Styrets årsberetning 2020

Virksomhetens art

Sparebanken Møre er et uavhengig og børsnotert finanskonsern som består av morbanken, kredittforetaket Møre Boligkreditt AS, eiendomsmeglerselskapet Møre Eiendomsmegling AS og eiendomsselskapet Sparebankeiendom AS. 

Sparebanken Møre ble etablert i 1985 gjennom en sammenslutning av en rekke lokale sparebanker. Den eldste i denne sammenslutningen var Herrøe og Røvde Sparebank, som ble etablert i 1843.

I alle disse årene har sterk lokal tilstedeværelse vært selve grunnmuren i bankens virksomhet, og i dag er Sparebanken Møre det ledende finanshuset på Nordvestlandet. Ved utgangen av 2020 hadde banken 346 årsverk fordelt på 27 kontorer i 24 kommuner i Møre og Romsdal. Hovedkontoret ligger i Ålesund.

Banken har over mange år bygget opp et stort kompetansemiljø relatert til person- og bedriftsmarkedet, samt aksje-, rente- og valutamarkedet. Sammen med datterselskapet Møre Eiendomsmegling AS er Sparebanken Møre en fullservicebank for personer, bedrifter og det offentlige på Nordvestlandet. 

Sparebanken Møre er totalleverandør av finansielle tjenester innen følgende områder:

• Finansiering
• Innskudd og plasseringer
• Formuesforvaltning
• Økonomisk rådgivning
• Betalingsformidling
• Valuta- og rentehandel
• Forsikring
• Eiendomsmegling

Nøkkeltall 2020

Hovedtall konsern

(Sammenlignbare tall for 2019 i parentes)

• Resultat etter skatt: 567 mill. kroner (711 mill. kroner)
• Egenkapitalavkastning etter skatt: 8,6 prosent, (11,7 prosent)
• Utlånsvekst siste 12 mnd.: 4,4 prosent (6,1 prosent)
• Innskuddsvekst siste 12 mnd.: 6,0 prosent (6,9 prosent)
• Ansvarlig kapital ved årsskiftet var 7,3 mrd. kroner, 21,3 prosent av beregningsgrunnlaget, derav er 19,2 prosent kjernekapital og 17,5 prosent ren kjernekapital
• Resultat pr egenkapitalbevis: Kr 27,10 (kr 34,50)
• Styret foreslår ovenfor generalforsamlingen å utbetale et kontantutbytte på 4,50 kroner pr egenkapitalbevis, samt avsette 45 mill. kroner til utbyttemidler til lokalsamfunnet. Styret vil i tillegg foreslå overfor generalforsamlingen at det utstedes en styrefullmakt der inntil ytterligere kr 9,00 pr egenkapitalbevis kan foreslås delt ut som kontantutbytte og inntil 91 mill. kroner kan settes av som utbyttemidler til lokalsamfunnet for regnskapsåret 2020.

Hovedtall morbank

(Sammenlignbare tall for 2019 i parentes)

• Resultat etter skatt: 561 mill. kroner (661 mill. kroner)
• Ansvarlig kapital ved årsskiftet var 7,0 mrd. kroner, 21,7 prosent av beregningsgrunnlaget, derav er 19,5 prosent kjernekapital og 17,7 prosent ren kjernekapital
• Resultat pr. egenkapitalbevis: Kr 26,83 (kr 32,00)

Strategi og mål

Visjon og verdier

Sparebanken Møres visjon er å være den fremste pådriveren for skaperglede på Nordvestlandet. Hver dag. 

Som regional sparebank er Sparebanken Møre sterkt knyttet til omgivelsene. Bankens utvikling er avhengig av bærekraftig utvikling av regionen, og regionen er avhengig av en solid og fremtidsrettet bank. Visjonen reflekterer dette samspillet. Bankens kjerneverdier er Nær, Engasjert og Handlekraftig. 

Forretningsmodell

Sparebanken Møre skal være en selvstendig bank som er førstevalget for personkunder og små og mellomstore bedrifter på Nordvestlandet. Banken skal i tillegg være en attraktiv partner for større bedrifter og offentlig sektor. 

Konsernets produkter og tjenester skal totalt sett være konkurransedyktige, bærekraftige og bidra til konsernets lønnsomhet. 

Sparebanken Møre baserer seg på en contract-banking-modell, som innebærer at konsernet kan velge drift og utvikling i egen regi, eller sammen med partnere/leverandører der dette er formålstjenlig. Konsernet skal samarbeide med de beste partnerne.

Sparebanken Møre skal videre tiltrekke seg de beste medarbeiderne, og kulturen skal være preget av samarbeid, læring, arbeidsglede og motivasjon. Holdningene og arbeidsmåtene skal skape økonomiske, sosiale og miljømessige verdier for både banken og interessentene.

Gjennom et godt samspill mellom bankens kontornett, digitale kanaler, spesialistfunksjoner og kundeservice skal banken legge til rette for høy kvalitet i kundeopplevelsen. 

Økonomiske målsettinger

De økonomiske målsettingene for strategiperioden 2021-2024 er en egenkapitalavkastning som overstiger 11 prosent, og en kostnadsandel i prosent av inntekter som er lavere enn 40 prosent. Det er videre en målsetting at tapsnivået er lavere enn gjennomsnittet blant norske banker.  

Pådriver for bærekraftig utvikling

Sparebanken Møre har gitt sin tilslutning til UNEP FIs Principles for responsible banking, som forplikter banken til å tilpasse forretningsstrategien til FNs bærekraftsmål, Parisavtalen og relevante nasjonale rammeverk. Banken har en klar målsetting om å være en pådriver for bærekraftig utvikling, og dette er løftet inn som et prioritert område i bankens strategiske plan for perioden 2021-2024. Mer informasjon om bankens arbeid med bærekraft og samfunnsansvar finnes i årsberetningen under «Bærekraft og samfunnsansvar», samt i eget kapittel om bærekraft i årsrapporten. 

Rammebetingelser

Smittevernpreget konjunkturutvikling

Verdensøkonomien og norsk økonomi var i 2020 sterkt preget av de aktivitetsdempende tiltakene mot korona-pandemien. Ifølge beregninger utført av Statistisk sentralbyrå falt BNP i Fastlands-Norge med 3,0 prosent i 2020 målt mot et gjennomsnitt for 2019. Dette skjedde til tross for en kraftig produksjonsoppgang i perioden mai-oktober som følge av mindre strenge smittevernstiltak. Det var særlig innenfor tjenesteytende næringer at aktiviteten gikk ned. Samtidig med oppgangen i aktivitetsnivået fra våren av falt ledigheten kraftig. I desember lå den registrerte ledigheten i Norge på 3,8 prosent ifølge NAV.

Den samlede kredittveksten i Norge (K2) lå på 4,7 prosent i november 2020. For husholdningene var kredittveksten 4,8 prosent, mens den var på 3,8 prosent for ikke-finansielle foretak. Boligprisene falt noe fra februar til mars i fjor, men boligmarkedet var sterkt resten av året og for landet sett under ett økte boligprisene i gjennomsnitt med 8,7 prosent i 2020. 

Styringsrenten

Norges Bank reduserte styringsrenten tre ganger i perioden mars-mai i fjor. Dermed kom styringsrenten ned i 0,00 prosent. Dette er det laveste nivået noensinne. Hensikten med rentekuttene var å dempe de negative økonomiske virkningene av smitteverntiltakene. Ifølge sentralbankens siste renteprognose, som ble offentliggjort i desember 2020, vil styringsrenten mest sannsynlig bli holdt uendret i 2021. 

Utvikling i finansmarkedene

Innskudd er konsernets viktigste finansieringskilde. Innskuddsdekningen på 58,1 prosent pr. 31.12.2020 er høy og bidrar både til å redusere Sparebanken Møres avhengighet av finansieringsmarkedet samt til å beskytte rentenettoen i tider med renteoppgang. 

Kapitalmarkedene har fungert gjennom 2020, dog med en markert marginutgang tidlig i koronapandemien. Denne marginutgangen ble reversert i løpet av året. 

Diversifisering av finansieringskilder har hatt fokus de siste årene. Et viktig instrument har vært Møre Boligkreditt AS sine semi benchmark Public Issues i det europeiske markedet. Sparebanken Møre etablerte i 2020, også som en del av bankens strategi for bærekraft, et grønt rammeverk for utstedelse av obligasjoner fra banken og Møre Boligkreditt AS.

Sparebanken Møres positive utvikling i kredittverdighet ble bekreftet 20. januar i år da Moody`s Investor Service oppgraderte bankens langsiktige rating til A1 fra A2, begge med stabile utsikter.

MREL

I henhold til krisehåndteringsdirektivet har Finanstilsynet i 2020 fastsatt MREL-krav (Minimum Requirement for Own Funds and Eligible Liabilities) for Sparebanken Møre. Kravet uttrykker minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld, og er på 9,2 milliarder kroner, tilsvarende 31,40 prosent av justert beregningsgrunnlag. Dette gir et foreløpig beregnet behov for utstedelse av senior etterstilte obligasjoner på 4,2 milliarder kroner. Banken skal oversende en plan for innfasing av MREL-kvalifiserende gjeld til Finanstilsynet innen 31. mars 2021, hvor det i beregningene skal tas utgangspunkt i forventet justert risikovektet beregningsgrunnlag per 1. januar 2024. Krav til etterstilt gjeld skal oppfylles fullt ut innen 1. januar 2024. Sparebanken Møre skal oppfylle kravet innen 31. mars 2021, men i overgangsperioden kan banken benytte seniorobligasjoner med gjenværende løpetid over ett år til å dekke kravet.

Bærekraftig finans

EUs handlingsplan for bærekraftig finans består av en rekke reguleringer som skal omdirigere kapitalflyten til bærekraftige investeringer. Planen er en viktig brikke for EU i å nå målet om «net zero» klimautslipp innen 2050.

En sentral del av handlingsplanen er innføring av et klassifiseringssystem som definerer hvilke typer aktiviteter som kan kalles bærekraftige (EUs klassifiseringsforordning). Det er i tillegg vedtatt en forordning som fastsetter krav til offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren (EUs offentliggjøringsforordning). 

I oktober 2020 sendte Finansdepartementet ut på høring forslag til «Lov om opplysninger om bærekraft». Høringsnotatet inneholdt forslag til norsk gjennomføring av de to forordningene, med høringsfrist i januar 2021. 

Sparebanken Møre har iverksatt flere tiltak for å tilpasse seg nye krav innen dette området. Mer informasjon finnes i kapittel om bærekraft og samfunnsansvar. 

Redegjørelse for årsregnskapet

Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med internasjonale regnskapsstandarder, International Financial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av International Accounting Standards Board, og godkjent av EU pr 31. desember 2020.

Rentenetto 

Netto renteinntekter endte på 1 228 mill. kroner (1 314 mill. kroner) og som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde dette 1,57 % (1,79 %). Rentenettoen utgjorde 81,2 % (81,8 %) av sum inntekter i 2020.

Utlåns- og innskuddsmarginen for 2020 er sterkt påvirket av renteendringene som ble gjennomført i løpet av 2. og 3. kvartal. Utlånsrentene ble redusert før innskuddsrentene og dette påvirket netto renteinntekter og marginer for året i vesentlig grad.

Et fallende rentenivå har gitt reduserte fundingkostnader, men også vesentlig redusert netto rentebidrag fra bankens egenkapital. 

Sterk konkurranse både på utlåns- og innskuddssiden og redusert risiko i utlånsporteføljen har bidratt til press nedover på netto renteinntekter, mens et høyere utlåns- og innskuddsvolum har gitt økning i netto renteinntekter. 

Innen personkundemarkedet er det en svak økning i rentemarginen på utlån, mens det er en stor reduksjon i innskuddsmarginen sammenlignet med 2019. Innen næringslivsmarkedet er rentemarginen på utlån på samme nivå som i 2019, mens rentemarginen på innskudd er redusert.

Andre driftsinntekter 

Andre driftsinntekter var i 2020 på 285 mill. kroner (0,36 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Dette er en reduksjon på 8 mill. kroner i forhold til 2019.

Utbytte utgjør 22 mill. kroner mot 12 mill. kroner i 2019. Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør 4 mill. kroner mot et tap på 9 mill. kroner i 2019. Kurstap på aksjer utgjør 3 mill. kroner mot en gevinst på 16 mill. kroner i 2019. Inntekter fra øvrige finansielle investeringer viser en økning på 8 mill. kroner sammenlignet med 2019.

Øvrige andre driftsinntekter viser en reduksjon på 8 mill. kroner sammenlignet med 2019, hvorav inntekter knyttet til betalingsformidling er redusert med 16 mill. kroner.

Kostnader 

Totale kostnader ble 630 mill. kroner som er 16 mill. kroner lavere enn i 2019. Personalkostnadene er redusert med 22 mill. kroner sammenlignet med 2019 og utgjør 332 mill. kroner. Bemanningen er redusert med 11 årsverk de siste 12 månedene til 346 årsverk. Øvrige kostnader er 6 mill. kroner høyere enn i 2019, i hovedsak knyttet til økte IKT-kostnader.

Kostnader som andel av inntekter utgjorde 41,6 % i 2020 som er en økning i forhold til 2019 på 1,4 p.e.

Tapsnedskrivning og mislighold 

Resultatregnskapet er i 2020 belastet med 149 mill. kroner (50 mill. kroner) i tap på utlån og garantier. Dette utgjør 0,19 % (0,07 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Pr. utgangen av 2020 utgjør totalt forventet tap 326 mill. kroner, tilsvarende 0,47 % av brutto utlån og garantier (375 mill. kroner og 0,57 %). Av totalt forventet tap er 18 mill. kroner knyttet til kredittforringede engasjement med betalingsmislighold over 90 dager (24 mill. kroner), noe som utgjør 0,03 % av brutto utlån og garantier (0,04 %). 191 mill. kroner er relatert til øvrige kredittforringede engasjementer (216 mill. kroner), tilsvarende 0,28 % av brutto utlån og garantier (0,33 %). 

Netto kredittforringede engasjement (engasjement med betalingsmislighold over 90 dager og øvrige engasjement i steg 3) har de siste 12 månedene hatt en økning på 105 mill. kroner. Pr. utgangen av 2020 fordeler netto kredittforringede engasjement seg med 750 mill. kroner på næringslivsmarkedet og 91 mill. kroner på personmarkedet. Totalt utgjør dette 1,22 % av brutto utlån og garantier (1,12 %). 

Forvaltningskapital 

Forvaltningskapitalen økte i 2020 med 4 611 mill. kroner og 6,2 % til 79 486 mill. kroner pr 31.12.2020. Endringen i forvaltningskapitalen skyldes hovedsakelig økning i utlån. I tillegg har banken økt likviditetsberedskapen i 2020 gjennom en økning i likviditetsporteføljen.

Utlån til kunder 

Ved utgangen av 2020 utgjorde utlån til kunder 66 850 mill. kroner (64 029 mill. kroner). De siste 12 månedene har det vært en økning på utlån til kunder på totalt 2 821 mill. kroner, tilsvarende 4,4 %. Utlån til personkunder økte med 4,0 %, mens utlån til næringslivskunder har økt med 5,3 % siste 12 måneder. Personmarkedsandelen av utlån er ved utgangen av 2020 på 68,2 % (68,4 %).

Innskudd fra kunder 

Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 2 220 mill. kroner og 6,0 %. Ved utgangen av 2020 utgjør innskuddene 39 023 mill. kroner (36 803 mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt med 7,8 % de siste 12 månedene, innskudd fra næringsliv har økt med 3,4 % og innskudd fra det offentlige har økt med 5,8 %. Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør 59,9 % (58,9 %), innskudd fra næringslivsmarkedet utgjør 38,0 % (39,0 %) og det offentliges andel av innskuddene utgjør 2,1 % (2,1 %). 

Innskudd som andel av utlån utgjør 58,1 % ved utgangen av 2020 (57,2 %). 

Kapitaldekning 

Sparebanken Møre er meget godt kapitalisert. Ved utgangen av 2020 var ren kjernekapitaldekning 17,5 % (17,7 %) og dette er 4,8 prosentpoeng høyere enn det samlede regulatoriske minstekravet til ren kjernekapitaldekning på 12,7 %. Ansvarlig kapital utgjør 21,3 % (21,7 %), og kjernekapitalen utgjør 19,2 % (19,5 %). 

COVID-19: Likviditet, finansiering og resultatkonsekvenser

Sparebanken Møre gikk inn i koronakrisen med gode nøkkeltall for likviditet og kapital. Ved utgangen av 2019 lå LCR (kortsiktig likviditetsindikator) på 165, NSFR (langsiktig likviditetsindikator) på 113, mens konsernets rene kjernekapital (CET1) lå på 17,7 prosent.

Ved utgangen av året endte LCR på 138, NSFR på 114 og ren kjernekapital på 17,5 prosent.

Konsernet hadde ett større låneforfall i obligasjonsmarkedet i 2020. 23. september var forfallsdato for brutto 3 000 mill. kroner i MOBK14 fra Møre Boligkreditt AS. Førtidig tilbakekjøp hadde redusert MOBK14 til 438 mill. kroner på tidspunkt for innfrielse.

I tillegg til forfall på markedsfinansiering er det normale sesongvariasjoner og vekstendringer for utlån og innskudd som følge av den aktuelle situasjonen som har påvirket bankens likviditet. Myndighetstiltak knyttet til skatte- og avgiftsutsettelser, samt støtteordninger mv. som følge av covid-19 har også til noen grad påvirket likviditetssituasjonen.

I løpet av året økte utlånene med vel 600 mill. kroner mer enn innskuddene. Konsernets innskuddsdekning økte fra 57,2 prosent til 58,1 prosent. 

Kapitalmarkedene har fungert gjennom 2020, dog med en markert marginutgang tidlig i koronapandemien. Denne marginutgangen ble reversert i løpet av året. Sparebanken Møre har hatt god tilgang på konkurransedyktig finansiering ikke bare i form av innskudd, men også gjennom emisjon av seniorgjeld og obligasjoner med fortrinnsrett, og konsernet gjennomførte i 2020 planlagt finansieringsstrategi. Banken valgte i første kvartal likevel å benytte seg av Norges Banks F-lånsordning med to lån på til sammen 1 000 mill. kroner, 500 mill. kroner med 6 måneders- og 500 mill. kroner med 12 måneders løpetid. Det første lånet hadde forfall i september 2020. Likviditeten fra lånene har gått til å styrke bankens LCR-likviditetsportefølje tilsvarende. 

Banken følger likviditetsutviklingen tett. Det er siden mars 2020 avholdt hyppige møter i beredskapsgruppen for likviditet med rapportering administrativt og til styret med høy frekvens.  Likviditetsstatus og innskuddsutvikling har også vært fast agendapunkt i møter i bankens beredskapsledelse. LCR har kontinuerlig blitt monitorert og rapportert daglig. Vi har ikke registrert noen dager uten robuste marginer mot minimumskravet.

All markedsfinansiering til konsernet er gjort til flytende rente eller ved at rentene på fastrenteobligasjoner er swappet til flytende. Innlånskostnaden vil således følge utviklingen i 3 måneders NIBOR med et tidslag svarende til tidspunkt for rentefixing. Sparebanken Møre hadde dermed først fra juli i fjor finansieringskostnader for utestående markedsfinansiering tilpasset et nytt og lavere nivå på markedsrentene.

Ovennevnte rentefastsettelsesprofil, og det faktum at utlånsrenter til kunder ble nedjustert rett i etterkant av sentralbankens rentekutt, mens innskuddsrentene først ble redusert 6 uker senere, svekket bankens rentenetto markert i 2. kvartal 2020. Rentenettoen er gjennom 2020 også generelt negativt påvirket av lavere avkastning på bankens frie egenkapital samt muligheter til å holde på innskuddsmarginen i lavrenteomgivelser. Netto renteinntekter endte på 1 228 mill. kroner i 2020 mot 1 314 mill. kroner i 2019. Som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette et fall fra 1,79 prosent til 1,57 prosent. 

Utviklingen i markedsverdien på bankens likviditetsbeholdning var den posten som hadde størst negativ effekt på bankens resultat i første kvartal. Denne effekten ble i hovedsak reversert fram til utgangen av året. Banken har ingen handelsportefølje i aksjer eller vesentlige eierposisjoner i produktselskaper, noe som gir lav volatilitet i resultatutviklingen som følge av utviklingen i kapitalmarkedet.

I konsernets beregninger av forventet kreditt tap (ECL) har endringer i økonomiske forhold fått konsekvenser for makroøkonomiske scenarier og vektinger gjennom 2020. I 1. kvartal 2020 ble sannsynligheten for pessimistisk scenario økt fra 10 til 40 prosent, mens basis scenariet ble redusert fra 80 prosent til 50 prosent sannsynlighet. 

I løpet av 4. kvartal er utsiktene mer positive og oversiktlige. Det er forbedringer i de makroøkonomiske forholdene. Vaksineringen av befolkningen er iverksatt. Det er svært få konkurser og misligholdet er relativt lavt. Myndighetene har kommet med nye tiltakspakker rettet mot bransjer som er hardest rammet. I tillegg har oljeprisen steget markert i løpet av 4. kvartal. 

Banken innvilget betalingslettelser i 1. og 2. kvartal 2020 som følge av konsekvensene av covid-19. Kunder som søkte fikk innvilget 6 måneders avdragsfrihet til 2. halvår 2020. De fleste av kundene som fikk innvilget betalingslettelse, betaler nå avdrag etter opprinnelig avtale. 

I forbindelse med innvilgelse av en betalingslettelse gjennomføres det en individuell og konkret vurdering av om søknaden om betalingslettelse er «forbearance» og om lånet dermed skal migrere til steg 2 (performing) eller steg 3 (non-performing) i konsernets ECL-modell. 

Videre er det supplert med en mer portefølje- eller segmentbasert (hotell, turisme, reiseliv, personlig tjenesteytende næringer) tilnærming for vurdering av vesentlig økt kredittrisiko og migrering til steg 2. Dette på bakgrunn av at dagens endringer i framtidsutsikter ikke er fanget opp av ECL-modellen i tilstrekkelig grad. 

De positive endringene i økonomiske forhold har ført til endring i makroøkonomiske scenarier og vektinger pr 31.12.2020. Sannsynligheten for pessimistisk scenario er redusert fra 40 til 20 prosent, mens basis scenariet er økt fra 50 prosent til 70 prosent sannsynlighet. Beste scenario er beholdt uendret på 10 prosent. Det henvises til ytterligere informasjon om konsekvenser av covid-19 og måling av forventet kredittap i note 9.

Forslag til disponering av årets overskudd

Finansdepartementet har i brev til Finanstilsynet av 20. januar 2021 gitt uttrykk for en forventning om at norske banker som etter en forsiktig vurdering og basert på ESRBs anbefalinger finner grunnlag for utdelinger, holder samlede utdelinger innenfor maksimalt 30 prosent av kumulert årsresultat for årene 2019 og 2020 fram til 30. september 2021.

Bankens utbyttepolitikk tilsier et kontantutbytte for 2020 på kr 13,50 pr. egenkapitalbevis. Styret har på bakgrunn av dagens ekstraordinære situasjon og myndighetenes forventninger funnet det riktig å foreslå overfor generalforsamlingen et kontantutbytte pr. egenkapitalbevis på kr 4,50 for regnskapsåret 2020.

Tilsvarende avsetning for utbyttemidler til lokalsamfunnet vil utgjøre 45 mill. kroner. Samlet utbytte for 2019 og 2020 vil dermed utgjøre 30 prosent av det kumulerte årsresultatet for årene 2019 og 2020.

Styret vil i tillegg foreslå overfor generalforsamlingen at det utstedes en styrefullmakt der inntil ytterligere kr 9,00 pr egenkapitalbevis kan foreslås delt ut som kontantutbytte og inntil 91 mill. kroner kan settes av som utbyttemidler til lokalsamfunnet for regnskapsåret 2020. Ved slik ytterligere utdeling, vil samlet utbytte for regnskapsåret 2020 dermed være i tråd med bankens utbyttepolitikk.

Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egenkapitalen i morbanken mellom eierandelskapitalen og grunnfondet tilfaller 49,6 prosent av overskuddet eierne av egenkapitalbevis og 50,4 prosent tilfaller grunnfondet. Resultat pr. egenkapitalbevis i konsernet i 2020 ble kr 27,10.

Forretningsområder

Personmarked

Sparebanken Møre er markedsleder på Nordvestlandet og har sterk tilstedeværelse med 130 autoriserte finansielle rådgivere i personmarkedet. Tilgjengelighet og god kompetanse i en solid bank har vært viktig for kundene våre i et spesielt år. Nedstenging av samfunnet i mars og strenge smittevernstiltak gjennom året, har påvirket vår arbeidsmåte og gitt både utfordringer og muligheter. Veksten har vært sterk i bankens prioriterte markedsområder med god økning i nye kunder og et økende forretningsvolum.  

Utlån til personmarkedet økte med 1,75 mrd. kroner (4 prosent), og endte på 45,6 mrd. kroner ved utgangen av året. Innskuddsveksten var økende og ved utgangen av året var veksten på hele 7,8 prosent tilsvarende 1,68 mrd. kroner. Innskuddsbalansen viste 23,37 mrd. kroner for personmarkedet ved årsskiftet. 

Sparebanken Møre legger stor vekt på tilgjengelighet og kompetanse. I et spesielt år der det i perioder har vært begrensinger når det gjelder å møte kundene våre fysisk, har vi vært opptatt av rask responstid via kundeservice, telefon og i e-post dialog med kundene. Mange kunder har gjort store digitale fremskritt gjennom året. Dette har ført til at flere har valgt å treffe oss via digitale møter. Vi ser også en generell økning i bruk av bankens digitale løsninger. Dette gir oss muligheter til å bruke mer tid og ressurser på god rådgivning til kundene våre. Etterspørselen etter rådgivning har vært økende, og spesielt ser vi at mange kunder har hatt behov for å omstrukturere økonomien sin på grunn av endringer i inntektssituasjonen. Vi har i løpet av året lansert et nytt digitalt verktøy til bruk i både fysiske og digitale kundemøter for å forbedre kundeopplevelsen ytterligere. 

God rådgivningskompetanse kombinert med produkter som er godt egnet til å dekke kundenes behov er viktige bidrag for å skape gode kundeopplevelser. Alle ansatte i kundeposisjon gjennomfører FinAut sine autorisasjonsordninger. I tillegg gjennomføres løpende oppdateringer i markedsutvikling, systemopplæring og trening i utøvelse av god kunderådgiving. Banken har også en produktkomite som vurderer nye og eksisterende produkter, for å påse at disse er tilpasset kundenes behov.

På bakgrunn av sterkt fall i renten har mange husholdninger og enkeltkunder fått en betydelig bedret likviditet utover året. Med en styringsrente satt til 0 har mange kunder valgt å plassere deler av sparingen sin i fond og aksjemarkedet. Mange har gått i markedet for første gang, og de søker da rådgivning fra sin faste rådgiver. Vår tilgjengelighet og sterke kompetansemiljø har derfor vært et viktig konkurransefortrinn i året som har gått.

Banken har jobbet systematisk gjennom året med å sikre gode kundeopplevelser når kundene er i kontakt med oss. I 2020 gikk Sparebanken Møre, for andre året på rad, helt til topps i kåringen av Norges beste kundeservice i kategorien bank. 

Tilgjengelighet og kompetanse er viktige satsingsområder for banken videre, og arbeidet vil fortsette med fullt driv i 2021. For Sparebanken Møre er dette viktige suksessfaktorer i kampen om kundene. 

Næringslivsmarked

Divisjon Næringslivsmarked er Nordvestlandets største finansielle næringslivsmiljø, og opprettholdt i 2020 god vekst for både utlåns- og plasseringsmarkedet, men noe mer dempet i forhold til den sterke volumutviklingen de siste tre årene.    

Utlån til bedriftsmarkedet økte med 1,1 mrd. kroner til totalt 21,5 mrd. kroner, tilsvarende en vekst på 5,3 prosent. Innskuddsveksten utgjorde 3,6 prosent, og innskudd fra næringslivskunder utgjorde totalt 15,7 mrd. kroner ved utgangen av året.  

De største enkeltbransjene målt i utlån er næringseiendom og fiskeri. Kvaliteten i utlånsporteføljen er god, og både mislighold og tap er fortsatt lave i de fleste bransjer. Tap i 2020 er i all hovedsak relatert til sektoren offshore/supply.  

Tilveksten av nye kunder er fortsatt økende, og etter at ca. 500 nye næringslivskunder i 2019 valgte å etablere et aktivt kundeforhold i Sparebanken Møre økte dette til i overkant av 600 nye kunder i 2020. Hovedtyngden av dette var bedrifter i SMB-segmentet.   

Videreutvikling av medarbeidernes kompetanse er et viktig satsingsområde. Alle kundeansvarlige i divisjon Næringslivsmarked er autoriserte finansielle rådgivere, og gjennomfører årlige tester for fornyelse av autoriseringen. For å skape merverdi for kundene gjennom solid rådgivningskompetanse arbeides det også målrettet for å utvikle spisset, oppdatert og relevant bransjekunnskap.   

Nærhet til kundene og god rådgivning gjennom medarbeidernes bransje- og lokalkunnskap vurderes som ett av våre viktigste konkurransefortrinn. I denne sammenheng er tett dialog med kundene gjennom enkeltvise kundemøter og tilstedeværelse på ulike bransjearenaer viktige elementer. I et år med sterke begrensninger i fysiske møteplasser har kundekontakten i større grad blitt ivaretatt gjennom digitale kanaler. Funksjonalitet og driftsstabilitet har vært god, og vi har på denne måten opprettholdt god tilgjengelighet og rådgivningsfunksjon for våre kunder.     

Enkeltnæringer har fått store endringer i sine rammebetingelser som følge av covid-19, og vi har lagt stor vekt på å bistå kundene med gode finansielle løsninger i en krevende situasjon. Gjennom 2020 ble det introdusert en rekke statlige, økonomiske tiltakspakker, og vår ambisjon har også vært å fungere som gode rådgivere i forhold til tilgjengelige økonomiske tiltak for våre kunder.        

Parallelt med videreutvikling og styrking av rådgiverens bransje- og øvrige fagkompetanse arbeides det også med digitalisering og effektivisering av interne prosesser og forbedrede selvbetjente løsninger med sikte på å forenkle prosessene for kundene med hensyn til kunde- og produktetablering. Dette gjelder også effektive, digitaliserte og selvbetjente kredittløsninger. Dette vil bidra til at bankens kundeansvarlige i enda større grad kan prioritere direkte kundekontakt med rådgivning som gir merverdi for kundene i 2021.

Kapitalmarkedet

Sparebanken Møres konsesjon som verdipapirforetak blir forvaltet av seksjon Treasury og Markets, der avdeling Treasury følger opp tjenester knyttet til finansiering og forvaltning for konsernet, mens avdeling Markets forvalter de kunderettede tjenestene gjennom kundehandel i valuta, renter og aksjer samt tjenesten Aktiv Forvaltning.

Sparebanken Møre skal ha lav til moderat risiko totalt for bankens og konsernets virksomhet. Inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, og ikke finansiell risikotakning, bankens markedsrisiko skal være lav.

Seksjonens kunderettede tjenester ga inntekter på 117 mill. kroner i 2020 noe som utgjør i overkant av 41 prosent av bankens andre inntekter i 2020 og en økning på vel 11 prosent sammenlignet med 2019. Valuta- og rentehandel samt Aktiv Forvaltning er de viktigste inntektsområdene. Etter fratrekk av kostnader blir inntektene allokert til kundestedene i divisjon Næringslivsmarked og divisjon Personmarked.

Forskning og utvikling

Banken arbeider målrettet med ulike utviklingsprosjekt der hensikten er å fremskaffe forbedrede produkter og tjenester for kundene, eller som et ledd i å effektivisere og styrke kvaliteten i interne arbeidsprosesser. Noen av prosjektene gjennomføres i samarbeid med partnere, blant annet gjennom TEFT-lab, som er et forskningssamarbeid med NTNU i Ålesund. Her utforsker vi mulighetene det teknologiske skiftet byr på, og deltar aktivt i utdanning, forskning, nyskaping og formidling i skjæringspunktet økonomi og teknologi. 

Konsernet driver ikke egen forskningsvirksomhet utover det, men er en sterk bidragsyter til FoU-aktiviteter på Nordvestlandet via kunnskapsparker og bransjeklynger.

Datterselskaper

Samlet resultat i bankens tre datterselskaper ble 232 mill. kroner etter skatt i 2020 (222 mill. kroner). 

Møre Boligkreditt

Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved utgangen av 2020 utstående obligasjoner for 24 milliarder kroner, hvorav 35 prosent utstedt i annen valuta enn NOK. Av utstedt obligasjonsvolum fra selskapet holdes 500 mill. kroner av morbank ved utgangen av 2020. Møre Boligkreditt AS har gitt 230 mill. kroner i resultatbidrag til konsernet i 2020 (222 mill. kroner).

Møre Eiendomsmegling AS

Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 0,5 mill. kroner i 2020 (0,8 mill. kroner). Det var ved utgangen av kvartalet 11 årsverk i selskapet. 

Sparebankeiendom AS

Sparebankeiendom AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 2 mill. kroner i 2020 (-1,1 mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapet. 

Redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Møre omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes og andre gruppers interesser i konsernet. Konsernets eierstyring og selskapsledelse skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi trygghet for at kommuniserte mål blir nådd og strategier realisert.

Styret vil fremheve følgende områder som svært viktige for å opprettholde tillitsforholdet til markedet:

• Verdiskaping for egenkapitalbeviseierne og andre investorer i bankens verdipapirer
• Kompetent og uavhengig styring og kontroll
• Gode interne styringsprosesser
• Overholdelse av lover og regler
• Åpenhet og god kommunikasjon med eiere, øvrige investorer, kunder, ansatte og omgivelsene for øvrig
• Likebehandling av egenkapitaleierne

Konsernets eierstyring og selskapsledelse bygger på ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse”, sist oppdatert 17. oktober 2018. Sparebanken Møres redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse finnes som en egen del av årsrapporten. 

Risiko- og kapitalstyring

Et grunnleggende element med å drive bankvirksomhet er å ta risiko. Risikostyring og risikokontroll er fokusområder for styret. Overordnet formål med risikostyring og risikokontroll er å sikre at man oppnår de fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtere risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer.  

Styret i Sparebanken Møre har vedtatt en målsetting om at konsernet skal ha lav til moderat risiko i sin virksomhet. Inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, ikke finansiell risikotaking. Det skal kontinuerlig arbeides for å ha kontroll på de risikoer som foreligger. I de tilfeller hvor risikoen er vurdert større enn det som anses akseptabelt, skal det straks settes i gang tiltak for å redusere denne risikoen.

De overordnede rammene for Sparebanken Møres risikostyring vurderes årlig av styret i forbindelse med utarbeidelse og revidering av strategisk plan. Styret vedtok i januar 2021 ny strategisk plan, ”Møre 2024”. Årlig vedtar også styret overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet, og morbank og datterselskaper vedtar individuelle risikostrategier tilpasset sin virksomhet. Det er vedtatt egne retningslinjer for hvert vesentlige risikoområde, herunder blant annet kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, konsentrasjonsrisiko, operasjonell risiko og likviditetsrisiko. 

De ulike retningslinjene danner rammeverk for konsernets ICAAP. Styret tar aktivt del i årlig prosess og etablerer eierskap til vurderingene og beregningene som fremkommer, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Som en del av ICAAP inngår ILAAP, som er bankens vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko. Gjennomførte beregninger i ICAAP 2020 viser at konsernets kapitaldekning er robust for å kunne møte vesentlig mer negativ økonomisk utvikling enn det som ligger til grunn i langsiktig strategisk plan. Dette er understøttet både av økonomiske beregninger, samt av simuleringer ved bruk av ulike stresstester.

Sparebanken Møre har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt. Konsernets risikoeksponering og risikoutvikling følges overordnet opp ved periodiske rapporter til ledelsen, risikoutvalget og styret. Ett av risikoutvalgets hovedformål er å påse at Sparebanken Møres risikohåndtering blir godt ivaretatt.

Styret vurderer Sparebanken Møres samlede risikoeksponeringer å ligge innenfor konsernets målsatte risikoprofil. Det er styrets oppfatning at konsernets og bankens risikostyring er god.

EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV er gjort gjeldende i Norge, og Sparebanken Møre rapporterer blant annet kapitaldekningskrav og likviditetskrav i henhold til dette regelverket. En revidering av regelverket antas å tre i kraft i Norge i løpet av 2021 og medfører flere endringer som utvidelse av SMB-rabatten og innføring av et minimumskrav for NSFR.

Basert på kapitaldekningsregelverket består minimumskravet for kapitaldekning av et Pilar 1- og et Pilar 2 krav. Pilar 2-tillegget gjelder for risikoer som ikke er dekket eller bare delvis er dekket av Pilar 1. Finanstilsynet fastsatte bankens Pilar 2-krav til 1,7 prosent gjeldende fra 31. mars 2019. Finanstilsynet vil ved neste fastsetting av Pilar 2-kravet i 2021 i tillegg uttrykke en forventing om en kapitalkravsmargin (P2G) ut over det samlede risikovektede kapitalkravet. 

For Sparebanken Møre utgjør det totale minimumskravet til ren kjernekapital 12,7 prosent pr 31. desember 2020. 

Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å bruke grunnleggende IRB-metode for beregning av kapitalkrav for kredittengasjement. Beregninger knyttet til operasjonell risiko gjøres ut fra basismetoden. 

Ved utgangen av 2020 har Sparebanken Møre en kapitaldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene og den internt satte minimumsmålsettingen for ren kjernekapital på 15,2 prosent. Ansvarlig kapital utgjør 21,3 prosent (21,7 prosent), kjernekapital 19,2 prosent (19,5 prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør 17,5 prosent (17,7 prosent). 

Minstekravet til uvektet kjernekapitalandel er fastsatt til 3 prosent. I tillegg skal alle banker ha en buffer på minst 2 prosentpoeng. Ved utgangen av 2020 var uvektet kjernekapitalandel for Sparebanken Møre 8,0 prosent (8,1 prosent), som gir en god margin til det totale kravet på 5 prosent.

Styret har løpende oppfølging av kapitaldekningen, og konsernet skal ha et kapitaliseringsnivå som samsvarer med den aksepterte risikotoleransen. I bankens gjenopprettingsplan klargjøres alternativer som konsernet kan gjennomføre dersom kapitaldekningen kommer under stress. Alternativene listes i prioritert rekkefølge, med beskrivelse av tiltak, samt angivelse av planlagt iverksettelse om nødvendig.

Kredittrisiko

Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav.

Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, herunder risiko knyttet til store engasjement med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder eller næringer eller med likeartede grupper av kunder.

Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Konsernet har en moderat risikoprofil for kredittrisiko, slik denne er definert gjennom konsernets kredittrisikostrategi. Strategien gir blant annet rammer for konsentrasjon knyttet til bransjer og engasjementstørrelser, geografisk eksponering, vekstmål og risikonivå.  

Etterlevelse av styrets vedtak innenfor kredittområdet overvåkes av Seksjon Risikostyring og Compliance, som er uavhengig av kundeenhetene. Styret mottar gjennom året løpende rapportering om utviklingen i kredittrisikoen presentert i månedlig risikorapport. I tillegg gjennomføres det egne periodiske gjennomganger av kredittområdet i revisjons- og risikoutvalgene. I henhold til boliglånsforskriften og utlånsforskriften mottar styret kvartalsvise rapporter. Sparebanken Møres interne retningslinjer er tilpasset i henhold til Finanstilsynets retningslinjer om utlån til boligformål.

Sparebanken Møre har som en del av IRB-systemet egne risikoklassifiseringsmodeller som kundene klassifiseres etter:  

• Forventet misligholdsfrekvens (PD) brukes som mål på kvalitet. Kunden klassifiseres i risikoklasse ut fra sannsynlighet for mislighold. 
• Forventet engasjement ved mislighold (EAD) er en beregnet størrelse hvor trukket engasjement eller utlån, lånetilsagn og en andel av bevilgede, utrukne rammer inngår. 
• Tap gitt mislighold (LGD) angir hvor mye konsernet forventer å tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Modellene tar hensyn til sikkerhetene kunden har stilt, fremtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer. 

Disse modellene er et vesentlig bidrag i den interne styringen av kredittrisiko. Det gjennomføres månedlig scoring av kundene, og dette gir grunnlag for løpende overvåkning av utviklingen i Sparebanken Møres kredittrisiko. Egne søknadsscoremodeller benyttes i kredittbevilgningsprosessen.

Gjennom konsernets rapporteringsportal har hver enkelt medarbeider med kundeansvar tilgang til rapporter som viser utviklingen i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at lederne i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sine respektive ansvarsområder. Rapporteringen benyttes blant annet til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir også kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument.

Avdeling Spesialengasjement utgjør en del av Seksjon Risikostyring og Compliance. Målsettingen med denne avdelingen er å effektivisere taps- og misligholdsprosessen. Gjennom dette øker man kvaliteten og profesjonaliseringen i håndteringen av utsatte engasjement, og man sikrer objektivitet og uavhengig behandling. Avdelingen rapporterer oppover i ledelseshierarkiet uavhengig av linjen. 

Styret vurderer Sparebanken Møres samlede kredittrisiko å være innenfor den vedtatte risikotoleransen i konsernet. Eksponeringen mot store engasjement er godt innenfor vedtatte rammer, og oppfølging og kontroll på dette området er god. Styret mener at Sparebanken Møre er godt rustet til å håndtere eventuell økt kredittrisiko i utlånsporteføljen, og konsernet har et godt grunnlag for økt satsing mot gode utlånsprosjekt i Sparebanken Møres virkeområde fremover. 

Klimarisiko

Klimarisiko er konsekvenser som følge av klimaendringer. Klimarisiko vil også påvirke bankens kredittrisiko. Det er derfor avgjørende at banken forstår hvordan klimarisiko vil påvirke næringslivskundenes forretningsmodeller og lønnsomhet. Samtidig skal banken være pådriver for at kunden ikke påvirker klimaet negativt, men går i en grønnere retning (lavutslipp).  

I vurderingen av klimarisiko skal særlig to risikoer vurderes; fysisk risiko og overgangsrisiko:

• Fysisk klimarisiko oppstår som følge av hyppigere og mer alvorlige episoder med tørke, flom, nedbør, stormer, ras og stigende havnivå.
• Overgangsrisiko er risiko knyttet til endringer og opptrapping av klimapolitikken/reguleringer, utviklingen av ny teknologi og endrede kundepreferanser (forbrukere) og investorkrav som kan føre til brå endringer i markedsverdien til finansielle aktiva og særlig eiendeler knyttet til karbonintensiv virksomhet (høyt forbruk av energi fra fossilt brensel; kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand).

I 2020 igangsatte banken et prosjekt for å etablere retningslinjer og krav til ESG-vurderinger i forbindelse med kredittgivning til bankens næringslivskunder. Det utvikles et eget vurderingsverktøy for dette arbeidet som skal bidra til å kartlegge bankens kunder mht. ESG. Analyser og vurderinger skal dokumenteres og inngå i beslutningsgrunnlaget ved innvilgelse eller årlige engasjementsgjennomganger av kredittengasjement. Alle dimensjonene (ESG) vil bli inkludert, men hovedfokus vil likevel være kunders påvirkning på miljø og klima. Dette arbeidet vil fortsette utover i 2021. 

Den periodiske styrerapporteringen vil bli ytterligere styrket i 2021 med hensyn til klimarisiko.

Det er styrets oppfatning at de planlagte tiltakene vil medføre at bankens drift er innrettet slik at klimarisiko er innenfor bankens risikotoleranse. 

Markedsrisiko

Markedsrisiko i Sparebanken Møre fremkommer i hovedsak som følge av de aktiviteter som utføres for å understøtte konsernets daglige drift. I dette ligger konsernets finansiering, obligasjonsporteføljen som holdes for å kunne møte likviditetsbehov og sikre låneadgang i Norges Bank, samt kundegenerert rente- og valutahandel.

I markedsrisikostrategien fastsetter styret rammer for konsernets markedsrisiko. Rammene overvåkes av Seksjon Risikostyring og Compliance. Rammestørrelsene fastsettes med bakgrunn i analyser av negative markedsbevegelser. Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll legges det til grunn at banken aksepterer lav risiko innenfor markedsrisikoområdet. Rapportering av markedsaktiviteten inngår i Sparebanken Møres periodiske Risikorapport til ledelse, risikoutvalg og styre. Månedlig rapporteres resultatutvikling, samt faktisk risikoeksponering innenfor hver portefølje enkeltvis og aggregert. De rammer som gjelder for markedsrisiko er konservative, og samlet utgjør markedsrisikoen en liten andel av konsernets totale risiko.

Styret mener at konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet er innenfor de vedtatte risikotoleransegrensene.

Likviditetsrisiko 

Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet finansieringsstrategi. Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som aksepteres for dette risikoområdet. Her beskrives de mål Sparebanken Møre har for å bevare sin finansielle styrke. Det er definert konkrete rammer på ulike områder for konsernets likviditetsstyring. I Sparebanken Møres gjenopprettingsplan er det beskrevet hvordan likviditetssituasjonen skal håndteres i urolige finansmarkeder.

Det er etablert to sentrale kvantitative krav til likviditet: 

• Krav til likviditetsdekning under stress: Liquidity Coverage Ratio (LCR) 
• Krav til langsiktig stabil finansiering: Net Stable Funding Ratio (NSFR) 

LCR måler institusjonens evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR øker betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i institusjonens finansiering. NSFR medfører at institusjonene i større grad må finansiere illikvide eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig finansiering. 

Minimumskravet til LCR er på 100 prosent. Konsernet har etablert målsetting for LCR i henhold til kravet i regelverket, og rapporteringen viser at Sparebanken Møre ligger med god margin til kravet.

Generelt innebærer strengere likviditetskrav en vesentlig rentekostnad for banken. I tillegg gjør det banken mer utsatt for endringer i kredittspread.

For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå, skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Konsernets innskuddsdekning pr utgangen av 2020 utgjør 58,1 prosent. 

Møre Boligkreditt AS gir konsernet en økt diversifisering av finansieringskildene. Selskapet utsteder obligasjoner med fortrinnsrett. Banken overdrar deler av boliglånsporteføljen til kredittforetaket, og dette gir således tilgang til å utnytte disse finansieringsmulighetene. Ved utgangen av 2020 er 42,1 prosent av konsernets totale utlån (ca. 62 prosent av lån til personmarkedet) overført til boligkredittforetaket. Sparebanken Møre vil fortsette å overføre lån til Møre Boligkreditt AS i samsvar med finansieringsstrategiens planer. Ved årsskiftet hadde Møre Boligkreditt AS utstedt syv lån som kvalifiserer til Nivå 2A-likviditet i LCR. Møre Boligkreditt AS vil framover utstede og bygge opp flere lån i denne kategorien.

For ytterligere å få tilgang til nye finansieringskilder, og for å søke stabilisert tilgang til finansieringen fra eksterne kilder, er både Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS sine utstedelser ratet av ratingbyrået Moody’s.

Ratingbyrået Moody’s oppgraderte i januar 2021 Sparebanken Møres langsiktige rating fra A2 til A1 med stabile utsikter. Obligasjoner utstedt av Møre Boligkreditt AS er ratet Aaa av Moody’s. 

I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha relativ høy andel med løpetid over ett år. Total markedsfinansiering endte på netto 30,6 mrd. kroner ved årsskiftet – vel 86 prosent av denne finansieringen har restløpetid ut over ett år. Morbankens utestående seniorobligasjoner, med løpetid over ett år, har ved utgangen av 2020 en vektet gjenstående løpetid på 3,21 år, mens finansieringen fra obligasjoner med fortrinnsrett tilsvarende har en gjenstående løpetid på 3,57 år. 

Sparebanken Møre har implementert styrerapportering knyttet til likviditetsområdet basert på rapporteringsstrukturen i Finanstilsynets modul for likviditetsrisiko.

Styret får hver måned en gjennomgang av bankens likviditetsstatus og faktiske kostnader ved markedslån, utvikling i marginalkostnad og gjennomsnittlige innlånskostnader - samt prognoser for likviditetsbehov og kommentarer til refinansiering i perioden framover. 

Styret mottar også månedlig status i Risikorapporten om likviditetssituasjonen, og umiddelbart hvis det skjer viktige endringer som kan påvirke nåværende eller framtidig likviditetssituasjon. I rapporteringen inngår flere ulike nøkkeltall knyttet til utvikling i soliditet, balanse- og resultatutvikling, tap/mislighold og utvikling i cost of funds. Rapporteringen søker å identifisere likviditetssituasjon under normal drift, avdekke tidlige «faresignaler» og vurdere bankens stresskapasitet.

Det er styrets vurdering at likviditetssituasjonen ved utgangen av året er god. Styret mener også at den løpende likviditetsstyringen i konsernet er god. 

Operasjonell risiko 

Styring av Sparebanken Møres operasjonelle risiko er fastsatt i en strategi som blir evaluert og vedtatt av styret årlig. Strategien presiserer risikotoleransen som aksepteres for dette risikoområdet. 

Operasjonell risiko defineres som risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko er et omfattende risikoområde og inkluderer blant annet juridisk og omdømme risiko i prosessene, cyber-/IT-risiko, tredjepartsrisiko, adferdsrisiko med mer.

Prosessen for styring av operasjonell risiko skal sikre at ingen enkelt hendelse kan skade Sparebanken Møres finansielle stilling i alvorlig grad. Styret har vedtatt interne retningslinjer for området, og det gjennomføres risikovurderinger basert på eksterne og interne hendelser som banken er eksponert for.

Operasjonell risiko er i stor endring. Dette er drevet av digitaliseringen av samfunnet og finansnæringen. Risikoer knyttet til informasjonssikkerhet ved f.eks. hacking øker som følge av dette, samtidig som risikoen for menneskelig svikt kan reduseres på utvalgte områder. 

Digitale banktjenester og øvrige IT-tjenester var preget av god kvalitet og stabilitet i 2020. Godt samarbeid mellom aktørene i næringen gir et viktig bidrag i arbeidet med å redusere konsekvensene av målrettede angrep mot banker og andre finansinstitusjoner. Sparebanken Møre har stort fokus på informasjonssikkerhet, også blant bankens ansatte og hos bankens leverandører. Det er i løpet av året gjennomført et omfattende prosjekt for å sikre bankens styringssystem innenfor informasjonssikkerhet. I tillegg er det helt siden oppstarten av koronapandemien blitt gjennomført jevnlige obligatoriske e-læringskurs i informasjonssikkerhet for alle ansatte i banken. 

Bankens forretningsmodell med datterselskap, tilknyttede selskap gjennom utkontraktering av flere kritiske prosesser og økende krav til regulatorisk regelverk vil få konsekvenser for den operasjonelle risikoen. Covid-19 har også bidratt til en endring i risikobildet, og dette samlet understreker viktigheten av å ha styring og kontroll på den operasjonelle risikoen.

De regulatoriske kravene og føringene for styring og kontroll av operasjonell risiko er økende, og banken har sett behov for å profesjonalisere dette området. Selv om styring og kontroll er gjennomført i mange år, ser banken behov for en bred inngang til forbedringsarbeidet. Banken har derfor satt i gang et omfattende prosjekt for å designe og implementere et rammeverk for styring og kontroll av operasjonell risiko som bidrar til at risikoeksponeringen er innenfor risikotoleranse, ivaretar regulatoriske krav og forventninger og bidrar til kontinuerlig forbedring.

Sparebanken Møre legger stor vekt på utadrettede aktiviteter der kunden står i fokus. God kompetanse hos våre medarbeidere og produkter som er godt egnet til å dekke kundenes behov er viktige bidrag for å redusere den operasjonelle risikoen, og samtidig gi våre kunder en god opplevelse ved å være kunde i vår bank. Alle ansatte i kundeposisjon er autorisert i FinAut sine autorisasjonsordninger. De får også løpende oppdateringer i markedsutvikling, systemopplæring og trening i utøvelse av god kunderådgiving. 

Sparebanken Møres operative og etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både gjennom avdekking og oppfølging. Styret mottar kvartalsvis Risikorapport som inkluderer risikoen knyttet til vesentlige avvik og hendelser som måtte oppstå. 

Styret mener at bankens samlede risikoeksponering knyttet til operasjonell risiko er forsvarlig. 

Compliancerisiko

Compliancerisiko er løpende og fremtidig risiko med hensyn til inntjening og kapital knyttet til konsernets brudd på eller manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov og forskrift. 

Compliancerisiko kan medføre offentlige sanksjoner (tap av konsesjon eller bøter), privatrettslig kompensasjon, og/eller erstatning for skade ved kontraktsbrudd. Compliancerisiko kan også medføre tap av omdømme, begrense forretningsmuligheter og redusere ekspansjonspotensiale.

Sparebanken Møres overordnede mål for compliance er å sikre at konsernet opererer i samsvar med lov og forskrift, og toleranse for avvik skal være lav. 

Hovedprinsippet for etterlevelse av de regulatoriske krav som Sparebanken Møre er eksponert for, er en arbeids- og ansvarsdeling. Det innebærer at de ulike divisjoner, seksjoner, avdelinger og forretningsenheter har et selvstendig ansvar for å påse at lover og forskrifter følges i det daglige. 

Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å etterleve rutiner og retningslinjer etablert i samsvar med lov og forskrift, herunder gi tilbakemelding ved eventuelle avvik. 

Konsernets compliancefunksjon skal påse etterlevelse av krav fastsatt i lov eller forskrift, og rapporterer direkte til administrerende direktør og styret. Funksjonen har ansvar for å identifisere, vurdere, overvåke, rapportere og gi råd om compliancerisiko.

Styret vedtar årlig instruks for compliancefunksjonen og mottar kvartalsvis compliancerapporter. Det er styrets oppfatning at bankens drift er innrettet slik at compliancerisiko er innenfor vedtatt risikotoleranse.

Internkontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen

Formålet med internkontrollen knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen er å sørge for at avlagt regnskap er uten vesentlig feil. Videre skal internkontrollen sørge for at de eksterne regnskapskravene oppfylles, samt at den informasjonen som publiseres til analytikere, tilsynsmyndigheter, investorer, kunder og andre interessenter er fullstendig og gir et rettvisende bilde av konsernets finansielle situasjon. 

Ansvar for regnskapsrapporteringsprosessen er tillagt Seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom.

Registrering av transaksjoner skjer i kjernesystemene til banken, og det gjennomføres daglige avstemminger mellom disse systemene og regnskapssystemet (BGL). Det tas ut periodiske styringsrapporter fra regnskapssystemet som kvalitetssjekkes. Eventuelle registrerte avvik korrigeres fortløpende. Månedlig utarbeides ulike styringsrapporter; BMS, analyser, risikorapporter mv., og regnskapsmessig konsolidering med tilhørende internregnskap gjennomføres både månedlig og kvartalsvis. Både resultat-, balanseposter og noteopplysninger avstemmes mot regnskapssystem og tidligere rapporteringer.

Et ledd i internkontrollen knyttet til rapporteringen av årsregnskapet er samarbeidet med ekstern revisor og deres revisjon av konsernets regnskap. 

Kvartalsregnskapene og årsregnskap behandles av bankens ledergruppe og revisjonsutvalget, før endelig behandling i styret. Årsregnskapet behandles i tillegg av generalforsamlingen.

Rapportering av internkontroll

Rapportering av internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med avdeling Compliance som koordinerende enhet. Det gjennomføres årlig lederbekreftelse av internkontrollen hvor alle ledere på nivå 1, 2 og 3 deltar. 

Administrerende direktør har videre avlagt årlig rapport til styret vedrørende en samlet vurdering av risikosituasjonen og en vurdering av om de etablerte internkontrollene fungerer.

Styret har mottatt løpende rapportering om driften og risikosituasjonen gjennom året. Basert på mottatte rapporteringer mener styret at internkontrollen er forsvarlig ivaretatt i Sparebanken Møre.

Bærekraft og samfunnsansvar

I løpet av 2020 har Sparebanken Møre både intensivert og strukturert arbeidet med bærekraft ytterligere. Det er definert bærekraftsansvarlige for alle relevante fagområder, som til sammen utgjør konsernets bærekraftskomite. 

For å rette innsatsen mot de områdene som er viktigst for både interessentene og bankens langsiktige verdiskaping, er det gjennomført en vesentlighetsanalyse. Basert på denne er det formulert konkrete mål som inngår i en overordnet strategi for bærekraft som er vedtatt av styret. 

Bærekraft er videre løftet inn som et prioritert satsingsområde i bankens konsernstrategi for perioden 2021-2024. Den overordnede målsettingen er at Sparebanken Møre skal være en pådriver for bærekraftig utvikling. Målsettingen er konkretisert gjennom egne handlingsplaner og tiltak i alle bankens seksjoner/divisjoner.

I løpet av året har bærekraft i større grad blitt implementert i konsernets styrende dokumenter, og det er gjennomført kompetansehevende tiltak for hele organisasjonen. Det er også igangsatt flere interne prosesser for å implementere bærekraftshensyn i konsernets drift, og det er utarbeidet et grønt rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner.

Sparebanken Møre har gitt sin tilslutning til UNEP FIs Principles for responsible banking, som forplikter banken til å tilpasse forretningsstrategien til FNs bærekraftsmål, Parisavtalen og relevante nasjonale rammeverk. Sparebanken Møre har påbegynt dette arbeidet, og vil i løpet av våren 2021 publisere en selvevaluering som inneholder status for prosessen. Informasjonen skal gjennomgås av en uavhengig tredjepart og gjøres tilgjengelig på bankens internettsider. 

Det vises til eget kapittel om bærekraft og samfunnsansvar for ytterligere informasjon om hvordan Sparebanken Møre jobber for og ivaretar sitt ansvar innen menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i forretningsstrategier, daglig drift og i forholdet til interessenter. 

Medarbeidere og arbeidsmiljø 

Sparebanken Møre skal være en svært attraktiv arbeidsgiver. Dette skal oppnås gjennom personalpolitiske tiltak, involvering og utvikling av medarbeiderne og reflekterte tilbakemeldinger. 

Medarbeidernes tilfredshet måles årlig, og både arbeidsmiljø, engasjement, ledelse og kommunikasjon samt risikokulturen i Sparebanken Møre kartlegges. For 2020 ble AMU-score 8,3 på en skala fra 1-10, noe som gjenspeiler et svært godt arbeidsmiljø. I tillegg viser resultatene at bankens ansatte i svært stor grad vil anbefale Sparebanken Møre som arbeidsplass.

Sparebanken Møre skal gjennom systematisk HMS-arbeid, god ledelse og godt arbeidsmiljø bidra til lavt jobbrelatert sykefravær. Sykefraværet har vært lavt over tid, og i 2020 var det 3,86 prosent.

Les mer om bankens arbeid med kompetanseutvikling, samt om arbeidsforhold, likestilling og mangfold i kapittelet om bærekraft og samfunnsansvar. 

Intern revisjon 

Internrevisjonens mandat er å gi en uavhengig vurdering av kvaliteten og effektiviteten av styring og kontroll, risikostyring og internkontroll, samt etterlevelse av relevante lover og forskrifter.

Konsernets internrevisjon har i 2020 vært utkontraktert til EY. Internrevisjonen rapporterer til risikoutvalget og styret. Det er utarbeidet plan for internrevisors arbeid som er vedtatt av styret. Risikoutvalget og styret har i 2020 mottatt regelmessige rapporter fra internrevisor i henhold til denne planen, og det er ikke avdekket vesentlige brudd på relevante lover eller forskrifter. 

Egenkapitalbevis og utbytte 

Ved utgangen av 2020 var det 5 758 eiere av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Antall utstedte egenkapitalbevis er 9 886 954. Eierandelskapitalen utgjør 49,6 prosent av bankens totale egenkapital.

De 20 største eierne er notert med 50,7 prosent av eierandelskapitalen ved årsskiftet. Av disse er 9 hjemmehørende i Møre og Romsdal, med en relativ eierandel blant de 20 største på 57,3 prosent (57,7 prosent). I note 34 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis.

Sparebanken Møre oppmuntrer til at alle ansatte skal eie egenkapitalbevis i Sparebanken Møre, og bidrar til dette gjennom belønningsordninger. Ved årsskiftet eide ansatte 269 829 egenkapitalbevis, noe som i sum plasserer ansatte som den åttende største MORG-eieren.

Pr 31. desember 2020 eide banken 22 111 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markedskurs. Egenkapitalbevisene er fritt omsettelige i markedet

Sparebanken Møres utbyttepolitikk fastslår at banken har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. 

Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskuddet som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte.

Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.

Fortsatt drift 

I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger konsernets langsiktige prognoser for de kommende år. 

Hendelser etter balansedagen

Det har ikke vært vesentlige hendelser etter balansedato som påvirker det avlagte årsregnskapet.

Utsiktene fremover 

Utviklingen på arbeidsmarkedet i Møre og Romsdal indikerer at samlet produksjon av varer og tjenester i fylket stabiliserte seg gjennom 4. kvartal 2020. Ved utgangen av desember utgjorde den registrerte ledigheten ved arbeidskontorene 2,9 prosent av arbeidsstyrken ifølge NAV. Til sammenligning var ledighetsprosenten for landet som helhet på 3,8 prosent.

Som følge av aktivitetsdempende smitteverntiltak gjennom lengre tid er det imidlertid fare for at ledigheten kan stige noe og at antall konkurser vil øke. Den økonomiske situasjonen er alvorlig for flere bransjer. Særlig gjelder dette for reiselivsrelaterte næringer som hotell- og restaurantbransjen, personlig tjenesteyting samt maritim industri og deres leverandører. I tillegg vil det fortsatt være utfordringer i oljerelaterte næringer.

Etter å ha falt fram til juni, viser tallene for annet halvår 2020 at veksttakten i utlån til husholdningene for Norge sett under ett var tiltakende i annet halvår. Utlånsveksten til næringslivsmarkedet er ved utgangen av 2020 noe lavere enn ved utgangen av foregående år.

Banken registrerte gjennom de tre første kvartalene i 2020 avtakende veksttakt både i utlån til personmarkedet og i utlån til næringslivsmarkedet sammenlignet med årsveksten ved utgangen av 2019. Gjennom fjerde kvartal i fjor økte veksttakten, og endte for utlån til personmarkedet på 4,0 prosent for 2020, mens veksten i lån til næringslivet ble 5,3 prosent. Innskuddene økte med 6,0 prosent i 2020 og innskuddsdekningen holder seg høy.

Sparebanken Møre forventer at utlånsveksten for banken i 2021 vil bli noe høyere enn veksten i 2020. Innskuddsveksten forventes fortsatt å holde seg høy.

Banken har en solid kapitalbase og god likviditet og vil også framover være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder. Fokus er hele tiden å ha god drift og lønnsomhet.

Selv om Sparebanken Møres strategiske finansielle mål ikke ble nådd i 2020 og aktivitetsdempende tiltak som følge av koronapandemien ventes å kunne påvirke markedet også i 2021, ligger våre mål om en egenkapitalrentabilitet som overstiger 11 prosent og en kostnadsandel under 40 prosent fast. Banken har iverksatt tiltak for å nå disse målene.

Takk

Styret vil takke de ansatte og tillitsvalgte i konsernet for deres gode bidrag i 2020. Styret vil også takke Sparebanken Møres kunder, investorer og øvrige forbindelser for det gode samarbeidet gjennom året.

Ålesund, 31. desember 2020
18. februar 2021 

I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE

LEIF-ARNE LANGØY, styreleder
RAGNA BRENNE BJERKESET, styrets nestleder
HENRIK GRUNG
JILL AASEN
ANN MAGRITT BJÅSTAD VIKEBAKK
KÅRE ØYVIND VASSDAL
HELGE KARSTEN KNUDSEN
   MARIE REKDAL HIDE

  TROND LARS NYDAL, adm.direktør