Årsberetning 2014

Hovedtall konsern

• Resultatet etter skatt for 2014 ble 623 mill. kroner, 173 mill. kroner høyere enn i 2013
• Egenkapitalavkastningen etter skatt utgjorde 14,0 %, mot 11,6 % for 2013
• Utlånsvolumet økte med 5,7 % i 2014, og innskuddsvolumet økte med 1,1 %
• Ansvarlig kapital ved årsskiftet var 5,7 mrd. kroner, 15,8 % av beregningsgrunnlaget, derav er 14,4 % kjernekapital, og 12,0 % ren  kjernekapital
• Resultat pr egenkapitalbevis i konsernet var i 2014 kr 31,20, mot kr 21,65 i 2013
• Styret er godt fornøyd med resultatet for 2014
• Styret foreslår ovenfor forstanderskapet å utbetale et kontantutbytte på 13,50 kroner pr egenkapitalbevis, samt avsette 136 mill. kroner til utbyttemidler til lokalsamfunnet. Totalt representerer dette 43 % av det samlede konsernresultatet for 2014

Virksomhetsområde og marked

Konsernet Sparebanken Møre består av morbanken, kredittforetaket Møre Boligkreditt AS, eiendomsmeglerselskapet Møre Eiendomsmegling AS og eiendomsselskapet Sparebankeiendom AS. Sparebanken Møre har definert sitt geografiske virkeområde til Møre og Romsdal, der banken ved årsskiftet har 30 kontorer i 24 kommuner.

De kunderettede aktivitetene innenfor personmarkedet er organisert som en sentral enhet, Divisjon Personmarked. Samtlige personmarkedsavdelinger (28) rapporterer til leder for Divisjon Personmarked. Denne lederen rapporterer igjen til adm. direktør. Næringslivsmarkedet er organisert i tre geografiske enheter, der de tre enhetslederne rapporterer til adm. direktør. Næringslivsmarkedet er igjen matriseorganisert ved bruk av 6 bransjelinjer (marin, offshore & supply, industri, eiendom, handel & tjenesteyting, SMB) samt forsikring.

Oppgavene og ansvaret i Sparebanken Møres daglige drift er fordelt slik at ressursbruken i kontornettet i utstrakt grad er prioritert direkte kunderettede aktiviteter. Øvrige oppgaver skal i størst mulig grad ivaretas av det sentrale støtteapparatet, som i organisasjonen består av fem seksjoner. Hver av disse ledes av en seksjonsbanksjef, som rapporterer til adm. direktør. Divisjonsleder Personmarked, de enkelte enhetsledere for næringsliv og seksjonsbanksjefene danner egne ledergrupper sammen med sine respektive avdelingsledere. Styret ansetter divisjonsleder Personmarked, enhetsledere på næringsliv og seksjonsbanksjefene. Adm. direktør setter sammen bankens toppledergruppe.

Sparebanken Møre er totalleverandør av tjenester innen områdene

• finansiering
• innskudd og plasseringer
• formuesforvaltning
• økonomisk rådgivning
• betalingsformidling
• valuta- og rentehandel
• forsikring
• eiendomsmegling 

I bankens distribusjonsstrategi inngår kontornettet, digitale kanaler, spesialistfunksjoner og kundeservice. Gjennom en samordnet betjening av kundene i de ulike distribusjonskanalene skal bankens kunder få valgmuligheter, enkel tilgang på kompetente medarbeidere, god rådgivning og høy servicegrad. Banken har som mål å videreutvikle og fortsatt holde høyt kvalitetsnivå på alle disse distribusjonskanalene, for derigjennom å bidra til økt konkurransekraft, høy effektivitet og forbedret lønnsomhet.

Den digitale utviklingen innen banknæringen skjer raskt. Sparebanken Møre har målsetting om å tilby gode digitale tjenester til kundene på ulike plattformer. De siste årene har banken startet opp med kundedialog via Facebook, brettbank og mobilbank har blitt realisert, ny og forbedret nettbankløsning ble lansert i 2014, og tilbud om kundemøter via videolink ble tatt i bruk i 2014. BankID-løsningen ble gjort Java-fri og det ble etablert BankID på mobil for mobilbank og brettbank. I 2015 vil Sparebanken Møre ytterligere digitalisere bankhverdagen for kundene. I løpet av første halvår vil kredittsakssystemet til banken byttes ut, og dette vil blant annet medføre en større grad av selvbetjeningsløsninger for bankens kunder via nettbanken. Dette er løsninger både kundene og banken vil dra stor nytte og glede av.

Egenkapitalbevis – MORG

Antall egenkapitalbeviseiere er stabilt, 6.114 ved inngangen til 2014 og 5.898 ved utgangen av året. 3.565 av egenkapitalbeviseierne er hjemmehørende i Møre og Romsdal, og disse eier 44,1 % av eierandelskapitalen ved utgangen av året, mot 45,7 % ved forrige årsskifte. De 20 største eierne er notert med 46,3 % av eierandelskapitalen ved årsskiftet. Av disse er 6 hjemmehørende i Møre og Romsdal, med en relativ eierandel blant de 20 største på 35,4 % (40,1 %).

Banken selv eier ved utgangen av året 108.661 egne egenkapitalbevis tilsvarende pålydende 10,86 mill. kroner. Bankens egenbeholdning inngår på listen over de 20 største eierne. Egenkapitalbevisene er kjøpt via Oslo Børs til markedskurs.

I overkant av 400 av bankens egne ansatte eier egenkapitalbevis i Sparebanken Møre. Totalt antall egenkapitalbevis for disse utgjør i overkant av 250.000. Akkumulert utgjør bankens egne ansatte den 5 største eieren av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Bankens toppledergruppe eier totalt ca. 17.000 egenkapitalbevis.

Egenkapitalbevisene er fritt omsettelige i markedet.

Redegjørelse for årsregnskapet

Resultat før tap på utlån og garantier utgjorde 844 mill. kroner og 1,55 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, en økning på 169 mill. kroner og 0,25 prosentenheter i forhold til 2013. Årets resultat inneholder en gevinst fra salg av aksjene i Nets AS på 94 mill. kroner. Resultatet etter tap på utlån og garantier utgjorde 822 mill. kroner og 1,51 % av forvaltningskapitalen, en økning på 201 mill. kroner og 0,31 prosentenheter. Resultat etter skatt på 623 mill. kroner utgjør 1,15 % av forvaltningskapitalen, mot 450 mill. kroner og 0,87 % i 2013. Egenkapitalavkastningen ble 14,0 % for 2014 mot 11,6 % i 2013. Sparebanken Møres mål for egenkapitalrentabilitet er at denne skal være minimum 10 % etter skatt. Resultat pr. egenkapitalbevis ble kr 31,20, mot kr 21,65 i 2013 (morbank).

Rentenetto

Totalt utgjorde rentenetto 1.093 mill. kroner i 2014 (1.042 mill. kroner). Som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde rentenettoen 2,01 % (2,00 %). Som andel av sum inntekter utgjorde rentenettoen 77,6 % i 2014.

Andre driftsinntekter

Totale andre driftsinntekter (netto provisjons- og andre driftsinntekter, samt netto avkastning på finansielle investeringer) ble 315 mill. kroner (202 mill. kroner). Hovedforklaringen på økningen er salg av aksjer i Nets AS som gav en gevinst på 94 mill. kroner, samt kursgevinst på obligasjonsbeholdningen på 10 mill. kroner mot et kurstap på 24 mill. kroner i 2013.

Kostnader

Samlede kostnader ble 564 mill. kroner, en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til 2013. Personalkostnadene har økt med 11 mill. kroner og andre kostnader er redusert med 16 mill. kroner i forhold til 2013. Bemanningen i konsernet er redusert med 8 årsverk i 2014 til 383 årsverk. IT-kostnadene er redusert med 11 mill. kroner og markedsføringskostnadene er redusert med 4 mill. kroner sammenlignet med 2013. De totale kostnadene utgjorde 1,04 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2014, mot 1,09 % i 2013. Kostnader i prosent av inntekter utgjorde 40,1 % i 2014, mot 45,7 % i 2013. Sparebanken Møres målsetting er å ha en kostnadsandel i forhold til inntekter på under 50 %. Dette målet ble i 2014 oppnådd med god margin.

Tapsnedskrivninger og mislighold

Resultatregnskapet er belastet med 22 mill. kroner i tap på utlån og garantier i 2014, mens resultatregnskapet i 2013 ble belastet med 54 mill. kroner. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde dette 0,04 % i 2014 mot 0,10 % i 2013. Tap på utlån og garantier fordeler seg med en økning i gruppevise nedskrivninger på 26 mill. kroner, en reduksjon innen næringslivssegmentet på 5 mill. kroner og en økning innen personmarked på 1 mill. kroner.

Sum tapsnedskrivninger ved utgangen av 2014 utgjør 307 mill. kroner (306 mill. kroner), noe som utgjør 0,63 % av brutto utlån (0,66 %). Av de individuelle tapsnedskrivningene er 21 mill. kroner knyttet til misligholdte engasjement over 90 dager (35 mill. kroner), noe som utgjør 0,04 % av brutto utlån (0,08 %). 120 mill. kroner gjelder øvrige engasjement (131 mill. kroner), 0,25 % av brutto utlån (0,28 %). Gruppevise nedskrivninger utgjør 166 mill. kroner (140 mill. kroner) og 0,34 % av brutto utlån (0,30 %).

Netto tapsutsatte engasjement (misligholdte engasjement over 90 dager og ikke-misligholdte engasjement hvor det er foretatt individuell nedskrivning) viser siste 12 måneder en reduksjon på 119 mill. kroner. Netto tapsutsatte engasjement fordeler seg med 185 mill. kroner for næringsliv (284 mill. kroner) og 64 mill. kroner for personmarked (84 mill. kroner), samlet 249 mill. kroner (368 mill. kroner) og 0,51 % av brutto utlån (0,80 %).

Netto mislighold over 3 måneder utgjorde ved utgangen av 2014 65 mill. kroner (117 mill. kroner), en reduksjon fra 0,25 % ved utgangen av 2013 til 0,13 % ved utgangen av 2014.

Forvaltningskapital

Forvaltningskapitalen økte med 1.678 mill. kroner og 3,1 % til 56.305 mill. kroner pr. 31.12.14. Endringen i forvaltningskapitalen er påvirket av en reduksjon i beholdningen av kortsiktige plasseringer i verdipapirer og reduksjon av beholdningen i Norges Bank i løpet av året.

Utlån

Netto utlån økte med 2.643 mill. kroner og 5,7 % til 48.884 mill. kroner i 2014. Utlån til personkunder økte med 5,9 % og personmarkedsandelen av brutto utlån utgjør 65,7 % ved utgangen av 2014. Utlån til næringsliv økte med 5,2 % siste 12 måneder, og relativ andel av brutto utlån til dette segmentet utgjør 34,3 %.

Innskudd

Innskudd fra kunder var 28.389 mill. kroner ved utgangen av 2014, en økning på 321 mill. kroner og 1,1 %. Fra næringslivskunder ble innskuddsvolumet redusert med 4,9 % i løpet av 2014, mens det var en vekst på 6,4 % fra personkunder. Innskudd fra det offentlige var 18,3 % lavere enn ved forrige årsskifte. Næringsliv sin relative andel av innskuddene utgjør 37,5 %, personmarked 60,0 % og det offentliges andel 2,5 %.

Volumforskjellen mellom utlån og innskudd, 20.495 mill. kroner, er finansiert i de norske og utenlandske penge- og verdipapirmarkedene. Innskudd som andel av utlån utgjør 58,1 % ved utgangen av året.  

Verdipapirer

Beholdningen av kortsiktige pliktige plasseringer i verdipapirer var ved utgangen av 2014 på 4.771 mill. kroner mot 5.117 mill. kroner ved utgangen av 2013.

Det var ingen vesentlig handelsportefølje ved utgangen av 2013.

Bankens fondsobligasjoner (878 mill. kroner) består av 3 lån. To av disse er lagt ut til flytende rente, det tredje har fast rente. Ansvarlige obligasjonslån (501 mill. kroner) er lagt ut til flytende rente.

Datterselskaper

Samlet resultat i bankens tre datterselskap ble 189 mill. kroner etter skatt (152 mill. kroner).

Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i Sparebanken Møres langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har hittil hentet inn 14 mrd. kroner i finansiering til konsernet. Selskapet ga 191 mill. kroner i resultatbidrag i 2014 (152 mill. kroner).

Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet hadde et underskudd på 1 mill. kroner i 2014 (0 mill. kroner). Det var ved årsskiftet 16 årsverk i selskapet.

Sparebankeiendom AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapet hadde et underskudd på 1 mill. kroner i 2014. (0 mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapet.

Utbyttepolitikken i Sparebanken Møre

Sparebanken Møres utbyttepolitikk har vært holdt uendret de siste årene. Konsernet har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes som utbyttemidler, tilpasses bankens egenkapitalsituasjon. Sparebanken Møre skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.

Forslag til disponering av årets overskudd

I 2014 har markedet blitt gitt informasjon om at gitt Sparebanken Møres strategiske plan og stipulert egenkapitalavkastning, forventes den normaliserte utbyttegraden å være i området 40 – 50 %. I henhold til reglene knyttet til egenkapitalbevis mv. og i samsvar med utbyttepolitikken til Sparebanken Møre, er 43 % av overskuddet i konsernet foreslått avsatt til utbyttemidler (kontantutbytte og utbyttemidler til samfunnet). Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egenkapitalen mellom eierandelskapitalen og grunnfondet tilfaller 49,6 % av nettoresultatet eierne av egenkapitalbevis og 50,4 % tilfaller grunnfondet. Resultat pr egenkapitalbevis i 2014 ble kr 31,20. Det foreslås ovenfor forstanderskapet at kontantutbytte pr egenkapitalbevis for regnskapsåret 2014 settes til kr 13,50.

Oversikt forslag til resultatdisponering (konsern):

Årets overskudd                      623 mill. kroner

Utbyttemidler (43 %):

Til kontantutbytte      133 mill. kroner

Til samfunnsutbytte   136 mill. kroner           269 mill. kroner

Styrking av egenkapitalen (57 %):

Til utjevningsfondet    154 mill. kroner

Til grunnfondet m.m.  157 mill. kroner

Til andre fond               42 mill. kroner           354 mill. kroner

Sum disponert                                                            623 mill. kroner

Kapitaldekning og gjeldende regelverk

Gjennom strategiprosessen «Møre 2018» vedtok styret i Sparebanken Møre at konsernets plan for ren kjernekapital skal følge den regulatoriske kapitalopptrappingsplanen. Banken er ikke definert som systemkritisk institusjon. Bankens interne kapitalmål er at uavhengig av nivået på den motsykliske bufferen, skal konsernets rene kjernekapital minimum utgjøre 12 %.

Sparebanken Møre ble godkjent for bruk av grunnleggende IRB-metode for beregning av kapitalkrav for foretaksengasjement i 2014. Finanstilsynet fastsatte 1. juli 2014 nye krav til IRB-modeller for boliglån. Sparebanken Møre har også levert søknad om å benytte grunnleggende IRB-metode for beregning av kapitaldekning for massemarked. Søknaden er fremdeles til behandling hos Finanstilsynet. Svar på søknad forventes når Finanstilsynet har vurdert konsernets dokumentasjon på at de interne modellene er i henhold til de forutsetningene som ligger til grunn i de nye kravene til boliglånsmodeller.

Konsernets kapitaldekning er rapportert i henhold til standardmetoden i Basel II for massemarkedsengasjement og grunnleggende IRB-metode for foretak. Sparebanken Møre har ikke kapitalkrav knyttet til overgangsordningen vedrørende Basel I-gulvet ved utgangen av 2014. Beregninger knyttet til operasjonell risiko gjøres ut fra basismetoden.

Ved utgangen av 2014 har Sparebanken Møre en kapitaldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene, og over internt satt minimumsmålsetting for ren kjernekapital. Ansvarlig kapital utgjør 15,8 % (17,0 %), kjernekapital 14,4 % (15,5 %), hvorav ren kjernekapital utgjør 12,0 % (12,5 %). I 3. kvartal 2014 kjøpte banken tilbake deler av en fondsobligasjon pålydende 200 mill. kroner, og av dette kan 54 mill. kroner regnes med ved rapportering av ansvarlig kapital og kjernekapital. Kapitaldekningstallene inkluderer årets resultat og styrets forslag til resultatdisponering. Styrets forslag til disponering av årets resultat innebærer at 57 % av resultatet i konsernet tilbakeholdes for ytterligere å styrke konsernets soliditet.

De interne risikostyringsmodellene er over flere år utviklet og implementert innenfor kredittområdet i konsernet. Som nevnt er det mottatt godkjennelse for bruk av grunnleggende IRB-metode for foretaksengasjement, mens søknad om bruk av grunnleggende IRB-metode for massemarked fremdeles er under behandling. Sparebanken Møre har allerede startet arbeidet med søknad om bruk av avansert IRB-metode. Dette arbeidet vil intensiveres i løpet av 2015. 

EU-regelverket for kapitaldekning i kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, Capital Requirements Regulation og Capital Requirements Directive IV (CRR og CRD IV), trådte i kraft fra 1. januar 2014. De norske myndighetene har fastsatt de nasjonale gjennomføringsfristene av det internasjonale regelverket. Sparebanken Møre følger utviklingen i regelverket tett. Analyser foretatt viser at konsernet tilfredsstiller kapitalkravene i nytt regelverk. Styret har også løpende oppfølging av kapitaldekningen i konsernet og vil raskt være i stand til å iverksette tiltak dersom behovet for ytterligere kapitalstyrking avtegner seg.

Overordnet risikostyring

Et grunnleggende element med å drive bankvirksomhet er å ta risiko. Risikostyring og risikokontroll er fokusområder for styret. Overordnet formål med risikostyring og risikokontroll er å sikre at man oppnår de fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtere risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer.

Styret i Sparebanken Møre har vedtatt en målsetting om at konsernet skal ha lav til moderat risiko i sin virksomhet. Inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, ikke finansiell risikotaking. Det skal kontinuerlig arbeides for å ha kontroll på de risikoer som foreligger. I de tilfeller hvor risikoen er vurdert større enn det som anses akseptabelt, skal det straks settes i gang tiltak for å redusere denne risikoen.

De overordnede rammene for Sparebanken Møres risikostyring vurderes årlig av styret i forbindelse med utarbeidelse og revidering av strategisk plan. Styret vedtok i august 2014 ny strategisk plan, ”Møre 2018”. Årlig vedtar også styret overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet, og morbank og datterselskaper vedtar individuelle risikopolicyer tilpasset sin virksomhet. Det er vedtatt egne policyer for hvert vesentlige risikoområde, herunder blant annet kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, konsentrasjonsrisiko og likviditetsrisiko. Strategiene vedtas av styret og revideres minimum årlig eller når spesielle forhold skulle tilsi det. Sparebanken Møres risikopolicyer ble sist gjennomgått og vedtatt i revidert form i desember 2014.

De ulike policyene danner rammeverk for konsernets ICAAP. Styret tar aktiv del i årlig prosess og etablerer eierskap til vurderingene og beregningene som fremkommer, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. ICAAP for 2014 er gjennomført for konsernet, og tilbakemeldinger på denne ble mottatt fra Finanstilsynet i 4. kvartal 2014. Gjennomførte beregninger gjennom ICAAP for 2014 viser at konsernets kapitaldekning er robust for å kunne møte vesentlig mer negativ økonomisk utvikling enn det som ligger til grunn som basisscenario i langsiktig strategisk plan. Dette er understøttet både av økonomiske beregninger, samt av simuleringer ved bruk av ulike stresstester.

Sparebanken Møre har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt. Konsernets risikoeksponering og risikoutvikling følges overordnet opp ved periodiske rapporter til administrasjon, revisjons- og risikoutvalget og styret. Ett av revisjons- og risikoutvalgets hovedformål er å påse at Sparebanken Møres risikohåndtering blir godt ivaretatt.

Styret vurderer Sparebanken Møres samlede risikoeksponeringer å ligge innenfor konsernets målsatte risikoprofil. Det er styrets oppfatning at konsernets og bankens risikostyring er god.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Inkludert i dette risikoområdet er også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko.

Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Konsernet har en moderat risikoprofil for kredittrisiko, slik denne er definert gjennom konsernets kredittrisikostrategi. Strategien gir rammer blant annet for konsentrasjon knyttet til bransjer og engasjementstørrelser, geografisk eksponering, vekstmål og risikonivå.

Etterlevelse av styrets vedtak innenfor kredittområdet overvåkes av en egen risikostyringsenhet samt av seksjon Kreditt og juridisk. Disse er uavhengig av kundeenhetene. Styret mottar gjennom året løpende rapporteringer om utviklingen i kredittrisikoen presentert i månedlige risikorapporter. I tillegg gjennomføres det egne periodiske gjennomganger av kredittområdet i revisjons- og risikoutvalget. I henhold til Finanstilsynets retningslinjer for utlån til boligformål mottar styret kvartalsvise rapporter. Sparebanken Møres interne retningslinjer er tilpasset i henhold til Finanstilsynets retningslinjer om utlån til boligformål.

Sparebanken Møre har utarbeidet egne risikoklassifiseringsmodeller som kundene klassifiseres etter. Disse modellene er et vesentlig bidrag i den interne styringen av kredittrisiko. Det gjennomføres månedlig scoring av kundene, og dette gir grunnlag for løpende overvåkning av utviklingen i Sparebanken Møres kredittrisiko. Egne søknadsscoremodeller er også implementert, og disse benyttes i kredittbevilgningsprosessen.

Gjennom konsernets rapporteringsportal har hver enkelt medarbeider med kundeansvar tilgang til rapporter som viser utviklingen i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at lederne i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sine respektive ansvarsområder. Rapporteringene benyttes blant annet til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir også de kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument.

I slutten av 2014 ble avdeling Spesialengasjement etablert under seksjon Kreditt og juridisk. Målsettingen med å etablere denne avdelingen er å effektivisere taps- og misligholdsprosessene, samt øke samspillet mellom juridisk avdeling, depotavdelingen og kredittavdelingen. Gjennom dette øker man kvaliteten og profesjonaliseringen i håndteringen av utsatte engasjement, og man sikrer objektivitet og uavhengig behandling. Avdelingen rapporterer oppover i ledelseshierarkiet uavhengig av linjen.

Styret vurderer Sparebanken Møres samlede kredittrisiko å være innenfor den vedtatte risikotoleransen i konsernet. Ved utgangen av 2014 er det ingen brudd på mål og rammer i henhold til sist vedtatte kredittrisikostrategi. Eksponeringen mot store engasjement har de siste årene blitt redusert betydelig, men oppfølging og kontroll på dette området er styrket. Styret mener at Sparebanken Møre er godt rustet til å håndtere eventuell økt kredittrisiko i utlånsporteføljen, og konsernet har et godt grunnlag for økt satsing mot gode utlånsprosjekt i Sparebanken Møres virkeområde fremover.

Markedsrisiko

Markedsrisiko i Sparebanken Møre fremkommer i hovedsak som følge av de aktiviteter som utføres for å understøtte konsernets daglige drift. I dette ligger konsernets finansiering, obligasjonsporteføljen som blant annet holdes for å kunne møte likviditetskrav og sikre låneadgang i Norges Bank, samt kundegenerert rente- og valutahandel.

I markedsrisikostrategien fastsetter styret rammer for konsernets markedsrisiko. Rammene overvåkes av risikostyringsenheten. Rammestørrelsene fastsettes med bakgrunn i analyser av negative markedsbevegelser, og styret har vedtatt at det aksepteres kun lav risiko knyttet til dette området. De styringsdokumenter som håndterer markedsrisiko gjennomgås og fornyes minimum årlig av styret, senest i desember 2014. Bankens styre får rapportert månedlig utviklingen knyttet til markedsrisiko. De rammer som gjelder for markedsrisiko er konservative, og samlet utgjør markedsrisikoen en liten andel av konsernets totale risiko.

Styret mener at konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet er innenfor de vedtatte risikotoleransegrensene.

Likviditetsrisiko

Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet likviditetsstrategi som blir evaluert og vedtatt av styret minimum en gang i året, sist i desember 2014. Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som aksepteres for dette risikoområdet. Her beskrives de mål Sparebanken Møre har for å bevare sin finansielle styrke. Det er definert konkrete rammer på ulike områder for konsernets likviditetsstyring. I Sparebanken Møres beredskapsplan for likviditetsstyring er det beskrevet hvordan likviditetssituasjonen skal håndteres i urolige finansmarkeder.

Basel III introduserer to nye separate og utfyllende krav til likviditetsområdet. LCR (Liquidity Coverage Ratio) måler institusjonens evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR øker betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR (Net Stable Funding Ratio) måler langsiktigheten i institusjonens finansiering. NSFR medfører at institusjonene i større grad må finansiere illikvide eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig finansiering. Når LCR er fullt ut implementert, vil minstekravet på 100 % gjelde ved normale tider. I perioder med stress vil det forventes at bankene kan bruke av sine likvide aktiva, og dermed kunne falle under minstekravet. Krav til likviditetsdekning (LCR) innføres fra 2015, med trinnvis innfasing. Innfasingen starter 1. oktober 2015, med minstekrav 60 % oppfyllelse. Kravet skal gjelde fullt ut fra 1. januar 2018. Sparebanken Møre tilpasser seg til de nye likviditetsstandardene, både gjennom endringer i strategier og gjennom interne tilpasninger. Konsernet rapporterer regelmessig utviklingen knyttet til de nye likviditetsindikatorene til tilsynsmyndighetene i henhold til rapporteringskravene.

Likviditetsporteføljen har de senere årene økt i volum og endret investeringene mot verdipapir med LCR-kvalitet. Konsernet har etablert målsetting for LCR i henhold til opptrappingsplanen for regelverket. Rapportering viser at Sparebanken Møre ligger godt innenfor de varslede kravene.

For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå, skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Bankens innskuddsdekning pr utgangen av 2014 utgjør 58,1 %.

Møre Boligkreditt AS gir konsernet en økt diversifisering av finansieringskildene. Selskapet utsteder obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Banken overdrar deler av boliglånsporteføljen til kredittforetaket, og dette gir således tilgang til å utnytte finansieringsmulighetene for konsernet, som etableringen av kredittforetaket la opp til. Ved utgangen av 2014 er ca. 32 % av konsernets totale utlån (ca. 48 % av lån til personmarkedet) overført til boligkredittforetaket. Sparebanken Møre vil fortsette å overføre lån til Møre Boligkreditt AS, og bankens refinansieringsbehov i 2015 vil etter planen dekkes gjennom utstedelser av obligasjoner med fortrinnsrett.

For ytterligere å få tilgang til nye finansieringskilder, og for å søke stabilisert tilgang til finansieringen fra eksterne kilder, er både Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS sine utstedelser ratet av ratingbyrået Moody’s.

Obligasjoner utstedt av Møre Boligkreditt AS har tilordnet høyest oppnåelige ratingnivå fra Moody’s, Aaa. I tillegg til utstedelser i Norge har kredittforetaket også emittert i det svenske markedet. I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha relativ høy andel med løpetid over ett år. Av den eksterne finansieringen på 20,8 mrd. kroner er 14,7 mrd. kroner langsiktig finansiering (restløpetid ut over et år) bestående av obligasjoner med fortrinnsrett og seniorobligasjoner. Morbankens utestående seniorobligasjoner har ved utgangen av 2014 en vektet gjenstående løpetid på 1,9 år, mens finansieringen fra obligasjoner med fortrinnsrett tilsvarende har en gjenstående løpetid på 3,9 år.

Det er styrets vurdering at likviditetssituasjonen ved utgangen av året er god. Styret mener også at den løpende likviditetsstyringen i konsernet er god.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer, samt eventuelle eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være svikt i rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil fra bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m. Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at det aksepteres lav til moderat risikoprofil knyttet til dette risikoområdet.

Målrettede tiltak er nødvendig for å forebygge og redusere den operasjonelle risikoen. Eksempler på risikoreduserende tiltak kan være fysiske sikringstiltak, etablerte beredskapsplaner, ransøvelser, forsikringsordninger og kompetansehevende tiltak.

Kunden skal stå i fokus i Sparebanken Møres utadrettede aktiviteter. De siste årene har banken lagt ned vesentlige ressurser knyttet til Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Pr utgangen av 2014 er 263 av bankens ansatte ferdig autoriserte finansielle rådgivere. Av disse er 13 ansatte autorisert i 2014. I tillegg til AFR har de fleste av lederne i kundeposisjon gjennomført sensorkursopplæring for AFR. Dette har gitt lederne svært god trening og praksis i å utøve sin lederrolle. De siste årene har Sparebanken Møre også gjennomført kurset «Godkjent Intern Kreditt Kompetanse». Pr utgangen av 2014 hadde i underkant av 250 av bankens ansatte bestått dette kurset. Fra 2014 deltar Sparebanken Møre også i den nasjonale godkjenningsordningen for skadeforsikring. Ved utgangen av året hadde 135 ansatte bestått denne godkjenningen. 17 av bankens nyansatte i 2014 har deltatt i bankens standardiserte nyansattopplæring avholdt av bankens interne «Møreskole». Et tilstrekkelig kompetansenivå hos våre medarbeidere er et viktig bidrag for å redusere den operasjonelle risikoen, og samtidig gi våre kunder en god opplevelse av å være kunde i vår bank. Styret er svært fornøyd med det betydelige kompetanseløftet den enkelte medarbeider og banken har gjort de siste årene og vil fremdeles legge vekt på dette arbeidet fremover. 

Sparebanken Møre bruker store ressurser for å sørge for god IKT-sikkerhet. De siste årene er truslene på IKT-området generelt blitt flere og større. Både forsøk på uautoriserte tilganger mot nettbank og skimmingsforsøk er registrert og håndtert. I 2014 er det ikke registrert svindel eller tap knyttet til digitale kanaler. Samarbeid innen bank- og finansnæringen og tjenester som EVRY sin «Anti Fraud Internet Banking» har bidratt til dette. Digitale kanaler vil fremdeles være et trusselutsatt område også fremover. Det er registrert en generell trend i næringen gjennom 2014 at bank- og finansbransjen nå i større grad blir utsatt for såkalte målrettede angrep der kriminelle kommer seg på innsiden av organisasjonen sitt IT-nettverk for å skaffe sensitiv informasjon eller gjennomføre svindeltransaksjoner. Arbeidet med IKT-sikkerhet vil stå høyt på agendaen i Sparebanken Møre også fremover.

Fokus på anti-hvitvaskingsregelverket er stort i konsernet. I 2014 har banken gjennomført nye risikovurderinger på området. Antall interne stikkprøvekontroller på området har økt. Det er videre blitt gjennomført ny opplæring av ansatte knyttet til dette området, og anti-hvitvaskingsansvarlig i banken har gjennomført morgenmøter hos ulike PM-avdelinger og deltatt med innlegg på NL- og PM-samlinger. Sparebanken Møre var godt representert på anti-hvitvaskingskonferansen som ble avholdt i regi av FNO, Økokrim og Finanstilsynet.

Sparebanken Møres overordnede beredskapsplan ble i 2014 revidert. Denne planen ble deretter testet i en beredskapsøvelse i november 2014. Slike øvelser avholdes årlig. Erfaringer fra øvelsene tas med videre for ytterligere å konkretisere beredskapsplanverket, og er samtidig nyttig erfaring å ha tilegnet seg for å kunne håndtere eventuelle krisesituasjoner som kan oppstå. Øvelsene bidrar videre til å skape bevissthet og overvåkenhet om hvilke problemstillinger som kan gjøre seg gjeldende under en krise.

Sparebanken Møre har etablert ulike fora og utvalg som aktivt arbeider med å håndtere konsernets operasjonelle risiko. Herunder inngår årlig sikkerhetsforum for konsernets sikkerhetsansvarlige og kvartalsvise møter i konsernets sikkerhetsutvalg. Utvalget er bredt sammensatt av personer fra flere funksjoner i konsernet. Styret mottar årlig rapport om sikkerhetssituasjonen i Sparebanken Møre, i tillegg til løpende rapporteringer knyttet til vesentlige avvik og hendelser som måtte oppstå. I årlig ICAAP gjennomgås konsernets vesentligste risikoområder, og operasjonell risiko er i denne sammenheng gitt stor oppmerksomhet.

Sparebanken Møres operative og etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både gjennom avdekking og oppfølging. 

Internkontroll

Internkontroll skal utformes for å gi en god sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen områdene strategisk utvikling, målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler, herunder også etterlevelse av konserninterne retningslinjer og policyer. En velfungerende internkontroll skal også sikre at konsernets risikoeksponering er innenfor vedtatt risikoprofil og vedtatte risikotoleransegrenser.

Sparebanken Møres internkontrollprosesser bygger på prinsippene i den globale internkontrollstandarden COSO-modellen. Prosessene og internkontrollene skal dekke konsernet som helhet. I dette ligger dermed at også de risikoer som oppstår som følge av eierskap og drift i datterselskaper skal håndteres av konsernets totale internkontrollprosesser.

I Sparebanken Møre har den enkelte leder et særskilt individuelt ansvar for å påse at internkontrollen innen hans eller hennes ansvarsområde fungerer og blir gjennomført som forutsatt. Dette innebærer at ledere på alle plan overvåker vedtatte kontrolltiltak innenfor sitt område. Slik innsikt oppnås normalt ved personlig nærvær, oppfølging av medarbeidere, stikkprøvekontroller, gjennomgang av nøkkeltall og avviksmålinger mv. Dette prinsippet er også gjeldende for ledere av datterselskapene i konsernet.

Internkontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen

Formålet med internkontrollen knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen er å sørge for at avlagt regnskap er uten vesentlig feil, herunder at eventuelle feil skal avdekkes i tide. Videre skal internkontrollen sørge for at de eksterne regnskapskravene oppfylles, samt at den informasjonen som publiseres til analytikere, tilsynsmyndigheter, investorer, kunder og andre interessenter er fullstendig og gir et rettvisende bilde av konsernets finansielle situasjon.

Ansvar for selve regnskapsrapporteringsprosessen er tillagt seksjon Økonomi, risikostyring, personal og sikkerhet, da med avdeling Økonomi og regnskap som den koordinerende og ledende enheten. Det er etablert klare arbeidsfordelingsplaner og backuplister for både oppgaver og personell i denne og andre avdelinger innen seksjonen.

Registrering av transaksjoner skjer i kjernesystemene til banken, og det gjennomføres daglige avstemminger mellom dette systemet og regnskapssystemet (IROS). Det tas ut periodiske styringsrapporter som kvalitetssjekkes. Eventuelle registrerte avvik korrigeres fortløpende. Månedlig utarbeides ulike styringsrapporter; BMS, analyser, risikorapporter mv., og konsolidering gjennomføres både månedlig og kvartalsvis. Både resultat-, balanseposter og noteopplysninger avstemmes mot system og tidligere rapporteringer.

Både kvartalsregnskap og årsregnskapet behandles av både bankens ledergruppe og revisjons- og risikoutvalget før endelig behandling i styret.

Rapportering av internkontroll

Rapportering av internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med avdeling Risikostyring som koordinerende enhet.

Styret har mottatt løpende rapportering om driften og risikosituasjonen gjennom året. Administrerende direktør har videre avlagt årlig rapport til styret vedrørende en samlet vurdering av risikosituasjonen og en vurdering av om de etablerte internkontrollene fungerer. Denne rapporten inneholdt også vurderinger gjennomført i de datterselskap som er underlagt kravene i ”Forskrift om risikostyring og internkontroll”.

Basert på mottatte rapporteringer mener styret at internkontrollen er forsvarlig ivaretatt i Sparebanken Møre.

Internrevisjon

Internrevisjon er en overvåkningsinstitusjon som, uavhengig av administrasjonen for øvrig, foretar systematiske risikovurderinger, kontroller og undersøkelser av Sparebanken Møres internkontroll for å vurdere om den virker hensiktsmessig og betryggende.

Konsernets internrevisjon har i 2014 vært utkontraktert til BDO. Internrevisjonen rapporterer til revisjons- og risikoutvalget og styret. Det er utarbeidet plan for internrevisors arbeid, vedtatt av styret, og revisjons- og risikoutvalget og styret har i 2014 mottatt regelmessige rapporter fra internrevisor i henhold til denne planen.

I sin årsrapport for 2014 har internrevisor rapportert til styret at konsernet har en governance, risikostyring og internkontroll som er tilfredsstillende, gitt Sparebanken Møres størrelse og kompleksitet. Det er ikke avdekket vesentlige brudd på relevante lover eller forskrifter. Internrevisor har gjennom året videre foretatt en gjennomgang av bankens egenevaluering av risikostyring og internkontroll. Denne ble ansett som tilfredsstillende, både i forhold til prosess for gjennomføring, detaljeringsgrad ved utførelse, samt sammendragsrapportering til styret. Egenevalueringen ble for øvrig vurdert å være i tråd med de kravene som stilles i ”Forskrift om risikostyring og internkontroll”.

Redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Møre omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes og andre gruppers interesser i konsernet. Konsernets eierstyring og selskapsledelse skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi trygghet for at kommuniserte mål blir nådd og strategier realisert.

Styret vil fremheve følgende områder som svært viktige for å opprettholde tillitsforholdet til markedet:

• Verdiskaping for egenkapitalbeviseierne og andre investorer i bankens verdipapirer
• Kompetent og uavhengig styring og kontroll
• Gode interne styringsprosesser
• Overholdelse av lover og regler
• Åpenhet og god kommunikasjon med eiere, øvrige investorer, kunder, ansatte og omgivelsene for øvrig
• Likebehandling av egenkapitaleierne

Konsernets eierstyring og selskapsledelse bygger på ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse”, sist oppdatert 30. oktober 2014. Sparebanken Møres redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse finnes som en egen del av årsrapporten.

Sparebanken Møres utøvelse av samfunnsansvar

Gjennom å være en sparebank i Norge innebærer dette i seg selv et vesentlig samfunnsansvar. Sparebankenes rolle i samfunnet har lange tradisjoner, og har gjennom sitt virke vært en viktig aktør i lokalsamfunnene både for det lokale næringslivet og kundene som bor i sparebankens nedslagsfelt. Sparebanken Møre både har og tar et slikt samfunnsansvar.

Sparebanken Møre ble dannet 1. april 1985 ved en sammenslutning av en rekke banker i Møre og Romsdal. Senere har flere banker i fylket sluttet seg til Sparebanken Møre. Bankvirksomheten i de sammensluttende sparebanker kan spores tilbake til 1843.

Det pålagte samfunnsansvaret

Det samfunnsansvaret som Sparebanken Møre har knytter seg i første rekke til hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljøet og bekjempelse av korrupsjon.

Vårt konserns overordnede formål er å fremme sparing ved å ta i mot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og å forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker. Vi skal utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med bestemmelsene i gjeldene lovgivning, samt tilby investeringstjenester og tilknyttede tjenester i samsvar med bestemmelsene i verdipapirhandelloven. I dagens samfunn er tilgang på banktjenester av vesentlig betydning for at samfunnet som helhet skal fungere – og gjennom vår eksistens og daglige virke bidrar vi til utøvelse av denne formen for samfunnsansvar i tillegg til det som er nevnt i avsnittet over.

Sparebanken Møres kjerneverdier skal gjennomsyre alt som gjøres. Både den overordnede ledelsen og konsernets medarbeidere skal gjøre sitt ytterste for at Sparebanken Møre skal fremstå som «Engasjert, Nær og Solid». Disse kjerneverdiene gjennomsyrer også våre etiske retningslinjer – retningslinjer som gir føringer for hvordan vi skal opptre og håndtere forhold knyttet til økonomisk kriminalitet, herunder bedrageri, økonomisk utroskap og korrupsjon, arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter mv.

De etiske retningslinjene er operasjonalisert gjennom eksempelvis personalhåndbok, ansettelsesregelverk, sikkerhetshåndbok, internt anti-hvitvaskingsregelverk mv. Nyansatte i Sparebanken Møre presenteres for konsernets etiske regelverk allerede i nyansettelseskurs, og hver enkelt ansatt er pålagt minst årlig å gjennomgå de etiske retningslinjene i forbindelse med årlig medarbeidersamtale.

Ytre miljø

Sparebanken Møre driver ikke en virksomhet av en slik karakter at det forurenser det ytre miljøet. Det er derfor ikke utarbeidet særskilte retningslinjer på dette området. At slike retningslinjer ikke er utarbeidet medfører likevel ikke at vi har manglende fokus på de miljøutfordringer som ellers gjelder i samfunnet. Vårt miljøengasjement kommer eksempelvis til uttrykk gjennom fokus på bruk av ulike typer forbruksmateriell, innkjøpsordninger, strømforbruk, resirkuleringsordninger, avfallshåndtering og håndtering av el-utstyr. Vi søker å tilby papirløse tjenester ovenfor kundene våre, blant annet gjennom elektronisk signering av diverse bankpapirer i nettbank. Der det er behov for dialog mellom oss og kunden vil elektroniske kanaler som e-post, nettbankpostkasse og nettprat via Facebook kunne benyttes. I 2014 startet banken også opp med kundesamtaler via videolink. I de tilfeller der banken gjør oppussinger og ombygninger av eksisterende lokaliteter gjennomføres dette også med hensynet til ytterligere forbedringer av HMS-forhold samt eksempelvis ENØK-prosjektkrav. Det legges vekt på at energiforbruk totalt sett skal reduseres gjennom oppgraderinger av lys- og varmestyring.  

Bekjempelse av korrupsjon og økonomisk kriminalitet

Som en aktør innenfor finansnæringen er vi underlagt en rekke lover og krav knyttet til motarbeidelse av korrupsjon og annen type økonomisk kriminalitet. Sparebanken Møre skal selv fremstå med høy etisk standard, og vi skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer som har tvilsomt rennommé. Den enkeltes ansattes bevissthet knyttet til disse forholdene er viktig, og dette er også et fokusområde for styret i Sparebanken Møre. I tillegg til fokus mot egne ansatte på dette området, gjennom internt regelverk og etiske retningslinjer, har Sparebanken Møre både interne prosesser og systemer som er med på å forhindre hvitvasking, korrupsjon og andre økonomiske kriminalitetshandlinger. Banken rapporterer blant annet løpende til Økokrim vedrørende uvanlige transaksjoner, og har stort fokus på anti-hvitvasking ved kundeopprettelser og andre kontaktpunkt mot våre kunder.

Det er nulltoleranse for interne misligheter i vårt konsern. Det er videre svært lav terskel for å rapportere mistanker om kriminelle handlinger, slik som mistenkelige transaksjoner, til de korrekte myndigheter. Styret mottar årlig rapportering på antall saker som er sendt til Økokrim på dette området. Økt internt fokus på mistenkelige transaksjoner vises ved at antall saker meldt til Økokrim i 2014 er mer enn doblet i forhold til foregående år. Sparebanken Møre gjør sitt ytterste, gjennom systemmessige tiltak og opplæring av egne ansatte, for at mulig korrupsjon og økonomisk kriminalitet på et så tidlig stadium som mulig skal avdekkes og forhindres. Noen av de generelle utfordringene på dette området er at kløktheten til de som ønsker å omgå regelverket har økt, og de teknologiske mulighetene for å skjule korrupsjon og økonomisk kriminalitet blir stadig bedre. Sparebanken Møre samarbeider derfor med andre aktører innen finansbransjen for å håndtere disse problemstillingene, og er i løpende dialog både med FNO, Økokrim og Politiet. Antall rapporterte bedragerisaker har i 2014 gått ned i forhold til 2013.  

Ansatte og arbeidsmiljø

Sparebanken Møre skal være en attraktiv arbeidsplass der den enkelte gis selvstendig ansvar og hvor det gis mulighet for personlig utvikling. For å greie å hevde seg i den sterke konkurransen i finansmarkedet, er det nødvendig å være tilpasset de markedsmessige forventningene i det lange løp, både på tilgjengelighet og kompetanse hos våre medarbeidere. Kvalitet og effektivitet i arbeidsprosessene ut mot markedet er kontinuerlig fokusert i de kompetansehevende tiltakene som iverksettes. Sparebanken Møre sikrer dette blant annet gjennom utviklingsprogram av sine rådgivere og gjennom sin rekrutteringspolitikk.

I ansettelsesforhold skal det ikke finne sted diskriminering basert på alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status. De ansatte står fritt til å organisere seg i arbeidstakerorganisasjoner, og det er etablert et eget tillitsapparat i Sparebanken Møre. Disse reglene er nedfelt i personaladministrativ håndbok, og gjelder som grunnlag for ansettelsesprosedyrene i konsernet. De ansattes tillitsvalgte og ledelsen møtes fast en gang pr. kvartal og har drøftelser av saker som er av viktighet for begge parter, blant annet forhold som angår arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. Samarbeidet mellom ledelsen og de ansattes tillitsvalgte er godt i Sparebanken Møre.

Bemanningen i konsernet var 383 årsverk ved årsskiftet, en reduksjon på 8 årsverk i løpet av 2014.

Gjennomsnittsalderen på de ansatte i banken er ned fra 47,7 år til 47,4 år. Medarbeiderne har en gjennomsnittlig ansettelsestid i Sparebanken Møre på 17,4 år.

Det totale sykefraværet for 2014 ble 3,59 %, mot 3,51 % i 2013. Langtidssykefraværet var 2,23 % i 2014, mot 2,20 % i 2013. Korttidssykefraværet er stabilt fra 1,31 % i 2013 til 1,36 % i 2014. De langtidssykemeldte følges opp for å hjelpe dem tilbake i arbeid så raskt som råd er. Ved at banken er med i ordningen ”Et Inkluderende Arbeidsliv”, får banken del i en rekke muligheter for å få til dette. Banken har positiv erfaring med samarbeidet med det offentlige for å få til tilpassede ordninger for de medarbeiderne som har behov for det. Permisjonsfraværet i 2014 var 2,24 %.

Oppfølgingssystemet for helse, miljø og sikkerhet (HMS) er integrert i bankens øvrige internkontroll. Forbedringstiltak innen disse områder gjennomføres når det påvises svakheter. I 2014 er det avholdt egne HMS-kurs for bankens 14 verneombud og arbeidsmiljøutvalgsmedlemmer, samt HMS-kurs for 55 ledere med personalansvar. Jevnlig blir det også holdt øvelser for å kunne takle krisesituasjoner som brann, ran og konflikthåndtering. I 2014 ble det registrert 3 hendelser med truende og uønskede oppførsler fra kunder mot bankens ansatte. Det har videre vært noen tilfeller av falske alarmer, samt ett tilfelle med røykutvikling i et aggregat på hovedkontoret. Med unntak av disse hendelsene er det ikke registrert eller rapportert om andre tilsvarende hendelser, skader eller ulykker i løpet av 2014. 

Andel kvinner og menn viser at det av konsernets 412 ansatte er 267 kvinner (64,8 %) og 145 menn (35,2 %). 394 er ansatt i banken og 18 i datterselskapene.

Av morbankens 394 ansatte er fordelingen 255 kvinner (64,7 %) og 139 menn (35,3 %). Det er 60 medarbeidere i banken på deltid, alle kvinner.

Andelen kvinner i bankens ulike lederstillinger utgjør 34,9 % og menn 65,1 %.

Banken har 7 styremedlemmer; 3 kvinner og 4 menn.

I løpet av 2014 har 20 nye personer blitt ansatt i Sparebanken Møre. Av disse var 8 kvinner og 12 menn. Av de 20 nyansatte var 6 av disse ansatt inn i konsernets traineeordning. I tillegg, utover de 20 nyansatte, har banken tatt inn 2 lærlinger i salgsfaget og kontorfaget i løpet av det siste året. Lærlingordningen er et samarbeid med Møre og Romsdal Fylkeskommune.

Det er registrert en turnover på 9,1 % i 2014, mot 7,8 % i 2013.

”Verdiveiviseren”, som er Sparebanken Møres styringsdokument innenfor kultur, verdier og holdninger, bidrar sterkt til å motvirke diskriminering i organisasjonen. Det er heller ikke registrert noen tilfeller av diskriminering i 2014. Det er etablert en intern retningslinje og løsning for varsling dersom noen av bankens ansatte ser behov for å rapportere om uønskede hendelser enten med betydning for seg selv eller noen av ens kollegaer.

Bankens årlige undersøkelse av det interne miljøet på arbeidsplassen kartlegger ulike sider ved arbeidsmiljøet og den generelle arbeidssituasjonen i banken. Undersøkelsen gir et konkret utgangspunkt for å kunne prioritere forbedringstiltak der hvor det trengs mest og der man har størst nytte av tiltakene. Sist gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelse viste at de ansattes oppfattelse av både arbeidsmiljø og læringsmiljø var godt. Arbeidsmiljøundersøkelsene behandles på styrenivå i Sparebanken Møre.

Samfunnsansvaret vi tar – våre bidrag til lokalsamfunnene i Møre og Romsdal

Sparebanken Møre har en klar strategi om at vi skal være til stede i og for kunder fra Møre og Romsdal. Vårt primære markedsområde er relatert til kunder i vårt fylke, men konsernets strategi er også å følge kunder ut av fylket når disse velger å bosette seg i andre deler av landet. Som en sparebank er vi lovpålagt å ta i mot innskudd fra de som ønsker å gjøre dette, også for kunder som er fra utenfor vårt strategiske markedsområde.

Vår sparebank har to grupper av eiere; egenkapitalbeviseiere og lokalsamfunnet. Sparebanken Møres utbyttestrategi er klar på at våre eiere skal likebehandles. Lokalsamfunnene i Møre og Romsdal eier omtrent 50 prosent av Sparebanken Møre. Dette betyr at halvparten av årets utdelte overskudd fases tilbake til vårt fylke gjennom det vi har valgt å kalle «utbyttemidler til samfunnet».

De siste årene er det avsatt i størrelsesorden 100 mill. kroner årlig til «utbyttemidler til samfunnet». Basert på årsresultatet for 2014 er det foreslått at det settes av ytterligere 136 mill. kroner til gode og nyttige prosjekt i lokalsamfunnene. Gjennom disse midlene synliggjør Sparebanken Møre sitt ansvar og samfunnsengasjement overfor lokalsamfunnene i Møre og Romsdal som banken er en stolt del av.

Vår visjon og målsetting for utbyttemidlene til samfunnet

Det er betydelige midler som årlig overføres til allmennyttige formål. Det er derfor viktig for oss i Sparebanken Møre at disse midlene håndteres på en god måte, og at vi har en klar plan og strategi for hvilke områder vi samfunnsmessig ønsker å bidra inn mot. For noen år tilbake etablerte banken derfor en egen visjon for hva Sparebanken Møre skal bidra til – og denne var formulert som følger:
 

«Sparebanken Møre skal bidra til å styrke muligheten for mennesker og virksomheter til å leve, virke og utvikle seg og ha et godt liv i Møre og Romsdal»

For å oppnå denne visjonen har Sparebanken Møre vedtatt 6 hovedsatsningsområder for utbyttemidlene:

• Skoleungdoms interesse for virksomheter, nyetableringer og real- og naturfag. Vi skal bidra til å øke skoleungdommens forståelse av og interesse for virksomheter, nyetableringer, samt real- og naturfag. Eksempel her er deltakelse i Ungt Entreprenørskap
• Talentutvikling. Vi skal gi oppmerksomhet til og oppmuntre talent innen næringsliv, kultur og idrett. Eksempel her er Gnist Mørestipend, Musikkprisen, og tilskudd til ulike idrettskretser
• Kultur i Møre og Romsdal. Vi skal bistå fylket og kommunene i fylket i å utvikle og forbedre kulturtilbudet i Møre og Romsdal. Eksempel her er Operaen i Kristiansund, Teateret Vårt, Go With the Flø, og ulike festivaler
• Vi skal bistå til godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i fylket. Eksempel her er gaveprofessorat innen International Business and Marketing ved Høgskolen i Ålesund
• Vi skal bidra til å utvikle og/eller finansiere kvalifiserte utredninger om samferdsel og fylkets langsiktige utvikling. Eksempel her er bidrag til flere samferdselsprosjekt, og konjunkturbarometeret for Møre og Romsdal
• Vi skal bidra til å utvikle og forsterke møteplasser i Møre og Romsdal for private og offentlige aktører. Eksempel her er Mørekonferansen og Vitenskapelig konferanse ved Høgskolen i Ålesund

Gjennom vårt fokus på våre hovedsatsingsområder etablerte Sparebanken Møre i 2010 også en hovedmålsetting for vårt arbeid knyttet til samfunnsansvar og -engasjement:
 

«I 2020 har fylket fergefri hovedforbindelse, en større og mer slagkraftig høgskoleorganisasjon, et symfoniorkester/teater av høy klasse, økende andel nyoppstartede bedrifter, positiv befolkningsutvikling og nettoinnflytting av høyskoleutdannet arbeidskraft – takket være Sparebanken Møres samfunnsengasjement»

Gjennom utøvelse av vårt samfunnsansvar, blant annet gjennom utbyttemidler til lokalsamfunnene, arbeider Sparebanken Møre målrettet for at hovedmålsettingen skal bli en realitet. Vi sier ikke at vi vil lykkes på alle områder, men å ha noe å strekke seg etter en gang i fremtiden er viktig for at vi, som en lokal og regional sparebank, hele tiden skal arbeide med det for øyet at vi er og blir en viktig bidragsyter i Møre og Romsdal. Vårt fylke skal være en god plass å bo – og vi skal bidra på de områdene vi er gode på!

For regnskapsåret 2013 ble det avsatt 87 mill. kroner til utbyttemidler til samfunnet. Disse midlene har gjennom 2014 blitt disponert i henhold til bankens hovedsatsningsområder. Kultur og talentutvikling har gjennom det siste året fått tildelt den største andelen av disse utbyttemidlene. Blant annet avholdt Sparebanken Møre den årlige GNIST Mørestipend-utdelingen i juni 2014. 16 unge talent innen idrett og musikk mottok hvert sitt stipend fra banken til bruk til videre talentutvikling. Gjennom 2014 har banken også støttet ulike utredninger knyttet til ny infrastruktur i fylket, flere festivaler som har vært i løpet av året, samt gitt bidrag til ulike næringslivsarrangement i Møre og Romsdal.

Styret er opptatt av at Sparebanken Møres samfunnsansvar håndteres på en god måte. I forhold til utbyttemidler til lokalsamfunnet rapporteres det derfor halvårlig om planer, tildelinger og bruk av allmennyttige midler.

Fortsatt drift

Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger konsernets langsiktige prognoser for de kommende år. Konsernet har en soliditet som overstiger myndighetenes krav.

Utsiktene fremover

De makroøkonomiske rammebetingelsene for Møre og Romsdal er fortsatt tilfredsstillende. Det ligger imidlertid an til en sterk nedgang i petroleumsinvesteringene i 2015 som følge av fallet i oljeprisen som var i slutten av 2014 og begynnelsen av inneværende år, samt oljeselskapenes fokus på kostnadskutt. De indirekte virkningene av dette gjennom leverandørleddet er også forventet å være betydelig. Med bakgrunn i dette forventes arbeidsledigheten i fylket trolig å øke noe gjennom 2015. Fremdeles vil likevel fylkets arbeidsledighet være blant de laveste i landet.

For fylkets eksportnæringer og importkonkurrerende virksomhet vil en svekkelse i kronekursen bidra til bedret konkurranseevne. Nedgangen i bankenes kunderenter, som har vært i slutten av fjoråret og i starten av 2015, vil også føre til økt kjøpekraft i husholdningssektoren. Oljeprisfallet, som er omtalt i avsnittet over, vil bidra til økt vekst i internasjonal økonomi gjennom lavere kostander for næringslivet. Langt på vei vil disse faktorene kunne bidra til å motvirke de negative virkningene i oljesektoren og oljerelaterte næringer. Det var forventet et moderat taps- og misligholdsnivå for 2014, noe som har vist seg å stemme. Sparebanken Møre forventer at også for 2015 vil tapsnivået i konsernets porteføljer være lavt og innenfor de langsiktige økonomiske planene som er lagt for konsernet.

Konkurransen i bankens markedsområde er høy og konkurransesituasjonen er skjerpet. Det forventes at utlånsveksten i 2015 vil bli svakere enn det som har vært de siste årene innenfor personmarked. For næringsliv forventes en opprettholdelse av veksttallene. Sparebanken Møres fokus er hele tiden rettet mot å generere vekst på gode engasjementer med et akseptabelt risikonivå.

Konsernet opplever god tilgjengelighet på stabil og langsiktig finansiering i det norske og internasjonale fundingmarkedet. Bakgrunnen for dette er konsernets vedvarende stabilt gode resultater og gode soliditet. De siste tre årene har kostnadene ved finansiering i det langsiktige markedet, både for morbanken og Møre Boligkreditt AS, falt markert. Konsernet vil i større grad utnytte denne finansieringskilden fremover. Totalt sett forventes det at dette vil bidra positivt for konsernets rentenetto.

Kostnadseffektivitet har hatt stor fokus i Sparebanken Møre. Ved utgangen av 2013 forventet styret at de organisatoriske grepene som hadde blitt gjort de foregående årene, sammen med sterkere kostnadsfokus, ville synliggjøre seg i regnskapet for 2014. Årsregnskapet for 2014 viser at forventningene ble oppfylt, med en kostnadseffektivitet godt innenfor de interne målene. Fokus på kostnadsområdet vil videreføres, og forventningene for 2015 er at Sparebanken Møre vil kunne vise en kostnadsandel lavere enn måltallet om maksimum 50 prosent kostnadsandel i forhold til inntekter. Det forventes samtidig at resultatet for 2015 vil bli godt, med en god avkastning på bankens egenkapital.

Takk

Styret vil takke de ansatte og tillitsvalgte i konsernet for deres gode bidrag i 2014. Styret vil også takke Sparebanken Møres kunder, investorer og øvrige forbindelser for det gode samarbeidet gjennom året.

Ålesund, 31. desember 2014

4. mars 2015

I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE