Årsberetning 2017

Hovedtall konsern

(Sammenlignbare tall for 2016 i parentes)

• Resultat etter skatt: 557 mill. kroner (574 mill. kroner)
• Egenkapitalavkastning etter skatt: 10,4 %, (11,6 %)
• Utlånsvolumet økte med 7,9 % (2,7 %)
• Innskuddsvolumet økte med 0,7 % (10,8 %)
• Ansvarlig kapital ved årsskiftet var 6,3 mrd. kroner, 18,4 % av beregningsgrunnlaget, derav er 16,8 % kjernekapital og 15 % ren kjernekapital
• Resultat pr egenkapitalbevis: Kr 27,70 (kr 28,80)
• Styret er godt fornøyd med resultatet for 2017
• Styret foreslår ovenfor generalforsamlingen å utbetale et kontantutbytte på 14,00 kroner pr egenkapitalbevis, samt avsette 141 mill. kroner til utbyttemidler til lokalsamfunnet. Totalt representerer dette 50,6 % av det samlede konsernresultatet for 2017
  
  

Hovedtall morbank

(Sammenlignbare tall for 2016 i parentes)

• Resultat etter skatt: 544 mill. kroner (595 mill. kroner)
• Ansvarlig kapital ved årsskiftet var 6,14 mrd. kroner, 18,6 % av beregningsgrunnlaget, derav er 17,0 % kjernekapital og 15,2 % ren kjernekapital 
• Resultat pr egenkapitalbevis: Kr. 27,00 (kr 29,85)

Virksomhetsområde og marked

Konsernet Sparebanken Møre består av morbanken, kredittforetaket Møre Boligkreditt AS, eiendomsmeglerselskapet Møre Eiendomsmegling AS og eiendomsselskapet Sparebankeiendom AS. Sparebanken Møre har definert sitt geografiske virkeområde til Møre og Romsdal, der banken ved årsskiftet har 28 kontor i 24 kommuner.

De kunderettede aktivitetene innenfor personmarkedet er organisert som en sentral enhet, Divisjon Personmarked. Samtlige personmarkedsavdelinger (28) rapporterer til leder for divisjon Personmarked. Denne lederen rapporterer igjen til adm. direktør.

Næringslivsmarkedet er organisert i tre geografiske enheter som rapporterer til leder divisjon Næringslivsmarked. Leder Næringslivsmarked rapporterer til adm. direktør. Næringslivsmarkedet er igjen matriseorganisert ved bruk av 6 bransjelinjer (marin, offshore & supply, industri, eiendom, handel & tjenesteyting og SMB).

Oppgavene og ansvaret i Sparebanken Møres daglige drift er fordelt slik at ressursbruken i kontornettet i utstrakt grad er prioritert direkte til kunderettede aktiviteter. Øvrige oppgaver skal i størst mulig grad ivaretas av det sentrale støtteapparatet, som i organisasjonen består av sju seksjoner. Hver av disse ledes av en seksjonsbanksjef, som rapporterer til adm. direktør. Leder divisjon Personmarked, leder divisjon Næringslivsmarked og seksjonsbanksjefene danner egne ledergrupper sammen med sine respektive avdelingsledere. Styret ansetter divisjonsleder for Personmarked og Næringslivsmarked samt seksjonsbanksjefene. Adm. direktør setter sammen bankens toppledergruppe.

Sparebanken Møre er totalleverandør av tjenester innen områdene

• finansiering
• innskudd og plasseringer
• formuesforvaltning
• økonomisk rådgivning
• betalingsformidling
• valuta- og rentehandel
• forsikring
• eiendomsmegling

I bankens distribusjonsstrategi inngår bankens kontornett, digitale kanaler, spesialistfunksjoner og kundeservice. Gjennom en samordnet betjening av kundene skal banken gi den beste kundeopplevelsen gjennom høy servicegrad og god rådgivning. Banken har som mål å videreutvikle og holde god kvalitet på alle distribusjonskanalene for å øke verdiskaping for kunder og bank. Det betyr at vi skal levere høy kompetanse i fysisk rådgivning og tilby enkle og gode digitale tjenester til kundene. 

Redegjørelse for årsregnskapet

Resultat før tap på utlån og garantier ble 752 mill. kroner og 1,18 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 777 mill. kroner og 1,28 % i 2016.

Resultat før skattekostnad utgjorde 739 mill. kroner og 1,16 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 755 mill. kroner og 1,24 % i 2016.

Resultat etter skattekostnad utgjorde 557 mill. kroner og 0,88 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 57 4 mill. kroner og 0,94 % i 2016.

Resultat pr. egenkapitalbevis i 2017 var kroner 27,70 (28,80) for konsernet og kroner 27,00 (29,85) for morbanken.

Rentenetto

Netto renteinntekter endte på 1 100 mill. kroner (1 082 mill. kroner) og som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde dette 1,72 % (1,79 %). Rentenettoen utgjorde 82,0 % av sum inntekter i 2017.

Det generelt lave rentenivået i markedet, sammen med sterk konkurranse både på utlåns- og innskuddssiden påvirker utviklingen i rentenettoen. I tillegg har lavere volum sammen med reduserte marginer som følge av redusert risiko i marin sektor medført lavere rentenetto sammenlignet med i fjor. Et høyere utlånsvolum har gitt økt rentenetto i kroner.

Andre driftsinntekter

Andre driftsinntekter var i 2017 på 242 mill. kroner (0,38 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Dette er en reduksjon på 39 mill. kroner i forhold til 2016. Verdiendring på obligasjonsporteføljen var positiv med 23 mill. kroner i 2017, det samme som i 2016.

Kurstap på aksjer bokført over ordinært resultat utgjør 10 mill. kroner i 2017, mot en kursgevinst på 41 mill. kroner i 2016. Inntekter fra VISA-transaksjonen utgjorde 45 mill. kroner i 2016.

Kostnader

Samlede kostnader ble 590 mill. kroner som er 4 mill. kroner høyere enn i 2016. Personalkostnadene er uendret sammenlignet med 2016 og utgjør 335 mill. kroner. Finansskatt i form av økt arbeidsgiveravgift utgjør 14 mill. kroner i 2017. Bemanningen er redusert med 19 årsverk de siste 12 månedene til 359 årsverk. Andre kostnader er 4 mill. kroner høyere enn i 2016.

Kostnader som andel av inntekter utgjorde 44,0 i 2017. Dette er en økning på 1,0 p.e. sammenlignet med 2016.

Tapsnedskrivning og mislighold

Resultatregnskapet er i 2017 belastet med 13 mill. kroner (22 mill. kroner) i tap på utlån og garantier. Dette utgjør 0,02 % (0,04 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tap på utlån og garantier fordeler seg med en reduksjon i gruppevise nedskrivninger med 45 mill. kroner, en økning innen næringslivssegmentet på 59 mill. kroner og en reduksjon innen personkundesegmentet på 1 mill. kroner.

Pr utgangen av 2017 utgjør totale tapsnedskrivninger 336 mill. kroner, tilsvarende 0,57 % av utlån og garantier (360 mill. kroner og 0,66 %). 4 mill. kroner av de individuelle nedskrivningene er knyttet til mislighold over 90 dager (15 mill. kroner), noe som utgjør 0,01 % av utlån og garantier (0,03 %). 96 mill. kroner av individuelle tapsnedskrivninger er relatert til øvrige engasjementer (64 mill. kroner), tilsvarende 0,16 % av brutto utlån og garantier (0,12 %). Gruppevise tapsnedskrivninger utgjør 236 mill. kroner (281 mill. kroner), og utgjør 0,40 % av brutto utlån og garantier (0,51 %).

Netto tapsutsatte engasjement (misligholdte engasjement over 90 dager og ikke-misligholdte engasjement hvor det er foretatt individuell tapsnedskrivning) har de siste 12 månedene hatt en reduksjon på 296 mill. kroner. Pr utgangen av 2017 fordeler netto tapsutsatte engasjement seg med 181 mill. kroner på næringslivsmarkedet og 55 mill. kroner på personmarkedet. Totalt utgjør dette 0,40 % av brutto utlån og garantier (0,98 %). 

Forvaltningskapital

Forvaltningskapitalen økte i 2017 med 4.898 mill. kroner og 8 % til 66 491 mill. kroner pr 31.12.2017. Endringen i forvaltningskapitalen skyldes hovedsakelig økning i utlån.

Utlån til kunder

Ved utgangen av 2017 utgjorde utlån til kunder 56 867 mill. kroner (52 691 mill. kroner). De siste 12 månedene har det vært en økning på utlån til kunder på totalt 4 176 mill. kroner, tilsvarende 7,9 %. Utlån til personkunder økte med 7,2 %, mens utlån til næringslivskunder har økt med 9,1 % siste 12 måneder.

Personmarkedsandelen av utlån er ved utgangen av 2017 på 70,0 % (70,2 %).

Innskudd fra kunder

Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 0,7 %. Ved utgangen av 2017 utgjør innskuddene 32 803 mill. kroner (32 562 mill. kroner). Innskudd fra personmarked har økt med 5,4 % de siste 12 månedene, innskudd fra næringsliv er redusert med 3,1 % og innskudd fra det offentlige er redusert med 33,3 %. Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør 60,0 % (57,4 %), innskudd fra næringslivsmarkedet utgjør 37,8 % (39,2 %) og det offentliges andel av innskuddene utgjør 2,2 % (3,4 %).

Innskudd som andel av utlån utgjør 57,7 % ved utgangen av 2017 (61,8 %).

Verdipapirer

Beholdningen av plasseringer i verdipapirer (LCR-porteføljen) var ved utgangen av 2017 på 6.096 mill. kroner mot 6.199 mill. kroner ved utgangen av 2016. Volumet på porteføljen er tilpasset et LCR-krav på 100 % fra 31.12.2017.

Det var ingen vesentlig handelsportefølje ved utgangen av 2017.

Bankens fondsobligasjoner består av 2 lån, tilsammen pålydende 627 mill. kroner. Et av lånene har flytende rente, det andre har fast rentekupong swappet til flytende rente. 

Datterselskaper

Samlet resultat i bankens tre datterselskaper ble 166 mill. kroner (153 mill. kroner) etter skatt i 2017. 

Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved utgangen av 2017 netto utstående obligasjoner for 18,4 milliarder kroner i markedet, om lag 16 % av innlånene er i annen valuta enn NOK. Selskapet har gitt 165 mill. kroner i resultatbidrag pr 31.12.2017 (156 mill. kroner).

Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har ikke gitt noe resultatbidrag i 2017 (-2 mill. kroner). Det var ved utgangen av året 13 årsverk i selskapet.

 Sparebankeiendom AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapet har gitt et overskudd på 1 mill. kroner i 2017. Det er ingen ansatte i selskapet.

Egenkapitalbevis - MORG 

Ved utgangen av 2017 var det 5 698 eiere av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Antall utstedte egenkapitalbevis er 9 886 954. Eierandelskapitalen utgjør 49,6 % av bankens totale egenkapital.

De 20 største eierne er notert med 49,7 % av eierandelskapitalen ved årsskiftet. Av disse er 10 hjemmehørende i Møre og Romsdal, med en relativ eierandel blant de 20 største på 53,8 % (48,3 %). I note 31 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis.

Pr 31. desember 2017 eide banken 44 215 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markedskurs.

Egenkapitalbevisene er fritt omsettelige i markedet.

Utbyttepolitikken

Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen.

Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskuddet som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte. Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.

Forslag til disponering av årets overskudd
I henhold til reglene knyttet til egenkapitalbevis m.m., og i samsvar med utbyttepolitikken til Sparebanken Møre, er 50,6 % av overskuddet i konsernet foreslått avsatt til kontantutbytte og utbyttemidler til lokalsamfunnet. Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egenkapitalen mellom eierandelskapitalen og grunnfondet tilfaller 49,6 % av overskuddet eierne av egenkapitalbevis, mens 50,4 % tilfaller grunnfondet. Resultat pr egenkapitalbevis i 2017 ble kr 27,70. Det foreslås overfor generalforsamlingen at kontantutbytte pr egenkapitalbevis for regnskapsåret 2017 settes til kr 14,00.

Forslag til resultatdisponering (tall i mill. kroner)
Årets overskudd		557
Andel tilordnet fondsobligasjonseierne		6
Utbyttemidler (50,6 %):
Til kontantutbytte	138
Til samfunnsutbytte	141	279
Styrking av egenkapitalen (49,4 %):
Til utjevningsfondet	128
Til grunnfondet	130
Til andre fond	14	272
Sum disponert		557

Effekt av overgang til IFRS9

Konsernets egenkapital vil 1.1.2018 bli belastet med 6 mill. kroner etter skatt som følge av økte tapsnedskrivninger i henhold til IFRS 9. Implementeringen av IFRS 9 vil ikke ha noen effekt på konsernets ansvarlige kapital, ettersom forventet tap i henhold til kapitaldekningsregelverket allerede overstiger forventet tap i henhold til IFRS 9. Sparebanken Møre vil derfor ikke ha behov for å benytte seg av overgangsregelen. Se note 2 for ytterligere informasjon.

Kapitaldekning og gjeldende regelverk

Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å bruke grunnleggende IRB-metode for beregning av kapitalkrav for kredittengasjement. De interne risikostyringsmodellene er over flere år utviklet og implementert innenfor kredittområdet i konsernet.

Konsernets kapitaldekning er rapportert i henhold til Finanstilsynets tillatelse. Sparebanken Møre har kapitalkrav knyttet til overgangsordningen vedrørende Basel I-gulvet ved utgangen av 2017. Beregninger knyttet til operasjonell risiko gjøres ut fra basismetoden.

Ved utgangen av 2017 har Sparebanken Møre en kapitaldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene, og over internt satt minimumsmålsetting for ren kjernekapital. Ansvarlig kapital utgjør 18,4 % (18,6 %), kjernekapital 16,8 % (17,0 %), hvorav ren kjernekapital utgjør 15,0 % (14,6 %). Kapitaldekningstallene inkluderer årets resultat og styrets forslag til resultatdisponering. Styrets forslag til disponering av årets resultat innebærer at 49,4 % av resultatet i konsernet tilbakeholdes for ytterligere å styrke konsernets soliditet.

Minstekravet til uvektet kjernekapitalandel er fastsatt til 3 prosent. I tillegg skal alle banker ha en buffer på minst 2 prosent. Ved utgangen av 2017 var uvektet kjernekapitalandel for Sparebanken Møre 8,2 % (8,5 %), som gir en god margin til det totale kravet på 5 prosent.

Basert på kapitaldekningsregelverket består minimumskravet for kapitaldekning av et Pilar 1– og et Pilar 2 krav. Pilar 2-tillegget gjelder for risikoer som ikke er dekket eller bare delvis er dekket av Pilar 1. Finanstilsynet fastsatte bankens Pilar 2-krav til 1,8 prosent gjeldende fra 31. desember 2016. I løpet av 2018 vil Finanstilsynet foreta en ny vurdering av nivået på bankens Pilar 2-tillegg. Finansdepartementet har besluttet at den motsykliske bufferen skal økes med 0,5 prosentpoeng til 2 prosent fra 31.desember 2017. Det totale minimumskravet til ren kjernekapital er således økt til 13,8 prosent. Styret har løpende oppfølging av kapitaldekningen i konsernet, og vil raskt være i stand til å iverksette tiltak dersom behovet for kapitalstyrking avtegner seg. 

 
Overordnet risikostyring

Et grunnleggende element med å drive bankvirksomhet er å ta risiko. Risikostyring og risikokontroll er fokusområder for styret. Overordnet formål med risikostyring og risikokontroll er å sikre at man oppnår de fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtere risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer. 

Styret i Sparebanken Møre har vedtatt en målsetting om at konsernet skal ha lav til moderat risiko i sin virksomhet. Inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, ikke finansiell risikotaking. Det skal kontinuerlig arbeides for å ha kontroll på de risikoer som foreligger. I de tilfeller hvor risikoen er vurdert større enn det som anses akseptabelt, skal det straks settes i gang tiltak for å redusere denne risikoen.

De overordnede rammene for Sparebanken Møres risikostyring vurderes årlig av styret i forbindelse med utarbeidelse og revidering av strategisk plan. Styret vedtok i august 2017 ny strategisk plan, ”Møre 2021”. Årlig vedtar også styret overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet, og morbank og datterselskaper vedtar individuelle risikopolicyer tilpasset sin virksomhet. Det er vedtatt egne policyer for hvert vesentlige risikoområde, herunder blant annet kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, konsentrasjonsrisiko, operasjonell risiko og likviditetsrisiko. Strategiene vedtas av styret og revideres minimum årlig eller når spesielle forhold skulle tilsi det. Sparebanken Møres risikopolicyer ble sist gjennomgått og vedtatt i revidert form i desember 2017.

De ulike policyene danner rammeverk for konsernets ICAAP. Styret tar aktivt del i årlig prosess og etablerer eierskap til vurderingene og beregningene som fremkommer, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Som en del av ICAAP inngår ILAAP, som er bankens vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko. Gjennomførte beregninger i ICAAP 2017 viser at konsernets kapitaldekning er robust for å kunne møte vesentlig mer negativ økonomisk utvikling enn det som ligger til grunn i langsiktig strategisk plan. Dette er understøttet både av økonomiske beregninger, samt av simuleringer ved bruk av ulike stresstester.

Sparebanken Møre har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt. Konsernets risikoeksponering og risikoutvikling følges overordnet opp ved periodiske rapporter til administrasjon, revisjons- og risikoutvalget og styret. Ett av revisjons- og risikoutvalgets hovedformål er å påse at Sparebanken Møres risikohåndtering blir godt ivaretatt.

Styret vurderer Sparebanken Møres samlede risikoeksponeringer å ligge innenfor konsernets målsatte risikoprofil. Det er styrets oppfatning at konsernets og bankens risikostyring er god.

 

Kredittrisiko

Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav.

Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, herunder risiko knyttet til store engasjement med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder eller næringer eller med likeartede grupper av kunder.

Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Konsernet har en moderat risikoprofil for kredittrisiko, slik denne er definert gjennom konsernets kredittrisikostrategi. Strategien gir rammer blant annet for konsentrasjon knyttet til bransjer og engasjementstørrelser, geografisk eksponering, vekstmål og risikonivå. 

Etterlevelse av styrets vedtak innenfor kredittområdet overvåkes av Seksjon Risikostyring & Compliance. Disse er uavhengig av kundeenhetene. Styret mottar gjennom året løpende rapporteringer om utviklingen i kredittrisikoen presentert i månedlige risikorapporter. I tillegg gjennomføres det egne periodiske gjennomganger av kredittområdet i revisjons- og risikoutvalget. I henhold til Finanstilsynets retningslinjer for utlån til boligformål mottar styret kvartalsvise rapporter. Sparebanken Møres interne retningslinjer er tilpasset i henhold til Finanstilsynets retningslinjer om utlån til boligformål.

Sparebanken Møre har som en del av IRB-systemet egne risikoklassifiseringsmodeller som kundene klassifiseres etter: 

• Forventet misligholdsfrekvens (PD) brukes som mål på kvalitet. Kunden klassifiseres i risikoklasse ut fra sannsynlighet for mislighold.
• Forventet engasjement ved mislighold (EAD) er en beregnet størrelse hvor trukket engasjement eller utlån, lånetilsagn og en andel av bevilgede, utrukne rammer inngår.
• Tap gitt mislighold (LGD) angir hvor mye konsernet forventer å tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Modellene tar hensyn til sikkerhetene kunden har stilt, fremtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer. 

Disse modellene er et vesentlig bidrag i den interne styringen av kredittrisiko. Det gjennomføres månedlig scoring av kundene, og dette gir grunnlag for løpende overvåkning av utviklingen i Sparebanken Møres kredittrisiko. Egne søknadsscoremodeller er også implementert, og disse benyttes i kredittbevilgningsprosessen.

Gjennom konsernets rapporteringsportal har hver enkelt medarbeider med kundeansvar tilgang til rapporter som viser utviklingen i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at lederne i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sine respektive ansvarsområder. Rapporteringene benyttes blant annet til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir også kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument.

Avdeling Spesialengasjement utgjør en del av Seksjon Risikostyring & Compliance. Målsettingen med denne avdelingen er å effektivisere taps- og misligholdsprosessene, samt øke samspillet mellom depotavdelingen og kredittavdelingen. Gjennom dette øker man kvaliteten og profesjonaliseringen i håndteringen av utsatte engasjement, og man sikrer objektivitet og uavhengig behandling. Avdelingen rapporterer oppover i ledelseshierarkiet uavhengig av linjen.

Styret vurderer Sparebanken Møres samlede kredittrisiko å være innenfor den vedtatte risikotoleransen i konsernet. Eksponeringen mot store engasjement har de siste årene blitt redusert betydelig, men oppfølging og kontroll på dette området er styrket. Styret mener at Sparebanken Møre er godt rustet til å håndtere eventuell økt kredittrisiko i utlånsporteføljen, og konsernet har et godt grunnlag for økt satsing mot gode utlånsprosjekt i Sparebanken Møres virkeområde fremover.

 

Markedsrisiko

Markedsrisiko i Sparebanken Møre fremkommer i hovedsak som følge av de aktiviteter som utføres for å understøtte konsernets daglige drift. I dette ligger konsernets finansiering, obligasjonsporteføljen som holdes for å kunne møte likviditetskrav og sikre låneadgang i Norges Bank, samt kundegenerert rente- og valutahandel.

I markedsrisikostrategien fastsetter styret rammer for konsernets markedsrisiko. Rammene overvåkes av Seksjon Risikostyring & Compliance. Rammestørrelsene fastsettes med bakgrunn i analyser av negative markedsbevegelser. Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll legges det til grunn at banken aksepterer lav risiko innenfor markedsrisikoområdet. De styringsdokumenter som håndterer markedsrisiko gjennomgås og fornyes minimum årlig av styret, senest i desember 2017. Bankens styre får månedlig rapportert utviklingen knyttet til markedsrisiko. De rammer som gjelder for markedsrisiko er konservative, og samlet utgjør markedsrisikoen en liten andel av konsernets totale risiko.

Styret mener at konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet er innenfor de vedtatte risikotoleransegrensene.

 

Likviditetsrisiko

Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet finansieringsstrategi som blir evaluert og vedtatt av styret minimum en gang i året, sist i desember 2017. Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som aksepteres for dette risikoområdet. Her beskrives de mål Sparebanken Møre har for å bevare sin finansielle styrke. Det er definert konkrete rammer på ulike områder for konsernets likviditetsstyring. I Sparebanken Møres beredskapsplan for likviditet inntatt i bankens retningslinjer for stresstesting og konsentrasjonsrisiko er det beskrevet hvordan likviditetssituasjonen skal håndteres i urolige finansmarkeder.

Det er etablert to sentrale kvantitative krav til likviditet:

• Krav til likviditetsdekning under stress: Liquidity Coverage Ratio (LCR)
• Krav til langsiktig stabil finansiering: Net Stable Funding Ratio (NSFR)

LCR måler institusjonens evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR øker betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i institusjonens finansiering.

NSFR medfører at institusjonene i større grad må finansiere illikvide eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig finansiering.

LCR er blitt faset inn over tid og kravet fra og med 31.desember 2017 er på 100 prosent.

Likviditetsporteføljen har de senere årene stabilisert seg på et høyere nivå både i volum og mot verdipapir med LCR-kvalitet. Konsernet har etablert målsetting for LCR i henhold til opptrappingsplanen for regelverket. Rapportering viser at Sparebanken Møre ligger godt innenfor de varslede kravene.

Generelt innebærer strengere likviditetskrav en vesentlig rentekostnad for banken. Samtidig gjør det banken mer utsatt for endringer i kredittspread.

For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå, skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Bankens innskuddsdekning pr utgangen av 2017 utgjør 57,7 prosent.

Møre Boligkreditt AS gir konsernet en økt diversifisering av finansieringskildene. Selskapet utsteder obligasjoner med fortrinnsrett (OmF). Banken overdrar deler av boliglånsporteføljen til kredittforetaket, og dette gir således tilgang til å utnytte disse finansieringsmulighetene. Ved utgangen av 2017 er ca. 36 % av konsernets totale utlån (ca. 52 % av lån til personmarkedet) overført til boligkredittforetaket. Sparebanken Møre vil fortsette å overføre lån til Møre Boligkreditt AS i samsvar med finansieringsstrategiens planer. Ved årsskiftet er 85 prosent av Møre Boligkreditt AS sitt utestående obligasjonslånsvolum av en størrelse som kvalifiserer til Nivå 2A-likviditet i LCR. Møre Boligkreditt AS vil framover utstede og bygge opp flere lån i denne kategorien.

For ytterligere å få tilgang til nye finansieringskilder, og for å søke stabilisert tilgang til finansieringen fra eksterne kilder, er både Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS sine utstedelser ratet av ratingbyrået Moody’s.

Ratingbyrået Moody’s opprettholdt i desember 2017 sine gode A2-rating av Sparebanken Møre. Obligasjoner utstedt av Møre Boligkreditt AS er ratet Aaa av Moody’s.

I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha relativ høy andel med løpetid over ett år. Total markedsfinansiering endte på netto NOK 26,0 mrd. ved årsskiftet – vel 87 % av denne finansieringen har restløpetid ut over ett år. Morbankens utestående seniorobligasjoner, med løpetid over ett år, har ved utgangen av 2017 en vektet gjenstående løpetid på 2,38 år, mens finansieringen fra obligasjoner med fortrinnsrett tilsvarende har en gjenstående løpetid på 3,48 år.

Modul for likviditetsrisiko består av en veiledning for Finanstilsynets vurdering av institusjonens likviditetsrisikonivå og en veiledning for vurdering av institusjonens system for styring og kontroll av likviditetsrisiko. Sparebanken Møre har implementert foreslått rapporteringsstruktur fra modulen i styrerapporteringen knyttet til likviditetsområdet.

Det er styrets vurdering at likviditetssituasjonen ved utgangen av året er god. Styret mener også at den løpende likviditetsstyringen i konsernet er god.

 

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer, samt eventuelle eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være mangelfulle eller manglende rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil fra bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m. Sparebanken Møres styre har vedtatt at det aksepteres lav til moderat risikoprofil knyttet til dette risikoområdet.

Målrettede tiltak er nødvendig for å forebygge og redusere den operasjonelle risikoen. Eksempler på risikoreduserende tiltak kan være fysiske sikringstiltak, etablerte beredskapsplaner, rans- og konflikthåndteringsøvelser, beredskapsøvelser, forsikringsordninger og opplæring.

Sparebanken Møre legger stor vekt på utadrettede aktiviteter der kunden står i fokus. God kompetanse hos våre medarbeidere er et viktig bidrag for å redusere den operasjonelle risikoen, og samtidig gi våre kunder en god opplevelse ved å være kunde i vår bank.

Det har blitt lagt ned store ressurser de siste årene knyttet til Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Pr utgangen av 2017 er 261 av bankens ansatte autoriserte finansielle rådgivere. 4 av disse er autorisert i 2017. De fleste av lederne i kundeposisjon har også gjennomført sensorkursopplæring for AFR, noe som gir lederne svært god trening og praksis i å utøve sin lederrolle. 

Ny nasjonal autorisasjonsordning i kreditt trådte i kraft 1.1.2017, og ved utgangen av året har 195 ansatte gjennomført og bestått autorisasjonen. Sparebanken Møre deltar også i den nasjonale godkjenningsordningen for skadeforsikring. Ved utgangen av 2017 hadde 188 ansatte bestått denne godkjenningen. Banken har også et standardisert opplæringsopplegg i regi av bankens interne «Møreskole» som alle nyansatte må igjennom. Styret er svært fornøyd med det betydelige kompetanseløftet den enkelte medarbeider og banken har gjort de siste årene, og vil fremdeles legge vekt på dette arbeidet fremover.  

Digitale banktjenester og øvrige ikt-tjenester var stort sett preget av god kvalitet og stabilitet i 2017, med unntak av en hendelse i høst. Denne hendelsen skyldtes feil på en stormaskin hos bankens viktigste systemleverandør, og rammet flere banker som bruker samme leverandør. Feilen medførte at sentrale kunderettede og interne systemer var ute av drift i ca. 1 døgn. I tillegg ble transaksjoner til og fra kunder forsinket. Det er iverksatt tiltak både internt i Sparebanken Møre og hos aktuell leverandør for å unngå at slik feil oppstår igjen. Generelt har sikkerheten ellers i disse tjenestene og de underliggende systemene vært god. Utover hendelsen nevnt ovenfor, har det ikke vært vesentlige sikkerhetshendelser eller tap som en følge av sikkerhetsbrudd. Godt samarbeid mellom aktørene i næringen gir et viktig bidrag i arbeidet med å redusere konsekvensene av målrettede angrep mot banker og andre finansinstitusjoner. Sparebanken Møre har stort fokus på IKT-sikkerhet, også blant bankens ansatte. I 2017 ble det blant annet gjennomført obligatorisk e-læringskurs i informasjonssikkerhet for alle ansatte i banken. Banken forlenget i 2015 en avtale med Evry om leveranse av en effektiv plattform for moderne bankdrift, inklusiv digitale løsninger for fremtidige kundebehov. Det vil også i 2018 bli fokus på kvalitet, stabilitet og sikkerhet.

Det er stort fokus på arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering i konsernet. Banken gjennomfører årlig ny risikovurdering på området. Det er også brukt mye ressurser på internkontroll og opplæring av ansatte knyttet til dette området. Banken er godt representert på den årlige anti-hvitvaskingskonferansen som blir avholdt i regi av Finans Norge, Økokrim og Finanstilsynet i november. Arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering vil ha høyt fokus i Sparebanken Møre også i 2018.

Sparebanken Møres overordnede beredskapsplan blir revidert årlig og senest i desember 2017. Underliggende beredskapsplaner, som for eksempel Beredskapsplan IKT, blir også løpende oppdatert. Det avholdes årlige øvelser. Erfaringer fra øvelsene tas med videre for ytterligere å konkretisere beredskapsplanverket, og er samtidig nyttig erfaring å ha tilegnet seg for å håndtere eventuelle krisesituasjoner som kan oppstå. Øvelsene bidrar videre til å skape bevissthet og årvåkenhet rundt hvilke problemstillinger som kan gjøre seg gjeldende under en krise.

Sparebanken Møre har etablert ulike fora og utvalg som aktivt arbeider med å håndtere konsernets operasjonelle risiko. Herunder inngår årlig sikkerhetsforum for konsernets sikkerhetsansvarlige. Konsernet har også et sikkerhetsutvalg som har godkjenningsfunksjon for bankens BankID-regelverk. Utvalget er bredt sammensatt av personer fra flere funksjoner i konsernet. Styret mottar årlig rapport om sikkerhetssituasjonen i Sparebanken Møre, i tillegg til løpende rapporteringer knyttet til vesentlige avvik og hendelser som måtte oppstå. I årlig ICAAP gjennomgås konsernets vesentligste risikoområder, og operasjonell risiko er i denne sammenheng gitt stor oppmerksomhet.

Sparebanken Møres operative og etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både gjennom avdekking og oppfølging. 

 

Internkontroll

Internkontroll skal utformes for å gi en god sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen områdene strategisk utvikling, målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler, herunder også etterlevelse av konserninterne retningslinjer og policyer. En velfungerende internkontroll skal også sikre at konsernets risikoeksponering er innenfor vedtatt risikoprofil og vedtatte risikotoleransegrenser.

Sparebanken Møres internkontrollprosesser bygger på prinsippene i den globale internkontrollstandarden COSO-modellen. Prosessene og internkontrollene skal dekke konsernet som helhet. I dette ligger dermed at også de risikoer som oppstår som følge av eierskap og drift i datterselskaper skal håndteres av konsernets totale internkontrollprosesser.

I Sparebanken Møre har den enkelte leder et særskilt individuelt ansvar for å påse at internkontrollen innen hans eller hennes ansvarsområde fungerer og blir gjennomført som forutsatt. Dette innebærer at ledere på alle plan overvåker vedtatte kontrolltiltak innenfor sitt område. Slik innsikt oppnås normalt ved personlig nærvær, oppfølging av medarbeidere, stikkprøvekontroller, gjennomgang av nøkkeltall og avviksmålinger mv. Dette prinsippet er også gjeldende for ledere av datterselskapene i konsernet.

Internkontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen

Formålet med internkontrollen knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen er å sørge for at avlagt regnskap er uten vesentlig feil, herunder at eventuelle feil skal avdekkes i tide. Videre skal internkontrollen sørge for at de eksterne regnskapskravene oppfylles, samt at den informasjonen som publiseres til analytikere, tilsynsmyndigheter, investorer, kunder og andre interessenter er fullstendig og gir et rettvisende bilde av konsernets finansielle situasjon.

Ansvar for selve regnskapsrapporteringsprosessen er tillagt Seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom, da med avdeling Økonomi som den koordinerende og ledende enheten. Det er etablert klare arbeidsfordelingsplaner og backup-lister for både oppgaver og personell i denne og andre avdelinger innen seksjonen.

Registrering av transaksjoner skjer i kjernesystemene til banken, og det gjennomføres daglige avstemminger mellom dette systemet og regnskapssystemet (IROS). Det tas ut periodiske styringsrapporter som kvalitetssjekkes. Eventuelle registrerte avvik korrigeres fortløpende. Månedlig utarbeides ulike styringsrapporter; BMS, analyser, risikorapporter mv., og konsolidering gjennomføres både månedlig og kvartalsvis. Både resultat-, balanseposter og noteopplysninger avstemmes mot system og tidligere rapporteringer.

Et ledd i internkontrollen knyttet til rapporteringen av årsregnskapet er samarbeidet med ekstern revisor og deres revisjon av konsernets regnskap. Samarbeidet er vurdert som godt, og er en bidragsyter til at regnskapsrapporteringsprosessen blir god.

Både kvartalsregnskap og årsregnskapet behandles av både bankens ledergruppe og revisjons- og risikoutvalget, før endelig behandling i styret og generalforsamling.

Rapportering av internkontroll

Rapportering av internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med avdeling Compliance som koordinerende enhet.

Styret har mottatt løpende rapportering om driften og risikosituasjonen gjennom året. Administrerende direktør har videre avlagt årlig rapport til styret vedrørende en samlet vurdering av risikosituasjonen og en vurdering av om de etablerte internkontrollene fungerer. Denne rapporten inneholdt også vurderinger gjennomført i de datterselskap som er underlagt kravene i ”Forskrift om risikostyring og internkontroll”.

Basert på mottatte rapporteringer mener styret at internkontrollen er forsvarlig ivaretatt i Sparebanken Møre.

 

Internrevisjon

Internrevisjon er en overvåkningsinstitusjon som, uavhengig av administrasjonen for øvrig, foretar systematiske risikovurderinger, kontroller og undersøkelser av Sparebanken Møres internkontroll for å vurdere om den virker hensiktsmessig og betryggende.

Konsernets internrevisjon har i 2017 vært utkontraktert til BDO. Internrevisjonen rapporterer til revisjons- og risikoutvalget og styret. Det er utarbeidet plan for internrevisors arbeid som er vedtatt av styret. Revisjons- og risikoutvalget og styret har i 2017 mottatt regelmessige rapporter fra internrevisor i henhold til denne planen.

I sin årsrapport for 2017 har internrevisor rapportert til styret at konsernet har en governance, risikostyring og internkontroll som er tilfredsstillende, gitt Sparebanken Møres størrelse og kompleksitet. Det er ikke avdekket vesentlige brudd på relevante lover eller forskrifter. Internrevisor har gjennom året videre foretatt en gjennomgang av bankens egenevaluering av risikostyring og internkontroll. Denne ble ansett som tilfredsstillende, både i forhold til prosess for gjennomføring, detaljeringsgrad ved utførelse, samt sammendragsrapportering til styret. Egenevalueringen ble for øvrig vurdert å være i tråd med de kravene som stilles i ”Forskrift om risikostyring og internkontroll”.

 

Redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Møre omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes og andre gruppers interesser i konsernet. Konsernets eierstyring og selskapsledelse skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi trygghet for at kommuniserte mål blir nådd og strategier realisert.

Styret vil fremheve følgende områder som svært viktige for å opprettholde tillitsforholdet til markedet:

• Verdiskaping for egenkapitalbeviseierne og andre investorer i bankens verdipapirer
• Kompetent og uavhengig styring og kontroll
• Gode interne styringsprosesser
• Overholdelse av lover og regler
• Åpenhet og god kommunikasjon med eiere, øvrige investorer, kunder, ansatte og omgivelsene for øvrig
• Likebehandling av egenkapitaleierne

Konsernets eierstyring og selskapsledelse bygger på ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse”, sist oppdatert 30. oktober 2014. Sparebanken Møres redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse finnes som en egen del av årsrapporten. 

Sparebanken Møres utøvelse av samfunnsansvar

Sparebankene har lange tradisjoner og er gjennom sitt virke en viktig aktør i lokalsamfunnene, både for det lokale næringslivet og kundene som bor i sparebankens nedslagsfelt. Dette er et ansvar Sparebanken Møre tar på stort alvor. Sparebanken Møre ble dannet 1. april 1985 ved en sammenslutning av en rekke sparebanker i Møre og Romsdal. Senere har flere banker i fylket sluttet seg til Sparebanken Møre, sist i 2009 med Tingvoll Sparebank. Bankvirksomheten i de sammensluttende sparebanker kan spores tilbake til 1843, med opprettelsen av Herrøe og Røvde Sparebank.

Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar

Sparebanken Møres kjerneverdier skal gjennomsyre all aktivitet i organisasjonen. Både den overordnede ledelsen og konsernets medarbeidere skal gjøre sitt ytterste for at Sparebanken Møre skal fremstå som «Engasjert, Nær og Solid». Disse kjerneverdiene gjennomsyrer også våre Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar, som gir føringer for hvordan vi skal opptre og håndtere forhold knyttet til etiske vurderinger, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, likestilling, sosiale forhold, det ytre miljøet og bekjempelse av hvitvasking og korrupsjon. Retningslinjene ble revidert og oppdatert i desember 2017, med virkning fra januar 2018.

Retningslinjene er operasjonalisert gjennom eksempelvis personalhåndbok, ansettelsesregelverk, sikkerhetshåndbok, internt anti-hvitvaskingsregelverk mv. Nyansatte i Sparebanken Møre presenteres for konsernets regelverk på nyansettelseskurs. I tillegg gjennomføres det e-læring for alle ansatte.

 Arbeidsmiljø

”Verdiveiviseren”, som er Sparebanken Møres styringsdokument for kultur, verdier og holdninger, skal motvirke diskriminering i organisasjonen. Det er ikke registrert noen tilfeller av diskriminering i 2017. Banken har egne retningslinjer for intern varsling, som skal benyttes dersom bankens ansatte ser behov for å rapportere om uønskede hendelser med betydning for seg selv eller kollegaer.

Bankens årlige undersøkelse av det interne miljøet på arbeidsplassen kartlegger ulike sider ved arbeidsmiljøet og den generelle arbeidssituasjonen i banken. Undersøkelsen gir et konkret utgangspunkt for å kunne prioritere ulike forbedringstiltak. Arbeidsmiljøundersøkelsen fra 2017 viste at de ansattes oppfattelse av både arbeidsmiljø og læringsmiljø var godt. Arbeidsmiljøundersøkelsene behandles på styrenivå i Sparebanken Møre.

 Likestilling

Sparebanken Møre arbeider målrettet for å fremme likestilling. Bildet av andel kvinner og menn viser at det av konsernets 376 ansatte er 235 kvinner (62,5 %) og 141 menn (37,5 %). 362 er ansatt i banken og 14 i datterselskapene. Av morbankens 362 ansatte er fordelingen 228 kvinner (63,0 %) og 134 menn (37,0 %). Det er 40 medarbeidere i banken på deltid, alle er kvinner. Andelen kvinner i bankens ulike lederstillinger utgjør 44,1 % og menn 55,9 %. Banken har som mål å øke andelen kvinner i ledende stillinger.

Sparebanken Møre har 8 styremedlemmer; 4 kvinner og 4 menn.

Medarbeidere

Bemanningen i konsernet var 359 årsverk ved årsskiftet, en nedgang på 19 årsverk i løpet av 2017. Gjennomsnittsalderen på de ansatte i banken er endret fra 47,9 år til 48,3 år. Medarbeiderne har en gjennomsnittlig ansettelsestid i Sparebanken Møre på 18,5 år. I løpet av 2017 har 7 nye personer blitt ansatt i Sparebanken Møre. Det er registrert en turnover på 6,4 % i 2017, mot 4,4 % i 2016.

Sparebanken Møre skal være en attraktiv arbeidsplass, der den enkelte medarbeider gis selvstendig ansvar og mulighet for personlig utvikling. Det er sterk konkurranse i finansmarkedet, og det er nødvendig å være tilpasset de markedsmessige forventningene i det lange løp, både når det gjelder tilgjengelighet og kompetanse. Kvalitet og effektivitet i arbeidsprosessene ut mot markedet er kontinuerlig fokusert i de kompetansehevende tiltakene som iverksettes. Sparebanken Møre sikrer dette blant annet gjennom utviklingsprogram og rekrutteringspolitikk.

I ansettelsesforhold skal det ikke finne sted diskriminering basert på alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status. De ansatte står fritt til å organisere seg i arbeidstakerorganisasjoner, og det er etablert et eget tillitsapparat i Sparebanken Møre. Regler for dette er nedfelt i personaladministrativ håndbok og gjelder som grunnlag for ansettelsesprosedyrene i konsernet. De ansattes tillitsvalgte og ledelsen møtes fast en gang pr. kvartal for å drøfte saker som er av viktighet for begge parter, blant annet forhold som angår arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. Samarbeidet mellom ledelsen og de ansattes tillitsvalgte er godt i Sparebanken Møre.

Sykefravær og inkluderende arbeidsliv

Det totale sykefraværet for 2017 ble 3,91 %, mot 3,44 % i 2016. Langtidssykefraværet var 2,52 % i 2017, mot 2,05 % i 2016. Korttidssykefraværet er stabilt likt på 1,39 % i 2017 mot 1,39 % i 2016. De langtidssykemeldte følges tett opp, og målet er å hjelpe dem tilbake i arbeid så raskt som mulig.

Sparebanken Møre er med i ordningen ”Et Inkluderende Arbeidsliv”. Banken har positive erfaringer med samarbeid med det offentlige, for å legge til rette for tilpassede ordninger for de medarbeiderne som har behov for det. Permisjonsfraværet i 2017 var 2,55 %.

Oppfølgingssystemet for helse, miljø og sikkerhet (HMS) er integrert i bankens øvrige internkontroll. Forbedringstiltak innen disse områder gjennomføres når det påvises svakheter. Det er avholdt pålagte HMS-kurs for bankens verneombud og arbeidsmiljøutvalgsmedlemmer, samt HMS-kurs for alle ledere med personalansvar. Hver avdeling skal hvert år utarbeide egen risiko- og sårbarhetsanalyse. Her skal farer og problemer kartlegges, risiko vurderes og planer utarbeides for å redusere risikoforholdene. Jevnlig blir det også holdt øvelser for å kunne takle krisesituasjoner som brann, ran og konflikthåndtering. I 2017 er det meldt om noen få tilfeller av trusler mot ansatte i banken. Disse er løpende fulgt opp. Det har videre vært noen tilfeller av falske alarmer. Med unntak av disse hendelsene er det ikke registrert eller rapportert om andre tilsvarende hendelser, skader eller ulykker i løpet av 2017.

Menneskerettigheter

Sparebanken Møre støtter og respekterer internasjonale menneskerettigheter. Banken er medlem av Finans Norge og er bundet av avtaler innenfor dette området. Sparebanken Møre har all sin virksomhet innenlands, og har ingen ansatte eller kunder av betydning med adresse utenfor Norge.

Ytre miljø og klimaendringer

Sparebanken Møre driver ikke en virksomhet av en slik karakter at det forurenser det ytre miljøet. Det er derfor ikke utarbeidet særskilte retningslinjer på dette området. At slike retningslinjer ikke er utarbeidet medfører likevel ikke at vi har manglende fokus på de miljøutfordringer som ellers gjelder i samfunnet. Vårt miljøengasjement kommer eksempelvis til uttrykk gjennom fokus på bruk av ulike typer forbruksmateriell, innkjøpsordninger, strømforbruk, resirkuleringsordninger, avfallshåndtering og håndtering av el-utstyr.

Vi søker å tilby papirløse tjenester ovenfor kundene våre, blant annet gjennom elektronisk signering av diverse bankpapirer i nettbank. Der det er behov for dialog mellom oss og kunden vil elektroniske kanaler som e-post, nettbankpostkasse, chat og kundesamtaler via skype kunne benyttes. I de tilfeller der banken gjør oppussinger og ombygninger av eksisterende lokaliteter gjennomføres dette også med hensynet til ytterligere forbedringer av HMS-forhold, samt eksempelvis ENØK-prosjektkrav. Det legges vekt på at energiforbruk totalt sett skal reduseres gjennom oppgraderinger av lys- og varmestyring.

Sparebanken Møre har en bredt differensiert næringslivsportefølje. Flere bedrifter som banken har utlån til, driver virksomhet som vil ha påvirkning på miljøet. Gjennom kredittgivningen har banken indirekte påvirkningsmuligheter på det ytre miljøet.

Konsernet skal gjøre særskilte vurderinger ved finansiering av næringsdrivende (eller personer) der kundens produkter eller aktiviteter kan være forbundet med vesentlig miljørisiko. Miljømessige forhold skal vurderes på lik linje med andre former for risiko.

Bekjempelse av korrupsjon og økonomisk kriminalitet

Som en aktør innenfor finansnæringen er vi underlagt en rekke lover og krav knyttet til motarbeidelse av korrupsjon og andre typer økonomisk kriminalitet. Sparebanken Møre skal selv fremstå med høy etisk standard, og vi skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer som har tvilsomt rennommé. Den enkelte ansattes bevissthet knyttet til disse forholdene er viktig, og dette er også et fokusområde for styret i Sparebanken Møre. I tillegg til fokus mot egne ansatte på dette området, gjennom internt regelverk og etiske retningslinjer, har Sparebanken Møre både interne prosesser og systemer som er med på å forhindre hvitvasking, korrupsjon og andre økonomiske kriminalitetshandlinger. Banken rapporterer blant annet løpende til Økokrim vedrørende mistenkelige transaksjoner. Anti-hvitvasking ved kundeopprettelser og andre kontaktpunkt mot våre kunder er også et høyt prioritert område.

Det er nulltoleranse for interne misligheter i vårt konsern. Det er videre svært lav terskel for å rapportere mistanker om kriminelle handlinger, slik som mistenkelige transaksjoner, til de korrekte myndigheter. Styret mottar årlig rapportering på antall saker som er sendt til Økokrim på dette området. Sparebanken Møre gjør sitt ytterste, gjennom systemmessige tiltak og opplæring av egne ansatte, for at eventuell korrupsjon og økonomisk kriminalitet skal forhindres og avdekkes så tidlig som mulig. Noen av de generelle utfordringene på dette området er at de kriminelle blir stadig mer utspekulerte, og de teknologiske mulighetene for å skjule korrupsjon og økonomisk kriminalitet blir stadig bedre. Sparebanken Møre samarbeider derfor med andre aktører innen finansbransjen for å håndtere disse problemstillingene, og er i løpende dialog både med Finans Norge, Økokrim og Politiet. Antall rapporterte bedragerisaker har vært relativt stabilt de siste årene, men med en noe økende tendens fra 2016 til 2017.

 
Våre bidrag til lokalsamfunnene i Møre og Romsdal

Sparebankene og sparebankstiftelsenes allmennyttige arbeid har sine røtter tilbake til etableringen av et sparebankvesen i Norge på 1820-tallet. Sparebankene ble i sin tid etablert for å sikre en finansiell infrastruktur i samfunnet, samtidig som bankene hadde en sterk sosialpolitisk motivasjon. Folk flest skulle ha mulighet til en trygg plassering av sparepengene sine, og sikres en fornuftig avkastning på disse. Samtidig skulle deler av overskuddet brukes til å tilgodese gode samfunnsformål i bankens virkeområde.

Sparebanken Møre har to grupper av eiere; egenkapitalbeviseiere og lokalsamfunnet. Bankens utbyttestrategi er klar på at våre eiere skal likebehandles. Lokalsamfunnene i Møre og Romsdal eier ca. 50 prosent av Sparebanken Møre, noe som betyr at halvparten av årets utdelte overskudd fases tilbake til fylket gjennom det vi har valgt å kalle utbyttemidler til samfunnet (TEFT-midler).

De siste årene er det avsatt i snitt rundt 120 mill. kroner årlig til utbyttemidler til samfunnet. Gjennom disse midlene synliggjør Sparebanken Møre sitt ansvar og samfunnsengasjement overfor lokalsamfunnene i Møre og Romsdal, som banken er en stolt del av.

Vår visjon for utbyttemidlene til samfunnet

Det er betydelige midler som årlig overføres til allmennyttige formål. Det er derfor viktig for oss i Sparebanken Møre at midlene håndteres på en god måte, og at vi har en tydelig strategi for midlenes mål og mening. Visjonen for samfunnsengasjementet vårt er følgende:

 «Sparebanken Møre skal bidra til å styrke muligheten for mennesker og virksomheter til å leve, virke og utvikle seg og ha et godt liv i Møre og Romsdal».

 

Hovedsatsingsområder

Det er mange som forbinder Sparebanken Møre sitt samfunnsengasjement med støtte til ulike typer idrett. Vi er imidlertid også en av fylkets viktigste kultursponsorer, og en viktig bidragsyter til ulike nærmiljøtiltak. De siste årene har vi også hatt et sterkt fokus på innovasjon, nyskaping og næringsutvikling i tett samarbeid med høgskoler, universitet og kunnskapsparker i fylket.For regnskapsåret 2016 ble det avsatt 141 mill. kroner til utbyttemidler til samfunnet. Disse midlene har gjennom 2017 blitt disponert i henhold til bankens hovedsatsningsområder som er idrett, kultur, nærmiljø, samferdsel, kompetanse og næringsutvikling.

TEFT stipend

TEFT stipend er Sparebanken Møre sitt talentstipend for unge mellom 15-35 år. I 2017 delte vi ut 16 stipend innen kategoriene kultur og idrett, herav tre toppstipend på 100.000 kroner.

Nyskapingsstipendet NÆRINGSTEFT

I 2017 ble nyskapingsstipendet NÆRINGSTEFT lansert, et gründerkonsept oppbygd som en konkurranse, der vinneren mottar 1 million kroner. Nyskapingsstipendet har generert stort engasjement, og nær 200 gründere i bankens markedsområde sendte inn søknad. Av disse ble 50 utvalgt til å bli med på en kompetansereise i regi av banken og kunnskapsparker i fylket. Underveis har disse blitt redusert til 10 semifinalister, og vinneren kåres under Sparebanken Møres investorseminar Børs og Bacalao 8. mars 2018.

Samarbeid skole og næringsliv

Sparebanken Møre er en aktiv samarbeidspartner for mange skoler i fylket. Flere av bankens medarbeidere bidrar blant annet som forelesere, både i grunnskole, videregående skole og på høgskole/universitetsnivå.

Sparebanken Møre er hovedsamarbeidspartner for Ungt Entreprenørskap (UE), Møre og Romsdal. Samarbeidet strekker seg tilbake til 2005. Her bidrar vi ikke bare økonomisk, men også sterkt faglig. Ungt Entreprenørskap engasjerer elever og studenter over hele landet i elev-, ungdoms- og studentbedrifter. Lokallaget i Møre og Romsdal er svært aktivt, og flere av bedriftene har kommet videre både til NM og EM. For Sparebanken Møre er det naturlig å støtte ungdom som viser skaperglede, og bidra til å gi de unge kunnskap til å ta gode selvstendige valg.

En viktig del i samarbeidet med UE er formidling av personlig økonomi. Nærmere 50 av bankens ansatte er engasjert som veiledere for programmene «Økonomi og karrierevalg» og «Sjef i eget liv» på ungdomsskoler og videregående skoler i fylket. I skoleåret 2016/2017 underviste banken 2100 ungdomsskoleelever gjennom programmet «Økonomi og Karrierevalg». I tillegg fikk nærmere 1000 elever i den videregående skolen i fylket undervisning i programmet «Sjef i eget liv». Tilbakemeldingene fra både lærere og elever er at dette er svært nyttig, og banken opplever økt etterspørsel fra skolene for begge programmene.

I 2017 etablerte Sparebanken Møre et formelt forskningssamarbeid med NTNU i Ålesund. TEFT-lab skal bidra til forskning innen områdene Tjenesteinnovasjon, Entreprenørskap, Finans og Teknologi, og er et godt eksempel på et spennende samarbeid mellom akademia og næringsliv. Samtidig som det bidrar med kompetanse som næringslivet i regionen trenger, styrkes også det akademiske miljøet i Møre og Romsdal. Målet er at samarbeidet skal bidra til spennende synergier som kan skape verdier til regionen vår. Banken ønsker å være både pådriver og deltaker i dette arbeidet.

Rapportering

Styret er opptatt av at Sparebanken Møres samfunnsansvar håndteres på en god måte. Det rapporteres derfor halvårlig om planer, tildelinger og bruk av allmennyttige midler.

Fortsatt drift

Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger konsernets langsiktige prognoser for de kommende år. Konsernet har en soliditet som overstiger myndighetenes krav.  

 

Utsiktene fremover

De økonomiske utsiktene for Møre og Romsdal synes gode ved inngangen til 2018. Produksjonen er høy i de fleste bransjer, nedgangen i oljerelaterte næringer er i ferd med å snu og det er høy aktivitet i offentlig sektor. Høyere oljepris, lav rente, en svak kronekurs og god eksportmarkedsvekst er viktige årsaker til dette. Boligprisene har imidlertid fortsatt å falle, og det er usikkerhet knyttet til prisutviklingen framover.

Oppgangen i produksjon og etterspørsel innenfor ikke-oljerelaterte næringer, sammen med betydelige omstillinger i arbeidsmarkedet, har gitt seg utslag i en nedgang i ledigheten. Den gjennomsnittlige ledigheten i fylket har ikke vært lavere siden våren 2015. Ved utgangen av desember lå den registrerte ledigheten fra NAV i Møre og Romsdal på 2,4 prosent. Dette er samme ledighetsprosent som for landet som helhet.

Tall for hele landet viser at kredittveksten til husholdninger var relativt stabil gjennom 2017, mens veksttakten var tiltakende for lån til næringslivet. Veksttakten i innskudd har også vært tiltakende de siste månedene av 2017. Vi opplever fortsatt sterk konkurranse i markedet, både for utlån og innskudd. Banken er konkurransedyktig og registrerte god, men svakt avtakende utlånsvekst både til personmarkedet og til næringslivsmarkedet gjennom 2017.

Innskuddsveksten fra personmarkedet er god og innskuddsdekningen er høy. Det forventes at utlånsveksten innenfor både personmarkedet og næringslivsmarkedet vil være noe lavere i 2018 sammenlignet med veksten i 2017. Fokus vil hele tiden være å ha lønnsom vekst.

Banken vil fortsatt være en sterk og engasjert støttespiller for næringslivet på Nordvestlandet.

Sparebanken Møre har en målsetting om kostnadseffektiv drift, med en kostnadsandel lavere enn 45 prosent av inntektene i 2018. Det forventes at tapene i Sparebanken Møre vil være på et lavt nivå også i 2018. Totalt sett forventes det et godt resultat for 2018, og en egenkapitalrentabilitet over 10 prosent.

Takk

Styret vil takke de ansatte og tillitsvalgte i konsernet for deres gode bidrag i 2017. Styret vil også takke Sparebanken Møres kunder, investorer og øvrige forbindelser for det gode samarbeidet gjennom året.

Ålesund, 31. desember 2017
21. februar 2018

I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE

LEIF-ARNE LANGØY, styreleder
ROY REITE, styrets nestleder
RAGNA BRENNE BJERKESET
HENRIK GRUNG
ELISABETH MARÅK STØLE
ANN MAGRITT BJÅSTAD VIKEBAKK
HELGE KARSTEN KNUDSEN
MARIE REKDAL HIDE

TROND LARS NYDAL, adm.direktør