Konsernets delårsregnskap er avlagt i henhold til vedtatte IFRS-standarder godkjent av EU pr. 30.06.2019. Delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med IAS 34 for delårsrapportering, og i tråd med de regnskapsprinsipper og målemetoder som ble benyttet i årsregnskapet for 2018, med unntak av IFRS 16 som trådte i kraft 1.1.2019.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som også er morbankens og datterselskapenes funksjonelle valuta. Alle beløp er oppgitt i mill. kroner dersom ikke noe annet er opplyst.

IFRS 16 Leieavtaler trådte i kraft 1.1.2019. Denne standarden erstattet IAS 17 Leieavtaler. IFRS 16 angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger om leieavtaler for begge parter i en leieavtale, dvs. kunden (leietager) og tilbyder (utleier). Den nye standarden krever at leietager innregner eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler, noe som er en vesentlig endring fra tidligere prinsipper. Den regnskapsmessige behandlingen for utleier er uforandret.

Sparebanken Møre har valgt å benytte seg av modifisert retrospektiv metode ved implementeringen av IFRS 16. Dette medfører at sammenligningstall for 2018 ikke blir omarbeidet. I hovedsak er det konsernets ordinære husleieavtaler som blir omfattet av IFRS 16. Diskonteringsrenten som er benyttet utgjør 2,4 %. Bruksrett presenteres i balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler», mens tilhørende leieforpliktelse presenteres under regnskapslinjen «Andre forpliktelser».

Ved implementeringen av IFRS 16 pr 1.1.2019 ble bruksrett og tilhørende leieforpliktelse innregnet med 90 mill. kroner. Implementeringen medførte en reduksjon i ren kjernekapital på 0,04 %.

Som en konsekvens av de nye reglene er konsernets husleiekostnad redusert med 6,3 mill. kroner i første halvår av 2019, mens rentekostnaden er økt med 0,8 mill. kroner og avskrivingene er økt med 5,7 mill. kroner. Overgangen til IFRS 16 har altså gitt en marginal kostnadsøkning for konsernet på 0,2 mill. kroner i første halvår av 2019.

Måling av forventet kredittap (ECL) for utlån og garantier er gjennomført i tråd med IFRS 9. For å beregne forventet kredittap fordeler Sparebanken Møre engasjementene i tre steg:

Steg 1: Ved førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementet plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap.

Steg 2: Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig uten at det foreligger objektive bevis på tap skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden.

Steg 3: Hvis kredittrisikoen økes ytterligere og det foreligger objektive bevis på tap eller det er foretatt individuell nedskrivning, blir engasjementet overført til steg 3.

Forventet tap på utlån er i balansen presentert som reduksjon av «Utlån til og fordringer på kunder» og forventet tap på garantier fremkommer på linjen «Andre avsetninger og forpliktelser».

Benyttet metodikk for måling av forventet kredittap (ECL) i henhold til IFRS 9 er redegjort for i note 6 i årsrapporten for 2018.

Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

KLASSIFISERING OG MÅLING
Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved førstegangs regnskapsføring i henhold til IFRS 9. Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende kategorier:
• virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
• amortisert kost

Klassifiseringen av de finansielle eiendelene er avhengig av to faktorer:
• formålet ved anskaffelsen av det finansielle instrumentet
• de kontraktsmessige kontantstrømmene til de finansielle eiendelene

Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost
Kategoriseringen av eiendelene forutsetter at følgende krav er oppfylt:
• eiendelen er anskaffet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer
• kontantstrømmene består utelukkende av hovedstol og renter

Alle utlån og fordringer i konsernregnskapet, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir amortisert over lånets løpetid.

Finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost
Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres som reduksjon av gjelden.

Finansielle instrument vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, basert på selskapets forretningsmodell. Porteføljen holdes ikke utelukkende for å motta renter og avdrag. Beholdningen av fastrenteutlån er klassifisert til virkelig verdi for å unngå regnskapsmessig misforhold sett i forhold til underliggende renteswapper.

Finansielle derivater er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld.

Aksjeporteføljen bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

Tap og gevinst som følge av verdiendringer på de eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet blir regnskapsført i den perioden de oppstår.

NIVÅER
Finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for det enkelte type instrument.

Nivå 1 – Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked
I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt obligasjoner og sertifikater på LCR-nivå 1 som omsettes i aktive markeder.

Nivå 2 – Verdsettelse basert på observerbare markedsdata
I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår i hovedsak verdipapirgjeld, derivat og obligasjoner som ikke er på nivå 1.

Nivå 3 – Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata
I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. I kategorien inngår i hovedsak utlån til og innskudd fra kunder, samt aksjer.

En endring i diskonteringsrenten på 10 basispunkt vil gi et utslag på ca 9 mill. kroner på fastrenteutlånene.

Konsernets verdipapirgjeld består utstedte obligasjoner med fortrinnsrett kvotert i norske kroner og i Euro utstedt av Møre Boligkreditt AS, i tillegg til sertifikater og obligasjonslån kvotert i norske kroner utstedt av Sparebanken Møre. Tabellen under gir en oversikt over konsernets utstedte obligasjoner med fortrinnsrett.  

Pr 30.06.2019 eide Sparebanken Møre ingen OMF utstedt av Møre Boligkreditt AS (2 214 mill. kroner). Møre Boligkreditt AS hadde pr 30.06.2019 ingen egenbeholdning (0 mill. kroner).

Sparebanken Møres kapitaldekning er beregnet i henhold til IRB grunnleggende metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden.

Alle nøkkeltall for kapitaldekningen er basert på overgangsregelen («Basel I-gulvet») som sier at kapitalkravet ved bruk av interne metoder ikke kan være lavere enn 80 prosent av kapitalkravet etter Basel I-regelverket.

Kravet til ren kjernekapital for Pilar 1 er 12,0 prosent. Kravet består av et minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på 2,5 prosent, systemrisikobuffer på 3,0 prosent og motsyklisk kapitalbuffer på 2,0 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et individuelt Pilar 2-krav for Sparebanken Møre på 1,7 prosent.