Årsberetning 2015

HOVEDTALL KONSERN

(Sammenlignbare tall for 2014 i parentes)

• Resultat etter skatt: 503 mill. kroner (623 mill. kroner)
• Egenkapitalavkastning etter skatt: 10,7 %, (14,0 %)
• Utlånsvolumet økte med 4,9 %
• Innskuddsvolumet økte med 3,5 %
• Ansvarlig kapital ved årsskiftet var 5,87 mrd. kroner, 18,1 % av beregningsgrunnlaget, derav er 16,6 % kjernekapital og 14,1 % ren kjernekapital
• Resultat pr egenkapitalbevis: Kr 25,25 (kr 31,20)
• Styret er godt fornøyd med resultatet for 2015
• Styret foreslår ovenfor generalforsamlingen å utbetale et kontantutbytte på 11,50 kroner pr egenkapitalbevis, samt avsette 115 mill. kroner til utbyttemidler til lokalsamfunnet. Totalt representerer dette 45 % av det samlede konsernresultatet for 2015

 

HOVEDTALL MORBANK

(Sammenlignbare tall for 2014 i parentes)

• Resultat etter skatt: 512 mill. kroner (581 mill. kroner)
• Ansvarlig kapital ved årsskiftet var 5,68 mrd. kroner, 17,4 % av beregningsgrunnlaget, derav er 15,9 % kjernekapital og 13,4 % ren kjernekapital
• Resultat pr egenkapitalbevis: Kr. 25,70 (kr 29,10)

Virksomhetsområde og marked

Konsernet Sparebanken Møre består av morbanken, kredittforetaket Møre Boligkreditt AS, eiendomsmeglerselskapet Møre Eiendomsmegling AS og eiendomsselskapet Sparebankeiendom AS. Sparebanken Møre har definert sitt geografiske virkeområde til Møre og Romsdal, der banken ved årsskiftet har 30 kontorer i 24 kommuner.

 

De kunderettede aktivitetene innenfor personmarkedet er organisert som en sentral enhet, Divisjon Personmarked. Samtlige personmarkedsavdelinger (28) rapporterer til leder for Divisjon Personmarked. Denne lederen rapporterer igjen til adm. direktør. Næringslivsmarkedet er organisert i tre geografiske enheter, der de tre enhetslederne rapporterer til adm. direktør. Næringslivsmarkedet er igjen matriseorganisert ved bruk av 6 bransjelinjer (marin, offshore & supply, industri, eiendom, handel & tjenesteyting, SMB) samt forsikring.

 

Oppgavene og ansvaret i Sparebanken Møres daglige drift er fordelt slik at ressursbruken i kontornettet i utstrakt grad er prioritert direkte til kunderettede aktiviteter. Øvrige oppgaver skal i størst mulig grad ivaretas av det sentrale støtteapparatet, som i organisasjonen består av fem seksjoner. Hver av disse ledes av en seksjonsbanksjef, som rapporterer til adm. direktør. Divisjonsleder Personmarked, de enkelte enhetsledere for næringsliv og seksjonsbanksjefene danner egne ledergrupper sammen med sine respektive avdelingsledere. Styret ansetter divisjonsleder Personmarked, enhetsledere på næringsliv og seksjonsbanksjefene. Adm. direktør setter sammen bankens toppledergruppe.

 

Sparebanken Møre er totalleverandør av tjenester innen områdene

• finansiering
• innskudd og plasseringer
• formuesforvaltning
• økonomisk rådgivning
• betalingsformidling
• valuta- og rentehandel
• forsikring
• eiendomsmegling 

I bankens distribusjonsstrategi inngår bankens kontornett, digitale kanaler, spesialistfunksjoner og telefon, som omfatter kundeservice, telebank og mobil- og brettbank. Gjennom en samordnet betjening av kundene i de ulike distribusjonskanalene skal bankens kunder få valgmuligheter, enkel tilgang på kompetente medarbeidere, god rådgivning og høy servicegrad. Banken har som mål å videreutvikle og fortsatt holde høyt kvalitetsnivå på alle disse distribusjonskanalene, for derigjennom å bidra til økt konkurransekraft, høy effektivitet og forbedret lønnsomhet.

 

Den digitale utviklingen innen banknæringen skjer raskt. Sparebanken Møre har målsetting om å tilby gode digitale tjenester til kundene på ulike plattformer. I løpet av 2015 gjorde banken derfor flere grep for å sikre at vi kan tilby løsninger som er fremtidsrettede, automatiserte og effektive. Kredittsakssystemet er nytt, og åpner for flere selvbetjeningsløsninger for bankens kunder via nettbanken. I nettbanken kan man også sende sikker e-post og chatte med kundeservice, noe som åpner for en mer tilgjengelig og mer personlig dialog med kundene.

Egenkapitalbevis – MORG

Antall egenkapitalbeviseiere er stabilt, 5.898 ved inngangen til 2015 og 5.852 ved utgangen av året. 3.602 av egenkapitalbeviseierne er hjemmehørende i Møre og Romsdal, og disse eier 48,1 % av eierandelskapitalen ved utgangen av året, mot 44,1 % ved forrige årsskifte. De 20 største eierne er notert med 45,8 % av eierandelskapitalen ved årsskiftet. Av disse er 7 hjemmehørende i Møre og Romsdal, med en relativ eierandel blant de 20 største på 41,1 % (35,4 %).

 

Banken selv eier ved utgangen av året 125.222 egne egenkapitalbevis tilsvarende pålydende 12,52 mill. kroner. Bankens egenbeholdning inngår på listen over de 20 største eierne. Egenkapitalbevisene er kjøpt via Oslo Børs til markedskurs.

 

Om lag 400 av bankens egne ansatte eier egenkapitalbevis i Sparebanken Møre. Totalt antall egenkapitalbevis for disse utgjør i nær 285.000. Akkumulert utgjør bankens egne ansatte den 7 største eieren av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Bankens toppledergruppe eier totalt vel 25.000 egenkapitalbevis.

 

Egenkapitalbevisene er fritt omsettelige i markedet.

Redegjørelse for årsregnskapet

Resultat før tap på utlån og garantier utgjorde 742 mill. kroner og 1,28 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, en reduksjon på 102 mill. kroner i forhold til 2014. Resultatet i 2014 inneholdt en gevinst fra salg av aksjene i Nets AS på 94 mill. kroner. Resultat etter tap på utlån og garantier utgjorde 692 mill. kroner (1,19 %) mot 822 mill. kroner (1,51 %) i 2014. Resultat etter skatt utgjorde 503 mill. kroner, tilsvarende 0,87 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2015, mot 623 mill. kroner (1,15 %) i fjor.

 

Egenkapitalrentabiliteten utgjorde 10,7 % i 2015, mot 14,0 % (12,0 ekskl. salgsgevinst fra Nets AS) i 2014. Sparebanken Møres mål for egenkapitalrentabiliteten er at denne skal være minimum 10 prosent etter skatt.

 

Resultat pr. egenkapitalbevis i 2015 var kr 25,25 mot kr 31,20 for 2014.

Rentenetto

Totalt utgjorde netto rente- og provisjonsinntekter 1.098 mill. kroner (1.093 mill. kroner). Som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde rentenettoen 1,89 % (2,01 %). Rentenettoen utgjorde 84,3 % av sum inntekter i 2015.

Andre driftsinntekter

Andre driftsinntekter var i 2015 på 205 mill. kroner (0,35 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Dette er en reduksjon på 110 mill. kroner i forhold til 2014. Hovedforklaringen på reduksjonen er salg av aksjene i Nets AS som gav en gevinst på 94 mill. kroner i 2014, samt kurstap på obligasjonsbeholdningen på 51 mill. kroner i 2015 mot en kursgevinst på 10 mill. kroner i 2014.

Kostnader

Samlede kostnader ble 561 mill. kroner, en reduksjon på 3 mill. kroner i forhold til 2014.

 

Endring av bankens pensjonsordning er hovedforklaringen på nedgangen i personalkostnadene i 2015. Alle under 57 år med ytelsesordning er overført til innskuddspensjon med virkning fra 31.12.2015. Dette medfører en engangseffekt som reduserer personalkostnadene med 24 mill. kroner i 2015. Bemanningen i konsernet er økt med 5 årsverk de siste 12 månedene, til 388 årsverk.

 

Personalkostnadene er redusert med 15 mill. kroner og andre kostnader er økt med 12 mill. kroner i forhold til 2014.  IT-kostnadene har økt med 6 mill. kroner og markedsføringskostnadene er redusert med 7 mill. kroner sammenlignet med 2014. De totale kostnadene utgjorde 0,96 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2015, mot 1,04 % i 2014.

 

Kostnader i prosent av inntekter utgjorde 43,0 % i 2015, mot 40,1 % i 2014. Sparebanken Møres målsetting er å ha en kostnadsandel i forhold til inntekter på under 45 %.

Visa-transaksjonen

Sparebanken Møre er medlemsbank i Visa Norge FLI. Visa Norge FLI er aksjonær i Visa Europe Ltd. I november 2015, ble det inngått avtale om salg av aksjene i Visa Europe Ltd til Visa Inc, og medlemsbankene i Visa Norge FLI forventes derfor å få et vederlag fra dette salget som følge av medlemskapet. Vederlaget forventes å være i form av kontantoppgjør og preferanseaksjer samt et mulig resultatbasert betinget vederlag. Sparebanken Møre har vurdert sin eierinteresse som gir rettighet til vederlag som en finansiell eiendel, og har estimert verdien av denne til 42 mill. kroner ved årsslutt. Transaksjonen er ennå ikke godkjent av konkurransemyndighetene i EU. Det er også usikkerhet knyttet til størrelsen og verdien av enkelte av vederlagselementene. Regnskapsmessig er verdien ført over utvidet resultat i 2015. Ved gjennomføring, som forventes å være i 2. kvartal 2016, vil verdien bli ført over ordinært resultat, og ut av utvidet resultat i tråd med regnskapsreglene.

Tapsnedskrivninger og mislighold

Resultatregnskapet er i 2015 belastet med 50 mill. kroner knyttet til tap på utlån og garantier, mens det i 2014 ble belastet 22 mill. kroner. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde dette 0,09 % i 2015 mot 0,04 % i 2014. Tap på utlån og garantier fordeler seg med en økning i gruppevise nedskrivninger på 96 mill. kroner, en reduksjon innen næringslivssegmentet på 43 mill. kroner og en reduksjon innen personmarkedet på 3 mill. kroner.

 

Sum tapsnedskrivninger pr utgangen av 2015 utgjør 341 mill. kroner (307 mill. kroner), noe som utgjør 0,66 % av brutto utlån (0,63 %). Av de individuelle tapsnedskrivningene er 14 mill. kroner knyttet til misligholdte engasjement over 90 dager (21 mill. kroner), som utgjør 0,03 % av brutto utlån (0,04 %). 65 mill. kroner gjelder øvrige engasjementer (120 mill. kroner), 0,13 % av brutto utlån (0,25 %). Gruppenedskrivninger utgjør 262 mill. kroner (166 mill. kroner) og 0,51 % av brutto utlån (0,34 %).

 

Netto tapsutsatte engasjement (misligholdte engasjement over 90 dager og ikke-misligholdte engasjement hvor det er foretatt individuell tapsnedskrivning) viser en reduksjon på 84 mill. kroner siste 12 måneder. Netto tapsutsatte engasjement fordeler seg med 110 mill. kroner for næringsliv og 55 mill. kroner for personmarked, samlet 165 mill. kroner og 0,32 % av brutto utlån. Ved utgangen av 2014 var netto tapsutsatte engasjement på 249 mill. kroner og 0,51 % av brutto utlån, hvorav 185 mill. kroner var knyttet til næringsliv og 64 mill. kroner til personmarked.

 

Netto mislighold over 3 måneder utgjorde ved utgangen av 2015 58 mill. kroner (65 mill. kroner), en reduksjon fra 0,13 % ved utgangen av 2014 til 0,11 % ved utgangen av 2015.

Forvaltningskapital

Forvaltningskapitalen økte i 2015 med 3.815 mill. kroner og 6,7 % til 60.120 mill. kroner pr 31.12.2015. Endringen i forvaltningskapitalen er i tillegg til økningen i utlån påvirket av økning av beholdningen i Norges Bank i løpet av året. Det er ingen vesentlig handelsportefølje ved utgangen av 2015.

Utlån

Netto utlån økte med 2.402 mill. kroner og 4,9 % til 51.286 mill. kroner ved utgangen av 2015. Utlån til personkunder økte med 8,0 %, og personmarkedsandelen av brutto utlån utgjør 67,5 % (65,7 %) ved årsskiftet. Utlån til næringsliv ble redusert med 0,7 % siste 12 måneder, og relativ andel av brutto utlån til dette segmentet utgjør 32,5 % (34,3 %).

Innskudd

Innskudd fra kunder var 29.389 mill. kroner ved utgangen av 2015 etter en vekst på 1.000 mill. kroner, som tilsvarer 3,5 %. Fra næringslivskunder økte innskuddsvolumet med 0,1 %, mens veksten fra personkunder var på 4,7 %. Innskudd fra det offentlige var 28,8 % høyere enn ved forrige årsskifte. Næringslivssegmentets relative andel av innskuddene utgjør 36,4 %, personmarked 60,6 %, og det offentliges andel 3,0 %.

 

Volumforskjellen mellom utlån og innskudd, 21.897 mill. kroner, er finansiert i de norske og utenlandske penge- og verdipapirmarkedene. Innskudd som andel av utlån utgjorde 57,3 % (58,1 %) ved utgangen av året.

Verdipapirer

Beholdningen av kortsiktige pliktige plasseringer i verdipapirer var ved utgangen av 2015 på 4.735 mill. kroner mot 4.771 mill. kroner ved utgangen av 2014.

 

Det var ingen vesentlig handelsportefølje ved utgangen av 2015.

 

Bankens fondsobligasjoner (826 mill. kroner) består av 2 lån. Et av lånene har flytende rente, det andre har fast rentekupong. Ansvarlige obligasjonslån (501 mill. kroner) er lagt ut til flytende rente.

Datterselskaper

Samlet resultat i bankens tre datterselskap ble 178 mill. kroner etter skatt (189 mill. kroner).

 

Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har hittil hentet inn 15,7 milliarder i finansiering til konsernet. Selskapet har gitt 176 mill. kroner i resultatbidrag i 2015 (191 mill. kroner).

 

Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har et resultat på 0,5 mill. kroner i 2015 (-1 mill. kroner). Det var ved årsskiftet 15 årsverk i selskapet.

 

Sparebankeiendom AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapet har gitt et resultatbidrag i 2015 på 2 mill. kroner (-1 mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapet.

Utbyttepolitikken i Sparebanken Møre

Sparebanken Møres utbyttepolitikk har vært holdt uendret de siste årene. Konsernet har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes som utbyttemidler, tilpasses bankens egenkapitalsituasjon. Sparebanken Møre skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.

Forslag til disponering av årets overskudd

I henhold til reglene knyttet til egenkapitalbevis m.m. og i samsvar med utbyttepolitikken til Sparebanken Møre, er 45 % av overskuddet i konsernet foreslått avsatt til kontantutbytte og utbyttemidler til lokalsamfunnet. Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egenkapitalen mellom eierandelskapitalen og grunnfondet tilfaller 49,6 % av nettoresultatet eierne av egenkapitalbevis og 50,4 % tilfaller grunnfondet. Resultat pr egenkapitalbevis i 2015 ble kr 25,25. Det foreslås ovenfor generalforsamlingen at kontantutbytte pr egenkapitalbevis for regnskapsåret 2015 settes til kr 11,50.

Forslag til resultatdisponering:

Årets overskudd	512 MNOK
Utbyttemidler (45 %):
Til kontantutbytte	114 MNOK
Til samfunnsutbytte	115 MNOK	229 MNOK
Styrking av egenkapitalen (55 %):
Til utjevningsfondet	140 MNOK
Til grunnfondet	142 MNOK	282 MNOK
Sum disponert		512 MNOK

 

Kapitaldekning og gjeldende regelverk

Gjennom strategiprosessen «Møre 2019» vedtok styret i Sparebanken Møre at konsernets rene kjernekapital skal minimum utgjøre 13,5 %.

 

Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å bruke grunnleggende IRB-metode for beregning av kapitalkrav for kredittengasjement. De interne risikostyringsmodellene er over flere år utviklet og implementert innenfor kredittområdet i konsernet.

 

Konsernets kapitaldekning er rapportert i henhold til Finanstilsynets tillatelse. Sparebanken Møre har ikke kapitalkrav knyttet til overgangsordningen vedrørende Basel I-gulvet ved utgangen av 2015. Beregninger knyttet til operasjonell risiko gjøres ut fra basismetoden.

 

Ved utgangen av 2015 har Sparebanken Møre en kapitaldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene, og over internt satt minimumsmålsetting for ren kjernekapital. Ansvarlig kapital utgjør 18,1 % (15,8 %), kjernekapital 16,6 % (14,4 %), hvorav ren kjernekapital utgjør 14,1 % (12,0 %). Kapitaldekningstallene inkluderer årets resultat og styrets forslag til resultatdisponering. Styrets forslag til disponering av årets resultat innebærer at 55 % av resultatet i konsernet tilbakeholdes for ytterligere å styrke konsernets soliditet.

 

Krav til uvektet kjernekapitalandel, Leverage ratio, som et supplement til de risikovektede minstekravene, er ikke endelig utformet. Ved utgangen av 2015 var uvektet kjernekapitalandel for Sparebanken Møre 8,0 %, som gir en god margin til det potensielle minstekravet på 3 prosent.

 

Internasjonale regulatoriske krav til kapital og likviditet for banker trådte i kraft 1.januar 2014 gjennom kapitalkravdirektivet CRD IV og forordningen CRR. Basert på regelverket publiserte Finanstilsynet i 2015 praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov. Finanstilsynet vil i 2016 fastsette et individuelt pilar 2-tillegg for Sparebanken Møre, for risikoer som ikke er dekket eller bare delvis dekket av pilar 1. Vurderingen vil ta utgangspunkt i enkeltrisikoer og bankens egne beregninger av kapitalbehov i ICAAP. Styret har løpende oppfølging av kapitaldekningen i konsernet og vil raskt være i stand til å iverksette tiltak dersom behovet for ytterligere kapitalstyrking avtegner seg.

Redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Møre omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes og andre gruppers interesser i konsernet. Konsernets eierstyring og selskapsledelse skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi trygghet for at kommuniserte mål blir nådd og strategier realisert.

 

Styret vil fremheve følgende områder som svært viktige for å opprettholde tillitsforholdet til markedet:

• Verdiskaping for egenkapitalbeviseierne og andre investorer i bankens verdipapirer
• Kompetent og uavhengig styring og kontroll
• Gode interne styringsprosesser
• Overholdelse av lover og regler
• Åpenhet og god kommunikasjon med eiere, øvrige investorer, kunder, ansatte og omgivelsene for øvrig
• Likebehandling av egenkapitaleierne

Konsernets eierstyring og selskapsledelse bygger på ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse”, sist oppdatert 30. oktober 2014. Sparebanken Møres redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse finnes som en egen del av årsrapporten.

Overordnet risikostyring

Et grunnleggende element med å drive bankvirksomhet er å ta risiko. Risikostyring og risikokontroll er fokusområder for styret. Overordnet formål med risikostyring og risikokontroll er å sikre at man oppnår de fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtere risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer. 

 

Styret i Sparebanken Møre har vedtatt en målsetting om at konsernet skal ha lav til moderat risiko i sin virksomhet. Inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, ikke finansiell risikotaking. Det skal kontinuerlig arbeides for å ha kontroll på de risikoer som foreligger. I de tilfeller hvor risikoen er vurdert større enn det som anses akseptabelt, skal det straks settes i gang tiltak for å redusere denne risikoen.

 

De overordnede rammene for Sparebanken Møres risikostyring vurderes årlig av styret i forbindelse med utarbeidelse og revidering av strategisk plan. Styret vedtok i august 2015 ny strategisk plan, ”Møre 2019”. Årlig vedtar også styret overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet, og morbank og datterselskaper vedtar individuelle risikopolicyer tilpasset sin virksomhet. Det er vedtatt egne policyer for hvert vesentlige risikoområde, herunder blant annet kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, konsentrasjonsrisiko, operasjonell risiko og likviditetsrisiko. Strategiene vedtas av styret og revideres minimum årlig eller når spesielle forhold skulle tilsi det. Sparebanken Møres risikopolicyer ble sist gjennomgått og vedtatt i revidert form i desember 2015.

 

De ulike policyene danner rammeverk for konsernets ICAAP. Styret tar aktiv del i årlig prosess og etablerer eierskap til vurderingene og beregningene som fremkommer, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. ICAAP for 2015 er gjennomført for konsernet, og tilbakemeldinger på denne ble mottatt fra Finanstilsynet i 4. kvartal 2015. Gjennomførte beregninger gjennom ICAAP for 2015 viser at konsernets kapitaldekning er robust for å kunne møte vesentlig mer negativ økonomisk utvikling enn det som ligger til grunn i langsiktig strategisk plan. Dette er understøttet både av økonomiske beregninger, samt av simuleringer ved bruk av ulike stresstester.

 

Sparebanken Møre har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt. Konsernets risikoeksponering og risikoutvikling følges overordnet opp ved periodiske rapporter til administrasjon, revisjons- og risikoutvalget og styret. Ett av revisjons- og risikoutvalgets hovedformål er å påse at Sparebanken Møres risikohåndtering blir godt ivaretatt.

 

Styret vurderer Sparebanken Møres samlede risikoeksponeringer å ligge innenfor konsernets målsatte risikoprofil. Det er styrets oppfatning at konsernets og bankens risikostyring er god.

 

Kredittrisiko

Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav.

 

Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, herunder risiko knyttet til store engasjement med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder eller næringer eller med likeartede grupper av kunder.

 

Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Konsernet har en moderat risikoprofil for kredittrisiko, slik denne er definert gjennom konsernets kredittrisikostrategi. Strategien gir rammer blant annet for konsentrasjon knyttet til bransjer og engasjementstørrelser, geografisk eksponering, vekstmål og risikonivå. 

Etterlevelse av styrets vedtak innenfor kredittområdet overvåkes av en egen risikostyringsenhet samt av seksjon Kreditt og juridisk. Disse er uavhengig av kundeenhetene. Styret mottar gjennom året løpende rapporteringer om utviklingen i kredittrisikoen presentert i månedlige risikorapporter. I tillegg gjennomføres det egne periodiske gjennomganger av kredittområdet i revisjons- og risikoutvalget. I henhold til Finanstilsynets retningslinjer for utlån til boligformål mottar styret kvartalsvise rapporter. Sparebanken Møres interne retningslinjer er tilpasset i henhold til Finanstilsynets retningslinjer om utlån til boligformål.

 

Sparebanken Møre har utarbeidet egne risikoklassifiseringsmodeller som kundene klassifiseres etter: 

• Forventet misligholdsfrekvens (PD) brukes som mål på kvalitet. Kunden klassifiseres i risikoklasse ut fra sannsynlighet for mislighold.
• Forventet engasjement ved mislighold (EAD) er en beregnet størrelse hvor trukket engasjement eller utlån og en andel av bevilgede, utrukne rammer inngår.
• Tap gitt mislighold (LGD) angir hvor mye konsernet forventer å tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Modellene tar hensyn til sikkerhetene kunden har stilt, fremtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer. 

 Disse modellene er et vesentlig bidrag i den interne styringen av kredittrisiko. Det gjennomføres månedlig scoring av kundene, og dette gir grunnlag for løpende overvåkning av utviklingen i Sparebanken Møres kredittrisiko. Egne søknadsscoremodeller er også implementert, og disse benyttes i kredittbevilgningsprosessen.

 

Gjennom konsernets rapporteringsportal har hver enkelt medarbeider med kundeansvar tilgang til rapporter som viser utviklingen i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at lederne i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sine respektive ansvarsområder. Rapporteringene benyttes blant annet til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir også de kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument.

 

I slutten av 2014 ble avdeling Spesialengasjement etablert under seksjon Kreditt og juridisk. Målsettingen med å etablere denne avdelingen er å effektivisere taps- og misligholdsprosessene, samt øke samspillet mellom juridisk avdeling, depotavdelingen og kredittavdelingen. Gjennom dette øker man kvaliteten og profesjonaliseringen i håndteringen av utsatte engasjement, og man sikrer objektivitet og uavhengig behandling. Avdelingen rapporterer oppover i ledelseshierarkiet uavhengig av linjen.

 

Styret vurderer Sparebanken Møres samlede kredittrisiko å være innenfor den vedtatte risikotoleransen i konsernet. Ved utgangen av 2015 er det ingen brudd på mål og rammer i henhold til sist vedtatte kredittrisikostrategi. Eksponeringen mot store engasjement har de siste årene blitt redusert betydelig, men oppfølging og kontroll på dette området er styrket. Styret mener at Sparebanken Møre er godt rustet til å håndtere eventuell økt kredittrisiko i utlånsporteføljen, og konsernet har et godt grunnlag for økt satsing mot gode utlånsprosjekt i Sparebanken Møres virkeområde fremover.

 

Markedsrisiko

Markedsrisiko i Sparebanken Møre fremkommer i hovedsak som følge av de aktiviteter som utføres for å understøtte konsernets daglige drift. I dette ligger konsernets finansiering, obligasjonsporteføljen som blant annet holdes for å kunne møte likviditetskrav og sikre låneadgang i Norges Bank, samt kundegenerert rente- og valutahandel.

 

I markedsrisikostrategien fastsetter styret rammer for konsernets markedsrisiko. Rammene overvåkes av risikostyringsenheten. Rammestørrelsene fastsettes med bakgrunn i analyser av negative markedsbevegelser. Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll legges det til grunn at banken aksepterer lav risiko innenfor markedsrisikoområdet. De styringsdokumenter som håndterer markedsrisiko gjennomgås og fornyes minimum årlig av styret, senest i desember 2015. Bankens styre får månedlig rapportert utviklingen knyttet til markedsrisiko. De rammer som gjelder for markedsrisiko er konservative, og samlet utgjør markedsrisikoen en liten andel av konsernets totale risiko.

 

Styret mener at konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet er innenfor de vedtatte risikotoleransegrensene.

 

Likviditetsrisiko

Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet finansieringsstrategi som blir evaluert og vedtatt av styret minimum en gang i året, sist i desember 2015. Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som aksepteres for dette risikoområdet. Her beskrives de mål Sparebanken Møre har for å bevare sin finansielle styrke. Det er definert konkrete rammer på ulike områder for konsernets likviditetsstyring. I Sparebanken Møres beredskapsplan for likviditet inntatt i bankens retningslinjer for stresstesting og konsentrasjonsrisiko er det beskrevet hvordan likviditetssituasjonen skal håndteres i urolige finansmarkeder.

 

Det er etablert to sentrale kvantitative krav til likviditet:

• Krav til likviditetsdekning under stress: Liquidity Coverage Ratio (LCR)
• Krav til langsiktig stabil finansiering: Net Stable Funding Ratio (NSFR) 

LCR måler institusjonens evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR øker betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i institusjonens finansiering. NSFR medfører at institusjonene i større grad må finansiere illikvide eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig finansiering.

 

Finansdepartementet fastsatte den 25. november 2015 regler som gjennomfører nytt krav til likviditetsreserve (LCR). Kravet til LCR innebærer at et foretak til enhver skal tid ha en likviditetsreserve på minst 100 %. Foretakene kan innfase kravet til likviditetsreserve med 70 % fra og med 31. desember 2015, 80 % fra og med 31. desember 2016 og 100 % fra og med 31. desember 2017. Foretak som er ansett som systemviktige finansinstitusjoner etter forskrift 12. mai 2014 nr. 627 om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner, skal oppfylle likviditetsreservekravet med 100 % fra 31. desember 2015.

 

Når det gjelder regulering av langsiktig finansiering vil, inntil kravene for NSFR er avklart, likviditetsindikator 1 (L1, langsiktig funding i forhold til illikvide eiendeler) bli benyttet. Her legger Finanstilsynet til grunn et minimumsnivå på 105 prosent.

 

Likviditetsporteføljen har de senere årene økt i volum og endret investeringene mot verdipapir med LCR-kvalitet. Konsernet har etablert målsetting for LCR i henhold til opptrappingsplanen for regelverket. Rapportering viser at Sparebanken Møre ligger godt innenfor de varslede kravene.

 

Generelt innebærer strengere likviditetskrav herunder kravene satt i Finanstilsynets siste likviditetsmodul og ny forskrift en vesentlig rentekostnad for banken. Samtidig gjør det banken mer utsatt for endringer i kredittspread.

 

For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå, skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Bankens innskuddsdekning pr utgangen av 2015 utgjør 57,3 prosent.

 

Møre Boligkreditt AS gir konsernet en økt diversifisering av finansieringskildene. Selskapet utsteder obligasjoner med fortrinnsrett (OmF). Banken overdrar deler av boliglånsporteføljen til kredittforetaket, og dette gir således tilgang til å utnytte disse finansieringsmulighetene. Ved utgangen av 2015 er ca. 30 % av konsernets totale utlån (knapt 48 % av lån til personmarkedet) overført til boligkredittforetaket. Sparebanken Møre vil fortsette å overføre lån til Møre Boligkreditt AS i samsvar med finansieringsstrategiens planer. Ved årsskiftet har Møre Boligkreditt AS utestående fire obligasjonslån av en størrelse som kvalifiserer til Nivå 2A-likviditet i LCR. Møre Boligkreditt AS vil framover utstede og bygge opp flere lån i denne kategorien.

 

For ytterligere å få tilgang til nye finansieringskilder, og for å søke stabilisert tilgang til finansieringen fra eksterne kilder, er både Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS sine utstedelser ratet av ratingbyrået Moody’s.

 

Ratingbyrået Moody’s oppgraderte 11.05.2015 Sparebanken Møres rating. Bankens «stand alone rating» (BCA) endte på baa1, ingen av de norske regionbankene har høyere kredittrating. Sparebanken Møres langsiktige rating ligger nå på A2 (stabil) og obligasjoner utstedt av Møre Boligkreditt AS er ratet Aaa av Moody’s.

 

I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha relativ høy andel med løpetid over ett år. Total markedsfinansiering endte på netto NOK 23,3 mrd. ved årsskiftet – vel 85 % av denne finansieringen har restløpetid ut over ett år. Morbankens utestående seniorobligasjoner har ved utgangen av 2015 en vektet gjenstående løpetid på 1,84 år, mens finansieringen fra obligasjoner med fortrinnsrett tilsvarende har en gjenstående løpetid på 4,14 år.

 

Modul for likviditetsrisiko består av en veiledning for Finanstilsynets vurdering av institusjonens likviditetsrisikonivå og en veiledning for vurdering av institusjonens system for styring og kontroll av likviditetsrisiko. Sparebanken Møre har implementert foreslått rapporteringsstruktur fra modulen i styrerapporteringen knyttet til likviditetsområdet.

 

Det er styrets vurdering at likviditetssituasjonen ved utgangen av året er god. Styret mener også at den løpende likviditetsstyringen i konsernet er god.

 

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer, samt eventuelle eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være svikt i rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil fra bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m. Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at det aksepteres lav til moderat risikoprofil knyttet til dette risikoområdet.

 

Målrettede tiltak er nødvendig for å forebygge og redusere den operasjonelle risikoen. Eksempler på risikoreduserende tiltak kan være fysiske sikringstiltak, etablerte beredskapsplaner, ransøvelser, beredskapsøvelser, forsikringsordninger og kompetansehevende tiltak.

 

Kunden skal stå i fokus i Sparebanken Møres utadrettede aktiviteter. De siste årene har banken lagt ned vesentlige ressurser knyttet til Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Pr utgangen av 2015 er 252 av bankens ansatte ferdig autoriserte finansielle rådgivere. Av disse er 17 ansatte autorisert i 2015. I tillegg til AFR har de fleste av lederne i kundeposisjon gjennomført sensorkursopplæring for AFR. Dette har gitt lederne svært god trening og praksis i å utøve sin lederrolle. De siste årene har Sparebanken Møre også gjennomført kurset «Godkjent Intern Kreditt Kompetanse». Pr utgangen av 2015 hadde 226 av bankens ansatte bestått dette kurset. Sparebanken Møre deltar i den nasjonale godkjenningsordningen for skadeforsikring. Ved utgangen av 2015 hadde 179 ansatte bestått denne godkjenningen. 14 av bankens nyansatte i 2015 har deltatt i bankens standardiserte nyansattopplæring avholdt av bankens interne «Møreskole». Et tilstrekkelig kompetansenivå hos våre medarbeidere er et viktig bidrag for å redusere den operasjonelle risikoen, og samtidig gi våre kunder en god opplevelse av å være kunde i vår bank. Styret er svært fornøyd med det betydelige kompetanseløftet den enkelte medarbeider og banken har gjort de siste årene, og vil fremdeles legge vekt på dette arbeidet fremover.  

 

I 2015 var leveransen av digitale banktjenester og øvrige ikt-tjenester preget av god kvalitet og stabilitet. Sikkerheten i disse tjenestene og de underliggende systemene har vært god, og det har ikke vært noen sikkerhetshendelser eller tap som følge av dette. Samarbeid mellom aktørene i bransjen er et viktig bidrag i arbeidet med å redusere konsekvensene av målrettede angrep mot banker og andre finansinstitusjoner. Sparebanken Møre har stort fokus på IKT-sikkerhet, også blant bankens ansatte. I 2015 ble det blant annet gjennomført obligatorisk e-læringskurs i informasjonssikkerhet for alle ansatte i banken. Banken inngikk i 2015 en forlenget avtale med Evry om leveranse av en effektiv plattform for moderne bankdrift, inklusiv digitale løsninger for fremtidige kundebehov. Det vil også i 2016 bli fokus på kvalitet, stabilitet og sikkerhet.

 

Det er stort fokus på anti-hvitvaskingsregelverket i konsernet. Banken gjennomfører årlig ny risikovurdering på området. Antall interne stikkprøvekontroller på området har økt vesentlig i 2015. Det er videre blitt gjennomført ny opplæring av ansatte knyttet til dette området, og anti-hvitvaskingsansvarlig i banken har gjennomført morgenmøter hos ulike PM- og NL-avdelinger, og også deltatt med innlegg på NL- og PM-samlinger. Sparebanken Møre var godt representert på anti-hvitvaskingskonferansen som ble avholdt i regi av FNO, Økokrim og Finanstilsynet. Arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering vil ha høyt fokus også i 2016.

 

Sparebanken Møres overordnede beredskapsplan ble revidert i 2014. Underliggende beredskapsplaner, som for eksempel Beredskapsplan IKT, har blitt oppdatert i løpet av 2015. Det avholdes årlige øvelser. Erfaringer fra øvelsene tas med videre for ytterligere å konkretisere beredskapsplanverket, og er samtidig nyttig erfaring å ha tilegnet seg for å kunne håndtere eventuelle krisesituasjoner som kan oppstå. Øvelsene bidrar videre til å skape bevissthet og årvåkenhet om hvilke problemstillinger som kan gjøre seg gjeldende under en krise.

 

Sparebanken Møre har etablert ulike fora og utvalg som aktivt arbeider med å håndtere konsernets operasjonelle risiko. Herunder inngår årlig sikkerhetsforum for konsernets sikkerhetsansvarlige. Konsernet har også et sikkerhetsutvalg som blir konsultert i viktige sikkerhetssaker, og som også har godkjenningsfunksjon for bankens BankID-regelverk. Utvalget er bredt sammensatt av personer fra flere funksjoner i konsernet. Styret mottar årlig rapport om sikkerhetssituasjonen i Sparebanken Møre, i tillegg til løpende rapporteringer knyttet til vesentlige avvik og hendelser som måtte oppstå. I årlig ICAAP gjennomgås konsernets vesentligste risikoområder, og operasjonell risiko er i denne sammenheng gitt stor oppmerksomhet.

 

Sparebanken Møres operative og etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både gjennom avdekking og oppfølging. 

 

Internkontroll

Internkontroll skal utformes for å gi en god sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen områdene strategisk utvikling, målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler, herunder også etterlevelse av konserninterne retningslinjer og policyer. En velfungerende internkontroll skal også sikre at konsernets risikoeksponering er innenfor vedtatt risikoprofil og vedtatte risikotoleransegrenser.

 

Sparebanken Møres internkontrollprosesser bygger på prinsippene i den globale internkontrollstandarden COSO-modellen. Prosessene og internkontrollene skal dekke konsernet som helhet. I dette ligger dermed at også de risikoer som oppstår som følge av eierskap og drift i datterselskaper skal håndteres av konsernets totale internkontrollprosesser.

 

I Sparebanken Møre har den enkelte leder et særskilt individuelt ansvar for å påse at internkontrollen innen hans eller hennes ansvarsområde fungerer og blir gjennomført som forutsatt. Dette innebærer at ledere på alle plan overvåker vedtatte kontrolltiltak innenfor sitt område. Slik innsikt oppnås normalt ved personlig nærvær, oppfølging av medarbeidere, stikkprøvekontroller, gjennomgang av nøkkeltall og avviksmålinger mv. Dette prinsippet er også gjeldende for ledere av datterselskapene i konsernet.

 

Internkontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen

Formålet med internkontrollen knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen er å sørge for at avlagt regnskap er uten vesentlig feil, herunder at eventuelle feil skal avdekkes i tide. Videre skal internkontrollen sørge for at de eksterne regnskapskravene oppfylles, samt at den informasjonen som publiseres til analytikere, tilsynsmyndigheter, investorer, kunder og andre interessenter er fullstendig og gir et rettvisende bilde av konsernets finansielle situasjon.

 

Ansvar for selve regnskapsrapporteringsprosessen er tillagt seksjon Økonomi, risikostyring, personal og sikkerhet, da med avdeling Økonomi og regnskap som den koordinerende og ledende enheten. Det er etablert klare arbeidsfordelingsplaner og backuplister for både oppgaver og personell i denne og andre avdelinger innen seksjonen.

 

Registrering av transaksjoner skjer i kjernesystemene til banken, og det gjennomføres daglige avstemminger mellom dette systemet og regnskapssystemet (IROS). Det tas ut periodiske styringsrapporter som kvalitetssjekkes. Eventuelle registrerte avvik korrigeres fortløpende. Månedlig utarbeides ulike styringsrapporter; BMS, analyser, risikorapporter mv., og konsolidering gjennomføres både månedlig og kvartalsvis. Både resultat-, balanseposter og noteopplysninger avstemmes mot system og tidligere rapporteringer.

 

Et ledd i internkontrollen knyttet til rapporteringen av årsregnskapet er samarbeidet med ekstern revisor og deres revisjon av konsernets regnskap. Samarbeidet er vurdert som godt, og er en bidragsyter til at regnskapsrapporteringsprosessen blir god.

 

Både kvartalsregnskap og årsregnskapet behandles av både bankens ledergruppe og revisjons- og risikoutvalget, før endelig behandling i styret og generalforsamling.

 

Rapportering av internkontroll

Rapportering av internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med avdeling Risikostyring som koordinerende enhet.

 

Styret har mottatt løpende rapportering om driften og risikosituasjonen gjennom året. Administrerende direktør har videre avlagt årlig rapport til styret vedrørende en samlet vurdering av risikosituasjonen og en vurdering av om de etablerte internkontrollene fungerer. Denne rapporten inneholdt også vurderinger gjennomført i de datterselskap som er underlagt kravene i ”Forskrift om risikostyring og internkontroll”.

 

Basert på mottatte rapporteringer mener styret at internkontrollen er forsvarlig ivaretatt i Sparebanken Møre.

 

Internrevisjon

Internrevisjon er en overvåkningsinstitusjon som, uavhengig av administrasjonen for øvrig, foretar systematiske risikovurderinger, kontroller og undersøkelser av Sparebanken Møres internkontroll for å vurdere om den virker hensiktsmessig og betryggende.

 

Konsernets internrevisjon har i 2015 vært utkontraktert til BDO. Internrevisjonen rapporterer til revisjons- og risikoutvalget og styret. Det er utarbeidet plan for internrevisors arbeid som er vedtatt av styret. Revisjons- og risikoutvalget og styret har i 2015 mottatt regelmessige rapporter fra internrevisor i henhold til denne planen.

 

I sin årsrapport for 2015 har internrevisor rapportert til styret at konsernet har en governance, risikostyring og internkontroll som er tilfredsstillende, gitt Sparebanken Møres størrelse og kompleksitet. Det er ikke avdekket vesentlige brudd på relevante lover eller forskrifter. Internrevisor har gjennom året videre foretatt en gjennomgang av bankens egenevaluering av risikostyring og internkontroll. Denne ble ansett som tilfredsstillende, både i forhold til prosess for gjennomføring, detaljeringsgrad ved utførelse, samt sammendragsrapportering til styret. Egenevalueringen ble for øvrig vurdert å være i tråd med de kravene som stilles i ”Forskrift om risikostyring og internkontroll”.

Sparebanken Møres utøvelse av samfunnsansvar

Gjennom å være en sparebank i Norge innebærer dette i seg selv et vesentlig samfunnsansvar. Sparebankenes rolle i samfunnet har lange tradisjoner, og har gjennom sitt virke vært en viktig aktør i lokalsamfunnene både for det lokale næringslivet og kundene som bor i sparebankens nedslagsfelt. Sparebanken Møre både har og tar et slikt samfunnsansvar.

 

Sparebanken Møre ble dannet 1. april 1985 ved en sammenslutning av en rekke banker i Møre og Romsdal. Senere har flere banker i fylket sluttet seg til Sparebanken Møre. Bankvirksomheten i de sammensluttende sparebanker kan spores tilbake til 1843.

 

Det pålagte samfunnsansvaret

Det samfunnsansvaret som Sparebanken Møre har knytter seg i første rekke til hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljøet og bekjempelse av korrupsjon.

 

Vårt konserns overordnede formål er å fremme sparing ved å ta i mot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og å forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker. Vi skal utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med bestemmelsene i gjeldene lovgivning, samt tilby investeringstjenester og tilknyttede tjenester i samsvar med bestemmelsene i verdipapirhandelloven. I dagens samfunn er tilgang på banktjenester av vesentlig betydning for at samfunnet som helhet skal fungere – og gjennom vår eksistens og daglige virke bidrar vi til utøvelse av denne formen for samfunnsansvar i tillegg til det som er nevnt i avsnittet over.

 

Sparebanken Møres kjerneverdier skal gjennomsyre alt som gjøres. Både den overordnede ledelsen og konsernets medarbeidere skal gjøre sitt ytterste for at Sparebanken Møre skal fremstå som «Engasjert, Nær og Solid». Disse kjerneverdiene gjennomsyrer også våre etiske retningslinjer – retningslinjer som gir føringer for hvordan vi skal opptre og håndtere forhold knyttet til økonomisk kriminalitet, herunder bedrageri, økonomisk utroskap og korrupsjon, arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter mv.

 

De etiske retningslinjene er operasjonalisert gjennom eksempelvis personalhåndbok, ansettelsesregelverk, sikkerhetshåndbok, internt anti-hvitvaskingsregelverk mv. Nyansatte i Sparebanken Møre presenteres for konsernets etiske regelverk allerede i nyansettelseskurs, og hver enkelt ansatt er pålagt minst årlig å gjennomgå de etiske retningslinjene i forbindelse med årlig medarbeidersamtale.

 

Ytre miljø

Sparebanken Møre driver ikke en virksomhet av en slik karakter at det forurenser det ytre miljøet. Det er derfor ikke utarbeidet særskilte retningslinjer på dette området. At slike retningslinjer ikke er utarbeidet medfører likevel ikke at vi har manglende fokus på de miljøutfordringer som ellers gjelder i samfunnet. Vårt miljøengasjement kommer eksempelvis til uttrykk gjennom fokus på bruk av ulike typer forbruksmateriell, innkjøpsordninger, strømforbruk, resirkuleringsordninger, avfallshåndtering og håndtering av el-utstyr. Vi søker å tilby papirløse tjenester ovenfor kundene våre, blant annet gjennom elektronisk signering av diverse bankpapirer i nettbank. Der det er behov for dialog mellom oss og kunden vil elektroniske kanaler som e-post, nettbankpostkasse, chat og kundesamtaler via videolink kunne benyttes. I de tilfeller der banken gjør oppussinger og ombygninger av eksisterende lokaliteter gjennomføres dette også med hensynet til ytterligere forbedringer av HMS-forhold samt eksempelvis ENØK-prosjektkrav. Det legges vekt på at energiforbruk totalt sett skal reduseres gjennom oppgraderinger av lys- og varmestyring.  

 

Bekjempelse av korrupsjon og økonomisk kriminalitet

Som en aktør innenfor finansnæringen er vi underlagt en rekke lover og krav knyttet til motarbeidelse av korrupsjon og annen type økonomisk kriminalitet. Sparebanken Møre skal selv fremstå med høy etisk standard, og vi skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer som har tvilsomt rennommé. Den enkeltes ansattes bevissthet knyttet til disse forholdene er viktig, og dette er også et fokusområde for styret i Sparebanken Møre. I tillegg til fokus mot egne ansatte på dette området, gjennom internt regelverk og etiske retningslinjer, har Sparebanken Møre både interne prosesser og systemer som er med på å forhindre hvitvasking, korrupsjon og andre økonomiske kriminalitetshandlinger. Banken rapporterer blant annet løpende til Økokrim vedrørende uvanlige transaksjoner, og har stor fokus på anti-hvitvasking ved kundeopprettelser og andre kontaktpunkt mot våre kunder.

 

Det er nulltoleranse for interne misligheter i vårt konsern. Det er videre svært lav terskel for å rapportere mistanker om kriminelle handlinger, slik som mistenkelige transaksjoner, til de korrekte myndigheter. Styret mottar årlig rapportering på antall saker som er sendt til Økokrim på dette området. Sparebanken Møre gjør sitt ytterste, gjennom systemmessige tiltak og opplæring av egne ansatte, for at mulig korrupsjon og økonomisk kriminalitet skal avdekkes og forhindres på et så tidlig stadium som mulig. Noen av de generelle utfordringene på dette området er de kriminelle blir stadig mer utspekulerte, og de teknologiske mulighetene for å skjule korrupsjon og økonomisk kriminalitet blir stadig bedre. Sparebanken Møre samarbeider derfor med andre aktører innen finansbransjen for å håndtere disse problemstillingene, og er i løpende dialog både med FNO, Økokrim og Politiet. Antall rapporterte bedragerisaker har vært relativt stabilt de siste årene, men har gått noe opp i 2015 i forhold til 2014. 

 

Ansatte og arbeidsmiljø

Sparebanken Møre skal være en attraktiv arbeidsplass der den enkelte gis selvstendig ansvar og hvor det gis mulighet for personlig utvikling. For å greie å hevde seg i den sterke konkurransen i finansmarkedet, er det nødvendig å være tilpasset de markedsmessige forventningene i det lange løp, både på tilgjengelighet og kompetanse hos våre medarbeidere. Kvalitet og effektivitet i arbeidsprosessene ut mot markedet er kontinuerlig fokusert i de kompetansehevende tiltakene som iverksettes. Sparebanken Møre sikrer dette blant annet gjennom utviklingsprogram av sine rådgivere og gjennom sin rekrutteringspolitikk.

 

I ansettelsesforhold skal det ikke finne sted diskriminering basert på alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status. De ansatte står fritt til å organisere seg i arbeidstakerorganisasjoner, og det er etablert et eget tillitsapparat i Sparebanken Møre. Disse reglene er nedfelt i personaladministrativ håndbok, og gjelder som grunnlag for ansettelsesprosedyrene i konsernet. De ansattes tillitsvalgte og ledelsen møtes fast en gang pr. kvartal og har drøftelser av saker som er av viktighet for begge parter, blant annet forhold som angår arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. Samarbeidet mellom ledelsen og de ansattes tillitsvalgte er godt i Sparebanken Møre.

 

Bemanningen i konsernet var 388 årsverk ved årsskiftet, en økning på 5 årsverk i løpet av 2015.

 

Gjennomsnittsalderen på de ansatte i banken er ned fra 47,7 år til 47,4 år. Medarbeiderne har en gjennomsnittlig ansettelsestid i Sparebanken Møre på 17,7 år.

 

Det totale sykefraværet for 2015 ble 2,52 %, mot 3,59 % i 2014. Langtidssykefraværet var 1,34 % i 2015, mot 2,23 % i 2014. Korttidssykefraværet er stabilt fra 1,36 % i 2014 til 1,18 % i 2015. De langtidssykemeldte følges opp for å hjelpe dem tilbake i arbeid så raskt som råd er. Ved at banken er med i ordningen ”Et Inkluderende Arbeidsliv”, får banken del i en rekke muligheter for å få til dette. Banken har positiv erfaring med samarbeidet med det offentlige for å få til tilpassede ordninger for de medarbeiderne som har behov for det. Permisjonsfraværet i 2015 var 2,46 %.

 

Oppfølgingssystemet for helse, miljø og sikkerhet (HMS) er integrert i bankens øvrige internkontroll. Forbedringstiltak innen disse områder gjennomføres når det påvises svakheter. I 2014 ble det avholdt pålagte HMS-kurs for bankens 14 verneombud og arbeidsmiljøutvalgsmedlemmer, samt HMS-kurs for 55 ledere med personalansvar. Jevnlig blir det også holdt øvelser for å kunne takle krisesituasjoner som brann, ran og konflikthåndtering. I 2015 ble det registrert 2 hendelser med truende og uønskede oppførsler fra kunder mot bankens ansatte. Det har videre vært noen tilfeller av falske alarmer. Med unntak av disse hendelsene er det ikke registrert eller rapportert om andre tilsvarende hendelser, skader eller ulykker i løpet av 2015.  

 

Bildet av andel kvinner og menn viser at det av konsernets 410 ansatte er 263 kvinner (64,1 %) og 147 menn (35,9 %). 395 er ansatt i banken og 15 i datterselskapene.

 

Av morbankens 395 ansatte er fordelingen 253 kvinner (64,1 %) og 142 menn (35,9 %). Det er 54 medarbeidere i banken på deltid, alle kvinner.

 

Andelen kvinner i bankens ulike lederstillinger utgjør 41,5 % og menn 58,5 %.

 

Banken har 7 styremedlemmer; 3 kvinner og 4 menn.

 

I løpet av 2015 har 13 nye personer blitt ansatt i Sparebanken Møre. Av disse var 7 kvinner og 6 menn. Av de 13 nyansatte var 4 av disse ansatt inn i konsernets traineeordning. I tillegg, utover de 13 nyansatte, har banken tatt inn 2 lærlinger i salgsfaget og kontorfaget i løpet av det siste året. Lærlingordningen er et samarbeid med Møre og Romsdal Fylkeskommune.

 

Det er registrert en turnover på 4,3 % i 2015, mot 9,1 % i 2014.

 

”Verdiveiviseren”, som er Sparebanken Møres styringsdokument innenfor kultur, verdier og holdninger, bidrar sterkt til å motvirke diskriminering i organisasjonen. Det er heller ikke registrert noen tilfeller av diskriminering i 2015. Det er etablert en intern retningslinje og løsning for varsling dersom noen av bankens ansatte ser behov for å rapportere om uønskede hendelser enten med betydning for seg selv eller noen av ens kollegaer.

 

Bankens årlige undersøkelse av det interne miljøet på arbeidsplassen kartlegger ulike sider ved arbeidsmiljøet og den generelle arbeidssituasjonen i banken. Undersøkelsen gir et konkret utgangspunkt for å kunne prioritere forbedringstiltak der hvor det trengs mest og der man har størst nytte av tiltakene. Sist gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelse viste at de ansattes oppfattelse av både arbeidsmiljø og læringsmiljø var godt. Arbeidsmiljøundersøkelsene behandles på styrenivå i Sparebanken Møre.

 

Samfunnsansvaret vi tar – våre bidrag til lokalsamfunnene i Møre og Romsdal

Sparebanken Møre skal være til stede i og for kunder fra Møre og Romsdal. Vårt primære markedsområde er relatert til kunder i vårt fylke, men konsernets strategi er også å følge kunder ut av fylket når disse velger å bosette seg i andre deler av landet. Som sparebank er vi lovpålagt å ta i mot innskudd fra de som ønsker å gjøre dette, også for kunder utenfor vårt strategiske markedsområde.

 

Vår sparebank har to grupper av eiere; egenkapitalbeviseiere og lokalsamfunnet. Sparebanken Møres utbyttestrategi er klar på at våre eiere skal likebehandles. Lokalsamfunnene i Møre og Romsdal eier omtrent 50 prosent av Sparebanken Møre. Dette betyr at halvparten av årets utdelte overskudd fases tilbake til vårt fylke gjennom det vi har valgt å kalle «utbyttemidler til samfunnet».

 

De siste årene er det avsatt i størrelsesorden 100 mill. kroner årlig til utbyttemidler til samfunnet. Basert på årsresultatet for 2015 er det foreslått at det settes av 115 mill. til gode og nyttige prosjekt i lokalsamfunnene. Gjennom disse midlene synliggjør Sparebanken Møre sitt ansvar og samfunnsengasjement overfor lokalsamfunnene i Møre og Romsdal som banken er en stolt del av.

 

Vår visjon og målsetting for utbyttemidlene til samfunnet

Det er betydelige midler som årlig overføres til allmennyttige formål. Det er derfor viktig for oss i Sparebanken Møre at disse midlene håndteres på en god måte, og at vi har en klar plan og strategi for hvilke områder vi samfunnsmessig ønsker å bidra inn mot. For noen år tilbake etablerte banken derfor en egen visjon for hva Sparebanken Møre skal bidra til – og denne var formulert som følger:

«Sparebanken Møre skal bidra til å styrke muligheten for mennesker og virksomheter til å leve, virke og utvikle seg og ha et godt liv i Møre og Romsdal»

For å oppnå denne visjonen har Sparebanken Møre vedtatt 6 hovedsatsningsområder for utbyttemidlene:

• Vi skal bidra til å øke skoleungdommens forståelse av og interesse for virksomheter, nyetableringer, samt real- og naturfag. Eksempel her er deltakelse i Ungt Entreprenørskap
• Vi skal gi oppmerksomhet til og oppmuntre talent innen næringsliv, kultur og idrett. Eksempel her er Gnist Mørestipend, Musikkprisen  og tilskudd til ulike idrettskretser
• Kultur i Møre og Romsdal. Vi skal bistå fylket og kommunene i fylket i å utvikle og forbedre kulturtilbudet i Møre og Romsdal. Eksempel her er Operaen i Kristiansund, Teateret Vårt og ulike festivaler og kulturarrangement
• Vi skal legge til rette for utvikling av høgskoler og universitet i fylket
• Vi skal bidra til å utvikle og/eller finansiere kvalifiserte utredninger om samferdsel og fylkets langsiktige utvikling
• Vi skal bidra til å utvikle og forsterke møteplasser i Møre og Romsdal for private og offentlige aktører

 Gjennom fokus på våre hovedsatsingsområder etablerte Sparebanken Møre i 2010 også en hovedmålsetting for vårt arbeid knyttet til samfunnsansvar og -engasjement:

«I 2020 har fylket fergefri hovedforbindelse, en større og mer slagkraftig høgskoleorganisasjon, et symfoniorkester/teater av høy klasse, økende andel nyoppstartede bedrifter, positiv befolkningsutvikling og nettoinnflytting av høyskoleutdannet arbeidskraft – takket være Sparebanken Møres samfunnsengasjement»

Gjennom utøvelse av vårt samfunnsansvar, blant annet gjennom utbyttemidler til lokalsamfunnene, arbeider Sparebanken Møre målrettet for at hovedmålsettingen skal bli en realitet. Vi sier ikke at vi vil lykkes på alle områder, men å ha noe å strekke seg etter en gang i fremtiden er viktig for at vi, som en lokal og regional sparebank, hele tiden skal arbeide med det for øyet at vi er og blir en viktig bidragsyter i Møre og Romsdal. Vårt fylke skal være en god plass å bo – og vi skal bidra på de områdene vi er gode på!

 

For regnskapsåret 2014 ble det avsatt 136 mill. kroner til utbyttemidler til samfunnet. Disse midlene har gjennom 2015 blitt disponert i henhold til bankens hovedsatsningsområder. Kultur og idrett har gjennom det siste året fått tildelt den største andelen av disse utbyttemidlene. Blant annet avholdt Sparebanken Møre den årlige GNIST Mørestipend-utdelingen i juni 2015. 14 unge talent innen idrett og musikk mottok hvert sitt stipend fra banken til bruk til videre talentutvikling. Gjennom 2015 har banken også støttet ulike utredninger knyttet til ny infrastruktur i fylket, flere festivaler, samt gitt bidrag til ulike næringslivsarrangement i Møre og Romsdal. 

 

Styret er opptatt av at Sparebanken Møres samfunnsansvar håndteres på en god måte. Det rapporteres derfor halvårlig om planer, tildelinger og bruk av allmennyttige midler.

Fortsatt drift

Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger konsernets langsiktige prognoser for de kommende år. Konsernet har en soliditet som overstiger myndighetenes krav.

Utsiktene fremover

Selv med tiltakende usikkerhet gjennom fjoråret, er de makroøkonomiske rammebetingelsene for fylket fortsatt tilfredsstillende ved inngangen til 2016.

 

De økonomiske utsiktene for Møre og Romsdal er blitt noe svakere de siste månedene som følge av redusert aktivitet innenfor maritim industri.

 

På den annen side bidrar svekkelsen av kronekursen til bedret konkurranseevne for våre eksportnæringer, samt for importkonkurrerende virksomhet. Videre vil den siste tids nedgang i – og vedvarende lave lånerenter føre til økt kjøpekraft i husholdningssektoren og redusere rentekostnadene for næringslivet. Det finanspolitiske opplegget for inneværende år er ekspansivt. Disse faktorene vil delvis kunne motvirke de negative virkningene av nedgangen i oljesektoren og oljerelaterte næringer.

 

I sum steg arbeidsledigheten i fylket gjennom 2015 og lå i desember på 2,9 prosent mot 3,0 prosent i landet sett under ett. Vi legger til grunn at arbeidsledigheten i fylket vil øke noe videre i løpet av inneværende år.

 

Det forventes at tapsnivået i Sparebanken Møre vil holde seg relativt lavt.

 

Vi opplever fortsatt sterk konkurranse i markedet både for utlån og innskudd spesielt innenfor personkundemarkedet, men banken er konkurransedyktig og registrerer fortsatt god utlånsvekst i dette markedet. Det forventes at utlånsveksten innenfor personmarkedet vil avta noe gjennom året. Fokus er hele tiden rettet mot å generere vekst på gode engasjementer med et akseptabelt risikonivå.

 

Kostnadseffektivitet har hatt stor fokus i Sparebanken Møre. Resultatet av dette har vært et svært tilfredsstillende nivå på totale kostnader i forhold til inntekter. Fokus vil videreføres, og konsernets kostnadseffektivitet vil for innværende år bli godt innenfor intern målsetting om maksimum kostnadsandel på 45 prosent av inntektene. Totalt sett forventes det et godt resultat for inneværende år.

Takk

Styret vil takke de ansatte og tillitsvalgte i konsernet for deres gode bidrag i 2015. Styret vil også takke Sparebanken Møres kunder, investorer og øvrige forbindelser for det gode samarbeidet gjennom året.

Ålesund, 31. desember 2015

24. februar 2016

I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE