Konsernets delårsregnskap er avlagt i henhold til vedtatte IFRS-standarder godkjent av EU pr. 31.03.2018. Delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med IAS 34 for delårsrapportering, og i tråd med de regnskapsprinsipper og målemetoder som ble benyttet i årsregnskapet for 2017, med unntak av IFRS 9 som trådte i kraft 1.1.2018.

Regnskapsprinsipper for klassifisering i henhold til IFRS 9 er presentert i note 5. Tabeller som viser overgangseffektene av ikrafttredelsen av IFRS 9 er presentert i note 2.6 i årsrapporten for 2017. Benyttet metodikk for måling av forventet kredittap (ECL) i henhold til IFRS 9 er redegjort for under. For øvrig henvises det til årsrapporten for 2017 for ytterligere beskrivelse av regnskapsprinsipper.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som også er morbankens og datterselskapenes funksjonelle valuta.

Metodikk for måling av forventet tap (ECL) i henhold til IFRS 9

Sparebanken Møre fordeler engasjement i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på utlån og garantier som omfattes av nedskrivningsreglene i IFRS 9:

• Ved førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementet plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap.
• Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden.
• En økning i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det aktuelle kundesegmentet. Vurderingen av hva som betraktes for å være en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer, samt «backstops».
• Hvis kredittrisikoen svekkes ytterligere og engasjementet enten er misligholdt, har fått betalingslettelser eller det blir foretatt individuell nedskrivning, blir engasjementet overført til steg 3. For engasjement med mislighold eller betalingslettelser beregnes forventet tap for hele levetiden til engasjementet, mens det for øvrige engasjementer i steg 3 hvor det er identifisert objektive tapshendelser, foretas en individuell tapsvurdering. I motsetning til steg 1 og 2 blir effektiv rente i steg 3 beregnet på amortisert kost (brutto engasjement redusert for forventet tap) istedenfor brutto engasjement.    

Beregningen av forventet tap er basert på følgende prinsipper:

• Tapsnedskrivning for engasjement som ikke vurderes individuelt beregnes som nåverdien av eksponering ved mislighold (EAD) multiplisert med sannsynligheten for mislighold (PD) multiplisert med forventet tap ved mislighold (LGD). For parameterne PD, LGD og EAD benyttes IRB-rammeverket som et utgangspunkt, men de konverteres til å gjelde for et gitt tidspunkt og være framoverskuende, i motsetning til å gjelde for en konjunktursyklus og være konservative.
• Historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon benyttes for å estimere forventet tap. For dette formålet er porteføljen til Sparebanken Møre delt inn i 7 segment. Alle kunder innenfor et segment antas å være eksponert for de samme risikodriverne.
• For engasjement hvor det eksisterer objektive tapshendelser blir det foretatt individuell vurdering av tapsnedskrivning, og disse engasjementene blir tilordnet steg 3.     

Modellen som benyttes for beregning av forventet tap (ECL) følger fire steg: segmentering, fastsettelse av makrojusteringer, migrering og kalkulering av forventet tap.

Segmentering og makrojusteringer
Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregningen av forventet tap tar hensyn til historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon. Hvert segment er gjenstand for ulike makrojusteringer.

Det er benyttet teori om konjunktursykler for å modellere makrofaktorer som skal estimere livstids ECL i modellen. Det forutsettes en trendkurve som viser langsiktig utvikling av BNP. Basert på en vurdering av sjeføkonom og bransjeledere er det valgt ut sentrale konjunkturindikatorer for de ulike segmentene. Indikatorer utgitt av Statistisk Sentralbyrå (SSB) er benyttet i stor grad. Volatilitet i indikatorene hensyntas ved beregning av makrofaktorene. Det beregnes standardavvik for hver indikator som fører til at indikatorer med høy/lav grad av volatilitet vil medføre et høyere/lavere påslag på makrofaktoren.

Kalkulering av forventet tap
Fastsettelsen av en betydelig økning i kredittrisiko og måling av ECL er basert på parametere som allerede er benyttet i bankens kredittrisikostyring og for kapitaldekningsberegninger: PD, LGD og EAD. Parameterne har blitt justert for å kunne gi et objektivt estimat for forventet tap. 

Sannsynlighet for mislighold (PD)
Sparebanken Møre benytter flere ulike modeller for å fastsette kundenes PD. Valg av modell avhenger av om det er en personmarkeds- eller næringslivskunde. PD-modeller er nøkkelkomponenter, både for å kalkulere ECL og for å vurdere hvorvidt en økning i kredittrisiko har vært vesentlig. Disse modellene tilfredsstiller kravet i IFRS 9 om at estimatet av forventet tap skal være objektivt og sannsynlighetsvektet. Sparebanken Møre har fått tillatelse til å benytte interne modeller (IRB) for fastsettelse av PD for kapitaldekningsformål. For å kunne benytte disse PD’ene for IFRS 9-formål har det blitt foretatt modifiseringer slik at PD’ene som benyttes i IFRS 9 skal reflektere ledelsens nåværende syn på forventede konjunkturendringer, og for at alle PD-estimater skal være objektive.   

Tap ved mislighold (LGD)
LGD angir hvor stor prosentandel av EAD banken forventer å tape hvis kunden unnlater å oppfylle sine forpliktelser, hensyntatt sikkerhetsstillelser, forventede framtidige kontantstrømmer og andre relevante forhold.

Tilsvarende som for PD’er benytter Sparebanken Møre IRB LGD’er til kapitaldekningsberegninger. For å kunne konvertere IRB LGD’er til IFRS LGD’er har det blitt gjort modifikasjoner for å fjerne sikkerhetsmarginer for å kunne produsere objektive framskrivninger istedenfor nedgangsjusterte framskrivninger, samt for å fjerne effekten av regulatoriske gulv.

Disse modifikasjonene innebærer at LGD’er benyttet i IFRS 9 skal reflektere ledelsens nåværende syn og at alle LGD-estimater er objektive.    

Eksponering ved mislighold (EAD)
EAD er den andelen av den godkjente kreditten som er forventet å være trukket på tidspunktet for et eventuelt fremtidig mislighold. EAD er justert for å reflektere kontraktuelle betalinger av avdrag og renter. Andelen av utrukne bevilgninger som forventes å være opptrukket på tidspunktet for mislighold er reflektert i kredittkonverteringsfaktoren.

Vesentlig økning i kredittrisiko
Vurderingen av om det har oppstått en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og «backstops». En vesentlig økning i kredittrisiko har oppstått når en eller flere av kriteriene er innfridd.

Kvantitative kriterier
Om en økning i kredittrisiko er å anse som vesentlig bestemmes ved å sammenligne PD på rapporteringstidspunktet med PD ved første gangs innregning. Dersom PD har økt gjøres det en vurdering av om økningen er vesentlig.

Vesentlig økning i kredittrisiko etter første gangs innregning anses å ha inntrådt når enten

• PD har økt med 100 % eller mer og økningen i PD er på mer enn 0,5 prosentpoeng, eller
• PD har økt med mer enn 2,0 prosentpoeng  

Kvalitative kriterier
Kvalitativ informasjon er vanligvis reflektert i de respektive PD-modellene for de ulike kundegruppene.

«Backstops»
Kredittrisiko anses alltid for å ha økt vesentlig dersom følgende hendelser, «backstops», har inntruffet:

• Kundens avtalte betalinger er forfalt med mer enn 30 dager
• Kunden har fått innvilget betalingslettelser som følge av betalingsvansker, selv om denne hendelsen ikke medfører individuell nedskrivning.  

Definisjon av mislighold, betalingslettelser og individuell nedskrivning i steg 3
Et engasjement defineres som misligholdt hvis kravet er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet overstiger 1 000 kroner.

Et engasjement er gjenstand for betalingslettelse hvis banken innvilger endringer i engasjementsvilkårene som en følge av at skyldneren har problemer med å innfri sine betalingsforpliktelser og dette antas å redusere verdien av kontantstrømmen i vesentlig grad.

Et engasjement defineres for å være «credit-impaired» hvis engasjementet på grunn av svekket kredittverdighet hos debitor har blitt gjenstand for en individuell vurdering som har resultert i en individuell nedskrivning. Prinsippene og estimeringsteknikkene for individuelt vurderte engasjement er ikke endret som følge av ikrafttredelsen av IFRS 9. For ytterligere informasjon om individuelle nedskrivninger, se note 7 i årsrapporten for 2017.

Ekspertvurderinger
De nye reglene krever betydelig faglig vurdering av input-parameterne i beregningen av ECL. Vurdering av makroprognoser og virkningen av disse er vesentlige og Sparebanken Møre har opprettet en gruppe for å gjennomgå dette. Gruppens formål er å vurdere om makroprognosene for hvert segment gjenspeiler ledelsens syn på forventet fremtidig økonomisk utvikling.

Validering
ECL-modellen er underlagt årlig validering og gjennomgang.

Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

KLASSIFISERING OG MÅLING
Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved førstegangs regnskapsføring i henhold til IFRS 9. Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende kategorier:  

• virkelig verdi med verdiendringer over resultatet

• amortisert kost

Klassifiseringen av de finansielle eiendelene er avhengig av to faktorer:  

• formålet ved anskaffelsen av det finansielle instrumentet

• de kontraktsmessige kontantstrømmene til de finansielle eiendelene

Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost

Kategoriseringen av eiendelene forutsetter at følgende krav er oppfylt:

• eiendelen er anskaffet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer

• kontantstrømmene består utelukkende av hovedstol og renter  

Alle utlån og fordringer i konsernregnskapet, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir amortisert over lånets løpetid.     

Finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost
Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder uten avtalt løpetid, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres som reduksjon av gjelden.

Finansielle instrument vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet da denne porteføljen styres basert på virkelig verdi. Beholdningen av fastrenteutlån og -innskudd er klassifisert til virkelig verdi for å unngå regnskapsmessig misforhold sett i forhold til underliggende renteswapper.

Finansielle derivater er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld.

Aksjeporteføljen bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

Tap og gevinst som følge av verdiendringer på de eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet blir regnskapsført i den perioden de oppstår.

NIVÅER
Finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for det enkelte type instrument.

Nivå 1 – Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked
I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt obligasjoner og sertifikater på LCR-nivå 1 som omsettes i aktive markeder.

Nivå 2 – Verdsettelse basert på observerbare markedsdata
I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår i hovedsak verdipapirgjeld, derivat og obligasjoner som ikke er på nivå 1.

Nivå 3 – Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata
I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. I kategorien inngår i hovedsak utlån til og innskudd fra kunder, samt aksjer.