Måling av forventet kredittap (ECL) for utlån og garantier er gjennomført i tråd med IFRS 9. For å beregne forventet kredittap fordeler Sparebanken Møre engasjementene i tre steg:
Steg 1: Ved førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementet plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap.
Steg 2: Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning, og det ikke foreligger en tapshendelse, skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden.
Steg 3: Hvis kredittrisikoen øker ytterligere, herunder at det foreligger tapshendelser, blir engasjementet overført til steg 3 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Engasjementet anses for å være kredittforringet.
Stegtildeling gjøres på avtalenivå og innebærer at to eller flere avtaler mot samme kunde kan ha ulik stegtildeling.
Et engasjement defineres som summen av utlån, ubenyttede trekkfasiliteter og garantier (ubenyttede trekkfasiliteter og garantier er ikke-balanseførte størrelser).
Et engasjement defineres som misligholdt og kredittforringet (non-performing) dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet overstiger 1 000 kroner.
Et engasjement anses også for å være kredittforringet (non-performing) dersom engasjementet på grunn av svekket kredittverdighet hos debitor har blitt gjenstand for en individuell vurdering som har resultert i en livstids-ECL i steg 3.
Et engasjement er gjenstand for forbearance (betalingslettelse som følge av betalingsvansker) hvis banken innvilger endringer i engasjementsvilkårene som en følge av at skyldneren har problemer med å innfri sine betalingsforpliktelser. En performing (ikke-misligholdt) forbearance vil ligge i steg 2, mens en non-performing (misligholdt) forebearance vil ligge i steg 3.
Forventet tap på utlån er i balansen presentert som reduksjon av «Utlån til og fordringer på kunder» og forventet tap på garantier fremkommer på linjen «Andre avsetninger og forpliktelser».
Konsekvenser av Covid-19 og måling av forventet kredittap (ECL) for utlån og garantier
Det følger av regnskapsreglene (IAS 34) at en delårsrapport skal inkludere informasjon om hendelser og transaksjoner som er vesentlige for å forstå endringene i et foretaks finansielle stilling og inntjening siden siste årsrapport. Opplysninger knyttet til disse hendelsene og transaksjonene skal ta hensyn til relevant informasjon som presenteres i siste årsrapport. Første kvartalsregnskap for 2020 er avlagt under andre økonomiske utsikter enn årsregnskapet for 2019.
Bankens tapsavsetning gjenspeiler forventet kredittap etter IFRS 9. Ved vurdering av forventet kredittap er de aktuelle forholdene på rapporteringstidspunktet og forventingene til den økonomiske utviklingen hensyntatt. Covid-19 har medført en ekstraordinær situasjon for bankens kunder. Flere av næringslivs- og personkundene har på kort sikt fått reduserte inntekter og det er knyttet stor usikkerhet til estimering av fremtidig kontantstrøm- og gjeldsbetjeningsevne for disse kundene.
Situasjonen har gitt seg utslag i ECL-beregningen pr 1. kvartal 2020. Endringer i økonomiske forhold har fått konsekvenser i makroøkonomiske scenarier og vekting.
Vekting pr 1. kvartal 2020: Vekting pr 31.12.2019:
- Best: 10 % Best: 10 %
- Basis: 50 % Basis: 80 %
- Dårligst: 40 % Dårligst: 10 %
Ved endring av scenariovekter er det tatt utgangspunkt i analyser og anslag til Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå. Anslagene for sentrale makrofaktorer er justert ned ift. tidligere anslag. I tillegg til de eksterne anslagene legger banken til grunn beste skjønn for å sikre at framskrivningene blir forventningsrette. Myndighetenes tiltakspakker vil på den annen side kunne begrense forventet tap. Statsgarantier reflekteres i bankens LGD-modell (forventet tapsgrad reduseres).
Banken har i vurderingene hensyntatt en vesentlig økning i bevilgede betalingslettelser. Det gjennomføres en individuell og konkret vurdering om søknaden om betalingslettelse er «forbearance» og dermed skal migrere til steg 2 (performing) eller steg 3 (non-performing). Migrering av avtaler fra steg 1 til steg 2 i 1. kvartal 2020 er i stor grad resultat av denne gjennomgangen og utgjør ca 600 mill. kroner.
Videre er det supplert med en mer portefølje- eller segmentbasert (hotell, turisme, reiseliv, personlig tjenesteytende næringer) tilnærming for vurdering av vesentlig økt kredittrisiko og migrering til steg 2. Dette på bakgrunn av at endringene i framtidsutsikter i mindre grad er fanget opp av ECL-modellen.
I tillegg til Covid-19 har det vært et kraftig fall i oljeprisen som en konsekvens av høy produksjon og vesentlig fall i etterspørselen. Dette har medført en overstyring av relevante variabler i ECL-modellen for å hensynta økt usikkerhet på enkeltengasjement innenfor oljeservicebransjen.