Tilbake
Kvartalsberetning fra styret
Samtlige tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS og delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med IAS 34 for delårsrapportering.
RESULTAT I 1. KVARTAL 2025
Resultat før tap i 1. kvartal 2025 utgjorde 315 mill. kroner, 1,21 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 350 mill. kroner og 1,42 % i tilsvarende kvartal i fjor.
Resultat etter skatt i 1. kvartal 2025 utgjorde 232 mill. kroner, 0,89 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 254 mill. kroner og 1,03 % i tilsvarende kvartal i fjor.
Egenkapitalavkastningen i 1. kvartal 2025 ble 11,2 %, mot 13,1 % i 1. kvartal 2024 og kostnader i prosent av inntekter utgjorde 44,5 % mot 39,5 % i 1. kvartal 2024.
Resultat pr egenkapitalbevis utgjør kroner 2,13 (2,41) for konsernet og kroner 3,38 (3,32) for morbanken.
Rentenetto
Netto renteinntekter ble på 485 mill. kroner i kvartalet, som er 23 mill. kroner og 4,5 % lavere enn i tilsvarende kvartal i fjor. Som andel av forvaltningskapitalen utgjør dette 1,87 %, som er 0,2 p.e. lavere enn tilsvarende kvartal i fjor.
Både innen personkunde- og næringslivsmarkedet er rentemarginen på innskudd redusert sammenlignet med 1. kvartal 2024. Utlånsmarginen er stabil mot samme periode i 2024 for personkundemarkedet, mens utlånsmargin for næringslivsmarkedet er redusert.
Andre inntekter
Andre inntekter ble 82 mill. kroner i kvartalet,12 mill. kroner høyere enn i 1. kvartal i fjor. Netto resultat fra finansielle instrumenter er på 15 mill. kroner i kvartalet, som er 1 mill. kroner lavere enn 1. kvartal 2024. Kursgevinst fra obligasjonsbeholdningen utgjør 5 mill. kroner i kvartalet, tilsvarende som 1. kvartal 2024. Kursgevinst på aksjer utgjør 1 mill. kroner mot et kurstap på 4 mill. kroner i 1. kvartal 2024. Negativ verdiendring på fastrenteutlån utgjør 2 mill. kroner mot en negativ verdiendring på 0 mill. kroner i samme kvartal i fjor. Inntekter fra valuta og rentehandel for kunder utgjør 6 mill. kroner i kvartalet, 6 mill. kroner lavere enn i samme kvartal i fjor.
Andre inntekter utenom finansielle instrumenter viser en økning på 13 mill. kroner i forhold til 1. kvartal 2024. Økningen er i hovedsak knyttet til inntekter fra aktiv forvaltning og fondssalg/verdipapir.
Kostnader
Driftskostnadene i kvartalet utgjorde 252 mill. kroner, som er 24 mill. kroner høyere enn i samme kvartal i fjor, hvorav lønn m.v. er 13 mill. kroner høyere enn for tilsvarende periode i fjor og utgjør 137 mill. kroner. Andre kostnader er økt med 11 mill. kroner fra samme periode i fjor.
Avsetning for forventet tap og mislighold
Tap på utlån og garantier i kvartalet utgjør 13 mill. kroner (17 mill. kroner), tilsvarende 0,05 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (0,07 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Innen næringslivssegmentet utgjør tap 11 mill. kroner i kvartalet og innen personkundesegmentet utgjør tap 2 mill. kroner.
Pr utgangen av 1. kvartal 2025 utgjør avsetninger for forventet tap totalt 272 mill. kroner, tilsvarende 0,30 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (284 mill. kroner og 0,33%). Av total avsetning for forventet tap er 33 mill. kroner knyttet til kredittforringede engasjement med mislighold over 90 dager (26 mill. kroner), noe som utgjør 0,04 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,03 %). 75 mill. kroner er relatert til øvrige kredittforringede engasjementer (92 mill. kroner), tilsvarende 0,08 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,11 %).
Netto kredittforringede engasjement (engasjement med mislighold over 90 dager og øvrige kredittforringede engasjementer) har de siste 12 månedene hatt en reduksjon på 87 mill. kroner. Pr utgangen av 1. kvartal 2025 fordeler netto kredittforringede engasjement seg med 121 mill. kroner på næringslivsmarkedet og 168 mill. kroner på personmarkedet. Totalt utgjør dette 0,32 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,44 %).
Utlån til kunder
Ved utgangen av 1. kvartal 2025 utgjorde netto utlån til kunder 88 770 mill. kroner (83 260 mill. kroner). De siste 12 månedene har det vært en økning på brutto utlån til kunder på totalt 5 485 mill. kroner, tilsvarende 6,6 %. Utlån til personkunder økte med 7,2 %, mens utlån til næringslivskunder har økt med 5,4 % siste 12 måneder. Personmarkedsandelen av utlån er ved utgangen av 1. kvartal 2025 på 65,6 % (65,3 %).
Innskudd fra kunder
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 3 071 mill. kroner og 6,4 %. Ved utgangen av 1. kvartal 2025 utgjør innskuddene 51 262 mill. kroner (48 191 mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt med 3,6 % de siste 12 månedene og innskudd fra næringsliv og offentlig sektor er økt med 10,9 %. Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør 60,1 % (61,7 %) og innskudd fra næringslivsmarkedet og det offentliges andel utgjør 39,9 % (38,3 %).
LIKVIDITET OG FINANSIERING
Sparebanken Møres likviditet og finansiering styres bl.a. gjennom rammer for Liquidity Coverage Ratio (LCR), Net Stable Funding Ratio (NSFR) og rammer for innskuddsdekning. Regulatorisk minimumskrav til LCR og NSFR er begge på 100 prosent. Konsernet har etablert interne minimumsmålsettinger som ligger over de regulatoriske kravene for LCR og NSFR samt en intern målkorridor for innskuddsdekningen.
Sparebanken Møres LCR (kortsiktig likviditetsindikator) var 141 (173) i konsernet og 133 (160) i morbanken ved utgangen av kvartalet.
NSFR endte på 119 (124) ved utgangen av 1. kvartal 2025 (konserntall), mens banken og Møre Boligkreditt AS` NSFR endte på hhv 121 (125) og 108 (112).
Både LCR og NSFR ligger med god margin til både eksterne og interne krav.
Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Innskudd som andel av utlån utgjør 57,6 % (57,7 %) ved utgangen av 1. kvartal 2025 og ligger innenfor etablert målkorridor.
Total netto markedsfinansiering summerte seg opp til 39 927 mill. kroner ved kvartalsskiftet. Seniorobligasjonene med restløpetid over ett år har vektet gjenstående løpetid på 2,72 år, mens OMF-finansieringen gjennom Møre Boligkreditt AS tilsvarende har en vektet gjenstående løpetid på 2,87 år – totalt for markedsfinansieringen i konsernet (inkludert T2 og T3) er den gjenstående løpetiden 2,89 år.
Grunnlaget for utstedelse av obligasjoner fra Møre Boligkreditt AS er lån overført fra morbanken. Brutto personmarkedsutlån overført Møre Boligkreditt AS utgjorde 35 098 mill. kroner ved kvartalsskiftet, svarende til 39,5 % av bankens totale utlån.
RATING
I en Credit Opinion offentliggjort 17. januar 2025 bekrefter ratingbyrået Moody`s Sparebanken Møres motparts- innskudd- og utstederrating til A1 med stabile utsikter.
Møre Boligkreditt har samme utstederrating som morbanken, mens boligkredittselskapets utstedelser er ratet Aaa.
KAPITALDEKNING
Kapitaldekningen er beregnet og rapportert i henhold til EUs kapitalkrav for banker og verdipapirforetak – CRD /CRR. Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder, IRB grunnleggende metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden. Bruk av IRB stiller omfattende krav til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og risikostyringssystemer.
CRR3 trer i kraft i Norge 1.april 2025. Banken skal dermed rapportere etter CRR2 for 1. kvartal 2025, og CRR3 fra og med 2. kvartal 2025.
Finansdepartementet har besluttet å øke risikovektgulvet for boliglån fra 20 til 25 prosent, med ikrafttredelse fra 1.juli 2025. Endringer i kapitalkrav vil samlet sett medføre en positiv effekt på om lag 1,5 prosentpoeng på ren kjernekapital for Sparebanken Møre.
Det ble i januar 2025 sendt ny søknad om erverv av egne egenkapitalbevis. Sparebanken Møre fikk svar på denne søknaden 25.februar 2025. Ny tillatelse til å erverve egne egenkapitalbevis er gitt for et samlet beløp på inntil 42 millioner kroner. Tillatelsen ble gitt under forutsetning av at tilbakekjøpene ikke reduserer ren kjernekapital med mer enn 42 millioner kroner. Sparebanken Møre har gjort fradrag i ren kjernekapital for 42 millioner kroner fra det tidspunkt tillatelsen ble gitt, og vil gjøre det frem til tillatelsens gyldighet går ut 30.juni 2025.
Ved utgangen av 1. kvartal 2025 var ren kjernekapitaldekning 17,0 % (18,5 %) inkl. 50 % av resultatet hittil i år. Dette er 0,85 prosentpoeng høyere enn det samlede regulatoriske minstekravet og Finanstilsynets forventninger til kapitalkravsmargin (P2G) på totalt 16,15 %. Inkludert 50 % av resultatet hittil i år utgjør ansvarlig kapital 20,7 % (23,1 %), og kjernekapital utgjør 18,7 % (20,8 %).
Sparebanken Møre har et samlet internt minimumskrav for ren kjernekapitaldekning på 16,15 %. Kravet består av et minstekrav på 4,5 %, bevaringsbuffer på 2,5 %, systemrisikobuffer på 4,5 % og motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 %. Finanstilsynet gjennomførte SREP i 2023. Det individuelle Pilar 2-kravet for Sparebanken Møre er på 1,6 %, samt en forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25 %. Kapitalen som skal inngå i Pilar 2 kravet som følge av ovennevnte SREP skal bestå av minimum 56,25 % ren kjernekapital (0,9 %) og minimum 75 % kjernekapital. Kapitalkravsmarginen skal oppfylles med ren kjernekapital.
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) er ved utgangen av 1. kvartal 2025 på 7,3 % (7,7 %). Det regulatoriske minimumskravet (3 %) overholdes med god margin.
MREL
Finanstilsynet har fastsatt Sparebanken Møres effektive MREL-krav pr 01.01.2025 til 35,7 % av det til enhver tid gjeldende justerte beregningsgrunnlaget. Minstekravet til etterstillelse er satt til 28,7 %. Ved utgangen av kvartalet lå faktisk MREL-nivå i Sparebanken Møre på 36,6 % mens nivået på etterstillelse endte på 29,7 % av det justerte beregningsgrunnlaget.
Sparebanken Møre har utstedt 3 750 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 1. kvartal 2025.
DATTERSELSKAPER
Samlet resultat i bankens datterselskaper ble 43 mill. kroner etter skatt i 1. kvartal (41 mill. kroner).
Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved utgangen av 1. kvartal 2025 nominelt utestående obligasjoner med fortrinnsrett for 28,6 milliarder kroner, hvorav om lag 40 prosent er utstedt i annen valuta enn NOK. Ved kvartalsskiftet hadde morbanken en beholdning på 0 millioner kroner i obligasjoner utstedt av selskapet. Møre Boligkreditt AS har gitt 43 mill. kroner i resultatbidrag til konsernet i 1. kvartal 2025 (41 mill. kroner).
Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har gitt et resultatbidrag på -1 mill. kroner i 1. kvartal 2025 (-1 mill. kroner). Det var ved utgangen av kvartalet 24 årsverk i selskapet.
Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapene har gitt et resultatbidrag på 0 mill. kroner i 1. kvartal 2025 (1 mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapene.
EGENKAPITALBEVIS
Ved utgangen av 1. kvartal 2025 var det 7 639 eiere av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Andelen egenkapitalbevis som er eid av utenlandske statsborgere og foretak utgjorde 3,7 prosent ved utgangen av kvartalet.
I note 14 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis. Pr 31. mars 2025 eide banken 171 741 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markedskurs.
Eierandelskapitalen utgjør ved utgangen av 1. kvartal 2025 49,1 prosent av bankens totale egenkapital.
UTSIKTENE FRAMOVER
1. kvartal var preget av politiske utspill fra den nye amerikanske administrasjonen, med president Donald Trump i spissen. Tiltakene har særlig omhandlet sikkerhetspolitikk, handelspolitikk og innenrikspolitikk. Tiltak har blitt lansert, utsatt, endret og senere trukket tilbake. Tvil om det som til enhver tid ligger på bordet er forhandlingsutspill, eller faktiske tiltak som vil bli gjennomført, har skapt stor usikkerhet i finansmarkedene.
Den siste tiden har mye handlet om det handelspolitiske. Allerede gjennom valgkampen var Trump tydelig på at han ønsket å øke importtollene for å bøte på det han mener er en urettmessig behandling av USA over flere tiår. Det som ble lagt fram 2. april, omtalt som «Liberation Day» var imidlertid langt mer omfattende enn det finansmarkedene hadde ventet. Høye tollsatser rettet mot 175 land sendte aksjemarkedene inn i en periode med markert fall.
Normalt sett har investorene søkt til trygge havner i situasjoner som dette, og amerikanske statsobligasjoner har vært den ultimate havnen. Da dollaren svekket seg og rentene på amerikansk gjeld steg markert, kunne det leses som et tegn på at investorene har mistet tillit til USA på bakgrunn av det som nå skjer. Dette kan også synes å være det som utløste en 90 dagers tollpause for alle land utenom Kina, hvor bare «grunnsatsen» på 10 prosent importtoll ble stående. Nyheten ble tatt godt imot av markedene, men usikkerheten rundt veien videre mellom supermaktene USA og Kina ligger som en klam hånd over finansmarkedene. Samtidig er det mange land som nå skal i forhandlinger med USAs administrasjon.
Usikkerheten rundt den videre utviklingen i verdensøkonomien er fortsatt stor. Sentralbankene i vestlige land har pekt på at en mer proteksjonistisk retning kan innebære både høyere prisvekst og lavere vekstpotensial i tiden framover. Den store frykten er at man havner i en situasjon med såkalt «stagflasjon», hvor prisveksten øker samtidig som aktivitetsnivået faller. Det kan sette sentralbankene i en vanskelig posisjon, hvor hensynet til prisstabilitet trekker i retning av høyere renter, mens en økonomisk oppbremsing trekker i motsatt retning. Enn så lenge synes markedene å være av den oppfatning at hensynet til økonomisk aktivitet veier tyngst, noe som har ført til et fall i renteforventningene både i USA og Europa.
Som en liten, åpen økonomi vil Norge åpenbart påvirkes av retningen dette tar. En svakere utvikling i verdensøkonomien vil også bremse etterspørselen etter norske varer. Samtidig er det uklart hva den amerikanske importtollen på norske varer vil lande på, samt hvilken posisjon vi vil havne i ovenfor våre handelspartnere.
Utgangspunktet for norsk økonomi er imidlertid relativt bra. Arbeidsledigheten er fortsatt lav og aktivitetsnivået viste i 1. kvartal tegn til å ta seg opp innenfor de fleste næringer. Høy lønnsvekst kombinert med lavere prisvekst ser dessuten ut til å sikre husholdningene en viss oppgang i kjøpekraften i år. Samtidig har usikkerheten økt også for oss. Møre og Romsdal er det mest eksportintensive fylket om man ser på eksportinntekter per sysselsatt, eksklusive olje og gass. En brems i verdenshandelen vil åpenbart kunne ramme en rekke selskaper og bransjer også i vår del av landet.
Da Norges Bank la fram sin seneste pengepolitiske rapport 27. mars, ventet de til sammen tre rentekutt i 2025. Rentemarkedet legger i dag til grunn det samme. Svingningene må imidlertid ventes å være betydelige også i tiden framover, både når det gjelder renter, aksjer og valutakurser.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at veksttakten i utlån til norske husholdninger fortsetter å stige svakt. Tolvmånedersveksten var i februar 4,0 prosent, opp fra 3,2 prosent i samme periode i fjor. Veksten i utlån til ikke-finansielle foretak har på sin side falt videre til 1,5 prosent, mens veksten i utlån til kommuner har steget noe. Den samlede utlånsveksten til publikum holder seg med dette relativt stabil på rundt 3,5 prosent.
Sparebanken Møres samlede utlånsvekst holder seg godt oppe og ligger fortsatt markert over markedsvekst. Tolvmånedersveksten endte på 6,6 prosent ved utgangen av 1. kvartal 2025, noe over veksttakten ved utgangen av 2024 på 6,5 prosent. Årsveksten i utlån til personmarkedet endte på 7,2 prosent ved utgangen av 1. kvartal, mens utlånsveksten til næringslivsmarkedet var 5,4 prosent. Innskuddene økte med 6,4 prosent de 12 siste månedene og innskuddsdekningen holder seg høy.
Banken har en solid kapitalbase og god likviditet og vil også framover være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder. Fokus er hele tiden å ha god drift og lønnsomhet.
Bankens egenkapitalavkastning endte 1. kvartal 2025 på 11,2 prosent og kostnadsandelen på 44,5. Sparebanken Møres langsiktige strategiske finansielle målsettinger er en egenkapitalavkastning som overstiger 13,0 prosent og en kostnadsandel under 40,0.
Ålesund, 31. mars 2025
29. april 2025
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
ROY REITE, styreleder
KÅRE ØYVIND VASSDAL, styrets nestleder
JILL AASEN
TERJE BØE
BIRGIT MIDTBUST
ANNE JORUNN VATNE
MARIE REKDAL HIDE
BJØRN FØLSTAD
TROND LARS NYDAL, adm.direktør