næringslivsmarkedet var 5,6 prosent de 12 siste månedene til utgangen av juni. Innskuddene økte med 8,3 prosent de tolv siste månedene fram til utgangen av andre kvartal 2022 og innskuddsdekningen holder seg høy.
Banken har en solid kapitalbase og god likviditet og vil også framover være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder. Fokus er hele tiden å ha god drift og lønnsomhet.
Sparebanken Møres strategiske finansielle resultatmål er en egenkapitalavkastning som overstiger 11 % og en kostnadsandel under 40 %. Styret forventer at egenkapitalavkastningen oppnås for 2022 og at løpende kostnadsandel vil være under 40 prosent ved slutten av året.
Ålesund, 30.juni 2022
10. august 2022
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
LEIF-ARNE LANGØY, styreleder
HENRIK GRUNG, styrets nestleder
JILL AASEN
KÅRE ØYVIND VASSDAL
THERESE MONSÅS LANGSET
SIGNY STARHEIM
BJØRN FØLSTAD
MARIE REKDAL HIDE
TROND LARS NYDAL, adm.direktør