Kvartalsberetning fra styret

Samtlige tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tallstørrelser i parentes gjelder tilsvarende periode i fjor. Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS og delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med IAS 34 for delårsrapportering.

RESULTAT I 1. KVARTAL 2023
Resultat før tap i 1. kvartal 2023 utgjorde 302 mill. kroner, 1,34 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 209 mill. kroner og 1,02 % i tilsvarende kvartal i fjor.

Resultat etter skatt i 1. kvartal 2023 utgjorde 207 mill. kroner, 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 163 mill. kroner og 0,80 % i tilsvarende kvartal i fjor.

Egenkapitalavkastningen i 1. kvartal 2023 ble 11,0 %, mot 9,3 % i 1. kvartal 2022 og kostnader i prosent av inntekter utgjorde 39,7 % mot 46,0 % i 1. kvartal 2022. 

Resultat pr egenkapitalbevis utgjør kroner 1,96 for konsernet og kroner 3,10 for morbanken. 

Rentenetto 
Netto renteinntekter på 445 mill. kroner er 111 mill. kroner og 33 % høyere enn i tilsvarende kvartal i fjor. Som andel av forvaltningskapitalen utgjør dette 1,98 %, som er 0,36 p.e. høyere enn tilsvarende kvartal i fjor.

Innen personkundemarkedet er rentemarginen på utlån redusert og innskuddsmarginen har økt sammenlignet med 1. kvartal 2022. Innen næringslivsmarkedet er rentemarginen på utlån stabil, mens rentemarginen på innskudd har økt sammenlignet med den samme perioden.

Andre inntekter
Andre inntekter ble 55 mill. kroner i kvartalet, 2 mill. kroner høyere enn i 1. kvartal i fjor. Netto resultat fra finansielle instrumenter er svakt positivt i kvartalet og vel 2 mill. kroner høyere enn i 1. kvartal 2022. Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør 12 mill. kroner i kvartalet, mot et kurstap på 31 mill. kroner i tilsvarende kvartal i fjor. Kursgevinst på aksjer utgjør 5 mill. kroner mot en kursgevinst på 11 mill. kroner i 1. kvartal 2022. Negativ verdiendring på fastrenteutlån utgjør 7 mill. kroner mot positiv verdiendring på 9 mill. kroner i samme kvartal i fjor. Verdiendring på utstedte obligasjoner er positiv med 4 mill. kroner mot en negativ verdiendring på 5 mill. kroner i 1. kvartal 2022. Inntekter fra valuta og rentehandel for kunder utgjør 12 mill. kroner i kvartalet, 2 mill. kroner lavere enn i samme kvartal i fjor.

Andre inntekter utenom finansielle instrumenter ligger på samme nivå som i 1. kvartal 2022. 

Kostnader 
Driftskostnadene i kvartalet utgjorde 198 mill. kroner, som er 20 mill. kroner høyere enn i samme kvartal i fjor, hvorav lønn m.v. er 6 mill. kroner høyere enn for tilsvarende periode i fjor og utgjør 111 mill. kroner. Bemanningen er økt med 17 årsverk de 12 siste månedene og endte på 387 årsverk ved utgangen av kvartalet.  Andre kostnader har økt med 14 mill. kroner fra samme periode i fjor. 

Avsetning for forventet tap og mislighold 
Kvartalsregnskapet er belastet med 33 mill. kroner i tap på utlån og garantier (0 mill. kroner), tilsvarende 0,15 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (0,00 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Innen næringslivssegmentet er det belastet tap med 29 mill. kroner i kvartalet og innen personkundesegmentet er det belastet tap på 4 mill. kroner.

Pr utgangen av 1. kvartal 2023 utgjør avsetninger for forventet tap totalt 368 mill. kroner, tilsvarende 0,47 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (366 mill. kroner og 0,51 %). Av total avsetning for forventet tap er 16 mill. kroner knyttet til kredittforringede engasjement med mislighold over 90 dager (14 mill. kroner), noe som utgjør 0,02 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,02 %). 198 mill. kroner er relatert til øvrige kredittforringede engasjementer (238 mill. kroner), tilsvarende 0,25 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (0,33 %). 

Netto kredittforringede engasjement (engasjement med mislighold over 90 dager og øvrige kredittforringede engasjementer) har de siste 12 månedene hatt en økning på 245 mill. kroner. Pr utgangen av 1. kvartal 2023 fordeler netto kredittforringede engasjement seg med 867 mill. kroner på næringslivsmarkedet og 149 mill. kroner på personmarkedet. Totalt utgjør dette 1,28 % av brutto utlån og garantiforpliktelser (1,07 %). 

Utlån til kunder
Ved utgangen av 1. kvartal 2023 utgjorde utlån til kunder 77 867 mill. kroner (70 380 mill. kroner). De siste 12 månedene har det vært en økning på utlån til kunder på totalt 7 487 mill. kroner, tilsvarende 10,6 %. Utlån til personkunder økte med 8,3 %, mens utlån til næringslivskunder har økt med 15,5 % siste 12 måneder. Personmarkedsandelen av utlån er ved utgangen av kvartalet på 66,2 % (67,7 %).

Innskudd fra kunder 
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 724 mill. kroner og 1,7 %. Ved utgangen av 1. kvartal 2023 utgjør innskuddene 44 225 mill. kroner (43 501 mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt med 6,0 % de siste 12 månedene, innskudd fra næringsliv har falt med 2,5 % og innskudd fra det offentlige er redusert med 36,0 %. Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør 60,8 % (58,3 %), innskudd fra næringslivsmarkedet utgjør 37,7 % (39,4 %) og det offentliges andel av innskuddene utgjør 1,5 % (2,3 %). 

Innskudd som andel av utlån utgjør 56,5 % ved utgangen av første kvartal (61,5 %).

LIKVIDITET OG FINANSIERING
Regulatorisk minimumskrav til LCR og NSFR er begge på 100 prosent. Konsernet har etablert interne minimumsmålsettinger som ligger over de regulatoriske kravene.

Sparebanken Møres LCR (kortsiktig likviditets­indikator) var 177 i konsernet og 167 i mor­banken ved utgangen av kvartalet.  EUR er signifikant valuta for konsernet og Møre Boligkreditt AS. Signifikant valuta gjøres gjeldende når forpliktelsene i aktuell valuta utgjør 5 % av totale forpliktelser. Når EUR og/eller USD er signifikant valuta gjøres gjeldende et minstekrav for NOK på 50 %.

EUs bankpakke ble innført i Norge fra 1. juni i 2022. Det innebærer bl.a. at det innføres som bindende krav at NSFR (langsiktig likviditetsindikator) skal være over 100 på alle rapporteringsnivå. CRR2 fastsetter nye vekter for aktiva- og passivaposter, og poster utenom balansen. Banken har over flere år målt og rapportert NSFR, og den lang­siktig likviditetsindikatoren endte på 121 ved ut­gangen av 1. kvartal 2023 (konserntall), mens banken og Møre Boligkreditt AS’ NSFR endte på hhv 122 og 108.

Total netto markedsfinansiering endte på 36,8 mrd. kroner ved kvartalsskiftet. Seniorobligasjonene med restløpetid over ett år har vektet gjenstående løpetid på 2,62 år, mens OMF-finansieringen gjennom Møre Boligkreditt AS tilsvarende har en vektet gjenstående løpetid på 3,16 år – totalt for markedsfinansieringen i konsernet (inkludert T2 og T3) er den gjenstående løpetiden 3,17 år.

Grunnlaget for utstedelse av obligasjoner fra Møre Boligkreditt AS er lån overført fra morbanken. Lån overført Møre Boligkreditt AS utgjorde 32.250 mill. kroner ved månedsskiftet, svarende til om lag  40 % av bankens totale utlån.

RATING
Moody’s Investor Service bekreftet i en oppdatering datert 25. juli 2022 Sparebanken Møres motparts- innskudd- og utstederrating til A1 med stabile utsikter. Ratingen av bankens senior etterstilte gjeld i lokal valuta (Senior Non Preferred) ble også opprettholdt på Baa1.

Obligasjoner utstedt av Møre Boligkreditt AS er også kredittvurdert av Moody’s Investor Service og har ratingen Aaa.

KAPITALDEKNING 
Sparebanken Møre er godt kapitalisert. Ved utgangen av 1. kvartal 2023 var ren kjernekapitaldekning 17,7 % (17,2 %). Dette er 2,25 prosentpoeng høyere enn det samlede regulatoriske minstekravet og Finanstilsynets forventninger til kapitalkravsmargin (P2G) på totalt 15,45 %. Ansvarlig kapital utgjør 22,2 % (20,8 %), og kjernekapital utgjør 19,5 % (18,8 %).

«Bankpakken» ble innført i Norge 1. juni 2022 og medførte flere endringer som utvidelse av SMB-rabatten og innføring av et minimumskrav for NSFR. Sparebanken Møre søkte Finanstilsynet 21. desember 2021 om endringer i IRB-modellene og i kalibreringsrammeverket. Banken mottok foreløpig svar på søknaden 13. juli 2022 og besvarte dette 14. desember 2022. Styret avventer endelig svar fra Finanstilsynet på den innsendte søknaden.

Sparebanken Møre har et samlet krav for ren kjernekapitaldekning på 14,2 %. Kravet består av et minstekrav på 4,5 %, bevaringsbuffer på 2,5 %, systemrisikobuffer på 3,0 % og motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 %. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et individuelt Pilar 2-krav for Sparebanken Møre på 1,7 %, samt en forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25 %. Finanstilsynet har meddelt banken at de planlegger å gjennomføre SREP inneværende år. Kapitalen som skal inngå i nytt Pilar 2 krav som følge av ovennevnte SREP skal bestå av minimum 56,25 % ren kjernekapital og 75 % kjernekapital.

Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) er ved utgangen av 1. kvartal på 7,4 % (7,7 %). Det regulatoriske minimumskravet (3 %) overholdes med god margin. 

MREL
Finanstilsynet har fastsatt Sparebanken Møres effektive MREL-krav pr 01.01.2023 til 32,4 % og minstekravet til etterstillelse til 23,5 %. Beregnet med fastsatte kapitalkrav samt kjente endringer som trer i kraft innen 1. januar 2024, styrer Sparebanken Møre etter et effektivt MREL-krav på 35,9 % og et krav til etterstillelse på 28,9 %.

Sparebanken Møre har utstedt 2 000 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 1. kvartal 2023.

DATTERSELSKAPER 
Samlet resultat i bankens datterselskaper ble 39 mill. kroner etter skatt i 1. kvartal 2023 (52 mill. kroner). 

Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved utgangen av 1. kvartal 2023 nominelt utestående obligasjoner med fortrinnsrett for 26,6 milliarder kroner, hvorav oppunder 40 % er utstedt i annen valuta enn NOK. Ved kvartalsskiftet hadde ikke morbanken beholdning i obligasjoner utstedt av selskapet. Møre Boligkreditt AS har gitt 38 mill. kroner i resultatbidrag til konsernet 1. kvartal 2023 (51 mill. kroner).

Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 0,3 mill. kroner i 1. kvartal 2023 (-0,3 mill. kroner). Det var ved utgangen av kvartalet 20 årsverk i selskapet. 

Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapene har gitt et resultatbidrag på 0,7 mill. kroner i 1. kvartal 2023 (1,2 mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapene. 

EGENKAPITALBEVIS 
Ved utgangen av 1. kvartal 2023 var det 6 456 eiere av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Andelen egenkapitalbevis som er eid av utenlandske statsborgere utgjorde 2,6 % ved utgangen av kvartalet. Antall utstedte egenkapitalbevis er 49 434 770. Eierandelskapitalen utgjør 49,65 % av bankens totale egenkapital.

I note 14 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis. Pr 31. mars 2023 eide banken 87 232 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markedskurs.

UTSIKTENE FRAMOVER 
Bankuroen i USA og Europa førte til store svingninger i finansmarkedene i første kvartal. Børsene falt og det samme gjorde de langsiktige amerikanske og europeiske rentene. Rentefallet skyldtes troen på en mindre oppgang i styringsrentene enn tidligere forventet. Mot slutten av kvartalet roet imidlertid markedene seg ettersom det ikke kom flere negative nyheter fra banksektoren. Ellers var også 1. kvartal preget av svært høy inflasjon og renteøkninger fra de toneangivende sentralbankene.

Den europeiske sentralbanken (ESB) økte sin styringsrente med 0,50 prosentpoeng to ganger i første kvartal, senest på rentemøtet 16. mars. Da kom styringsrenten opp i 3,00 %. Ettersom dette var på et tidspunkt der det var stor nervøsitet i markedene fordi tiltroen til bankene var redusert ble det ikke gitt noen signaler om den videre renteutviklingen. Det ble imidlertid understreket at rentesettingen fremover vil bli bestemt av de økonomiske dataene, ikke minst inflasjonsutviklingen.

Også den amerikanske sentralbanken økte renten to ganger i første kvartal, senest den 22. mars. Da økte Federal Reserve målsonen for styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4,75 – 5,00 %. Dermed kom midtverdien i intervallet opp i 4,875 %. Sentralbanksjef Jerome Powell antydet at det trolig vil være aktuelt med ytterligere en heving. Ellers ble sentralbankens renteprognose holdt uendret fra desember 2022 slik at midtverdien fortsatt vil nå en topp på 5,1 % mot slutten av inneværende år.

Norges Bank økte sin styringsrente med 0,25 prosentpoeng til 3,00 % i forbindelse med rentebeslutningen 23. mars. Videre ble rentebanen, som er sentralbankens prognose for styringsrenten, hevet betydelig. Ifølge den nye rentebanen ligger det an til renteøkninger både i mai og juni. I så fall vil rentetoppen bli på 3,50 %. I tillegg er det en viss sannsynlighet for at renten kan bli økt ytterligere en gang før årsskiftet.

Utviklingen på arbeidsmarkedet indikerer at produksjon og etterspørsel i norsk økonomi og i Møre og Romsdal holder seg oppe. Ved utgangen av mars utgjorde antall helt ledige i Møre og Romsdal 1,7 % av arbeidsstyrken ifølge NAV. På landsbasis var ledighetsprosenten 1,8 %. Det siste året har ledigheten i fylket falt med åtte prosent og ligget godt under 2 %. Statistisk sentralbyrå anslår at det samlede arbeidstilbudet i fylket vil øke noe mer enn sysselsettingen i år og neste år. Som følge av dette vil ledigheten trolig stige litt.

Veksttakten i utlån til husholdningene for Norge fortsetter å falle svakt inn i 2023, mens utlånsveksten til næringslivsmarkedet holder seg høy. Samlet tolvmåneders utlånsvekst til publikum lå ved utgangen av februar på 5,4 % mot 5,5 % ved inngangen til året. Som følge av høyere renter og en svakere boligprisutvikling forventes en ytterligere nedgang i veksttakten for lån til husholdningene framover, mens foretaksinvesteringene, herunder petroleumsinvesteringene, bidrar til å holde veksttakten i utlån til næringslivsmarkedet oppe.

Bankens totale utlånsvekst holder seg godt oppe. 12-månedersveksten endte på 10,6 % ved utgangen av kvartalet, markert over nivået ved utgangen av 2022 på 8,8 %. Årsveksten i utlån til personmarkedet endte på 8,3 % ved utgangen av første kvartal, mens utlånsveksten til næringslivsmarkedet var 15,5 %. Innskuddene økte med 1,7 % i de 12 siste månedene og innskuddsdekningen er høy, men svakt fallende.

Banken har en solid kapitalbase og god likviditet og vil også framover være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder. Fokus er hele tiden å ha god drift og lønnsomhet.

Bankens egenkapitalavkastning for første kvartal 2023 ble 11,0 % mens kostnadsandelen var 39,7 %. Sparebanken Møres finansielle resultatmål er en egenkapitalavkastning som overstiger 11 % og en kostnadsandel under 40 %. De finansielle målsettingene forventes oppnådd også for året sett under ett.

Ålesund, 31. mars 2023
26. april 2023

I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
ROY REITE, styreleder
KÅRE ØYVIND VASSDAL, styrets nestleder
JILL AASEN
THERESE MONSÅS LANGSET
TERJE BØE
BIRGIT MIDTBUST
MARIE REKDAL HIDE
BJØRN FØLSTAD

TROND LARS NYDAL, adm.direktør