Årsberetning 2019

VIRKSOMHETENS ART

Sparebanken Møre er et uavhengig finanskonsern som består av morbanken, kredittforetaket Møre Boligkreditt AS, eiendomsmeglerselskapet Møre Eiendomsmegling AS og eiendomsselskapet Sparebankeiendom AS.

Sparebanken Møre har definert sitt geografiske virkeområde til Nordvestlandet, hvor banken ved utgangen av 2019 hadde 28 kontor i 24 kommuner (16 kommuner på Sunnmøre, 6 i Romsdal og 2 på Nordmøre). Hovedkontoret ligger i Ålesund.

Sparebanken Møre er totalleverandør av finansielle tjenester innen områdene:

• Finansiering
• Innskudd og plasseringer
• Formuesforvaltning
• Økonomisk rådgivning
• Betalingsformidling
• Valuta- og rentehandel
• Forsikring
• Eiendomsmegling

STRATEGI OG MÅL

Sparebanken Møre skal være en selvstendig og uavhengig bank som er førstevalget for personkunder og små og mellomstore bedrifter på Nordvestlandet. Banken skal i tillegg være en attraktiv partner for større bedrifter og offentlig sektor.

Gjennom en forretningsstrategi som er basert på contract banking-prinsippet skal Sparebanken Møre tiltrekke seg de beste partnerne og leverandørene. Det innebærer at banken kan velge drift og utvikling i egen regi, eller sammen med partnere/leverandører der dette vurderes som den beste løsningen for kundene og banken.

Banken har som mål å ha de mest kompetente medarbeiderne og lederne, og det stilles klare kompetansekrav til hver enkelt medarbeider. I tillegg jobbes det systematisk med rekruttering og leder- og medarbeiderutvikling.

Gjennom et godt samspill mellom bankens kontornett, digitale kanaler, spesialistfunksjoner og kundeservice skal banken legge til rette for høy kvalitet i kundeopplevelsen.

De økonomiske målsettingene for strategiperioden 2019-2023 er en egenkapitalavkastning som overstiger 11 prosent, og en kostnadsandel i prosent av inntekter som er lavere enn 40 prosent. Målet er også et lavere tapsnivå enn gjennomsnittet blant norske banker.  

NØKKELTALL 2019

Konsernet Sparebanken Møre leverte et solid resultat i 2019, og styret er fornøyd med bankens utvikling og resultater.

Hovedtall konsern

(Sammenlignbare tall for 2018 i parentes)

• Resultat etter skatt: 711 mill. kroner (605 mill. kroner)
• Egenkapitalavkastning etter skatt: 11,7 prosent, (10,6 prosent)
• Utlånsvekst siste 12 mnd.: 6,1 prosent (6,1 prosent)
• Innskuddsvekst siste 12 mnd.: 6,9 prosent (4,9 prosent)
• Ansvarlig kapital ved årsskiftet var 6,9 mrd. kroner, 21,5 prosent av beregningsgrunnlaget, derav er 19,3 prosent kjernekapital og 17,4 prosent ren kjernekapital
• Resultat pr. egenkapitalbevis: kr 34,50 (kr 29,60)
• Styret foreslår ovenfor generalforsamlingen å utbetale et kontantutbytte på 17,50 kroner pr egenkapitalbevis, samt avsette 176 mill. kroner til utbyttemidler til lokalsamfunnet. Totalt representerer dette ca. 51 prosent av det samlede konsernresultatet for 2019.

Hovedtall morbank

(Sammenlignbare tall for 2018 i parentes)

• Resultat etter skatt: 661 mill. kroner (580 mill. kroner)
• Ansvarlig kapital ved årsskiftet var 6,7 mrd. kroner, 22,4 prosent av beregningsgrunnlaget, derav er 20,0 prosent kjernekapital og 17,9 prosent ren kjernekapital
• Resultat pr. egenkapitalbevis: kr 32,00 (kr 28,35)

RAMMEBETINGELSER

Moderat oppgangskonjunktur
Den moderate oppgangskonjunkturen i norsk økonomi fortsatte i 2019. Ifølge beregninger fra Statistisk sentralbyrå var BNP-veksten i Fastlands-Norge på 2,5 prosent i fjor. Dette skyldtes høyere aktivitet både i privat og offentlig sektor. Oppgangen i produksjon og etterspørsel har ført til lavere arbeidsledighet. Ved utgangen av desember i fjor utgjorde ledigheten i Norge 2,2 prosent av arbeidsstyrken.

Den samlede kredittveksten fra innenlandske kilder (K2) falt svakt gjennom fjoråret og lå på 5,6 prosent i november 2019. For husholdningene var kredittveksten 5,2 prosent mens den var på 6,2 prosent for ikke-finansielle foretak. Boligprisene fortsatte å vokse i et moderat tempo. 

Styringsrenten
Norges Bank økte styringsrenten tre ganger i fjor til 1,50 prosent. Høy etterspørsel i norsk økonomi og en svak krone var de viktigste årsakene til dette. Ifølge sentralbankens siste renteprognose, som ble offentliggjort i desember 2019, vil styringsrenten mest sannsynlig bli holdt uendret i 2020.

Utvikling i finansmarkedene
Innskudd er konsernets viktigste finansieringskilde. Innskuddsdekningen på 57,5 prosent pr. 31.12.2019 er høy og bidrar både til å redusere Sparebanken Møres avhengighet av finansieringsmarkedet samt til å beskytte rentenettoen i tider med renteoppgang. Kapitalmarkedene har vært velfungerende gjennom 2019 og Sparebanken Møre har hatt god tilgang på konkurransedyktig finansiering ikke bare i form av innskudd, men også gjennom emisjon av seniorgjeld og obligasjoner med fortrinnsrett. Diversifisering av finansieringskilder har hatt fokus de siste årene og tidlig i oktober i fjor plasserte Møre Boligkreditt AS sin tredje vellykkede semi benchmark Public Issue på EUR 250 millioner i det europeiske markedet. 

REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET

Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med internasjonale regnskapsstandarder, International Financial Reporting Standards (IFRS), som er fastsatt av International Accounting Standards Board, og godkjent av EU pr 31. desember 2019.

Rentenetto
Netto renteinntekter endte på 1 314 mill. kroner (1 179 mill. kroner) og som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde dette 1,79 prosent (1,70 prosent). Rentenettoen utgjorde 81,8 prosent av sum inntekter i 2019.

Et stigende rentenivå har gitt økte fundingkostnader og noe reduserte marginer på utlån i løpet av året. De gjennomførte renteendringene i 2019 har medført at marginen på utlån ved utgangen av 2019 er på omlag samme nivå som ved utgangen av 2018. Marginen på innskudd har økt i samme periode og i sum har dette bedret rentenettoen i kroner i 2019 sammenlignet med 2018.

I tillegg har et høyere utlåns- og innskuddsvolum, samt bedre rentebidrag fra bankens egenkapital gitt økt rentenetto i kroner sammenlignet med fjoråret.

Sterk konkurranse både på utlåns- og innskuddssiden og redusert risiko i utlånsporteføljen har bidratt til press nedover på rentenettoen.

Innen personkundemarkedet er det en reduksjon i rentemarginen på utlån og en økning i innskuddsmarginen sammenlignet med 2018. Innen næringslivsmarkedet er rentemarginen på utlån uendret mens rentemarginen på innskudd har økt noe.

Andre driftsinntekter
Andre driftsinntekter var i 2019 på 293 mill. kroner (0,40 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Dette er en økning på 45 mill. kroner i forhold til 2018. Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør 9 mill. kroner mot et tap på 19 mill. kroner i 2018. Kursgevinst på aksjer utgjør 16 mill. kroner mot 10 mill. kroner i 2018. Inntekter fra øvrige finansielle investeringer viser en økning på 17 mill. kroner sammenlignet med 2018. Øvrige andre driftsinntekter viser en økning på 12 mill. kroner sammenlignet med 2018.

Kostnader
Totale kostnader ble 646 mill. kroner, som er 39 mill. kroner høyere enn i 2018. Personalkostnadene har økt med 14 mill. kroner sammenlignet med 2018 og utgjør 354 mill. kroner. Finansskatten i form av økt arbeidsgiveravgift utgjør 15 mill. kroner i 2019, 1 mill. kroner høyere enn i 2018. Bemanningen er redusert med 4 årsverk de siste 12 månedene til 357 årsverk. Øvrige kostnader er 25 mill. kroner høyere enn i 2018. 

Kostnader som andel av inntekter utgjorde 40,2 prosent i 2019. Dette er en reduksjon i forhold til 2018 med 2,3 p.e.

Tapsnedskrivning og mislighold
Resultatregnskapet er i 2019 belastet med 50 mill. kroner (16 mill. kroner) i tap på utlån og garantier. Dette utgjør 0,07 prosent (0,02 prosent) av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Pr utgangen av 2019 utgjør totalt forventet tap 375 mill. kroner, tilsvarende 0,57 prosent av utlån og garantier (338 mill. kroner og 0,55 prosent). 24 mill. kroner av nedskrivningene er knyttet til betalingsmislighold over 90 dager (31 mill. kroner), noe som utgjør 0,03 prosent av utlån og garantier (0,06 prosent). 351 mill. kroner er relatert til øvrige engasjementer (307 mill. kroner), tilsvarende 0,54 prosent av brutto utlån og garantier (0,49 prosent).

Netto tapsutsatte engasjement (engasjement med betalingsmislighold over 90 dager og øvrige tapsutsatte engasjement som er kredittforringede, men uten betalingsmislighold over 90 dager) har de siste 12 månedene hatt en økning på 478 mill. kroner. Pr utgangen av 2019 fordeler netto tapsutsatte engasjement seg med 650 mill. kroner på næringslivsmarkedet og 86 mill. kroner på personmarkedet. Totalt utgjør dette 1,12 prosent av brutto utlån og garantier (0,42 prosent).

Forvaltningskapital
Forvaltningskapitalen økte i 2019 med 3 835 mill. kroner og 5,4 prosent til 74 875 mill. kroner pr 31.12.2019. Endringen i forvaltningskapitalen skyldes hovedsakelig økning i utlån.

Utlån til kunder
Ved utgangen av 2019 utgjorde utlån til kunder 64 029 mill. kroner (60 346 mill. kroner). De siste 12 månedene har det vært en økning på utlån til kunder på totalt 3 683 mill. kroner, tilsvarende 6,1 prosent. Utlån til personkunder økte med 4,5 prosent, mens utlån til næringslivskunder har økt med 9,8 prosent siste 12 måneder. Personmarkedsandelen av utlån er ved utgangen av 2019 på 68,4 prosent (69,2 prosent). 

Innskudd fra kunder
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 2 389 mill. kroner og 6,9 prosent. Ved utgangen av 2019 utgjør innskuddene 36 803 mill. kroner (34 414 mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt med 5,1 prosent de siste 12 månedene, innskudd fra næringsliv har økt med 10,2 prosent og innskudd fra det offentlige er redusert med 0,4 prosent. Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør 58,9 prosent (59,9 prosent), innskudd fra næringslivsmarkedet utgjør 39,0 prosent (37,9 prosent) og det offentliges andel av innskuddene utgjør 2,1 prosent (2,2 prosent).

Innskudd som andel av utlån utgjør 57,5 prosent ved utgangen av 2019 (57,0 prosent). 

Verdipapirer
Beholdningen av plasseringer i verdipapirer (LCR-porteføljen med tillegg av overskuddslikviditetsporteføljen) var ved utgangen av 2019 på 6 938 mill. kroner mot 6 789 mill. kroner ved utgangen av 2018. Volumet på porteføljen er i hovedsak tilpasset LCR-kravet, men også bankens generelle likviditetssituasjon.

Banken har ingen handelsportefølje ved utgangen av 2019.

Bankens fondsobligasjoner består av 2 lån, tilsammen pålydende 600 mill. kroner. Begge lånene er utstedt til flytende rente.

FORSLAG TIL DISPONERING AV OVERSKUDD

I henhold til reglene knyttet til egenkapitalbevis m.m. og i samsvar med utbyttepolitikken til Sparebanken Møre er 50,7 prosent av overskuddet i konsernet tilordnet egenkapitaleierne foreslått avsatt til kontantutbytte og utbyttemidler til lokalsamfunnet. Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egenkapitalen i morbanken mellom eierandelskapitalen og grunnfondet tilfaller 49,6 prosent av overskuddet eierne av egenkapitalbevis og 50,4 prosent tilfaller grunnfondet. Resultat pr egenkapitalbevis i konsernet i 2019 ble kr 34,50. Det foreslås overfor generalforsamlingen at kontantutbytte pr egenkapitalbevis for regnskapsåret 2019 settes til kr 17,50.

Forslag til resultatdisponering (tall i mill. kroner):

FORRETNINGSOMRÅDER

Personmarked
Sparebanken Møre befestet gjennom 2019 posisjonen som den ledende banken for personkunder, lag og foreninger på Nordvestlandet. Banken fikk ca. 8 000 nye personmarkedskunder i 2019, og veksten har vært sterk i prioriterte markedsområder.

Utlån til personmarkedet økte med 1,9 mrd. kroner til totalt 43,8 mrd. kroner fra samme periode i fjor. Innskuddsveksten endte på 5,1 prosent og innskudd fra personkunder utgjorde totalt 21,7 mrd. kroner ved utgangen av året. Andel innskudd fra personkunder er 58,9 prosent.

Sparebanken Møre legger stor vekt på utadrettede aktiviteter der kunden står i fokus. God rådgivningskompetanse kombinert med produkter som er godt egnet til å dekke kundenes behov er viktige bidrag for å skape gode kundeopplevelser. Alle ansatte i kundeposisjon gjennomfører FinAut sine autorisasjonsordninger. I tillegg gjennomføres løpende oppdateringer i markedsutvikling, systemopplæring og trening i utøvelse av god kunderådgivning. Banken har også en produktkomite som vurderer nye og eksisterende produkter, for å påse at disse er tilpasset kunders behov. 

Kundene blir stadig mer selvbetjente, og løser de fleste enkle banktjenester i nett- eller mobilbank. Dette gir oss gode muligheter til å bruke tid og ressurser på god rådgivning til kundene når de trenger det. Etterspørselen etter rådgivning er fortsatt stor, og spesielt ser vi at unge kunder som er førstegangskjøpere og kunder med komplekse familiesituasjoner etterspør rådgivning.

Banken har jobbet systematisk gjennom året med å sikre gode kundeopplevelser når kundene er i kontakt med oss, og i 2019 gikk Sparebanken Møre helt til topps i kåringen av Norges beste kundeservice i kategorien bank. Bankens egen servicekvalitetsundersøkelsen viste også rekordhøy kundetilfredshet blant personmarkedskunder i 2019.

Tilgjengelighet og kompetanse er viktige satsingsområder for banken, og arbeidet vil fortsette med fullt driv også i 2020. 

Næringslivsmarked

Divisjon Næringslivsmarked er nordvestlandets største finansielle næringslivsmiljø, og styrket i 2019 sin markedsposisjon gjennom god vekst for både utlåns- og plasseringsmarkedet.

Utlån til bedriftsmarkedet økte med i overkant av 1,7 mrd. til totalt 19,7 mrd., tilsvarende en vekst på 9,6 prosent. Innskuddsveksten var meget god og endte på 10,2 prosent, og innskudd fra næringslivskunder utgjorde totalt 14,3 mrd. kroner ved utgangen av året. 

De største enkeltbransjene målt i utlån er næringseiendom og fiskeri. Kvaliteten i porteføljen vurderes som god, og tapene er fortsatt lave. 

Tilveksten av nye kunder er økende, og i 2019 valgte ca. 500 nye næringslivskunder å etablere et aktivt kundeforhold i Sparebanken Møre. Hovedtyngden av dette var bedrifter i SMB-segmentet.   

Alle kundeansvarlige i Divisjon næringslivsmarked er autoriserte finansielle rådgivere, og gjennomfører årlige tester for fornyelse av autoriseringen. For å styrke medarbeidernes rådgivningskompetanse arbeides det også målrettet for å sikre solid, relevant bransjekunnskap.   

Parallelt med styrking av rådgiverens kompetanse arbeides det også med digitalisering av både interne prosesser og forbedrede selvbetjente løsninger med sikte på å forenkle prosessene for kundene med hensyn til kunde- og produktetablering, og også med effektive, digitaliserte og selvbetjente kredittløsninger. Dette vil bidra til at bankens kundeansvarlige i enda større grad kan prioritere direkte kundekontakt med rådgivning som gir merverdi for kundene.

EPSIs ferske kundetilfredshetsmåling viser at Sparebanken Møre er blant bankene med mest fornøyde næringslivskunder. Lokal tilstedeværelse, kunden i fokus og korte beslutningsveier er viktige årsaksfaktorer. Bankens egen servicekvalitetsundersøkelse bekrefter den positive utviklingen innen næringslivsområdet, der tilbakemeldingene fra kundene viser en sterkt forbedret kundetilfredshet i 2019.

Kapitalmarkedet
Sparebanken Møres konsesjon som verdipapirforetak blir forvaltet av Seksjon Treasury og Markets, der avdeling Treasury følger opp tjenester knyttet til finansiering og forvaltning for konsernet, mens avdeling Markets forvalter de kunderettede tjenestene gjennom kundehandel i valuta, renter og aksjer samt tjenesten Aktiv Forvaltning.

Sparebanken Møre skal ha lav til moderat risiko totalt for bankens og konsernets virksomhet. Inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, og ikke finansiell risikotakning, bankens markedsrisiko skal være lav.

Seksjonens kunderettede tjenester ga inntekter på NOK 105,5 millioner i 2019 noe som utgjør 36 prosent av bankens andre inntekter i 2019 og en økning på vel 10 prosent i forhold til 2018. Valuta- og rentehandel samt Aktiv Forvaltning er de viktigste inntektsområdene. Etter fratrekk av kostnader blir inntektene allokert til kundestedene i Divisjon Næringslivsmarked og Divisjon Personmarked.

DATTERSELSKAPER

Samlet resultat i bankens tre datterselskaper ble 222 mill. kroner etter skatt i 2019 (177 mill. kroner).

Møre Boligkreditt AS
Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved utgangen av 2019 netto utstående obligasjoner for 23,1 milliarder kroner i markedet, nær 34 prosent av innlånene er i annen valuta enn NOK. Selskapet har gitt 222 mill. kroner i resultatbidrag i 2019 (174 mill. kroner).

Møre Eiendomsmegling AS
Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 0,8 mill. kroner i 2019 (1 mill. kroner). Det var ved utgangen av året 13 årsverk i selskapet. 

Sparebankeiendom AS
Sparebankeiendom AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapet har gitt et resultatbidrag på -1,1 mill. kroner i 2019 (2 mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapet.

REDEGJØRELSE OM EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Møre omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes og andre gruppers interesser i konsernet. Konsernets eierstyring og selskapsledelse skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi trygghet for at kommuniserte mål blir nådd og strategier realisert.

Styret vil fremheve følgende områder som svært viktige for å opprettholde tillitsforholdet til markedet:

• Verdiskaping for egenkapitalbeviseierne og andre investorer i bankens verdipapirer
• Kompetent og uavhengig styring og kontroll
• Gode interne styringsprosesser
• Overholdelse av lover og regler
• Åpenhet og god kommunikasjon med eiere, øvrige investorer, kunder, ansatte og omgivelsene for øvrig
• Likebehandling av egenkapitaleierne

Konsernets eierstyring og selskapsledelse bygger på ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse”, sist oppdatert 17. oktober 2018. Sparebanken Møres redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse finnes som en egen del av årsrapporten. 

FORSKNING OG UTVIKLING

Banken arbeider målrettet med ulike utviklingsprosjekt, der hensikten er å fremskaffe forbedrede produkter og tjenester for kundene, eller som et ledd i å effektivisere og styrke kvaliteten i interne arbeidsprosesser. 

Noen av prosjektene gjennomføres i samarbeid med partnere, herunder gjennom etableringen av TEFT-lab ved NTNU i Ålesund.

Konsernet driver ikke egen forskningsvirksomhet utover det, men er en sterk bidragsyter til FoU-aktiviteter på Nordvestlandet via blant annet kunnskapsparker og bransjeklynger.

KAPITALDEKNING OG GJELDENDE REGELVERK

EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV trådte i kraft i Norge 31. desember 2019. Dette innebar blant annet at kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter (SMB) ble redusert, og at Basel I-gulvet ble opphevet. Finansdepartementet har besluttet at systemrisikobufferen for finansforetak som benytter avansert IRB-metode skal økes til 4,5 prosent fra 31. desember 2020. For øvrige foretak skal endringer skje fra 31. desember 2022. Finansdepartementet har tidligere besluttet at den motsykliske bufferen skal økes til 2,5 prosent fra 31. desember 2019.

Basert på kapitaldekningsregelverket består minimumskravet for kapitaldekning av et Pilar 1– og et Pilar 2 krav. Pilar 2-tillegget gjelder for risikoer som ikke er dekket eller bare delvis er dekket av Pilar 1. Finanstilsynet fastsatte bankens Pilar 2-krav til 1,7 prosent gjeldende fra 31. mars 2019. Dette er en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra Finanstilsynets forrige vedtak. Finanstilsynet vil ved neste fastsetting av Pilar 2-kravet i tillegg uttrykke en forventning om en kapitalkravsmargin (P2G) ut over det samlede risikovektede kapitalkravet.

For Sparebanken Møre utgjør det totale minimumskravet til ren kjernekapital 14,2 prosent pr. 31. desember 2019.

Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å bruke grunnleggende IRB-metode for beregning av kapitalkrav for kredittengasjement.

Beregninger knyttet til operasjonell risiko gjøres ut fra basismetoden.

Ved utgangen av 2019 har Sparebanken Møre en kapitaldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene og den internt satte minimumsmålsettingen for ren kjernekapital på 15,2 prosent. Ansvarlig kapital utgjør 21,5 prosent (19,6 prosent), kjernekapital 19,3 prosent (17,6 prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør 17,4 prosent (16,0 prosent). Kapitaldekningstallene inkluderer årets resultat og styrets forslag til resultatdisponering. Styrets forslag til disponering av årets resultat innebærer at 49 prosent av resultatet i konsernet tilbakeholdes for ytterligere å styrke konsernets soliditet.

Minstekravet til uvektet kjernekapitalandel er fastsatt til 3 prosent. I tillegg skal alle banker ha en buffer på minst 2 prosent. Ved utgangen av 2019 var uvektet kjernekapitalandel for Sparebanken Møre 8,0 prosent (8,1 prosent), som gir en god margin til det totale kravet på 5 prosent.

Styret har løpende oppfølging av kapitaldekningen i konsernet, og vil raskt være i stand til å iverksette tiltak dersom behovet for kapitalstyrking avtegner seg.

OVERORDNET RISIKOSTYRING 

Et grunnleggende element med å drive bankvirksomhet er å ta risiko. Risikostyring og risikokontroll er fokusområder for styret. Overordnet formål med risikostyring og risikokontroll er å sikre at man oppnår de fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtere risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer.  

Styret i Sparebanken Møre har vedtatt en målsetting om at konsernet skal ha lav til moderat risiko i sin virksomhet. Inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, ikke finansiell risikotaking. Det skal kontinuerlig arbeides for å ha kontroll på de risikoer som foreligger. I de tilfeller hvor risikoen er vurdert større enn det som anses akseptabelt, skal det straks settes i gang tiltak for å redusere denne risikoen.

De overordnede rammene for Sparebanken Møres risikostyring vurderes årlig av styret i forbindelse med utarbeidelse og revidering av strategisk plan. Styret vedtok i august 2019 ny strategisk plan, ”Møre 2023”. Årlig vedtar også styret overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet, og morbank og datterselskaper vedtar individuelle risikopolicyer tilpasset sin virksomhet. Det er vedtatt egne policyer for hvert vesentlige risikoområde, herunder blant annet kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, konsentrasjonsrisiko, operasjonell risiko og likviditetsrisiko. Strategiene vedtas av styret og revideres minimum årlig eller når spesielle forhold skulle tilsi det. 

De ulike policyene danner rammeverk for konsernets ICAAP. Styret tar aktivt del i årlig prosess og etablerer eierskap til vurderingene og beregningene som fremkommer, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Som en del av ICAAP inngår ILAAP, som er bankens vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko. Gjennomførte beregninger i ICAAP 2019 viser at konsernets kapitaldekning er robust for å kunne møte vesentlig mer negativ økonomisk utvikling enn det som ligger til grunn i langsiktig strategisk plan. Dette er understøttet både av økonomiske beregninger, samt av simuleringer ved bruk av ulike stresstester.

Sparebanken Møre har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt. Konsernets risikoeksponering og risikoutvikling følges overordnet opp ved periodiske rapporter til ledelsen, risikoutvalget og styret. Ett av risikoutvalgets hovedformål er å påse at Sparebanken Møres risikohåndtering blir godt ivaretatt.

Styret vurderer Sparebanken Møres samlede risikoeksponeringer å ligge innenfor konsernets målsatte risikoprofil. Det er styrets oppfatning at konsernets og bankens risikostyring er god.

Kredittrisiko
Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. 

Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, herunder risiko knyttet til store engasjement med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder eller næringer eller med likeartede grupper av kunder.

Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Konsernet har en moderat risikoprofil for kredittrisiko, slik denne er definert gjennom konsernets kredittrisikostrategi. Strategien gir rammer blant annet for konsentrasjon knyttet til bransjer og engasjementstørrelser, geografisk eksponering, vekstmål og risikonivå.  

Etterlevelse av styrets vedtak innenfor kredittområdet overvåkes av Seksjon Risikostyring og Compliance, som er uavhengig av kundeenhetene. Styret mottar gjennom året løpende rapportering om utviklingen i kredittrisikoen presentert i månedlige risikorapporter. I tillegg gjennomføres det egne periodiske gjennomganger av kredittområdet i revisjons- og risikoutvalgene. I henhold til Finanstilsynets retningslinjer for utlån til boligformål mottar styret kvartalsvise rapporter. Sparebanken Møres interne retningslinjer er tilpasset i henhold til Finanstilsynets retningslinjer om utlån til boligformål.

Sparebanken Møre har som en del av IRB-systemet egne risikoklassifiseringsmodeller som kundene klassifiseres etter:  

• Forventet misligholdsfrekvens (PD) brukes som mål på kvalitet. Kunden klassifiseres i risikoklasse ut fra sannsynlighet for mislighold. 
• Forventet engasjement ved mislighold (EAD) er en beregnet størrelse hvor trukket engasjement eller utlån, lånetilsagn og en andel av bevilgede, utrukne rammer inngår. 
• Tap gitt mislighold (LGD) angir hvor mye konsernet forventer å tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Modellene tar hensyn til sikkerhetene kunden har stilt, fremtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer. 

Disse modellene er et vesentlig bidrag i den interne styringen av kredittrisiko. Det gjennomføres månedlig scoring av kundene, og dette gir grunnlag for løpende overvåkning av utviklingen i Sparebanken Møres kredittrisiko. Egne søknadsscoremodeller benyttes i kredittbevilgningsprosessen.

Gjennom konsernets rapporteringsportal har hver enkelt medarbeider med kundeansvar tilgang til rapporter som viser utviklingen i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at lederne i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sine respektive ansvarsområder. Rapporteringen benyttes blant annet til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir også kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument.

Avdeling Spesialengasjement utgjør en del av Seksjon Risikostyring og Compliance. Målsettingen med denne avdelingen er å effektivisere taps- og misligholdsprosessen. Gjennom dette øker man kvaliteten og profesjonaliseringen i håndteringen av utsatte engasjement, og man sikrer objektivitet og uavhengig behandling. Avdelingen rapporterer oppover i ledelseshierarkiet uavhengig av linjen. 

Styret vurderer Sparebanken Møres samlede kredittrisiko å være innenfor den vedtatte risikotoleransen i konsernet. Eksponeringen mot store engasjement er godt innenfor vedtatte rammer, og oppfølging og kontroll på dette området er god. Styret mener at Sparebanken Møre er godt rustet til å håndtere eventuell økt kredittrisiko i utlånsporteføljen, og konsernet har et godt grunnlag for økt satsing mot gode utlånsprosjekt i Sparebanken Møres virkeområde fremover. 

Markedsrisiko
Markedsrisiko i Sparebanken Møre fremkommer i hovedsak som følge av de aktiviteter som utføres for å understøtte konsernets daglige drift. I dette ligger konsernets finansiering, obligasjonsporteføljen som holdes for å kunne møte likviditetsbehov og sikre låneadgang i Norges Bank, samt kundegenerert rente- og valutahandel.

I markedsrisikostrategien fastsetter styret rammer for konsernets markedsrisiko. Rammene overvåkes av Seksjon Risikostyring og Compliance. Rammestørrelsene fastsettes med bakgrunn i analyser av negative markedsbevegelser. Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll legges det til grunn at banken aksepterer lav risiko innenfor markedsrisikoområdet. De styringsdokumenter som håndterer markedsrisiko gjennomgås og fornyes minimum årlig av styret. Bankens styre får månedlig rapportert utviklingen knyttet til markedsrisiko. De rammer som gjelder for markedsrisiko er konservative, og samlet utgjør markedsrisikoen en liten andel av konsernets totale risiko.

Styret mener at konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet er innenfor de vedtatte risikotoleransegrensene.

Likviditetsrisiko 
Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet finansieringsstrategi som blir evaluert og vedtatt av styret minimum en gang i året. Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som aksepteres for dette risikoområdet. Her beskrives de mål Sparebanken Møre har for å bevare sin finansielle styrke. Det er definert konkrete rammer på ulike områder for konsernets likviditetsstyring. I Sparebanken Møres gjenopprettingsplan er det beskrevet hvordan likviditetssituasjonen skal håndteres i urolige finansmarkeder. Det er etablert to sentrale kvantitative krav til likviditet: 

• Krav til likviditetsdekning under stress: Liquidity Coverage Ratio (LCR) 
• Krav til langsiktig stabil finansiering: Net Stable Funding Ratio (NSFR) 

LCR måler institusjonens evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR øker betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i institusjonens finansiering. NSFR medfører at institusjonene i større grad må finansiere illikvide eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig finansiering. 

Kravet til LCR er på 100 prosent. Konsernet har etablert målsetting for LCR i henhold til kravet i regelverket, og rapporteringen viser at Sparebanken Møre ligger med god margin til kravet.

Generelt innebærer strengere likviditetskrav en vesentlig rentekostnad for banken. I tillegg gjør det banken mer utsatt for endringer i kredittspread.

For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå, skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Konsernets innskuddsdekning pr utgangen av 2019 utgjør 57,5 prosent. 

Møre Boligkreditt AS gir konsernet en økt diversifisering av finansieringskildene. Selskapet utsteder obligasjoner med fortrinnsrett (OmF). Banken overdrar deler av boliglånsporteføljen til kredittforetaket, og dette gir således tilgang til å utnytte disse finansieringsmulighetene. Ved utgangen av 2019 er ca. 40 prosent av konsernets totale utlån (ca. 58 prosent av lån til personmarkedet) overført til boligkredittforetaket. Sparebanken Møre vil fortsette å overføre lån til Møre Boligkreditt AS i samsvar med finansieringsstrategiens planer. Ved årsskiftet er 83 prosent av Møre Boligkreditt AS sitt utestående obligasjonslånsvolum av en størrelse som kvalifiserer til Nivå 2A-likviditet i LCR. Møre Boligkreditt AS vil framover utstede og bygge opp flere lån i denne kategorien.

For ytterligere å få tilgang til nye finansieringskilder, og for å søke stabilisert tilgang til finansieringen fra eksterne kilder, er både Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS sine utstedelser ratet av ratingbyrået Moody’s.

Ratingbyrået Moody’s opprettholdt i desember 2019 sine gode A2-rating av Sparebanken Møre. Obligasjoner utstedt av Møre Boligkreditt AS er ratet Aaa av Moody’s. 

I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha relativ høy andel med løpetid over ett år. Total markedsfinansiering endte på netto NOK 29,7 mrd. ved årsskiftet – vel 90 prosent av denne finansieringen har restløpetid ut over ett år. Morbankens utestående seniorobligasjoner, med løpetid over ett år, har ved utgangen av 2019 en vektet gjenstående løpetid på 1,92 år, mens finansieringen fra obligasjoner med fortrinnsrett tilsvarende har en gjenstående løpetid på 4,01 år. 

Modul for likviditetsrisiko består av en veiledning for Finanstilsynets vurdering av institusjonens likviditetsrisikonivå og en veiledning for vurdering av institusjonens system for styring og kontroll av likviditetsrisiko. Sparebanken Møre har implementert foreslått rapporteringsstruktur fra modulen i styrerapporteringen knyttet til likviditetsområdet.

Det er styrets vurdering at likviditetssituasjonen ved utgangen av året er god. Styret mener også at den løpende likviditetsstyringen i konsernet er god. 

Operasjonell risiko 
Operasjonell risiko defineres som risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser.

Prosessen for styring av operasjonell risiko skal sikre at ingen enkelt hendelser kan skade Sparebanken Møres finansielle stilling i alvorlig grad. Styret har vedtatt interne retningslinjer for området og det gjennomføres risikovurderinger basert på eksterne og interne hendelser som banken er eksponert for.

Sparebanken Møre legger stor vekt på utadrettede aktiviteter der kunden står i fokus. God kompetanse hos våre medarbeidere og produkter som er godt egnet til å dekke kundenes behov er viktige bidrag for å redusere den operasjonelle risikoen, og samtidig gi våre kunder en god opplevelse ved å være kunde i vår bank. Alle ansatte i kundeposisjon er autorisert i FinAut sine autorisasjonsordninger, samt får løpende oppdateringer i markedsutvikling, systemopplæring og trening i utøvelse av god kunderådgiving. Banken har også etablert en produktkomite som vurderer alle nye produkter, endringer i eksisterende produkt, samt regelmessig evaluerer bankens produkter, for å påse at disse er tilpasset kundenes behov.  

Digitale banktjenester og øvrige ikt-tjenester var preget av god kvalitet og stabilitet i 2019. Godt samarbeid mellom aktørene i næringen gir et viktig bidrag i arbeidet med å redusere konsekvensene av målrettede angrep mot banker og andre finansinstitusjoner, derfor er banken bl.a. deltaker i Nordic Financial CERT. Sparebanken Møre har stort fokus på IKT-sikkerhet, også blant bankens ansatte og hos bankens leverandører. Det gjennomføres bl.a. obligatoriske e-læringskurs i informasjonssikkerhet for alle ansatte i banken og regelmessig oppfølging av utkontrakteringer og tjenesteleverandører. Det vil også i 2020 bli høyt fokus på kvalitet, stabilitet og sikkerhet.

Det er stort fokus på arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering i konsernet. Banken gjennomfører årlige risikovurderinger på området. Det er også brukt mye ressurser på internkontroll og opplæring av ansatte knyttet til dette området. Arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering vil ha høyt fokus i Sparebanken Møre også i 2020. Behandling av personopplysninger er sentralt i drift av banken. Sparebanken Møre er derfor opptatt av å behandle opplysninger i henhold til personopplysningsloven. Det arbeides strukturert iht. interne retningslinjer med håndtering av eventuelle avvik og med å etablere hensiktsmessige kontroller innen området. Dette vil også være et fokusområde i 2020.  

Sparebanken Møres overordnede beredskapsplan blir revidert årlig. Underliggende beredskapsplaner, som for eksempel Beredskapsplan IKT, blir også løpende oppdatert. Det avholdes årlige øvelser. Erfaringer fra øvelsene tas med videre for ytterligere å konkretisere beredskapsplanverket, og er samtidig nyttig erfaring å ha tilegnet seg for å håndtere eventuelle krisesituasjoner som kan oppstå. Øvelsene bidrar videre til å skape bevissthet og årvåkenhet rundt hvilke problemstillinger som kan gjøre seg gjeldende under en krise. 

Styret mottar årlig rapport om sikkerhetssituasjonen i Sparebanken Møre, i tillegg til løpende rapporteringer knyttet til vesentlige avvik og hendelser som måtte oppstå. I årlig ICAAP gjennomgås konsernets vesentligste risikoområder, og operasjonell risiko er i denne sammenheng gitt stor oppmerksomhet.

Sparebanken Møres operative og etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både gjennom avdekking og oppfølging. Styret mener at bankens samlede risikoeksponering knyttet til operasjonell risiko er forsvarlig. 

Compliancerisiko
Compliancerisiko er løpende og fremtidig risiko med hensyn til inntjening og kapital knyttet til konsernets brudd på eller manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. 

Compliancerisiko kan medføre offentlige sanksjoner (tap av konsesjon eller bøter), privatrettslig kompensasjon, og/eller erstatning for skade ved kontraktsbrudd. Compliancerisiko kan også medføre tap av omdømme, begrense forretningsmuligheter og redusere ekspansjonspotensial.

Sparebanken Møres overordnede mål for compliance er å sikre at konsernet opererer i samsvar med lover og forskrifter. Toleranse for avvik skal være lav. 

Hovedprinsippet for etterlevelse av regulatoriske krav som Sparebanken Møre er eksponert for er en arbeids- og ansvarsdeling. Det innebærer at de ulike divisjoner, seksjoner, avdelinger og forretningsenheter har et selvstendig ansvar for å påse at lover og forskrifter følges i det daglige virke. 

Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å etterleve rutiner og retningslinjer etablert i samsvar med lov og forskrift, herunder gi tilbakemelding ved eventuelle avvik. 

Compliancefunksjonen skal påse etterlevelse av krav fastsatt i lov eller forskrift, og rapporterer direkte til administrerende direktør og styret. Funksjonen har ansvar for å identifisere, vurdere, overvåke, rapportere og gi råd om compliancerisiko.

Styret vedtar årlig instruks for compliancefunksjonen og mottar kvartalsvis compliancerapporter. Det er styrets oppfatning at bankens drift er innrette slik at compliancerisikoen er innenfor vedtatt risikotoleranse.

Internkontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen
Formålet med internkontrollen knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen er å sørge for at avlagt regnskap er uten vesentlig feil. Videre skal internkontrollen sørge for at de eksterne regnskapskravene oppfylles, samt at den informasjonen som publiseres til analytikere, tilsynsmyndigheter, investorer, kunder og andre interessenter er fullstendig og gir et rettvisende bilde av konsernets finansielle situasjon. 

Ansvar for regnskapsrapporteringsprosessen er tillagt Seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom.

Registrering av transaksjoner skjer i kjernesystemene til banken, og det gjennomføres daglige avstemminger mellom dette systemet og regnskapssystemet (IROS). Det tas ut periodiske styringsrapporter som kvalitetssjekkes. Eventuelle registrerte avvik korrigeres fortløpende. Månedlig utarbeides ulike styringsrapporter; BMS, analyser, risikorapporter mv., og konsolidering gjennomføres både månedlig og kvartalsvis. Både resultat-, balanseposter og noteopplysninger avstemmes mot system og tidligere rapporteringer.

Et ledd i internkontrollen knyttet til rapporteringen av årsregnskapet er samarbeidet med ekstern revisor og deres revisjon av konsernets regnskap. 

Kvartalsregnskap og årsregnskap behandles av bankens ledergruppe og revisjonsutvalget, før endelig behandling i styret og generalforsamling.

Rapportering av internkontroll
Rapportering av internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med avdeling Compliance som koordinerende enhet. Det gjennomføres årlig lederbekreftelse av internkontrollen hvor alle ledere på nivå 1, 2 og 3 deltar. 

Administrerende direktør har videre avlagt årlig rapport til styret vedrørende en samlet vurdering av risikosituasjonen og en vurdering av om de etablerte internkontrollene fungerer.

Styret har mottatt løpende rapportering om driften og risikosituasjonen gjennom året. 

Basert på mottatte rapporteringer mener styret at internkontrollen er forsvarlig ivaretatt i Sparebanken Møre.

SAMFUNNSANSVAR

Det vises til eget kapittel om samfunnsansvar og bærekraft for informasjon om hvordan Sparebanken Møre jobber for og ivaretar sitt ansvar innen menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i forretningsstrategier, daglig drift og i forholdet til interessenter. Her finnes også informasjon om arbeidsmiljø og sykefravær i Sparebanken Møre. 

INTERN REVISJON

Internrevisjonens mandat er å gi en uavhengig vurdering av kvaliteten og effektiviteten av styring og kontroll, risikostyring og internkontroll, samt etterlevelse av relevante lover og forskrifter.

Konsernets internrevisjon har i 2019 vært utkontraktert til EY. Internrevisjonen rapporterer til risikoutvalget og styret. Det er utarbeidet plan for internrevisors arbeid som er vedtatt av styret. Risikoutvalget og styret har i 2019 mottatt regelmessige rapporter fra internrevisor i henhold til denne planen, og det er ikke avdekket vesentlige brudd på relevante lover eller forskrifter. 

EGENKAPITALBEVIS OG UTBYTTE

Ved utgangen av 2019 var det 5 526 eiere av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Antall utstedte egenkapitalbevis er 9 886 954. Eierandelskapitalen utgjør 49,6 prosent av bankens totale egenkapital.

De 20 største eierne er notert med 50,7 prosent av eierandelskapitalen ved årsskiftet. Av disse er 11 hjemmehørende i Møre og Romsdal, med en relativ eierandel blant de 20 største på 57,7 prosent (54,3 prosent). I note 29 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis.

Sparebanken Møre oppmuntrer - samt gjennom belønningsordninger bidrar til at alle ansatte skal eie egenkapitalbevis i Sparebanken Møre. Ved årsskiftet eide ansatte 282 804 egenkapitalbevis, noe som i sum plasserer ansatte som den sjuende største MORG-eieren.

Pr 31. desember 2019 eide banken 25 251 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markedskurs.

Egenkapitalbevisene er fritt omsettelige i markedet.

Sparebanken Møres utbyttepolitikk fastslår at banken har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen.

Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskuddet som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte.

Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.

FORTSATT DRIFT

I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger konsernets langsiktige prognoser for de kommende år. 

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Det har ikke vært vesentlige hendelser etter balansedato som påvirker det avlagte årsregnskapet.

UTSIKTER FREMOVER

Det ligger an til en moderat produksjonsvekst i fylket framover. Fortsatt lave renter, en svak kronekurs og vekst på våre eksportmarkeder vil bidra til dette. Det ser ut til at usikkerheten rundt Brexit og handelskonflikten mellom USA og Kina er blitt mindre. Vi forventer fortsatt god aktivitet innenfor våre hovednæringer.

Arbeidsledigheten i fylket har falt kraftig siden begynnelsen av 2017. Ifølge NAV utgjorde den registrerte ledigheten ved arbeidskontorene i Møre og Romsdal 2,0 prosent av arbeidsstyrken ved utgangen av desember. Til sammenligning var arbeidsledigheten på landsbasis 2,2 prosent. Med moderat produksjonsvekst framover vil ledigheten trolig holde seg lav gjennom inneværende år.

For Norge sett under ett falt husholdningenes gjeldsvekst jevnt gjennom 2019 og endte på om lag 5 prosent. Det har vært en fallende trend i denne størrelsen helt siden 2012. Utlånsveksten til næringslivsmarkedet holdt seg mer stabil i 2019, men den totale utlånsveksten var svakt fallende gjennom fjoråret.

Sparebanken Møre opplever fortsatt sterk konkurranse i markedet, både for utlån og innskudd.

Det forventes en noe avtagende utlånsvekst innenfor både personmarkedet og næringslivsmarkedet i 2020. Fokus er hele tiden å ha god drift og økt lønnsomhet. Det legges til grunn en stabil innskuddsvekst i 2020.

Banken vil fortsatt være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder.

Sparebanken Møre har en målsetting om kostnadseffektiv drift der kostnadsandelen skal komme under 40 prosent.

Det forventes at tapene i Sparebanken Møre vil være på et lavt nivå også i 2020. Totalt sett forventes det et godt resultat for 2020, med en egenkapitalrentabilitet over bankens strategiske målsetting på 11 prosent. 

TAKK

Styret vil takke de ansatte og tillitsvalgte i konsernet for deres gode bidrag i 2019. Styret vil også takke Sparebanken Møres kunder, investorer og øvrige forbindelser for det gode samarbeidet gjennom året.

Ålesund, 31. desember 2019
26. februar 2020

I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE

LEIF-ARNE LANGØY, styreleder
ROY REITE, styrets nestleder
RAGNA BRENNE BJERKESET
HENRIK GRUNG
JILL AASEN
ANN MAGRITT BJÅSTAD VIKEBAKK
HELGE KARSTEN KNUDSEN
MARIE REKDAL HIDE

TROND LARS NYDAL, adm. direktør