Note 1

Regnskapsprinsipper

1.1 GENERELLE OPPLYSNINGER

Sparebanken Møre, som er konsernets morselskap, er en sparebank registrert i Norge. Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs.

Konsernet består av morbanken Sparebanken Møre, samt datterselskapene Møre Boligkreditt AS, Møre Eiendomsmegling AS og Sparebankeiendom AS.

Konsernet Sparebanken Møre tilbyr banktjenester for personmarked og næringsliv, samt eiendomsmegling gjennom et utstrakt kontornett på Nordvestlandet, som er definert som geografisk hjemmemarked.

Selskapets hovedkontor er lokalisert i Keiser Wilhelmsgt. 29/33, Postboks 121 Sentrum, 6001 Ålesund, Norge.

Tall presenteres i MNOK dersom ikke annet er angitt.

Foreløpig årsregnskap ble godkjent for publisering av styret 11. februar 2021. Endelig årsregnskap er avlagt av styret 18. februar 2021.

Konsernets virksomhet er beskrevet i note 4.

1.2 REGNSKAPSPRINSIPPER
Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med internasjonale regnskapsstandarder, International Financial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av International Accounting Standards Board, og godkjent av EU pr 31. desember 2020.

Hvordan konsernets regnskapsprinsipper skal leses:
Sparebanken Møre beskriver regnskapsprinsipper og prinsippvalg i tilknytning til de aktuelle notene som prinsippene omhandler. Se tabellen under for oversikt over i hvilken note de ulike prinsippene er beskrevet, samt henvisning til aktuelle og viktige IFRS-standarder.

 

RegnskapsprinsippNoteIFRS-standard
NedskrivningerNote 9 Tap på utlån og garantierIFRS 9, IFRS 7
Finansielle derivaterNote 25 Finansielle derivaterIFRS 9, IFRS 7, IFRS 13
SikringNote 26 VerdipapirgjeldIFRS 9, IFRS 7
Klassifisering av fin.instr.Note 22 Klassifikasjon av finansielle instrumentIFRS 9, IFRS 7
Amortisert kostNote 23 Finansielle instrument til amortisert kostIFRS 9, IFRS 7
Virkelig verdiNote 24 Finansielle instrument til virkelig verdiIFRS 9, IFRS 13, IFRS 7
DriftssegmenterNote 4 DriftssegmenterIFRS 8
InntektsføringNote 16 Netto provisjons- og andre inntekterIFRS 15, IFRS 9
LeieavtalerNote 30 LeieavtalerIFRS 16
PensjonNote 20 PensjonIAS 19
Varige driftsmidlerNote 31 Varige driftsmidlerIAS 16, IAS 36
Immaterielle eiendelerNote 32 Immaterielle eiendelerIAS 38, IAS 36
SkattNote 21 SkattIAS 12
EgenkapitalNote 34 Egenkapitalbevis og eierstrukturIAS 1
Hendelser etter balansedagenNote 36 Hendelser etter balansedagenIAS 10
   
   
   
   
   

Målegrunnlag
Målegrunnlaget for utarbeidelse av finansregnskapet er historisk kost, med unntak av følgende poster (AC = amortisert kost. FVPL = virkelig verdi over ordinært resultat):

EIENDELERKategori
Kontanter og fordringer på Norges BankAC
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjonerAC
Utlån til og fordringer på kunderAC/FVPL
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirerFVPL
Finansielle derivaterFVPL
Aksjer og andre verdipapirerFVPL
  
GJELDKategori
Lån og innskudd fra kredittinstitusjonerAC
Innskudd fra kunderAC
Utstedte obligasjonerAC
Finansielle derivaterFVPL
Ansvarlig lånekapitalAC

Konsolideringsprinsipper
Konsernregnskapet omfatter Sparebanken Møre og alle selskap der Sparebanken Møre har kontroll gjennom sitt eierskap. Et foretak er kontrollert når eier er eksponert for eller har rettigheter til avkastningen fra foretaket og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin innflytelse over foretaket. Dette gjelder datterselskaper spesifisert i note 29.   

Selskaper som kjøpes eller selges i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører.

Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet.

Alle transaksjoner mellom selskap som inngår i konsernet er eliminert i konsolideringen av konsernregnskapet. Det er brukt ensartede regnskapsprinsipper for alle selskap som inngår i konsernregnskapet. Investeringer i datterselskaper er i morbankens regnskap vurdert til kost. Oppkjøpsmetoden brukes ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Anskaffelseskost ved et oppkjøp måles som virkelig verdi av avgitte eiendeler, utstedte egenkapitalinstrumenter og overtatt gjeld. Identifiserbare kjøpte eiendeler og overtatt gjeld og gjeldsforpliktelser måles til virkelig verdi på oppkjøpsdato. Anskaffelseskost utover virkelig verdi av konsernets eierandel av identifiserte netto eiendeler klassifiseres i tråd med IFRS 3 som goodwill. Transaksjonskostnader ved oppkjøp resultatføres etter hvert som de påløper.

Endringer i regnskapsprinsipper og presentasjon (klassifiseringer)
Det foreligger ingen vesentlige endringer i regnskapsprinsipper eller presentasjon for 2020.

Nye eller endrede standarder       
Konsernet har ikke implementert noen nye eller endrede standarder i 2020.

Fremtidige standarder
På tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet er det ikke vedtatt noen standarder eller fortolkninger hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid med vesentlig betydning for den finansielle stilling eller resultat for konsernet Sparebanken Møre.

Årlig forbedringsprosjekt
IASB har i sine årlige forbedringsprosjekter gjort mindre endringer i en rekke standarder. Ingen av disse endringene er vurdert å ha vesentlige betydning for den finansielle stilling eller resultat for konsernet Sparebanken Møre.

1.3 VALUTA
Konsernet presenterer sitt regnskap i norske kroner (NOK). Morbanken med datterselskaper har NOK som funksjonell valuta.

Alle pengeposter i utenlandsk valuta er omregnet til funksjonell valuta (NOK) etter kurser fra Norges Bank pr. 31.12.2020. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til transaksjonstidspunktenes valutakurs, og valutakursendringer er resultatført løpende i regnskapsperioden.

1.4 SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER VED BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPP
Finansielle eiendeler og forpliktelser henføres til ulike kategorier i IFRS 9 som etterfølgende styrer målingen i balansen. Konsernet har klare rutiner for denne kategoriseringen, og prosessen krever normalt bare begrenset bruk av skjønn. Det vises til note 22 for måleprinsippene. Konsernet foretar således ingen vesentlige skjønnsmessige vurderinger ved bruk av regnskapsprinsipp.

1.5 BRUK AV ESTIMATER VED UTARBEIDELSEN AV ÅRSREGNSKAPET
Enkelte regnskapsprinsipper anses som spesielt viktige for å belyse konsernets finansielle stilling fordi det kreves at ledelsen gjør vanskelige eller subjektive vurderinger og fastsetter estimater som i hovedsak relaterer seg til saker som er usikre i utgangspunktet.

Ledelsen vurderer at de viktigste områdene som det er knyttet kritiske estimater og forutsetninger til er:

Forventet tap på utlån
Måling av ECL (Expected Credit Loss – forventet kredittap) i henhold til IFRS 9 krever vurdering av når det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko og ved fastsettelse av nivået på verdifall, særlig med hensyn til estimeringen av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer og sikkerhetsverdier. Disse estimatene er drevet av en rekke faktorer, der endringer kan resultere i ulike nivåer av avsetninger for forventet tap.

Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell basert på IRB parameterne i konsernet. ECL-beregningene er output fra komplekse modeller med flere underliggende forutsetninger knyttet til valg av variable inputs og avhengighetsforholdet mellom disse. Elementer av ECL-modellen som inneholder vurderinger og estimater inkluderer:

  • Den interne kredittmodellen, som angir PD’er (PD = sannsynlighet for mislighold)
  • Kriteriene for vurdering om det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko, slik at det beregnes livstids ECL
  • Utviklingen av ECL-modellen, inkludert ulike formler og valg av inputs
  • Valg av tilknytning mellom makroøkonomiske scenarioer og økonomiske inputs, for eksempel arbeidsledighetsnivå og verdi på sikkerhetsstillelse, og effekten på PD, eksponering og LGD (tap ved mislighold)
  • Valg av fremtidsskuende makroøkonomiske scenarioer og vekting av sannsynlighet

Ytterligere informasjon om konsernets tapsmodell, foretatte tapsberegninger og tilknyttede sensitiviteter fremgår av note 9.

Virkelig verdi på finansielle instrumenter – herunder derivater
For finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked benyttes ulike verdsettelsesmetoder for å fastsette virkelig verdi. Ytterligere informasjon, samt beskrivelse av teknikkene gis i note 24. Det henvises også til notene 11-14 og 22-27 som omhandler finansielle instrumenter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Note 2

Risikostyring

Strategi
Sparebanken Møres langsiktige strategiske utvikling og måloppnåelse støttes ved god risiko- og kapitalstyring. Overordnet formål med risikostyring og kontroll er å sikre at man oppnår de fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtering av risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet, og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer. Å ta risiko er et grunnleggende trekk ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring er således et sentralt område i den daglige driften og i styrets løpende fokus.

Styret i Sparebanken Møre har vedtatt overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet. Konsernet skal ha lav til moderat risikoprofil, hvor inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, og ikke finansiell risikotaking. Det er videre vedtatt egne strategier for hvert vesentlig risikoområde; kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. Risikostrategiene vedtas av styret, og revideres minimum årlig eller når spesielle forhold skulle tilsi det. Konsernet har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt.

Bedriftskultur, organisering og ansvar
Risikostyringsprosessen er fundert på bankens og konsernets bedriftskultur. Denne inkluderer ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen. De ansattes integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger er fundamentale elementer i en velfungerende bedriftskultur. Velutviklede kontroll- og styringstiltak kan ikke kompensere for en dårlig bedriftskultur. Med bakgrunn i dette har Sparebanken Møre etablert klare etiske retningslinjer og et tydelig verdigrunnlag som er godt kommunisert i hele organisasjonen.

Sparebanken Møre legger vekt på uavhengighet i risikostyringen. Ansvaret for, og gjennomføringen av risikostyring og kontroll er derfor delt mellom styret, ledelsen og ulike forretningsenheter/operative ledere.

Styret i Sparebanken Møre har det overordnede ansvaret for å påse at banken og konsernet har en kapitaldekning som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og konsernets virksomhet, samt sørge for at Sparebanken Møre er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret skal videre påse at risikostyringen og internkontrollen er god og systematisk, og at dette er etablert i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, eksterne og interne retningslinjer. Styret fastsetter videre prinsippene og retningslinjene for risikostyring og internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene, og reviderer og vedtar jevnlig, og minst årlig, ulike strategier og retningslinjer for risikostyringen.

Revisjons- og risikoutvalgene velges av og blant styrets medlemmer. Utvalgene er underutvalg av styret, hvis formål er å foreta mer grundige vurderinger av utpekte saksområder og rapportere resultatet til styret. Revisjons- og risikoutvalgene skal se til at institusjonen har en uavhengig og effektiv ekstern og intern revisjon og en tilfredsstillende regnskapsrapportering og risikohåndtering i samsvar med lover og forskrifter.

Administrerende direktør har ansvar for at det er etablert en forsvarlig risikostyring og internkontroll på basis av vurderinger, prinsippfastsettelse og retningslinjer fastsatt av styret. Administrerende direktør er ansvarlig for at det etableres et godt kontrollmiljø på alle nivå i banken, og skal gjennomføre en løpende oppfølging av endringer i bankens risikoer, og påse at disse er forsvarlig ivaretatt i samsvar med styrets retningslinjer. Administrerende direktør skal sørge for at bankens risikostyring og internkontroll er dokumentert i henhold til gjeldende lover, regler, forskrifter og vedtekter, og skal minst én gang i året utarbeide en samlet vurdering av risikosituasjonen, som skal forelegges styret til behandling.

Avdeling Risikostyring har ansvar for å utarbeide systemer, retningslinjer og prosedyrer for å identifisere, måle, rapportere og følge opp bankens viktigste iboende risikoer. Avdelingen har ansvaret for å sørge for at Sparebanken Møres totale risikoeksponering blir rapportert til administrerende direktør og styret, herunder resultater av gjennomførte stresstester. Videre har avdelingen det koordinerende hovedansvaret for konsernets IRB-system. Funksjonen er en sentral premissleverandør og rådgiver i strategiprosessen knyttet til risikovurderinger, risikotoleranse og operasjonalisering av bankens overordnede mål med hensyn til risikoer. Avdelingen har også ansvar for arbeidet med ICAAP og Gjenopprettingsplanen. Avdelingen inngår i Seksjon Risikostyring og Compliance som rapporterer direkte til administrerende direktør.

I henhold til krav i finansforetaksloven har Sparebanken Møre en compliance-funksjon. Sparebanken Møres styre vedtar årlig egen complianceinstruks, og det utarbeides en årlig arbeids- og handlingsplan for funksjonen. Avdelingen har ansvar for å koordinere årlig internkontrollbekreftelser fra de operative lederne. Compliance-ansvarlig rapporterer til Sparebanken Møres administrerende direktør, men er organisatorisk underlagt leder for Seksjon Risikostyring og Compliance.

Avdelingene Økonomi og Regnskap har ansvaret for konsernets samlede økonomistyring/-rapportering og regnskapsrapportering og inngår i Seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom.

Sparebanken Møres operative ledere på vesentlige virksomhetsområder skal aktivt engasjere seg i prosessen rundt vurderingen av om etablert risikostyring og internkontroll blir gjennomført som forutsatt. Det legges til grunn at ledere på alle plan i organisasjonen overvåker vedtatte kontrolltiltak innenfor sitt ansvarsområde.

Sparebanken Møres kredittkomité behandler større engasjement og saker av spesiell karakter, og skal avgi en uavhengig innstilling til fullmaktshaver. Kredittkomiteen legger særskilt vekt på å avdekke risiko i tilknytning til den enkelte søknad og gjennomfører en egen vurdering av kredittrisiko. I tillegg til dette vurderes om det enkelte engasjement er i henhold til konsernets kredittrisikostrategi, kredittpolitikk, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner.

Internrevisor er en overvåkningsinstitusjon som, uavhengig av administrasjonen for øvrig, foretar systematiske risikovurderinger, kontroller og undersøkelser av Sparebanken Møres internkontroll for å vurdere om den virker hensiktsmessig og betryggende. Bankens styre godkjenner internrevisjonens ressurser og årsplaner. Internrevisor skal også diskutere plan og omfang av revisjonsarbeidet med revisjons- og risikoutvalget. Internrevisjonen i Sparebanken Møre er utkontraktert til EY.

Kapitalstruktur
Sparebanken Møres kapital er sammensatt ut fra flere hensyn. De viktigste er konsernets størrelse, det internasjonalt rettede næringslivet på Nordvestlandet og et stabilt marked for langsiktig funding. Videre er konsernets langsiktige strategiske plan, og dens innvirkning, vesentlig i forhold til hvilken kapitalstruktur Sparebanken Møre skal ha.

Vurdering av risikoprofil, kapitalbehov og lønnsomhet bygger til en hver tid på Sparebanken Møres langsiktige strategiske plan. Det gjennomføres en beregning av konsernets kapitalbehov minst ved årlig ICAAP. Sparebanken Møre skal ha et kapitaliseringsnivå som samsvarer med konsernets aksepterte risikotoleranse.   I Gjenopprettingsplanen klargjøres samtidig alternativer som konsernet kan gjennomføre dersom kapitaldekningen kommer under stress. Alternativene listes i prioritert rekkefølge, med beskrivelse av tiltak, samt angivelse av planlagt iverksettelse om nødvendig.

Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på egenkapitalen. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes til utbyttemidler, tilpasses egenkapitalsituasjonen. Sparebanken Møres resultatdisponeringer skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.

Kapitaldekningsregelverket
Kapitaldekningsregelverket har som formål å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom mer risikosensitivt kapitalkrav, bedre risikostyring og kontroll, tettere tilsyn og mer informasjon til markedet.

Kapitaldekningsforskriften bygger på tre pilarer:

• Pilar I – Minimumskrav til ansvarlig kapital

• Pilar II – Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging (ICAAP)

• Pilar III – Offentliggjøring av informasjon

Sparebanken Møres kapitaldekning er beregnet i henhold til grunnleggende IRB-metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden. Styret i Sparebanken Møre legger til grunn at konsernet skal være godt kapitalisert, både under lavkonjunkturer og høykonjunkturer. Kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres årlig, og konsernets kapitalstrategi er basert på risiko i virksomheten, hvor effekten av ulike stresscenarioer er tatt hensyn til.

Det vises også til note 3 Kapitaldekning for ytterligere beskrivelser, samt kommentarer relatert til endringer i regelverket.

Risikoeksponering og strategisk risikostyring
Sparebanken Møre eksponeres for flere ulike typer risikoer. De viktigste risikoområdene er:

• Kredittrisiko: Konsernets største risikoområde. Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Inkludert i dette risikoområdet er også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko

• Markedsrisiko: Risiko for tap i markedsverdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser og renter

• Likviditetsrisiko: Risiko for at konsernet ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på institusjonens kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid

• Operasjonell risiko: Risiko for tap som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser

Sparebanken Møre forsøker å ta hensyn til samspillet mellom de ulike risikoområdene ved fastsettelse av risikotoleranse for de ulike risikoområdene. Overordnet er det de interne forhold, rammebetingelser, kundegrunnlag mv. i konsernet som danner grunnlag for hvilken overordnet risikoeksponering man ønsker å legge til grunn.

Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll legger Sparebanken Møre følgende overordnet risikotoleranse til grunn for de ulike risikoområdene:

• Kredittrisiko: Det aksepteres moderat risiko

• Markedsrisiko: Det aksepteres lav risiko

• Likviditetsrisiko: Det aksepteres moderat risiko

• Operasjonell risiko: Det aksepteres lav risiko

Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for økonomisk kapital for å kunne dekke uventede tap. Det beregnes forventet tap og økonomisk kapital for alle hovedgrupper av risiko, og for ulike forretningsområder i konsernet. Forventet tap beskriver det beløpet man statistisk sett må forvente å tape i løpet av en periode på 12 måneder. Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital konsernet mener er nødvendig for å dekke den faktiske risikoen konsernet har pådratt seg. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital. Det vises for øvrig til note 3 Kapitaldekning for ytterligere kommentarer vedrørende økonomisk kapital.

Kredittrisiko
Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Inkludert i dette risikoområdet inngår også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko. Konsernet eksponeres for denne risikoformen gjennom utlån til privatmarkeds- og næringslivskunder, samt gjennom aktiviteter i Sparebanken Møres Seksjon Treasury og Markets.

Kredittrisikostrategien revideres og vedtas årlig av styret. Strategien fokuserer på risikosensitive rammer som er satt sammen slik at de på en mest hensiktsmessig og effektiv måte styrer konsernets risikoprofil på kredittområdet. Videre er det etablert rammer, retningslinjer og fullmaktsreglement som bygger opp under Sparebanken Møres kredittrisikostrategi og langsiktige strategiske plan.

Sparebanken Møres kjerneverdier er” Nær, Engasjert og Handlekraftig”. Disse verdiene skal reflekteres i alle kontaktpunkt med markedet, skape merverdi for kundene og bidra til å skape en positiv oppfatning av Sparebanken Møre. Kredittpolitikken skal videre fremme en kredittkultur der kredittverdighet sees i et langsiktig perspektiv, der generelle og bransjemessige konjunktursvingninger tas hensyn til. Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk standard, og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer med tvilsomt renommé. Konsernet er åpent for alle typer kunder innenfor definerte markedsområder, og det skal ikke finne sted diskriminering basert på kundens alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status.

Sparebanken Møres geografiske kjerneområde er Nordvestlandet. Det er likevel adgang til å gi finansiell bistand til investeringer/etableringer utenfor kjerneområdet når dette eiermessig er knyttet til enkeltpersoner eller selskaper i/fra Nordvestlandet. Som et ledd i en bevisst diversifisering av porteføljen i forhold til bransje eller geografisk eksponering vil det også kunne vurderes engasjement utenfor konsernets markedsområde. Ved slike tilfeller stiller konsernets strategi klare rammer for maksimalt risikonivå ved det enkelte engasjement.

Avdeling Risikostyring har etablert månedlige porteføljestyringsrapporter som sikrer at eventuelle avvik fra de strategiske målene fastsatt i kredittrisikostrategien blir avdekket. Ledere for henholdsvis næringsliv og personmarked har et selvstendig ansvar for den løpende overvåkningen av status, for å avdekke avvik i forhold til de samme strategiske målene, og for å iverksette tiltak ved eventuelle avvik.

Styret er ansvarlig for konsernets innvilgelse av lån og kreditter. Innenfor visse rammer delegeres fullmakt til administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutning i kredittsakene. Innenfor sine fullmakter kan igjen administrerende direktør videre delegere fullmakter. Bevilgningsfullmaktene er personlige og er gradert etter kriterier som størrelse på bevilgning, engasjementsgrense (NL), kundens totale lånegjeld (PM), samt risikoklasse. Fullmaktene er videre knyttet til stillingsnivå.

Sparebanken Møre benytter aktivt interne rapporter for å overvåke nivå og utvikling av konsernets kredittportefølje. Hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes kredittrisiko. Rapportene er hierarkisk oppbygd slik at ledelsen i banken kan følge utviklingen innenfor sitt ansvarsområde. Rapporteringene benyttes også til analyser av kunder, porteføljer og bransjer.

Konsernet har utarbeidet egne risikomodeller for næringslivssegmentet og personmarkedet som benyttes i månedlig måling og rapportering av kredittrisiko. Det er også utviklet egne søknadsscoremodeller for de to kundesegmentene som benyttes i kredittinnvilgelsesprosessen.

Det er hovedsakelig tre sentrale parametere innenfor kredittrisiko som modelleres:

1. Sannsynlighet for mislighold (PD): PD beregnes pr kunde og angir sannsynlighet for at kunden skal misligholde sitt engasjement i løpet av de neste 12 måneder. Hver kunde får beregnet sin PD basert på statistiske modeller som benytter variabler av både ekstern og bankintern informasjon, i form av både finansielle nøkkeltall og ikke-finansielle kriterier.

2. Tapsgrad ved mislighold (LGD): LGD angir hvor stor andel av engasjementet som forventes tapt ved mislighold. Vurderingene tar hensyn til verdier på kundens stilte sikkerheter, og de kostnader som vil oppstå ved inndrivelse av misligholdte engasjementer.

3. Forventet eksponering ved mislighold (EAD): EAD angir hvilken eksponering som forventes på et engasjement hvis og når dette går i mislighold.

De omtalte parameterne danner grunnlag for beregning av forventet tap (EL) og inngår i beregningen av økonomisk kapital. Ved å klassifisere kundene etter sannsynlighet for mislighold, samt beregne forventet tap og behovet for økonomisk kapital på kundenivå, får konsernet informasjon om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen. Egne migrasjonsanalyser viser utviklingen av antall kunder og EAD mellom ulike risikoklasser i ulike perioder.

Treasuryrisiko
Treasuryrisiko er en del av den totale kredittrisikoen i Sparebanken Møre. Det er definert styrevedtatte rammer for hvilken kreditteksponering konsernet kan ha innen dette området.

Kreditteksponering er knyttet til obligasjoner og sertifikat i konsernets likviditetsreserveportefølje, kortsiktige utlån til andre banker, herunder kontohold i utenlandske banker, og eksponering i forbindelse med finansielle derivater som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- og valutarisiko banken har påtatt seg. Porteføljen består av velrenommerte relasjoner i inn- og utland. Kredittkvaliteten er vurdert å være høy, hovedsakelig som følge av eksponeringer mot utstedere med høy rating og lav kapitalvekt. Det vises til note 7 for en oversikt over kredittkvaliteten på konsernets likviditetsportefølje.

Sparebanken Møre sin policy er at spesielt i forhold til plasseringer i internasjonale banker og andre debitorer utenom Norge, skal konsernet legge til grunn vurderinger utført av de store offisielle ratingbyråene. Kredittrisikoen skal være på et minimum, og om motparter blir satt på ”negative outlook” eller får nedgradert rating gjennomføres det en ny intern vurdering i Sparebanken Møre om eksisterende kredittlinjer. Om nødvendig skal kredittlinje, og eventuell eksponering, reduseres eller fjernes.

Treasuryrisiko sees også i sammenheng med likviditetsindikatorene LCR og NSFR. Regelverket for LCR har medført en vridning mot lavere risikovektede motparter, slik som blant annet stats- og statsgaranterte papirer, samt obligasjoner med fortrinnsrett (OmF).

I preklassifiseringen av motpartsbanker legges det vekt på å vurdere de som Sparebanken Møre har et gjensidig (resiprositet) og langt forretningsmessig forhold til. Det er i tillegg behov for å ha tilstrekkelig konkurranse om de produkter og instrumenter det handles i, samt at konsernet skal være markedsmessig og geografisk diversifisert.

Dersom det skjer endringer i rammebetingelser, marked, økonomisk utvikling eller i Sparebanken Møres aktiviteter som har vesentlig innvirkning på konsernets risikoposisjon skal det vurderes og eventuelt settes begrensninger for investeringsmulighetene. I dette ligger for eksempel å ikke investere i enkeltland, grupper av land, enkeltmotparter, motparter med visse karakteristika mv.

Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS stiller krav om inngåelse av CSA-avtale (Credit Support Annex) før derivathandel mot enhver motpart. CSA-avtaler er en del av en ISDA-avtale og bidrar til å regulere motpartsrisiko knyttet til endringer i markedsforhold. Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering, og avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til de ulike CSA-avtalene, og motpartsrisikoen vil da i stor grad elimineres. EMIR – European Market Infrastructure Regulation – skal sikre regulering og kontroll med markedet for derivater som handles utenfor regulerte markeder gjennom krav til innberetning til transaksjonsregistre og krav til avregning (clearing) gjennom sentrale motparter (CCP). Sparebanken Møre har inngått avtale med SEB som clearing broker, og clearer derivat gjennom London Clearing House.

Markedsrisiko
Sparebanken Møres markedsrisiko styres gjennom definerte posisjonsrammer for hvert risikoområde. Styring av markedsrisiko er nedfelt i Sparebanken Møres markedsrisikostrategi. Strategien vedtas av styret, og gir de overordnede føringene for konsernets aktiviteter i kapitalmarkedet, herunder rammer for Sparebanken Møres samlede eksponeringer innenfor valuta, renter og aksjer.

Konsernets markedsrisiko kan splittes i følgende elementer:

• Renterisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter, herunder derivater med renteinstrumenter som underliggende. Renterisiko knyttet til likviditetsporteføljen, samt sikringsforretninger knyttet til denne, vurderes særskilt og har egen risikoramme. Det vises til note 12 for konsernets renterisiko.

• Aksjerisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter Aksjer i datterselskap er ikke inkludert. Sparebanken Møre har ingen handelsportefølje. Sparebanken Møres finansielle risiko vurderes å være lav. Det vises til note 24 for konsernets aksjerisiko.

• Valutarisiko: Består av risikoen for tap når valutakursene endres. Alle finansielle instrumenter og øvrige posisjoner med valutarisiko blir inkludert i vurderingen. Valutarisiko knyttet til bankporteføljen, det vil si valutarisiko som oppstår som et resultat av sikring av kundehandler, herunder utlån-/innskuddsvirksomhet, vurderes særskilt og har et eget sett av risikorammer.

Sparebanken Møres eksponering for valutarisiko fremkommer som følge av mismatch mellom underliggende forretninger og sikringsforretninger, samt nødvendig beholdning på konsernets arbeidskonti i utenlandske banker. Endringer i markedskurser medfører endringer i verdien av Sparebanken Møres valutaposisjon. Valutaposisjonen inneholder også Sparebanken Møres kassabeholdning av sedler i utenlandsk valuta. Sparebanken Møre har ikke handelsportefølje i FX-kontrakter. Sparebanken Møres valutarisiko er lav og godt innenfor de grenser som er angitt i forskrift. Det vises til note 13 for konsernets valutarisiko.

• Spreadrisiko: Defineres som risikoen for endringer i markedsverdi av obligasjoner og engasjementer som følge av generelle endringer i kredittspreader.

• Total markedsrisiko: Den samlede risikovurderingen fremkommer ved å sammenstille vurderingene fra områdene renter, aksjer og valuta. Finanstilsynets metodikk på dette området legges til grunn for å vurdere det samlede markedsrisikoområdet. Vurderingene baseres på tre ulike risikofaktorer:

• Eksponering

• Risikospredning

• Markedslikviditet

Det tas ikke hensyn til eventuelle diversifiseringseffekter mellom aktivaklassene.

Basert på innstilling fra administrerende direktørs Balansekomité godkjenner styret hvert år en totalramme for Sparebanken Møres markedsrisiko. Rammene er tilpasset konsernets aktivitetsnivå og risikotoleranse. Ved behov kan totalrammen bli endret hyppigere enn den årlige gjennomgangen.

Total markedsrisikoramme defineres som maksimalt tap ved et stresscenario der Finanstilsynets metodikk legges til grunn. Den godkjente overordnede markedsrisikorammen delegeres til administrerende direktør, mens banksjef Seksjon Treasury og Markets har forvaltningsfullmakten for den totale markedsrisikorammen. Seksjonsleder har ansvar for at forvaltningen av rammene innenfor ulike underporteføljer blir overholdt til enhver tid.

Seksjon Treasury og Markets har et selvstendig ansvar for den løpende overvåkningen av posisjoner innenfor de ulike porteføljene og følger dette opp daglig eller med den frekvens som er nødvendig i forhold til aktivitetsnivå. Avdeling Risikostyring har hovedansvaret for måling, rapportering og kontroll av markedsrisikoområdet. Dersom aktiviteter overskrider rammer eller strategi er det nedfelt skriftlige rapporteringsinstrukser. Back-office har ansvaret for transaksjonskontroll og prosessering av betalingstransaksjoner.

SimCorp Dimension er det bærende risk management systemet i Sparebanken Møre knyttet til markedsrisikoområdet. Systemet gir løpende status på markedsutviklingen. Alle finansielle instrumenter blir registrert i systemet og overvåket kontinuerlig. Avdeling Risikostyring er ansvarlig for at verdivurderingen av finansielle instrument er god og relevant.

Rapportering av markedsaktiviteten inngår i Sparebanken Møres periodiske ”Risikorapport” til ledelse, risikoutvalg og styre. Månedlig rapporteres resultatutvikling, samt faktisk risikoeksponering innenfor hver portefølje enkeltvis og aggregert. Rapportene blir sammenholdt mot maksimal aktivitetsramme og total markedsrisikoramme (stressramme). Styret blir også hvert kvartal gitt logg over eventuelle brudd på rammer, strategi eller lov og forskrift.

Det er ikke knyttet resultatbasert avlønning til noen personer som arbeider innen markedsrisikoområdet utover det som inngår i Sparebanken Møres generelle bonusordning som omhandler, og er lik for, alle ansatte i konsernet.

Likviditetsrisiko
Likviditet kan defineres som konsernets evne til å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet oppstår. Sparebanken Møre er likvid når den er i stand til å innfri gjelden sin etter hvert som den forfaller.

Styring av konsernets likviditetsrisiko tar utgangspunkt i konsernets overordnede finansieringsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum en gang årlig. Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som aksepteres for dette risikoområdet.

Konsernets likviditetsrisiko krever særskilt oppfølging. Dette skyldes konsernets særstilling som forvalter av innskuddsmidler for små og uprofesjonelle aktører, og konsernets sentrale rolle i betalingsformidlingen. Bankers forpliktelse til å motta innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, og det forhold at disse innskuddene normalt er disponible på dagen, medfører at de står ovenfor en vesentlig større likviditetsrisiko enn andre finansforetak. Myndighetenes låneordninger og sikkerhetsnett for bankene er begrunnet nettopp i disse forholdene. Kostnadene ved å redusere likviditetsrisikoen må sees i sammenheng med de fordeler lavere likviditetsrisiko gir. En grunnleggende forutsetning for å opprettholde innskyteres og andre långiveres tillit er at institusjonene alltid har tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende forpliktelser.

LCR måler bankens evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR har økt betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i bankens finansiering, og har medført en større grad av stabil og langsiktig finansiering. I den sammenheng er innskudd ikke sett på som en like stabil finansieringskilde, noe som har medført at kvaliteten på innskuddene har fått økt betydning. Dette betyr at banken i større grad har finansiert seg gjennom lengre obligasjonslån.

Konsernet rapporterer også regelmessig, i henhold til rapporteringskrav, til tilsynsmyndighetene om utviklingen knyttet til likviditetsindikatorene.

Gjennom konsernets langsiktige strategiske plan, ”Møre 2024”, er det lagt en likviditetsstrategi som ivaretar struktur og volum i LCR-kravet. Myndighetens krav til LCR utgjør 100 prosent.

Ved utgangen av 2020 utgjorde LCR-indikatoren for konsernet 138 % og NSFR 114 %. I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha en relativt høy andel med løpetid over ett år.

Likviditetsfunksjonen i Sparebanken Møre er organisert i Seksjon Treasury og Markets. Seksjonen styrer således dag til dag flyten av likvider, og har ansvaret for å dekke finansieringsbehovet i Sparebanken Møre. Utnyttelsen av boligkredittselskapet, Møre Boligkreditt AS, er herunder sentralt.

Likviditetskontrollen ivaretas både gjennom Seksjon Treasury og Markets og avdeling Risikostyring. Det skilles i denne sammenheng mellom overordnet og daglig operasjonell likviditetsstyring og -kontroll. Den daglige operasjonelle styringen ivaretas av Seksjon Treasury og Markets, mens den overordnede risikostyringen, herunder kontroll mot strategier og rammer, ivaretas av avdeling Risikostyring.

Når det oppstår unormale likviditetssituasjoner enten i markedet eller i Sparebanken Møre, skal bankens beredskapsgruppe komme sammen. Gruppen består av følgende personer:

• Administrerende direktør (leder)

• Leder Seksjon Treasury og Markets

• Kommunikasjonssjef

• Leder Seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom

• Leder Seksjon Risikostyring og Compliance

• Leder avdeling Risikostyring

• Leder avdeling Økonomi

Styret mottar månedlige rapporter om likviditetssituasjonen hvor det inngår flere ulike nøkkeltall. I tillegg rapporteres tidlige faresignaler gjennom utvikling i soliditet, balanse- og resultatutvikling, tap/mislighold, utviklingen i cost of funds.

Likviditetsrisikoen forsøkes redusert ved en spredning av innlånene på markeder, kilder, instrumenter og løpetider. For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld. Arbeidet med å øke ordinære innskudd er sterkt fokusert i kundearbeidet i alle deler av Sparebanken Møre. Konsernets innskuddsdekning, innskudd fra kunder i forhold til utlån til kunder, var ved utgangen av året på 58,1 %.

Styret skal informeres om bankens likviditetssituasjon på månedsbasis, og umiddelbart hvis det skjer viktige endringer som kan påvirke nåværende eller framtidig likviditetssituasjon. Rapporteringen søker å identifisere likviditetssituasjon under normal drift, avdekke tidlige «faresignaler» og vurdere bankens stresskapasitet.

Møre Boligkreditt AS har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak, og selskapet gir konsernet en økt diversifisering av dets fundingkilder.

Operasjonell risiko
I operasjonell risiko ligger alle de potensielle tapskilder som er knyttet til den løpende driften av Sparebanken Møre. Konsernet har definert ulike typer operasjonell risiko inn i følgende hovedkategorier:

• Internt bedrageri

• Eksternt bedrageri

• Ansettelsesvilkår og sikkerhet på arbeidsplassen

• Kunder, produkter og forretningspraksis

• Skade på fysiske eiendeler

• Avbrudd i drift og/eller systemer

• Oppgjør, levering eller annen transaksjonsbehandling

Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at det aksepteres en lav risikoprofil knyttet til operasjonell risiko. Det er utarbeidet en egen overordnet strategi for risikoområdet, og det foreligger flere dokumenter som underbygger konsernets risikohåndtering. Disse dokumentene omhandler blant annet IKT-området, beredskapsplaner for personell og eiendom, sikkerhetshåndbok, fullmakts strukturer, etiske retningslinjer og forsikringsstrategi.

For Compliance er det etablert styrevedtatt instruks, arbeidsplaner og handlingsplaner.

Det operative ansvaret for styring og kontroll av operasjonell risiko, og således også kvaliteten i Sparebanken Møres drift, ligger hos den enkelte leder. Dette ansvaret følger av stillingsinstrukser og ulike retningslinjer og rutiner. Alle ledere avgir årlig en bekreftelse til administrerende direktør på kvalitet og etterlevelse av internkontroller innenfor de risikoområdene som er gjengitt i dette dokumentet. Det angis også forbedringsområder som går inn i egne handlingsplaner, og administrerende direktør legger rapporten frem for risikoutvalget og styret. Årlig ICAAP medfører også en gjennomgang av konsernets vesentlige risikoområder, inklusive operasjonell risiko.

Konsernets etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både for avdekking og oppfølging.

Klimarisiko
Klimarisiko er konsekvenser som følge av klimaendringer. Klimarisiko vil også påvirke bankens kredittrisiko. Det er derfor avgjørende at banken forstår hvordan klimarisiko vil påvirke næringslivskundenes forretningsmodell og lønnsomhet. Samtidig skal banken være pådriver for at kunden ikke påvirker klima negativt og at den går i en grønnere retning (lavutslipp).

I vurderingen av klimarisiko skal særlig to risikoer vurderes; fysisk risiko og overgangsrisiko: 

  • Fysisk klimarisiko oppstår som følge av hyppigere og mer alvorlige episoder med tørke, flom, nedbør, stormer, ras og stigende havnivå.
  • Overgangsrisiko er risiko knyttet til endringer og opptrapping av klimapolitikken/reguleringer, utviklingen av ny teknologi og endrede kundepreferanser (forbrukere) og investorkrav som kan føre til brå endringer i markedsverdien til finansielle aktiva og særlig eiendeler knyttet til karbonintensiv virksomhet (høyt forbruk av energi fra fossilt brensel; kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand).

I 2020 ble det igangsatt et prosjekt for å etablere retningslinjer og krav til ESG-vurderinger i forbindelse med kredittgivning på næringsliv. Det utvikles et eget vurderingsverktøy for dette arbeidet som skal bidra til å kartlegge bankens kunder mht. ESG. Analyser og vurderinger skal dokumenteres og inngå i beslutningsgrunnlaget ved innvilgelse eller årlige engasjementsgjennomganger av kredittengasjement. Alle dimensjonene (ESG) vil bli inkludert, men hovedfokus vil likevel være kunders påvirkning på miljø og klima. Dette arbeidet vil fortsette utover i 2021.

Internkontroll
Internkontroll skal utformes for å gi rimelig sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen områdene strategisk utvikling, målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler, herunder også etterlevelse av konserninterne retningslinjer og policyer. En velfungerende internkontroll skal videre sikre at konsernets risikoeksponering er innenfor vedtatt risikoprofil.

Internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med Seksjon Risikostyring og Compliance som koordinerende enhet og ansvarlig for den årlige rapporteringen til risikoutvalget og styret. Compliance overvåker hvordan konsernet operasjonaliserer lover og regler i virksomheten, og hvordan ansatte overholder relevante regler, herunder lover, forskrifter, konsesjoner, avtaler, bransjestandarder, interne instrukser mv. i den daglige driften. Avdeling Risikostyring har ansvar for å utarbeide systemer, retningslinjer og prosedyrer for å identifisere, måle, rapportere og følge opp konsernets viktigste iboende risikoer.

Det rapporteres løpende til konsernets risikoutvalg og styre om driften og risikosituasjonen gjennom året. Administrerende direktør avlegger årlig en samlet vurdering til styret av risikosituasjonen, og om de etablerte internkontrollene fungerer tilfredsstillende. Denne rapporten baserer seg på bekreftelser fra ledere på ulike nivå i Sparebanken Møre.

Sparebanken Møres internrevisor rapporterer regelmessig til konsernets risikoutvalg og styre forhold vedrørende konsernets internkontroll.

Aktiv Forvaltning
Konsernet tilbyr aktiv forvaltning ovenfor kunder. Forvaltningen utføres på vegne av kunder, og tilhørende eiendeler er kundens og ikke konsernets eiendeler.

Finansielle derivater
Sparebanken Møre benytter finansielle derivater for å håndtere risiko som oppstår som følge av bankens ordinære virksomhet. Som hovedprinsipp skal alle kundeforretninger omgående dekkes med en motgående forretning i markedet.

Følgende derivater benyttes i Sparebanken Møre:

• Terminer

En avtale om kjøp eller salg av et bestemt beløp i en valuta, mot et fastsatt beløp i en annen valuta til en på forhånd avtalt kurs, med oppgjør på et bestemt tidspunkt senere enn to virkedager etter avtalens inngåelse.

• Swapper

En byttehandel hvor to parter bytter kontantstrømmer for et avtalt beløp over en periode. Ved en renteswap byttes rentebetingelsene. Ved en rente- og valutaswap byttes både valuta- og rentebetingelser.

• FRA-kontrakter

En forpliktende avtale om en rentesats som skal gjelde for en framtidig periode for en definert hovedstol. Ved oppgjør utveksles kun forskjellen mellom avtalt rente og faktisk markedsrente.

• Opsjoner

En rett - men ikke en plikt til å kjøpe («call - opsjon») eller selge («put - opsjon») et spesifisert produkt til en på forhånd bestemt pris («strikeprice»). Ved inngåelse av en opsjonskontrakt vil den som kjøper en kjøps- eller salgsrett måtte betale en premie til de som utsteder («skriver») opsjonen. Opsjoner kan tilbys med basis i et finansielt instrument.

Risikoen til disse instrumentene er knyttet til kredittrisiko mot avdekkingsmotparter som er kredittmessig klarert av styret, samt operasjonell risiko.

Disse instrumentene benyttes i hovedsak til å gi bankens kunder en sikker cash-flow samt en ønsket risikoposisjon i de ulike markeder. Rammer for finansielle instrumenter mot kunder er etablert av de respektive kundeansvarlige. Rammene skal sette maksimumsgrense for bankens eksponering mot hver enkelt kunde knyttet til kundens forretningsvolum i finansielle instrumenter og den markedsmessige utviklingen av disse. Det er den enkelte kundeansvarlige som har ansvar for etableringen av rammen og for at den har gjennomgått nødvendig formell kredittbehandling, samt at det er etablert tilstrekkelig sikkerhet for rammen. Videre har kundeansvarlig, sammen med utøvende megler, ansvar for at kredittrisiko som følge av kunders eksponering i finansielle instrumenter til enhver tid ligger innenfor innvilgede rammer. For alle kunder som handler med finansielle instrument, skal det innhentes motregningsavtale. Denne avtalen har som formål å redusere bankens kreditteksponering mot kunden ved at alle kontrakter nettes og banken oppnår kun en nettoeksponering mot kunden. Det er den enkelte kundeansvarlig som er ansvarlig for etablering av motregningsavtale med aktuelle kunder og at alle kunder som handler denne typen instrumenter gjøres kjent med bankens alminnelige forretningsvilkår.

Avdeling Risikostyring har ansvar for oppfølging, samt all internrapportering og rapportering til myndighetene vedrørende bankens eksponering mot ulike motparter som følge av handel med finansielle instrument.

Rapportering
Sparebanken Møre har fokus på korrekt, fullstendig og tidsriktig rapportering av risiko- og kapitalforhold. Med bakgrunn i dette er det etablert flere ulike periodiske rapporteringer som er rettet mot bankens ledergruppe og styret, samt rapporteringer som er rettet ut mot de enkelte segmenter og avdelinger, herunder også mot kundeansvarlige. De mest vesentlige rapporteringene som utarbeides gjennom året angis nedenfor:

ICAAP gjennomføres og rapporteres minst årlig. Styret tar aktivt del i gjennomgangen og etablerer eierskap til prosessen, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Det er utarbeidet egne retningslinjer for arbeidet med ICAAP i Sparebanken Møre. ICAAP gjennomgås i bankens ledergruppe, risikoutvalget og i styret.

Balansert Målstyringsrapport (BMS) utarbeides hver måned og synliggjør status og utvikling på de viktigste faktorene for Sparebanken Møres måloppnåelse. Rapporten oversendes til banksjefene og bankens ledergruppe, og er en integrert del av den økonomiske rapporteringen til styret.

Risikorapport utarbeides månedlig. Denne er et sentralt element i Sparebanken Møres løpende oppfølging av risikobildet. Risikorapport etter påfølgende kvartalsslutt er også utvidet med utfyllende kommentarer fra ulike fagmiljø i konsernet. Rapporten behandles i bankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret.

Internkontrollrapportering utarbeides årlig. I denne gjennomføres det en vurdering av om internkontrollen er tilstrekkelig i forhold til risikotoleransen som omfatter vurdering og kommentarer til eget arbeid med internkontrollen, gjennomgang av alle viktige risikoområder, vurdering av egen etterlevelse av eksternt og internt regelverk, samt foreslåtte og planlagte forbedringstiltak. Internkontrollrapporteringen behandles i bankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret.

Compliancerapporter utarbeides periodisk, og inneholder elementer knyttet til vurdering av compliancerisiko og kontroll, testing av etterlevelse og resultat av tester, revurderinger og plan for implementering av retningslinjer, oppfølging av merknader fra ekstern og intern revisor, oppfølging av merknader fra Finanstilsynet, avvikshåndtering internkontroll mv. Compliancerapporter behandles i bankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret.

Rapporter fra ekstern og intern revisor behandles av bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalgene og styret. Både intern og ekstern revisor har jevnlige møter med utvalgene.

Rapportering om utlån til boligformål utarbeides kvartalsvis for bankens styre.

En intern rapporteringsportal er etablert i Sparebanken Møre hvor hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at ledelsen i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sitt ansvarsområde. Rapporteringene benyttes også til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir videre kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument.

Økonomi- og regnskapsrapporter utarbeides månedlig, inneholdende kontroller mot budsjett og prognoser. Rapporteringen behandles i bankens ledergruppe, revisjonsutvalg og i styret.

 

Note 3

Kapitaldekning

Sparebanken Møres beregninger og rapportering av kapitaldekning er i samsvar med EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV. Konsernets kapitaldekning er beregnet i henhold til IRB grunnleggende metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standarmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden.

Motsyklisk kapitalbuffer ble med virkning fra 13.mars 2020 redusert fra 2,5 prosent til 1,0 prosent. Nivået fastsettes av Finansdepartementet etter råd fra Norges Bank. Finansdepartementet har besluttet at systemrisikobufferen for finansforetak som benytter avansert IRB-metode skal økes til 4,5 prosent fra 31.desember 2020. For øvrige foretak, herunder Sparebanken Møre, skal endringen skje fra 31.desember 2022. Finanstilsynet vil ved neste fastsetting av Pilar 2-kravet i tillegg uttrykke en forventning om en kapitalkravsmargin ut over det samlede risikovektede kapitalkravet.

Kravet til ren kjernekapital for Pilar 1 er 11,0 prosent. Kravet består av et minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på 2,5 prosent, systemrisikobuffer på 3,0 prosent og motsyklisk kapitalbuffer på 1,0 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et individuelt Pilar 2-krav for Sparebanken Møre på 1,7 prosent, dog minimum 590 millioner kroner. Finansdepartementet har fastsatt minstekrav til uvektet egenkapitalandel på 3 prosent i tillegg til en kjernekapitalbuffer på minst 2 prosent.

Ved utgangen av 2020 har Sparebanken Møre en kapitaldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene og den internt satte minimumsmålsettingen for ren kjernekapital på 15,2 prosent. Ansvarlig kapital utgjør 21,3 prosent (21,5 prosent), kjernekapital 19,2 prosent (19,3 prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør 17,5 prosent (17,7 prosent). Ved utgangen av 2020 var uvektet kjernekapitalandel for Sparebanken Møre 8,0 prosent (8,1 prosent), som gir en god margin til det totale kravet på 5 prosent.

Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at konsernets rene kjernekapital skal minimum utgjøre 15,2 prosent. Det legges vekt på at de ulike enhetene i konsernet til enhver tid har tilstrekkelig kapitalisering. Videre skal vurdering av risikoprofil, kapitalbehov og lønnsomhet til enhver tid bygge på konsernets langsiktige strategiske plan. Det gjennomføres en beregning av konsernets kapitalbehov ved årlig ICAAP.

Analyser foretatt i forbindelse med Sparebanken Møres ICAAP 2020 viser at konsernet har en svært god kapitalsituasjon med hensyn til å møte eventuelle stresshendelser.

Konsernets Pilar 3-dokument, som ligger tilgjengelig på Sparebanken Møres internettsider, gir ytterligere informasjon.

Sparebanken Møre beregner økonomisk kapital som benyttes i den løpende styringen av banken og ligger til grunn for forretningsmessige beslutninger. Basert på fordeling av økonomisk kapital beregnes en risikojustert egenkapital som fordeles utover på ulike segment, avdelinger og kunder. Det er den risikojusterte egenkapitalen som blant annet danner grunnlag for avdelingers måloppnåelse knyttet til egenkapitalavkastning.

MREL
I henhold til krisehåndteringsdirektiv har Finanstilsynet i 2020 fastsatt MREL-krav (Minimum Requirement for Own Funds and Eligible Liabilities) for Sparebanken Møre. Kravet uttrykker minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld, og er på 9,2 milliarder kroner, tilsvarende 31,40 prosent av justert beregningsgrunnlag. Kravet medfører et foreløpig beregnet behov for utstedelse av senior etterstilte obligasjoner på 4,2 milliarder kroner. Krav til etterstilt gjeld skal oppfylles fullt ut innen 1.januar 2024. Sparebanken Møre skal oppfylle kravet innen 31.mars 2021, men i overgangsperioden kan banken benytte seniorobligasjoner med gjenværende løpetid over ett år til å dekke kravet. Banken skal oversende en plan for innfasing av MREL-kvalifiserende gjeld til Finanstilsynet innen 31.mars 2021.

KONSERN MORBANK
31.12.201931.12.2020 31.12.202031.12.2019
989989Egenkapitalbevis989989
-3-2- egne egenkapitalbevis-2-3
357357Overkursfond357357
599599Fondsobligasjoner (AT1)599599
1 5591 768Utjevningsfond1 7681 559
125125Gavefond125125
2 8193 029Grunnfondskapital3 0292 819
13844Foreslått utbytte44138
14045Foreslått utbyttemidler for lokalsamfunnet45140
246254Annen egenkapital00
6 9707 208Sum balanseført egenkapital6 9546 724
Kjernekapital (T1)  
-53-56Goodwill, immaterielle eiendeler og andre fradrag-56-53
-14-16Verdijustering av fin. eiendeler og forpliktelser verdsatt til virkelig verdi-12-13
-599-599Fondsobligasjoner (AT1)-599-599
-352-480Forventet tap iht IRB utover beregnet ECL iht IFRS 9-424-304
-138-44Fradrag for foreslått utbytte-44-138
-140-45Fradrag for foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet-45-140
5 6735 968Sum ren kjernekapital (CET1)5 7745 476
599599Fondsobligasjoner - klassifisert som egenkapital599599
00Fondsobligasjoner - klassifisert som gjeld00
6 2726 567Sum kjernekapital (T1)6 3736 075
Tilleggskapital (T2)  
704702Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital702704
704702Sum tilleggskapital (T2)702704
     
6 9767 269Netto ansvarlig kapital7 0756 779
     
RISIKOVEKTEDE EIENDELER (RWA) FORDELT ETTER ENGASJEMENTSKATEGORIER
Kredittrisiko - standardmetoden  
31.12.201931.12.2020 31.12.202031.12.2019
00Stater og sentralbanker00
188248Lokale og regionale myndigheter248188
7399Offentlig foretak9973
342538Institusjoner3 5421 504
00Foretak116120
373454Obligasjoner med fortrinnsrett498326
148173Egenkapitalposisjoner173148
666640Øvrige engasjement2 6172 647
1 7902 152Sum kredittrisiko, standardmetoden7 2935 006
     
Kredittrisiko - grunnleggende IRB-metode  
31.12.201931.12.2020 31.12.202031.12.2019
8 6849 932Massemarked pant i fast eiendom4 0464 134
431411Massemarked øvrige engasjementer410431
17 96918 419Foretak18 14917 784
27 08428 762Sum kredittrisiko, grunnleggende IRB-metode22 60522 349
     
535396Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA-tillegg) - markedsrisiko2583
2 7352 840Operasjonell risiko (basismetoden)2 6372 546
32 14434 150Risikovektede eiendeler (RWA)32 56029 984
     
1 4461 537Minimumskrav ren kjernekapital, 4,5 prosent1 4651 349
     
Bufferkrav  
31.12.201931.12.2020 31.12.202031.12.2019
804854Bevaringsbuffer, 2,5 prosent814750
9641 025Systemrisikobuffer, 3,0 prosent977900
804342Motsyklisk kapitalbuffer, 1,0 prosent (2,5 prosent i 2019)326750
2 5722 220Sum bufferkrav til ren kjernekapital2 1162 399
1 6552 212Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav2 1921 728
     
Kapitaldekning i prosent av beregningsgrunnlaget  
31.12.201931.12.2020 31.12.202031.12.2019
21,721,3Ansvarlig kapital21,722,6
19,519,2Kjernekapital19,620,3
17,717,5Ren kjernekapital17,718,3
     
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio LR)  
31.12.201931.12.2020 31.12.202031.12.2019
77 55282 643Beregningsgrunnlag82 08458 580
8,18,0Uvektet kjernekapitalandel i prosent7,810,4
 

Note 4

Driftssegmenter

Virksomheten i konsernet er inndelt i tre strategiske driftssegmenter etter tjenestespekter/produkttilbud og type kunde, som også er rapporteringssegmenter etter IFRS 8. Inndelingen tilsvarer strukturen i rapporteringen som løpende skjer til administrerende direktør og bankens styre, som øverste beslutningstakere. De forskjellige driftssegmentene selger til dels forskjellige produkter, har noe ulik risikoprofil, men retter seg mye mot de samme kundegruppene.

Inndeling i driftssegmenter og finansiell informasjon vedrørende segmenter er presentert i tabell nedenfor. Det vesentligste av inntekter og kostnader er fordelt på konsernets driftssegmenter etter reelt forbruk eller aktivitetsbaserte fordelingsnøkler. Sentrale fordelingsnøkler er årsverk, aktivitetskapital, utlån, innskudd, antall kunder og kundetransaksjoner som eks. brukes ved belastning av seksjonenes kostnader.

Kundeinntekter som inntektsføres på hovedkontoret og er generert av segmentene (eks. valutaagio, rentesikringsinntekter, inntekter fra aktiv forvaltning m.m.) viderefordeles til segmentene etter kundetilhørighet. Disse kundeinntektene fordeles på segmentene netto (fratrukket tilhørende kostnader) og vises under interne inntekter. Kostnadene blir liggende igjen på hovedkontoret under «Annet» og bidrar til et negativt resultat.

Konsernet driver ikke med trading på egen bok, slik at alle inntekter er resultat av eksterne kundeforretninger. Utbytte fra verdipapir, verdiendring på aksjer, obligasjoner og finansielle derivat fordeles ikke på kundesegment.

Det definerte segmentresultatet er resultat før skatt. Skattekostnaden fordeles ikke ut på segmentene.

Transaksjoner mellom driftssegmentene gjøres til markedsverdier, tilsvarende som for transaksjoner med datterselskaper. Se note 29 for ytterligere informasjon om vilkår.

 

Konsernet er delt inn i følgende tre rapporteringssegment:
RapporteringssegmentSelskapsnavnProdukt/Virksomhet
NæringslivSparebanken MøreFinansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv.
PersonmarkedSparebanken MøreFinansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv.
 Møre Boligkreditt AS 1)Finansiering (lån med pant i bolig)
EiendomsmeglingMøre Eiendomsmegling ASMeglertjenester innen kjøp og salg av bolig- og næringseiendommer
1) Utlån til borettslag fra Møre Boligkreditt AS er innregnet i næringslivssegmentet.

Geografisk fordeling
Konsernets aktiviteter er i all hovedsak begrenset til Nordvestlandet som er definert som konsernets hjemmemarked. Resultat- og balansetall rapporteres derfor ikke geografisk fordelt. Aktiviteter utenom fylket skiller seg ikke fra konsernets andre aktiviteter mht. risiko eller avkastning. Se note 2 og note 6 for mer informasjon. 

Resultat - 2020KonsernElimineringerAnnet 2)NæringslivPersonmarked 1)Eiendomsmegling
Netto renteinntekter1 2282154857260
Andre driftsinntekter285-5611510110223
Sum inntekter1 513-5413058682823
Driftskostnader630-5513912839622
Resultat før tap8831-94584321
Tap på utlån1490014900
Resultat før skatt7341-93094321
Skattekostnad167     
Resultat etter skatt567     
       
       
Nøkkeltall - 31.12.2020KonsernElimineringerAnnet 2)NæringslivPersonmarked 1)Eiendomsmegling
Utlån til kunder 1)66 850-1161 31220 69044 9640
Innskudd fra kunder 1)39 023-2665113 66524 7330
Garantiforpliktelser1 530001 52550
Innskuddsdekning58,10,049,666,055,00,0
Antall årsverk34601564913011
       
       
Resultat - 2019KonsernElimineringerAnnet 2)NæringslivPersonmarked 1)Eiendomsmegling
Netto renteinntekter1 314255097980
Andre driftsinntekter293-511109911520
Sum inntekter1 607-4911560891320
Driftskostnader646-5015312739719
Resultat før tap9611-384815161
Tap på utlån500040100
Resultat før skatt9111-384415061
Skattekostnad200     
Resultat etter skatt711     
       
       
Nøkkeltall - 31.12.2019KonsernElimineringerAnnet 2)NæringslivPersonmarked 1)Eiendomsmegling
Utlån til kunder 1)64 029-1201 37219 69343 0840
Innskudd fra kunder 1)36 803-2171113 13422 9790
Garantiforpliktelser1 360001 35550
Innskuddsdekning57,20,051,866,753,30,0
Antall årsverk35701565113713
       
1) Datterselskapet Møre Boligkreditt AS er en del av segmentet Personmarked. Kredittforetakets hovedmålsetning er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer, og selskapet er et ledd i Sparebanken Møres langsiktige finansieringsstrategi. Hovedtall for selskapet vises i egen tabell.
2) Består av hovedkontorsaktiviteter som ikke fordeles på rapportsegment, kundeengasjement ansatte, samt datterselskapet Sparebankeiendom AS som forvalter konsernets eide bygg.
 MØRE BOLIGKREDITT AS
Resultat20202019
Netto renteinntekter345308
Andre driftsinntekter-1-3
Sum inntekter344305
Driftskostnader4945
Resultat før tap295260
Tap på utlån, garantier m.v.1-11
Resultat før skatt294271
Skattekostnad6449
Resultat for perioden230222
   
   
Balanse31.12.202031.12.2019
Utlån til kunder29 04125 655
Egenkapital2 2822 274
Land-for-land rapportering  
KONSERN (Mill.kroner)31.12.202031.12.2019
Navn på foretakSparebanken MøreSparebanken Møre
VirksomhetsområdeNorgeNorge
Geografisk beliggenhetNorgeNorge
Omsetning/sum inntekter1 5131 607
Antall årsverk346357
Resultat før skatt734911
Skatt167200
Mottatte offentlige tilskudd/subsidierIngen mottattIngen mottatt
 

Note 5

Utlån fordelt på kundegrupper

Utlånsporteføljen med avtalt flytende rente er målt til amortisert kost, mens utlånsporteføljen med fast rente er målt til virkelig verdi. Se for øvrig note 22 for ytterligere informasjon om klassifisering og måling.
       
2020KONSERN
Sektor/næringBrutto utlån til amortisert kostECL Steg 1ECL Steg 2ECL Steg 3Utlån til virkelig verdiNetto utlån
Jordbruk og skogbruk5690-2-153619
Fiske og fangst3 449-2-2033 448
Industri2 690-8-6-7132 682
Bygg og anlegg965-3-6-16961
Varehandel og hotell686-1-2-26687
Supply/Offshore1 488-3-16-12201 347
Eiendomsdrift7 516-7-5-81867 682
Faglig/finansiell tjenesteytelse909-1-1024931
Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland2 941-2-3-5302 961
Sum næringsliv21 213-27-43-14632121 318
Personkunder41 541-6-34-204 05145 532
Sum utlån og fordringer på kunder62 754-33-77-1664 37266 850
       
       
2019KONSERN
Sektor/næringBrutto utlån til amortisert kostECL Steg 1ECL Steg 2ECL Steg 3Utlån til virkelig verdiNetto utlån
Jordbruk og skogbruk5150-2-253564
Fiske og fangst3 502-1-1003 500
Industri2 338-10-7-882 321
Bygg og anlegg911-3-5-24905
Varehandel og hotell618-1-3-13616
Supply/Offshore1 042-1-32-860923
Eiendomsdrift7 562-8-6-41307 674
Faglig/finansiell tjenesteytelse1 161-1-20251 183
Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland2 542-50-3272 561
Sum næringsliv20 191-30-58-10625020 247
Personkunder39 900-5-36-243 94743 782
Sum utlån og fordringer på kunder60 091-35-94-1304 19764 029
       
       
2020MORBANK
Sektor/næringBrutto utlån til amortisert kostECL Steg 1ECL Steg 2ECL Steg 3Utlån til virkelig verdiNetto utlån
Jordbruk og skogbruk5370-2-153587
Fiske og fangst3 434-2-2033 433
Industri2 685-8-6-7132 677
Bygg og anlegg901-3-6-16897
Varehandel og hotell645-1-2-26646
Supply/Offshore1 488-3-16-12201 347
Eiendomsdrift7 311-7-5-81867 477
Faglig/finansiell tjenesteytelse844-1-1024866
Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland2 707-2-3-5302 727
Sum næringsliv20 552-27-43-14632120 657
Personkunder12 578-4-27-194 74017 268
Sum utlån og fordringer på kunder33 130-31-70-1655 06137 925
       
       
2019MORBANK
Sektor/næringBrutto utlån til amortisert kostECL Steg 1ECL Steg 2ECL Steg 3Utlån til virkelig verdiNetto utlån
Jordbruk og skogbruk5020-2-253551
Fiske og fangst3 487-1-1003 485
Industri2 330-10-7-882 313
Bygg og anlegg860-3-5-24854
Varehandel og hotell597-1-3-13595
Supply/Offshore1 042-1-32-860923
Eiendomsdrift7 435-8-6-41307 547
Faglig/finansiell tjenesteytelse1 113-1-20251 135
Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland2 364-50-3272 383
Sum næringsliv19 730-30-58-10625019 786
Personkunder9 880-4-30-228 88418 708
Sum utlån og fordringer på kunder29 610-34-88-1289 13438 494
 

Note 6

Utlån og innskudd fordelt geografisk

 Møre og RomsdalLandet ellersUtlandetSum
KONSERN pr 31.12.20202019202020192020201920202019
Brutto utlån til kunder57 34450 9849 42212 93536036967 12664 288
Andel i %85,479,314,120,10,50,6100,0100,0
Innskudd fra kunder31 36628 8096 6777 47498052039 02336 803
Andel i %80,478,317,120,32,51,4100,0100,0
         
MORBANK pr 31.12.20202019202020192020201920202019
Brutto utlån til kunder35 21331 3302 6737 11430530038 19138 744
Andel i %92,280,97,018,30,80,8100,0100,0
Innskudd fra kunder31 39228 8306 6777 47498052039 04936 824
Andel i %80,478,317,120,32,51,4100,0100,0
 

Note 7

Engasjementer fordelt på risikoklasser

Kundeengasjement (EAD) fordelt etter konsernets risikoklassifisering (PD):
        
KONSERN 20200-0,5 %0,5-2,5 %2,5-5 %5-99,9 %Kredittforringede engasjementAvsetning for forventet tapSum
Personkunder (PM)47 2651 64027322383-6049 424
Næringslivskunder (NL)11 7379 125858921967-26623 342
Sum kundeengasjement59 00210 7651 1311 1441 050-32672 766
        
        
KONSERN 20190-0,5 %0,5-2,5 %2,5-5 %5-99,9 %Kredittforringede engasjementAvsetning for forventet tapSum
Personkunder (PM)44 5462 063370315162-6547 391
Næringslivskunder (NL)11 4188 1461 2791 059814-31022 406
Sum kundeengasjement55 96410 2091 6491 374976-37569 797
        
        
MORBANK 20200-0,5 %0,5-2,5 %2,5-5 %5-99,9 %Kredittforringede engasjementAvsetning for forventet tapSum
Personkunder (PM)18 30479416414983-5019 444
Næringslivskunder (NL)11 6528 756858921967-26622 888
Sum kundeengasjement29 9569 5501 0221 0701 050-31642 332
        
        
MORBANK 20190-0,5 %0,5-2,5 %2,5-5 %5-99,9 %Kredittforringede engasjementAvsetning for forventet tapSum
Personkunder (PM)19 2411 048204167162-5620 766
Næringslivskunder (NL)11 3387 8531 2791 059814-31022 033
Sum kundeengasjement30 5798 9011 4831 226976-36642 799
Kredittkvalitet på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer
KONSERN 2020AAAAA+AA-A-Sum
Offentlig forvaltning1 802877  2 679
Kredittinstitusjoner4 46535453 4 872
Øvrige finansielle foretak96052  1 012
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir7 2271 28353-8 563
      
KONSERN 2019AAAAA+AA-A-Sum
Offentlig forvaltning1 73365249472 481
Kredittinstitusjoner3 540313  3 853
Øvrige finansielle foretak604   604
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir5 87796549476 938
      
MORBANK 2020AAAAA+AA-A-Sum
Offentlig forvaltning1 75687753 2 686
Kredittinstitusjoner4 898354  5 252
Øvrige finansielle foretak96052  1 012
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir7 6141 28353-8 950
      
MORBANK 2019AAAAA+AA-A-Sum
Offentlig forvaltning1 58862249472 306
Kredittinstitusjoner3 113237  3 350
Øvrige finansielle foretak604   604
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir5 30585949476 260
Total kredittrisiko
KONSERN MORBANK
31.12.201931.12.2020 31.12.202031.12.2019
     
996475Fordringer på Norges Bank475996
1 0881 166Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner5 9253 259
64 02966 850Utlån til og fordringer på kunder37 92538 494
6 9388 563Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer8 9506 260
1 1761 793Finansielle derivater677586
74 22778 847Kredittrisiko balanseposter53 95249 595
     
1 3601 530Garantiansvar overfor kunder1 5301 360
4 8455 134Ubenyttede trekkfasiliteter kunder3 6543 470
6 2056 664Sum garantiansvar og ubenyttede trekkfasiliteter kunder5 1844 830
     
80 43285 511Total kredittrisiko59 13654 425
 

Note 8

Utlån fordelt på sikkerhetsnivå

Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak
I tillegg til vurdering av gjeldsbetjeningsevne, benytter konsernet ulike sikkerheter for å redusere kredittrisiko avhengig av marked og type transaksjon.

Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjement hvor det er foretatt individuell tapsvurdering i steg 3 er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning om fortsatt drift. Ved vurdering av sikkerheter tas det hensyn til estimerte salgskostnader.

I årets beregninger av forventet tap på utlån er bankens verdsettelse av sikkerhetsobjekter hensyntatt. Banken bruker IRB-systemet som en proxy for å utvikle modellen som beregner forventet tap (ECL-modellen) iht IFRS 9. I modellen er det forutsatt at banken bruker interne- og eksterne kostnader for å følge opp engasjement som går i mislighold og kostnader ved realisering av sikkerheter (LGD modellen). Selv om engasjementet har full sikkerhetsdekning vil det innebære at alle kunder har et beregnet forventet tap.

Se note 9 for ytterligere informasjon.

Hovedtyper av pant som benyttes er pant i fast eiendom (bolig/næringsbygg), garantier, kausjoner, registrerbart løsøre, varelager, driftstilbehør, konsesjoner eller avtaler om motregning. Garantier utgjør en liten del av bankens risikoeksponering og det benyttes garantister fra privatpersoner (forbrukerkausjoner), foretak (profesjonelle), garantiinstitutter og banker.

Sikkerheter oppdateres minimum årlig eller ved ny sak for personmarked. For næringslivskunder oppdateres sikkerheter ved ny sak eller engasjementsoppfølgning. Verdivurdering er en del av kredittbeslutningen.

Banken foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko.

I tillegg til en vurdering av gjeldsbetjeningsevne og framtidig realisasjonsverdi av sikkerheter, er finansielle engasjementsvilkår (covenants) tatt inn i de fleste kredittavtaler for større næringslivskunder. Disse vilkårene er et supplement for å redusere risiko og sikre god oppfølging og styring av engasjementene.

Se note 33 for informasjon om sikkerheter som er tiltrådt.

Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordelingen av utlån knyttet til ulike nivåer for sikkerhetsstillelse. Eksempelvis betyr linjen 0-60 % at utlån er lavere enn 60 % av sikkerhetsobjektet. Over 100 % betyr at lånebeløpet overstiger verdien på sikkerhetsobjektet. Bankens retningslinjer for verdifastsettelse av sikkerhetsobjekter er benyttet. Dette innebærer at sikkerhetsobjektene er forsiktig vurdert sett i forhold til markedsverdier.

Sikkerhetsnivå KONSERN - 31.12.2020Personkunder volum i millPersonkunder andel i %Næringsliv volum i millNæringsliv andel i %Volum i mill totaltAndel i % totalt
0 % - 60 %20 10144,0910 49848,7530 59945,58
60 % - 70 %9 53120,901 0314,7910 56215,73
70 % - 80 %8 76219,224 11619,1112 87819,18
80 % - 90 %3 3257,291 4886,914 8137,17
90 % - 100 %1 4133,108033,732 2163,30
Over 100 %2 2014,833 42115,895 6228,38
Usikret2590,571770,824360,65
Totalsum45 592100,0021 534100,0067 126100,00
       
       
Sikkerhetsnivå KONSERN - 31.12.2019Personkunder volum i millPersonkunder andel i %Næringsliv volum i millNæringsliv andel i %Volum i mill totaltAndel i % totalt
0 % - 60 %17 18139,1810 13849,6027 31842,49
60 % - 70 %7 94218,111 3726,719 31514,49
70 % - 80 %9 31421,241 8989,2911 21217,44
80 % - 90 %3 9709,051 8298,955 7999,02
90 % - 100 %2 0194,611 9909,744 0096,24
Over 100 %3 1237,123 00014,686 1239,52
Usikret2980,682141,055120,80
Totalsum43 847100,0020 441100,0064 288100,00
Sikkerhetsmassens fyllingsgrad er en størrelse som viser nivået av overpantsettelse i forhold til utestående volum av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).
   
Sikkerhetsmasse knyttet til utstedte obligasjoner i Møre Boligkreditt AS31.12.202031.12.2019
Brutto utlån sikret med pant i bolig (bolighypoteklån)28 68425 182
Fordringer som utgjør fyllingssikkerhet903988
Finansielle derivat i sikringsforhold (eiendeler)1 176589
Finansielle derivat i sikringsforhold (gjeld)-76-45
Sum sikkerhetsmasse 1)30 68726 714
Sikkerhetsmassens fyllingsgrad i %127,9115,8
1) NOK 357 millioner av totale brutto utlån er på balansedagen ikke kvalifisert til den tellende sikkerhetsmasse (NOK 476 millioner i 2019).
 

Note 9

Tap på utlån og garantier

Metodikk for måling av forventet tap (ECL) i henhold til IFRS 9
Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell med utgangspunkt i konsernets IRB parametere og fordeler engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på utlån og garantier som omfattes av nedskrivningsreglene i IFRS 9:

Steg 1: Ved førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementet plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap.

Steg 2: Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning, og det ikke foreligger en tapshendelse, skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden.

Steg 3: Hvis kredittrisikoen øker ytterligere, herunder at det foreligger tapshendelser, blir engasjementet overført til steg 3 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Engasjementet anses for å være kredittforringet. I motsetning til steg 1 og 2 blir effektiv rente i steg 3 beregnet på netto nedskrevet engasjement (brutto engasjement redusert for forventet tap) istedenfor brutto engasjement.

Stegtildeling gjøres på avtalenivå og innebærer at to eller flere avtaler mot samme kunde kan ha ulik stegtildeling.

En økning i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det aktuelle kundesegmentet. Vurderingen av hva som betraktes for å være en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer, samt «backstops» (se eget avsnitt for «backstops»).

Beregningen av forventet tap er basert på følgende prinsipper:

  • Tapsnedskrivning for engasjement som ikke vurderes individuelt beregnes som nåverdien av EAD multiplisert med sannsynligheten for mislighold (PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (LGD). For parameterne PD, LGD og EAD benyttes IRB-rammeverket som et utgangspunkt («proxy»), men de konverteres til å gjelde for et gitt tidspunkt og være framoverskuende, i motsetning til å gjelde for en konjunktursyklus og være konservative.
  • Historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon benyttes for å estimere forventet tap. Bankens datavarehus har historikk for observert PD og LGD på kredittporteføljene. Dette danner grunnlag for å lage estimater på fremtidige verdier for PD og LGD. I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre steg. For dette formålet er porteføljen til Sparebanken Møre delt inn i 4 segment (PM porteføljen og 3 bransjespesifikke NL porteføljer). Alle kunder innenfor et segment antas å være eksponert for de samme risikodriverne. Lån til PM er hovedsakelig sikret med pant i fast eiendom og volumet av usikrede lån er marginalt.
  • For engasjement hvor det eksisterer tapshendelser blir det foretatt individuell vurdering av forventet tap, og disse engasjementene blir tilordnet steg 3.

Modellen som benyttes for beregning av forventet tap (ECL) følger fire steg: segmentering, migrering, fastsettelse av makrojusteringer og kalkulering av forventet tap.

Segmentering og makrojusteringer
Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregningen av forventet tap tar hensyn til historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon. Hvert segment er gjenstand for ulike makrojusteringer.

Det er gjennomført regresjonsanalyser av endring i misligholdsandel på endring i aktuelle makrotidsserier. Regresjonsanalyser er statistiske analysemetoder for å beskrive sammenhengen mellom én eller flere uavhengige variabler (for eksempel formue, restanse/overtrekk, inntekt, likviditet o.l.) og en avhengig variabel (mislighold). Det er tatt utgangspunkt i de etablerte subpopulasjoner i ECL-modellen og de makrotidsseriene som brukes p.t. Regresjonsanalysene er basert på bankens kundedatagrunnlag og historiske observasjoner av PD og utvalgte makroøkonomiske størrelser publisert av Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank.

Det er utviklet fire makromodeller for bruk i ECL-modellen, en modell for personkundeporteføljen og tre bransjemodeller for næringslivsporteføljen. Følgende makroøkonomiske størrelser har vært brukt for å utvikle makrofaktorer for hhv personkunder og næringslivskunder:

Personkunder:

  • Arbeidsledighet
  • Konsumprisindeks
  • Husholdningenes rentebelastning

Næringslivskunder:

  • Pengemarkedsrente
  • Euro-kurs
  • Eksportmarkedsindikator
  • Bruttoinvestering i boliger      
  • Arbeidsledighet

Sannsynlighet for mislighold (PD)
Sparebanken Møre benytter flere ulike modeller for å fastsette kundenes PD. Valg av modell avhenger av kundetype. PD-modeller er nøkkelkomponenter, både for å kalkulere ECL og for å vurdere hvorvidt en økning i kredittrisiko har vært vesentlig. Disse modellene tilfredsstiller kravet i IFRS 9 om at estimatet av forventet tap skal være objektivt og sannsynlighetsvektet. Sparebanken Møre har fått tillatelse til å benytte interne modeller (IRB) for fastsettelse av PD for kapitaldekningsformål. For å kunne benytte disse PD’ene for IFRS 9-formål har det blitt foretatt modifiseringer slik at PD som benyttes i IFRS 9 skal reflektere ledelsens nåværende syn på forventede konjunkturendringer.


Tap ved mislighold (LGD)
LGD angir hvor stor prosentandel av eksponeringen banken forventer å tape hvis kunden unnlater å oppfylle sine forpliktelser, hensyntatt sikkerhetsstillelser, forventede framtidige kontantstrømmer og andre relevante forhold.

Tilsvarende som for PD, benytter Sparebanken Møre IRB LGD til kapitaldekningsberegninger. For å kunne konvertere IRB LGD til IFRS LGD har det blitt gjort modifikasjoner for å fjerne sikkerhetsmarginer for å kunne produsere objektive framskrivninger istedenfor nedgangsjusterte framskrivninger, samt for å fjerne effekten av regulatoriske gulv.

Disse modifikasjonene innebærer at LGD benyttet i IFRS 9 skal reflektere ledelsens nåværende syn og at alle LGD-estimater er objektive.

Eksponering
Eksponering er den andelen av den godkjente kreditten som er forventet å være trukket på tidspunktet for et eventuelt fremtidig mislighold. Eksponering er justert for å reflektere kontraktuelle betalinger av avdrag og renter. Andelen av utrukne bevilgninger som forventes å være opptrukket på tidspunktet for mislighold er reflektert i kredittkonverteringsfaktoren.

Vesentlig økning i kredittrisiko
Vurderingen av om det har oppstått en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer, samt «backstops». En vesentlig økning i kredittrisiko har oppstått når en eller flere av kriteriene er tilstede:

Kvantitative kriterier
Om en økning i kredittrisiko er å anse som vesentlig bestemmes ved å sammenligne PD på rapporteringstidspunktet med PD ved første gangs innregning. Dersom PD har økt gjøres det en vurdering av om økningen er vesentlig.

Vesentlig økning i kredittrisiko etter første gangs innregning anses å ha inntrådt når enten

  • PD har økt med 100 % eller mer og økningen i PD er på mer enn 0,5 prosentpoeng, eller
  • PD har økt med mer enn 2,0 prosentpoeng

 Det benyttes 12-måneders PD til å avgjøre om risiko har økt vesentlig. 

Kvalitative kriterier
I tillegg til den kvantitative vurderingen av endring i PD gjøres det en kvalitativ vurdering av hvorvidt engasjementet har vesentlig økt kredittrisiko, for eksempel dersom engasjementet er gjenstand for særskilt overvåking.

«Backstops»
Kredittrisiko anses alltid for å ha økt vesentlig dersom følgende hendelser, «backstops», har inntruffet:

  • Kundens avtalte betalinger er forfalt med mer enn 30 dager
  • Kunden har fått innvilget betalingslettelser som følge av betalingsvansker, selv om denne hendelsen ikke medfører individuell tapsvurdering i steg 3.

Vesentlig reduksjon i kredittrisiko - friskmelding
En kunde migrerer fra steg 2 til 1 hvis:

  • Kriteriene for migrasjon fra steg 1 til steg 2 ikke lenger er til stede, og
  • Dette tilfredsstilles for minst 1 etterfølgende måned (totalt 2 måneder)

En kunde migrerer fra steg 3 til steg 1 eller 2 hvis kunden ikke lenger oppfyller vilkårene for migrering til steg 3:

  • Kunden migrerer til steg 2 ved flere enn 30 dager med restanse/overtrekk.
  • Ellers migrerer kunden til steg 1.

Kunder som ikke omfattes av ovennevnte migreringsregler antas ikke å ha vesentlig endring i kredittrisiko, og beholder stegtilhørighet fra forrige måned

Definisjon av mislighold, kredittforringet (credit-impaired) og forbearance
Et engasjement defineres som misligholdt og credit-impaired (non-performing) dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet overstiger 1 000 kroner. Misligholdsdefinisjonen er lik den som benyttes i kapitaldekningsregelverket.

Et engasjement anses også for å være kredittforringet (non-performing) dersom engasjementet på grunn av svekket kredittverdighet hos debitor har blitt gjenstand for en individuell vurdering som har resultert i en livstids-ECL i steg 3. En finansiell eiendel er kredittforringet når én eller flere hendelser som har en negativ innvirkning på den finansielle eiendelens estimerte framtidige kontantstrømmer, har funnet sted. Indikasjoner på at en finansiell eiendel er kredittforringet, omfatter observerbare data om følgende hendelser:

a) vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller låntaker,
b) kontraktsbrudd, for eksempel mislighold eller forfalte betalinger,

En finansiell eiendel blir vurdert som misligholdt dersom låntakeren ikke betaler forfalte terminer, eller overtrekk ikke er dekt inn, maksimalt innen 90 dager

c) når låntakers långiver av økonomiske eller kontraktsmessige grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter har gitt låntaker innrømmelser som långiver ellers ikke ville ha vurdert,

d) når det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller utsettes for en annen form for finansiell omorganisering,

e) når et aktivt marked for den finansielle eiendelen forsvinner på grunn av finansielle vanskeligheter, eller

f) kjøp eller opprettelse av en finansiell eiendel med en betydelig rabatt som gjenspeiler påløpte kredittap.

Det er kanskje ikke mulig å identifisere en enkelt separat hendelse - isteden kan den samlede virkningen av flere hendelser ha vært årsak til at finansielle eiendeler blir kredittforringet.

Det blir foretatt avsetning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør og forpliktelsen kan estimeres pålitelig. Beste estimat er lagt til grunn ved estimering av avsetningen. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt avsetning er balanseført som eiendel maksimalt lik avsetning.

Et engasjement er gjenstand for forbearance (betalingslettelse som følge av betalingsvansker) hvis banken innvilger endringer i engasjementsvilkårene som en følge av at skyldneren har problemer med å innfri sine betalingsforpliktelser. En performing (ikke-misligholdt) forbearance vil ligge i steg 2, mens en non-performing (misligholdt) forbearance vil ligge i steg 3.

Sensitivitetsanalyser
Makrofaktorer og vekting av scenarier er viktige inputfaktorer i bankens tapsmodell som kan bidra til vesentlige endringer i tapsestimatet og er gjenstand for stor grad av skjønn. Det er utarbeidet et rammeverk for fastsettelse av makrofaktorer og scenarier i ECL-modellen for å tilfredsstille kravet om forventningsrettede og fremadskuende estimater.

Måling av forventet kredittap for hvert trinn krever både informasjon om inntrufne hendelser og nåværende forhold, samt forventede hendelser og fremtidige økonomiske forhold. Estimering og bruk av framoverskuende informasjon krever stor grad av skjønn. Hvert makroøkonomiske scenario som benyttes, inkluderer en projeksjon i en femårsperiode. Sjeføkonom i konsernet rapporterer kvartalsvis forventet verdi på makrofaktorer som brukes i ECL-modellen for best, basis og worst case.

For basis scenariet, og som grunnlag for makrobaner, tas det utgangspunkt i prognoser fra SSB/Norges bank, supplert med egne prognoser utover dette.

Engasjement med ECL i steg 3 som er beregnet individuelt utgjør en relativt stor andel av samlet ECL. I sensitivitetsanalysen er det foretatt individuelle vurderinger av scenarier og vektinger for disse engasjementene basert på bankens beste estimat. Makrofaktorer og valg av scenarier får ingen konsekvenser for migrering mellom stegene i ECL-modellen i sensitivitetsanalysen. 

Scenariene vektes med utgangspunkt i vårt beste estimat på sannsynlighet for de ulike utfallene representert. Estimatene oppdateres kvartalsvis og var slik ved vurderingene pr. 31. desember 2020.  Både best- og worst case er vurdert til å inntreffe hvert 25 år. Med «best» og «worst» menes her den sterkeste og svakeste konjunkturutviklingen. Høy global gjeld og risikoen for nye økonomiske sjokk innebærer at det er større risiko for worst case enn best case.  Basis-scenarioet er vektet 70 % og forutsetter at det ikke oppstår vesentlige nedstengninger fremover. Dermed vil økonomien fortsette gjeninnhentingen som begynte tidlig i fjor sommer. Dette innebærer en kraftig rekyl i økonomien i 2021.

Regnskapsført ECL pr 31.12.2020 er basert på en scenariovekting med 70 % vekt på basis-scenariet, 20 % vekt på worst case-scenariet og 10 % vekt på best case-scenariet (normal utvikling). Dersom man øker worst case-scenariets sannsynlighet fra 20 % til 80 % og reduserer basis scenariet til 10 % (negativ utvikling), ville dette medført en økning i tapsavsetningene på 165 mill. kroner. En tilsvarende endring av best case-scenariet (positiv utvikling) ville medført en reduksjon i tapsavsetningene på 61 mill. kroner.  Utlånstapene i 2020 er primært preget av offshorenæringen, og det er fortsatt usikkerhet om fremtidsutsiktene til denne næringen. Endringer i scenariovektinger får størst konsekvens for tapsavsetninger til offshore/supply-porteføljen. For offshore-porteføljen er det gjort særskilte vurderinger med hensyn til sannsynlighet for mislighold under ulike scenarioer og tilhørende realisasjonsverdier.

Overstyring
Det gjennomføres kvartalsvis ECL-kvalitetssikringsmøter som gjennomgår grunnlag for bokføring av forventet tap. Dersom det foreligger vesentlige hendelser eller andre svakheter i modellen som vil påvirke et forventingsrett tap og som modellen ikke har hensyntatt, blir det foretatt en overstyring av relevante variabler i ECL-modellen.


Validering
Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for å sikre at dette holder en høy kvalitet over tid.

Det utføres en uavhengig kvantitativ og kvalitativ validering av konsernets IRB-modell og ECL-modell. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdssannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellenes estimater og modellenes konjunkturfølsomhet. Den kvantitative valideringen vil i enkelte tilfeller suppleres med mer kvalitative vurderinger. Dette gjelder særlig dersom tilfanget av statistiske data er begrenset.

Resultatet fra valideringsprosessene inngår arbeidet med videreutvikling av ECL-modellen.

Individuelle tapsvurderinger i steg 3
Når det foreligger indikasjoner på at et utlån er kredittforringet blir det foretatt en individuell tapsvurdering i steg 3.

Ved individuell vurdering av tap i steg 3 beregnes tapsavsetningen som forskjellen mellom balanseført verdi (hovedstol + påløpte renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente over lånets forventede levetid.

For utlån med flytende rente er diskonteringsrenten lik den effektive rente på måletidspunktet. For utlån med fastrente er diskonteringsrenten lik opprinnelig effektiv rente. For utlån med endret rentesats som følge av finansielle problemer hos debitor er det brukt effektiv rente som gjaldt før lånets rente ble endret. Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer er eventuell overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter hensyntatt, herunder også utgifter ved overtakelse og salg.

Avsetning for forventet tap på utlån er resultatført som tap på utlån. Nullstilling av tapsavsetning vil medføre en reversering av amortisert kost og denne reverseringen føres under tap. Estimering av fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også hensynta overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter. Ved vurdering av sikkerhetsdekning skal det foretas en kvalifisert vurdering av panteobjektets beskaffenhet og reelle omsetningsverdi hensyntatt utgifter ved overtakelse og salg. Realisasjonsverdier for ulike panteobjekter i en realisasjonssituasjon fastsettes etter beste skjønn. Tidspunkt for avvikling av utlån med tapsavsetning er basert på skjønnsmessige vurderinger og erfaringer fra tilsvarende avviklingsengasjement og konkursavviklinger.

Konstatering av tap
Når alle sikkerheter er realisert og det er utvilsomt at banken ikke får flere innbetalinger på engasjementet blir tapet konstatert. Kravet mot kunden vil likevel bestå og bli fulgt opp, med mindre det er inngått avtale om gjeldsettergivelse med kunden.

Konstatering av tap på finansielle eiendeler (delvis eller fullt) gjennomføres også når det ikke er noen forventning om å gjenvinne eiendelen, enten delvis eller i sin helhet. Dette er vanligvis tilfellet når konsernet fastslår at låntaker ikke har eiendeler eller inntektspotensiale til å generere tilstrekkelige kontantstrømmer for å kunne betale tilbake det tapsutsatte beløpet. Vurderingen gjennomføres på individuelt nivå. Inntektsføring av tidligere konstaterte tap er inkludert i «Tap på utlån, garantier m.v.» i resultatoppstillingen. Tidligere konstaterte tap kan bli gjenstand for innfordringsaktiviteter i tråd med konsernets prosedyrer. Engasjement som er underlagt innfordringsaktiviteter utgjør pr 31.12.2020 13 mill. kroner (15 mill. kroner).

Konsekvenser av covid-19 og måling av forventet kredittap (ECL) for utlån og garantier
Bankens tapsavsetning gjenspeiler forventet kredittap etter IFRS 9. Ved vurdering av forventet kredittap er de aktuelle forholdene på rapporteringstidspunktet og forventingene til den økonomiske utviklingen hensyntatt.

Covid-19 har medført en ekstraordinær situasjon for bankens kunder. Flere av næringslivs- og personkundene har på kort sikt fått reduserte inntekter og det er knyttet stor usikkerhet til estimering av fremtidige kontantstrømmer og gjeldsbetjeningsevne for disse kundene. På den andre siden har andre bransjer hatt en positiv økonomisk utvikling gjennom 2020.

I konsernets beregninger av forventet kreditt tap (ECL) har endringer i økonomiske forhold fått konsekvenser for makroøkonomiske scenarier og vektinger gjennom 2020. I 1. kvartal 2020 ble sannsynligheten for pessimistisk scenario økt fra 10 til 40 prosent, mens basis scenariet ble redusert fra 80 prosent til 50 prosent sannsynlighet.

I løpet av 4. kvartal er utsiktene mer positive og oversiktlige. Det er forbedringer i de makroøkonomiske forholdene. Vaksineringen av befolkningen er iverksatt. Det er svært få konkurser og misligholdet er relativt lavt. Myndighetene har kommet med nye tiltakspakker rettet mot bransjer som er hardest rammet. I tillegg har oljeprisen steget markert i løpet av 4. kvartal.

Banken innvilget betalingslettelser i 1. og 2. kvartal 2020 som følge av konsekvensene av covid-19. De aller fleste av kundene som søkte fikk innvilget 6 måneders avdragsfrihet til 2. halvår 2020. De fleste av kundene som fikk innvilget betalingslettelse, betaler nå avdrag etter opprinnelig avtale.

I forbindelse med innvilgelse av en betalingslettelse gjennomføres det en individuell og konkret vurdering av om søknaden om betalingslettelse er «forbearance» og om lånet dermed skal migrere til steg 2 (performing) eller steg 3 (non-performing) i konsernets ECL-modell.

Videre er det supplert med en mer portefølje- eller segmentbasert (hotell, turisme, reiseliv, personlig tjenesteytende næringer) tilnærming for vurdering av vesentlig økt kredittrisiko og migrering til steg 2. Dette på bakgrunn av at dagens endringer i framtidsutsikter ikke er fanget opp av ECL-modellen i tilstrekkelig grad.

De positive endringene i økonomiske forhold har ført til endring i makroøkonomiske scenarier og vektinger pr 31.12.2020 sett i forhold til 3. kvartal 2020. Sannsynligheten for pessimistisk scenario er redusert fra 40 til 20 prosent, mens basis scenariet er økt fra 50 prosent til 70 prosent sannsynlighet. Beste scenario er beholdt uendret på 10 prosent. 

Tap på utlån og garantier  
KONSERN MORBANK
20192020Spesifikasjon av periodens tapskostnad20202019
10-3Endring i ECL Steg 1-312
37-15Endring i ECL Steg 2-1746
-138-3Endring i ECL Steg 3-2-139
225Økning i eksisterende forventede tap i steg 3 (individuelt vurdert)252
155113Nye forventede tap i steg 3 (individuelt vurdert)113155
12161Konstaterte tap dekket av tidligere tapsavsetninger i steg 3 (individuelt vurdert)16112
-30-165Reversering av tidligere forventede tap i steg 3 (individuelt vurdert)-165-30
1044Konstaterte tap hvor det tidligere ikke er foretatt individuell vurdering4410
-8-8Inngang på tidligere konstaterte tap-8-8
50149Tap på utlån og garantier14860
Endring i ECL i perioden    
KONSERN 2020Steg 1Steg 2Steg 3Sum
ECL 01.01.20203699240375
Tilgang av nye engasjement1320134
Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering)-12-17-6-35
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert-3-22-2-27
Migrering til steg 13-220-19
Migrering til steg 2-427-122
Migrering til steg 30-154
Endring steg 3 (individuelt vurdert)---28-28
ECL 31.12.20203384209326
- herav forventet tap på utlån PM6342060
- herav forventet tap på utlån NL2743146216
- herav forventet tap på garantier074350
     
KONSERN 2019Steg 1Steg 2Steg 3Sum
ECL 01.01.20192661251338
Tilgang av nye engasjement1511127
Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering)-5-12-125-142
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert2204
Migrering til steg 11-22-1-22
Migrering til steg 2-360-2136
Migrering til steg 30-187
Endring steg 3 (individuelt vurdert)--127127
ECL 31.12.20193699240375
- herav forventet tap på utlån PM5362465
- herav forventet tap på utlån NL3058106194
- herav forventet tap på garantier15110116
     
     
MORBANK 2020Steg 1Steg 2Steg 3Sum
ECL 01.01.20203593238366
Tilgang av nye engasjement1219334
Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering)-12-16-6-34
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert-2-24-1-27
Migrering til steg 13-190-16
Migrering til steg 2-424-119
Migrering til steg 30-132
Endring steg 3 (individuelt vurdert)---28-28
ECL 31.12.20203276208316
- herav forventet tap på utlån PM4271950
- herav forventet tap på utlån NL2743146216
- herav forventet tap på garantier074350
     
     
MORBANK 2019Steg 1Steg 2Steg 3Sum
ECL 01.01.20192347250320
Tilgang av nye engasjement1511430
Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering)-4-10-125-139
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert2406
Migrering til steg 11-14-1-14
Migrering til steg 2-256-2133
Migrering til steg 30-143
Endring steg 3 (individuelt vurdert)--127127
ECL 31.12.20193593238366
- herav forventet tap på utlån PM4302256
- herav forventet tap på utlån NL3058106194
- herav forventet tap på garantier15110116
Endring i ECL i perioden gruppert på PM og NL      
KONSERN 2020Steg 1Steg 2Steg 3 
 PMNLPMNLPMNLSum
ECL 01.01.2020531366324216375
Tilgang av nye engasjement2114160134
Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering)-1-11-10-7-4-2-35
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert0-30-220-2-27
Migrering til steg 103-9-1300-19
Migrering til steg 20-41413-1022
Migrering til steg 300-10504
Endring steg 3 (individuelt vurdert)-----4-24-28
ECL 31.12.2020627345020189326
        
KONSERN 2019Steg 1Steg 2Steg 3 
 PMNLPMNLPMNLSum
ECL 01.01.2019521313019232338
Tilgang av nye engasjement213651027
Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering)-1-4-6-6-4-121-142
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert-1320-994
Migrering til steg 101-12-100-1-22
Migrering til steg 20-316440-2136
Migrering til steg 300-10807
Endring steg 3 (individuelt vurdert)----9118127
ECL 31.12.2019531366324216375
        
MORBANK 2020Steg 1Steg 2Steg 3 
 PMNLPMNLPMNLSum
ECL 01.01.2020431306322216366
Tilgang av nye engasjement0114162134
Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering)0-12-9-7-4-2-34
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert0-2-2-221-2-27
Migrering til steg 103-6-1300-16
Migrering til steg 20-41113-1019
Migrering til steg 300-10302
Endring steg 3 (individuelt vurdert)-----4-24-28
ECL 31.12.2020427275019189316
        
MORBANK 2019Steg 1Steg 2Steg 3 
 PMNLPMNLPMNLSum
ECL 01.01.2019221182919231320
Tilgang av nye engasjement213654030
Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering)0-4-4-6-8-117-139
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert0231-116
Migrering til steg 101-5-90-1-14
Migrering til steg 20-213430-2133
Migrering til steg 300-10403
Endring steg 3 (individuelt vurdert)----4123127
ECL 31.12.2019431306322216366
Endring i eksponering i perioden       
KONSERN 2020Steg 1Steg 2Steg 3 
 PMNLPMNLPMNLSum
Eksponering 01.01.202040 38418 8681 3802 2849887863 892
Tilgang av nye engasjement10 4014 59618975701015 953
Avgang av engasjement-9 062-3 182-299-648-27-5-13 223
Migrering til steg 1525914-524-914-100
Migrering til steg 2-969-1 2399871 239-1800
Migrering til steg 3-130-28-4100
Andre endringer743-1 410-50-4531856-1 096
Eksponering 31.12.2020*42 00918 5471 6552 26511193965 526
        
KONSERN 2019Steg 1Steg 2Steg 3 
 PMNLPMNLPMNLSum
Eksponering 01.01.201938 78616 4171 9002 073451 20660 427
Tilgang av nye engasjement8 8315 7402264613115 262
Avgang av engasjement-7 621-2 545-380-312-15-7-10 880
Migrering til steg 11 0711 110-1 071-9940-1160
Migrering til steg 2-689-7676941 239-5-4720
Migrering til steg 3-270-49-37630
Andre endringer33-1 08760-180-6263-917
Eksponering 31.12.2019*40 38418 8681 3802 2849887863 892
        
MORBANK 2020Steg 1Steg 2Steg 3 
 PMNLPMNLPMNLSum
Eksponering 01.01.202011 73218 2696922 2905891833 959
Tilgang av nye engasjement3 0534 4019581216108 387
Avgang av engasjement-3 802-3 106-166-648-21-5-7 748
Migrering til steg 1166896-166-896000
Migrering til steg 2-371-1 1973791 197-800
Migrering til steg 3-40-50900
Andre endringer590-1 387-29-4705716-1 223
Eksponering 31.12.2020*11 36417 8768002 28511193933 375
        
MORBANK 2019Steg 1Steg 2Steg 3 
 PMNLPMNLPMNLSum
Eksponering 01.01.201912 03815 9371 0891 980391 20332 286
Tilgang av nye engasjement4 0705 60311151025110 320
Avgang av engasjement-4 133-2 492-252-277-22-20-7 196
Migrering til steg 14301 087-430-9710-1160
Migrering til steg 2-255-7572581 229-3-4720
Migrering til steg 3-40-18-32230
Andre endringer-414-1 109-66-178-3319-1 451
Eksponering 31.12.2019*11 73218 2696922 2905891833 959
        
*) Tabellene over tar utgangspunkt i eksponering (inkl ubenyttede trekkfasiliteter og garantier) på rapporteringstidspunktet. Tabellene inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot balansen.
Engasjement (eksponering) fordelt på risikogrupper basert på sannsynligheten for mislighold
KONSERN 2020Steg 1Steg 2Steg 3Sum 31.12.2020
Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %)52 268569-52 837
Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %)7 5322 239-9 771
Høy risikoklasse (3 % - <100 %)7561 112-1 868
Kredittforringede engasjement--1 0501 050
Brutto engasjement før ECL60 5563 9201 05065 526
- Forventet tap (ECL)-33-84-209-326
Netto engasjement *)60 5233 83684165 200
     
KONSERN 2019Steg 1Steg 2Steg 3Sum 31.12.2019
Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %)50 157171-50 328
Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %)7 3692 489-9 858
Høy risikoklasse (3 % - <100 %)1 7261 004-2 730
Kredittforringede engasjement--976976
Brutto engasjement før ECL59 2523 66497663 892
- Forventet tap (ECL)-36-99-240-375
Netto engasjement *)59 2163 56573663 517
     
MORBANK 2020Steg 1Steg 2Steg 3Sum 31.12.2020
Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %)21 609544-22 153
Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %)6 9421 567-8 509
Høy risikoklasse (3 % - <100 %)689974-1 663
Kredittforringede engasjement--1 0501 050
Brutto engasjement før ECL29 2403 0851 05033 375
- Forventet tap (ECL)-32-76-208-316
Netto engasjement *)29 2083 00984233 059
     
MORBANK 2019Steg 1Steg 2Steg 3Sum 31.12.2019
Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %)21 951161-22 112
Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %)6 4211 978-8 399
Høy risikoklasse (3 % - <100 %)1 629843-2 472
Kredittforringede engasjement--976976
Brutto engasjement før ECL30 0012 98297633 959
- Forventet tap (ECL)-34-93-238-365
Netto engasjement *)29 9672 88973833 594
     
*) Tabellene over tar utgangspunkt i eksponering (inkl. bl.a. ubenyttede trekkfasiliteter) på rapporteringstidspunktet. Tabellene inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot balansen.
Sensitivitetsanalyse    
KONSERN - 2020Scenariovekter 
 WorstBasisBestBeregnet ECL (MNOK)
Normal utvikling20%70%10%326
Negativ utvikling80%10%10%491
Positiv utvikling10%10%80%265
Forbearance fordelt på ECL steg    
KONSERN/MORBANK 2020Steg 1Steg 2Steg 3Sum
Forbearance PM041743460
Forbearance NL02468231 069
Sum forbearance 31.12.202006638661 529
 

Note 10

Kredittforringede engasjementer

Regnskapsprinsippene for måling av utlån er redegjort for i note 9. Forfalte engasjement og overtrekk blir løpende overvåket. Engasjement hvor det identifiseres en sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne, blir ansett som kredittforringet og overført til steg 3 hvor det avsettes for forventet tap i hele levetiden.

Tabellen kredittforringede engasjement består av sum av misligholdte engasjement over 3 mnd. og øvrige tapsutsatte engasjement (kredittforringede engasjement uten betalingsmislighold over 3 mnd.)

Kredittforringede engasjement      
Sum av engasjement med betalingsmislighold over 90 dager og øvrige kredittforringede engasjement (uten betalingsmislighold over 90 dager).
 31.12.202031.12.2019
KONSERNSumPMNLSumPMNL
       
Brutto engasjement med betalingsmislighold over 90 dager8372111627686
Brutto øvrige kredittforringede engasjement9673992881434780
Brutto kredittforringede engasjement1 050111939976110866
       
Tapsavsetning på engasjement med betalingsmislighold over 90 dager1812624195
Tapsavsetning på øvrige kredittforringede engasjement19181832165211
Tapsavsetning knyttet til kredittforringede engasjement2092018924024216
       
Netto engasjement med betalingsmislighold over 90 dager656051385781
Netto øvrige kreditforringede engasjement7763174559829569
Netto kredittforringede engasjement8419175073686650
       
Brutto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier1,530,244,091,480,253,96
Netto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier1,220,203,271,120,202,98
       
MORBANKSumPMNLSumPMNL
       
Brutto engasjement med betalingsmislighold over 90 dager8372111627686
Brutto øvrige kredittforringede engasjement9673992881434780
Brutto kredittforringede engasjement1 050111939976110866
       
Tapsavsetning på engasjement med betalingsmislighold over 90 dager1812624195
Tapsavsetning på øvrige kredittforringede engasjement19181832143211
Tapsavsetning knyttet til kredittforringede engasjement2092018923822216
       
Netto engasjement med betalingsmislighold over 90 dager656051385781
Netto øvrige kreditforringede engasjement7763174560031569
Netto kredittforringede engasjement8419175073888650
       
Brutto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier2,640,644,172,430,594,05
Netto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier2,120,533,331,870,053,06
Kredittforringede engasjement med kvantitative opplysninger om sikkerhetsstillelse og andre kredittforbedringer
KONSERN/MORBANK   
2020Kredittforringede engasjementAvsetning for forventet tapVurdert verdi sikkerheter
Personkunder (PM)111-2094
Næringslivskunder (NL)939-189705
Sum1 050-209799
    
    
KONSERN/MORBANK   
2019Kredittforringede engasjementAvsetning for forventet tapVurdert verdi sikkerheter
Personkunder (PM)110-2497
Næringslivskunder (NL)866-216590
Sum976-240687
 

Note 11

Markedsrisiko

Styret i banken fastsetter de langsiktige målene for bankens risikoprofil. Disse gjøres operasjonelle gjennom de fullmakter og rammer som er delegert i organisasjonen. Sparebanken Møre styrer markedsrisiko og håndterer fullmakter, rammer og retningslinjer knyttet til finansielle instrument basert på styrevedtatte strategidokument. Strategidokumentene er underlagt periodisk gjennomgang ved at de revideres/vedtas en gang i året av styret i banken. Dokumentene skal utover dette være videreformidlet, godkjent og forstått av de operative enhetene, bankens kontrollfunksjoner og administrasjon. For å sikre en nødvendig kvalitet og uavhengighet er utviklingen av risikostyringsverktøy og utføring av risikorapporteringen organisert i en enhet uavhengig av de operative virksomhetene.

Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med bakgrunn i konservative rammer som fornyes og godkjennes av styret minimum årlig.

Renterisiko fremgår av note 12, valutarisiko av note 13 og finansielle derivat er beskrevet i note 25

 

Note 12

Renterisiko

Renterisiko oppstår ved at konsernet kan ha ulik rentebindingstid på sine eiendeler og forpliktelser. Sparebanken Møre måler renterisikoen ved analyser som gir effekten på balansen av en renteendring på 1 prosentpoengs parallellskift i rentekurven. På denne måten kan en kvantifisere hvilken risiko banken har påtatt seg og hvilken effekt denne har på balansepostene ved endringer i markedsrenten. Analysen legger til grunn gjenværende løpetid på den rentebærende delen av balansen. Desto lenger midler bindes opp ved en plassering, jo større er det potensielle tap/gevinst ved en stigning/et fall i markedsrenten. Konsernet har en kort rentebinding og renterisikoen vurderes som lav. Tabellen nedenfor viser potensiell effekt av verdiendringer på rentebærende finansielle eiendeler og forpliktelser for konsernet ved en økning i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningen er foretatt basert på gjeldende posisjoner og markedsrenter pr 31. desember. De foretatte beregningene bekrefter bankens lave risikotoleranse for verdiendringer grunnet renteutviklingen.

Banken utfører også sensitivitetsberegninger i et inntjeningsperspektiv, og en potensiell resultateffekt over en 1-års periode av en renteendring på 1 prosentpoeng er for konsernet beregnet til 46 mill. kroner.

Renterisiko    
KONSERN MORBANK
31.12.201931.12.2020 31.12.202031.12.2019
  Løpetidsbånd  
99Inntil 1 mnd-2-1
1221 - 3 mnd1618
7113 - 12 mnd96
-19-81 - 5 år2-16
-5-2Over 5 år-1-4
412Totalt243
     
-10-13Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer-13-9
-21-11Utlån til og fordringer på kunder med fast rente3-21
-77-78Øvrige utlån-48-47
7372Innskudd fra kunder7273
3936Utstedte obligasjoner47
06Øvrige balanseposter60
412Totalt243
 

Note 13

Valutarisiko

Sparebanken Møre måler valutarisikoen ut fra nettoposisjonene i de ulike valutaene. Det er et hovedprinsipp at alle forretninger mot kunder omgående skal dekkes med motgående forretning i markedet slik at valutakursrisikoen reduseres til et minimum. Banken har ingen egenhandel innenfor valutainstrumenter. Alle balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til NOK etter midtkurser fra Norges Bank pr. 31.12. For sedler og mynter er det brukt tilnærmet kjøpskurser. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppsto. Netto realiserte og urealiserte gevinster/tap er resultatført. Den utilsiktede valutarisikoen har vært på et minimum gjennom året.

KONSERN - 2020TotaltNorske kronerValutaHerav: USDEURJPYCHFØvrige
Kontanter og fordringer på Norges Bank5425420     
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner1 16683732983129101106
Utlån til og fordringer på kunder66 85063 9272 9231 20844712527729
Sertifikater og obligasjoner8 5637 4021 161 687  474
Øvrige eiendeler2 3652 3442179 23
Sum eiendeler79 48675 0524 4341 2981 272225301 312
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner2 2092 199108   2
Innskudd fra kunder39 02338 22879513454910 102
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer28 77420 1168 658 8 658   
Øvrige forpliktelser1 5701 564622  2
Ansvarlig lånekapital7027020     
Egenkapital7 2087 2080     
Sum forpliktelser og egenkapital79 48670 0179 4691449 209100106
Valutakontrakter  5 049-1 1497 938-12-527-1 201
Netto valutaeksponering  1451035
Effekt ved 10 % kursendring2       
         
         
KONSERN - 2019TotaltNorske kronerValutaHerav: USDEURJPYCHFØvrige
Kontanter og fordringer på Norges Bank1 0721 0720     
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner1 0889191697847 1232
Utlån til og fordringer på kunder64 02960 9283 1011 22144025791624
Sertifikater og obligasjoner6 9385 992946 607  339
Øvrige eiendeler1 7481 661872947 74
Sum eiendeler74 87570 5724 3031 3281 14125810999
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner817806118   3
Innskudd fra kunder36 80336 4743291381691 21
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer28 27120 1718 100 8 100   
Øvrige forpliktelser1 3101 26743439   
Ansvarlig lånekapital7047040     
Egenkapital6 9706 9700     
Sum forpliktelser og egenkapital74 87566 3928 4831508 3081024
Valutakontrakter  4 196-1 1767 169-24-803-970
Netto valutaeksponering  1622075
Effekt ved 10 % kursendring2       
         
         
MORBANK - 2020TotaltNorske kronerValutaHerav: USDEURJPYCHFØvrige
Kontanter og fordringer på Norges Bank5425420     
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner5 9255 59632983129101106
Utlån til og fordringer på kunder37 92535 0022 9231 20844712527729
Sertifikater og obligasjoner8 9507 7891 161 687  474
Øvrige eiendeler3 2763 2552179 23
Sum eiendeler56 61852 1844 4341 2981 272225301 312
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner3 1133 103108   2
Innskudd fra kunder39 04938 25479513454910 102
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer5 2865 2860     
Øvrige forpliktelser1 5141 508622  2
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner7027020     
Egenkapital6 9546 9540     
Sum forpliktelser og egenkapital56 61855 807811144551100106
Valutakontrakter  -3 609-1 149-720-12-527-1 201
Netto valutaeksponering  1451035
Effekt ved 10 % kursendring2       
         
         
MORBANK - 2019TotaltNorske kronerValutaHerav: USDEURJPYCHFØvrige
Kontanter og fordringer på Norges Bank1 0721 0720     
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner3 2593 0901697847 1232
Utlån til og fordringer på kunder38 49435 3933 1011 22144025791624
Sertifikater og obligasjoner6 2605 314946 607  339
Øvrige eiendeler3 1863 099872947 74
Sum eiendeler52 27147 9684 3031 3281 14125810999
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner1 5191 508118   3
Innskudd fra kunder36 82436 4953291381691 21
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer5 2095 2090     
Øvrige forpliktelser1 2911 24843439   
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner7047040     
Egenkapital6 7246 7240     
Sum forpliktelser og egenkapital52 27151 8883831502081024
Valutakontrakter  -3 904-1 176-931-24-803-970
Netto valutaeksponering  1622075
Effekt ved 10 % kursendring2       
 

Note 14

Likviditetsrisiko

Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet likviditetsstrategi som blir evaluert og vedtatt av styret minimum en gang i året. Her beskrives de mål banken har for å bevare sin finansielle styrke, og det er definert konkrete rammer på ulike områder for bankens likviditetsstyring. Likviditetsstyringen inneholder også stresstester hvor en simulerer likviditetseffekten av ulike scenarier ved å kvantifisere sannsynligheten for refinansiering fra de ulike likviditetskildene. Banken har inkludert i sin strategi å spre finansieringen på flere kilder, både hva gjelder markeder, instrumenter og løpetider, for å redusere risikoen.

For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen styres gjennom både kortsiktige rammer som begrenser netto refinansieringsbehov, og et langsiktig styringsmål.

Innskuddsdekningen i konsernet, beregnet inklusive overførte boliglån til Møre Boligkreditt AS, utgjorde 58,1 % ved utgangen av 2020, mot 57,2 % ved utgangen av 2019.

Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett var henholdsvis 3,2 år og 3,7 år ved utgangen av 2020, mot 1,9 år og 4,0 år ett år tidligere.

Banken har også beholdning av verdipapirer, som inngår som et ledd i den løpende likviditetsstyringen. Se ytterligere informasjon i note 22 og 24. 

Tabellene nedenfor viser kontraktsmessige ikke-diskonterte kontantstrømmer. Tallstørrelsene kan således ikke avstemmes mot balansen.
Likviditetsrisiko 31.12.2020      
KONSERNInntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 årTotalt
Eiendeler      
Kontanter og fordringer på Norges Bank5420000542
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner1 16600001 166
Utlån til og fordringer på kunder8 5047262 32015 59051 85378 993
Sertifikater og obligasjoner1751961 2046 6194828 676
Sum eiendeler10 3879223 52422 20952 33589 377
Forpliktelser      
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner1 7101551302 229
Innskudd fra kunder37 43761198521039 054
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer53703 85523 3471 67629 253
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner211055735803
Sum forpliktelser39 1549834 85523 9362 41171 339
Finansielle derivat      
Kontantstrømmer inn2492377912341 313
Kontantstrømmer ut8742497211861 238
Sum finansielle derivat-6-25-12704875
       
       
Likviditetsrisiko 31.12.2019      
KONSERNInntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 årTotalt
Eiendeler      
Kontanter og fordringer på Norges Bank1 07200001 072
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner1 08800001 088
Utlån til og fordringer på kunder11 2982351 67815 86248 43177 504
Sertifikater og obligasjoner1224069495 8506507 977
Sum eiendeler13 5806412 62721 71249 08187 641
Forpliktelser      
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner3182105260856
Innskudd fra kunder35 1724761 17124036 843
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer2366023 66520 3035 00429 810
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner421896786906
Sum forpliktelser35 7301 0824 86420 9495 79068 415
Finansielle derivat      
Kontantstrømmer inn14622719413911 679
Kontantstrømmer ut26953591 2193372 036
Sum finansielle derivat-12-33-88-27854-357
       
       
Likviditetsrisiko 31.12.2020      
MORBANKInntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 årTotalt
Eiendeler      
Kontanter og fordringer på Norges Bank5420000542
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner5 92500005 925
Utlån til og fordringer på kunder4 2636391 92113 10424 09344 020
Sertifikater og obligasjoner1761971 1367 0864829 077
Sum eiendeler10 9068363 05720 19024 57559 564
Forpliktelser      
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner2 6141551303 133
Innskudd fra kunder37 41161198521039 028
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer53316834 43805 457
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner211055735803
Sum forpliktelser40 0329441 6835 02773548 421
Finansielle derivat      
Kontantstrømmer inn231131393124681
Kontantstrømmer ut445147443130769
Sum finansielle derivat-2-14-16-50-6-88
       
Likviditetsrisiko 31.12.2019      
MORBANKInntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 årTotalt
Eiendeler      
Kontanter og fordringer på Norges Bank1 07200001 072
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner3 25900003 259
Utlån til og fordringer på kunder7 1142351 60115 55027 34651 846
Sertifikater og obligasjoner1214044715 6416507 287
Sum eiendeler11 5666392 07221 19127 99663 464
Forpliktelser      
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner1 02021052601 558
Innskudd fra kunder35 1514761 17124036 822
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer4521834 81805 426
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner421896786906
Sum forpliktelser36 1791 0011 2825 46478644 712
Finansielle derivat      
Kontantstrømmer inn1447174538202975
Kontantstrømmer ut1048168515202943
Sum finansielle derivat4-1623032
 

Note 15

Netto renteinntekter

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes både for balanseposter som vurderes til amortisert kost, og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer på utlån til virkelig verdi som inntektsføres når de opptjenes. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer beregnes ved bruk av effektiv rente av nedskrevet verdi. Renteinntekter på finansielle instrumenter inkluderes på linjen for "Netto renteinntekter".

Netto renteinntekter
KONSERN MORBANK
2020 2020
Vurdert til virkelig verdiVurdert til amortisert kostTotalt TotaltVurdert til amortisert kostVurdert til virkelig verdi
   Renteinntekter av:   
-77Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner3232-
911 7551 846Utlån til og fordringer på kunder1 1721 10864
101-101Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer105-105
1921 7621 954Sum renteinntekter1 3091 140169
   Rentekostnader på:   
-1212Gjeld til kredittinstitusjoner2222-
-280280Innskudd fra og gjeld til kunder280280-
-370370Utstedte sertifikater og obligasjoner6565-
-1717Ansvarlig lånekapital1717-
-4747Andre rentekostnader4242-
-726726Sum rentekostnader426426-
1921 0361 228Netto renteinntekter883714169
       
       
KONSERN MORBANK
2019 2019
Vurdert til virkelig verdiVurdert til amortisert kostTotalt TotaltVurdert til amortisert kostVurdert til virkelig verdi
   Renteinntekter av:   
-1717Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner3434 
1132 0682 181Utlån til og fordringer på kunder1 4461 333113
130-130Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer132-132
2432 0852 328Sum renteinntekter1 6121 367245
   Rentekostnader på:   
-1313Gjeld til kredittinstitusjoner3131-
-396396Innskudd fra og gjeld til kunder396396-
-530530Utstedte sertifikater og obligasjoner104104-
-3333Ansvarlig lånekapital3333-
-4242Andre rentekostnader4141-
-1 0141 014Sum rentekostnader605605-
2431 0711 314Netto renteinntekter1 007762245
 

Note 16

Netto provisjons- og andre inntekter

Garantiprovisjoner inntektsføres løpende, tilsvarende som for renteinntekter.

Alle gebyrer relatert til betalingstransaksjoner inntektsføres når transaksjonen skjer. Honorarer og gebyrer fra salg eller formidling av aksjer, aksjefond, forsikring, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskaper, inntektsføres når den inntektsgenererende aktiviteten er utført. Kundehandler med finansielle instrumenter vil generere inntekter i form av marginer og kurtasje, som inntektsføres når handelen er gjennomført. Utbytte på aksjer inntektsføres når utbyttet er endelig vedtatt.

KONSERN MORBANK
20192020 20202019
2836Garantiprovisjon3628
2223Inntekter fra forsikringssalg2322
1111Inntekter fra fondssalg/verdipapirer1111
3636Inntekter fra Aktiv Forvaltning3636
9781Inntekter fra betalingsformidling8197
2723Andre gebyrer og provisjonsinntekter2226
221210Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester209220
-26-26Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester-26-26
2023Inntekter eiendomsmegling00
44Øvrige driftsinntekter4438
2427Andre driftsinntekter4438
219211Netto provisjons- og andre driftsinntekter227232

Tabellen nedenfor viser provisjonsinntekter og -kostnader omfattet av IFRS 15 brutt ned på de største hovedpostene og fordelt pr segment.

Resultat - 2020KonsernAnnetNæringslivPersonmarkedEiendomsmegling
Garantiprovisjon3603600
Inntekter fra forsikringssalg2302210
Inntekter fra fondssalg/verdipapirer1100110
Inntekter fra Aktiv Forvaltning36418140
Inntekter fra betalingsformidling811317510
Andre gebyrer og provisjonsinntekter2347120
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester21021801090
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester-26-8-1-170
Inntekter eiendomsmegling2300023
Øvrige driftsinntekter43100
Andre driftsinntekter2731023
Netto provisjons- og andre driftsinntekter21116809223
      
      
Resultat - 2019KonsernAnnetNæringslivPersonmarkedEiendomsmegling
Garantiprovisjon2802800
Inntekter fra forsikringssalg2201210
Inntekter fra fondssalg/verdipapirer83080
Inntekter fra Aktiv Forvaltning36019170
Inntekter fra betalingsformidling861116700
Andre gebyrer og provisjonsinntekter2526190
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester20516701350
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester-260-1-250
Inntekter eiendomsmegling2000020
Øvrige driftsinntekter44000
Andre driftsinntekter2440020
Netto provisjons- og andre driftsinntekter219206911020
 

Note 17

Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter

KONSERN  MORBANK
20192020 Note20202019
1222Utbytte29 249184
-2478Verdiendring på fastrenteutlån24 103-24
28-77Derivat knyttet til fastrenteutlån -10428
79-600Verdiendring på utstedte obligasjoner og sertifikater -146
-77596Derivat knyttet til utstedte obligasjoner og sertifikater 13-7
16-3Kursgevinst/-tap aksjer -316
-17-7Kursgevinst/-tap obligasjoner -5-10
4152Valutahandel (for kunder) 5241
1615Øvrige inntekter 1315
7474Netto resultat fra finansielle instrumenter 303249
Resultatførte verdiendringer på finansielle instrument i virkelig verdisikring  
KONSERN MORBANK
20192020 20202019
73-658Verdisikret verdipapirgjeld med verdiendringer over resultatet-143
-76664Finansielle derivater benyttet i sikringsbokføring13-7
-36Totalt-1-4
 

Note 18

Lønn

KONSERN MORBANK
20192020(Mill. kroner)20202019
248247Lønn, feriepenger og andre kontantytelser233236
32Honorarer styret/generalforsamling23
150Bonus/overskuddsdeling 1)015
2221Pensjonskostnad (note 20)2122
3838Arbeidsgiveravgift3838
1514Arbeidsgiveravgift (finansskatt)1415
1310Andre personalkostnader911
354332Sum lønn m.v.317340
     
20192020Bemanning:20202019
357346Årsverk pr. 31.12335344
358354Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret341345
     
1) Deler av bonusen (ca 50 %) for 2019 ble gitt i form av egenkapitalbevis (MORG). Egenkapitalbevisene ble kjøpt i markedet til børskurs, totalt ca 28 000 EKB.

Banken har pr. 31.12.2020 ikke forpliktelser overfor adm. direktør, medlemmer av styret eller andre ansatte til å gi spesielt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet, foruten en etterlønnsavtale på 6 måneder for adm. direktør. Det eksisterer ingen ordninger eller regnskapsmessige forpliktelser vedr. overskuddsdelinger, opsjoner, tegningsretter og lignende for noen av de nevnte personene. Vedrørende konsernets bonusordninger vises det til omtale i NUES-dokumentet punkt 12. Administrerende direktør har kontraktsfestet 6 måneders oppsigelsestid. Det vises for øvrig til note 20 for beskrivelse av pensjonsordninger. All lønn og annen godtgjørelse til ansatte i konsernet og nærstående parter er kostnadsført ved regnskapsårets slutt. Pensjonskostnader er regnskapsmessig kostnad for banken inkl. premiebetaling ved de ulike pensjonsordningene.

KONSERN - Lønn, annen godtgjørelse, pensjon
Lønn til adm.direktør utgjorde 2 992 032 kroner i 2020 (2019: 2 887 144 kroner). Beregnet fordel av naturalytelser utgjorde 277 805 kroner (2019: 245 082 kroner). I tillegg er det i bankens regnskap kostnadsført årets kostnader vedrørende adm. direktørs pensjonsavtale med 324 909 kroner (2019: 318 812 kroner) (jfr.note 20). Adm.direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt en årlig pensjon som utgjør 70 % av sluttlønn. Forøvrig inngår adm. direktør i bankens ordinære innskuddspensjonsordning.                                                                   

Lønn/honorar til tillitsvalgte organer      
KONSERN (Tall i tusen kroner)    20202019
Generalforsamlingen    180315
Styret *)    1 8962 512
*) Lønn/honorar for 2019 inneholder etterbetaling for tidligere år.   
       
Utlån, innskudd og garantier      
KONSERN (Mill. kroner)31.12.202031.12.2019  
 UtlånInnskuddUtlånInnskudd  
Generalforsamlingen58175815  
Styret267206  
Ansatte1 0561481 037131  
       
Utlån og andre forretningsmessige forhold til medlemmer av generalforsamlingen og styret er gitt til ordinære kundevilkår.
Det er ikke utstedt garantier for noen av medlemmene i generalforsamlingen, styret eller ansatte.
       
Rentesubsidiering av lån til ansatte      
Fordelen av lån gitt til en rentesats som er lavere enn den rentesatsen (gjennomsnittlig 2,17 % i 2020) som gir grunnlag for fordelsbeskatning av ansatte er beregnet til 5 138 288 kroner mot 2 004 361 kroner i 2019.
       
       
Renteinntekter og rentekostnader knyttet til generalforsamling og styre 
(Mill. kroner)    20202019
Renteinntekter    22
Rentekostnader    00
Lønn, annen godtgjørelse - MORBANK    
Tall i tusen kronerLønn/honorarAnnen godtgjørelse
 2020201920202019
Generalforsamlingen    
Jan Kåre Aurdal5457  
Øvrige medlemmer 3)126258  
Sum ytelser til generalforsamlingen180315  
Styret    
Leif-Arne Langøy, styreleder422581  
Ragna Brenne Bjerkeset, styrets nestleder208294  
Henrik Grung242343  
Jill Aasen242254  
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk229319  
Kåre Øyvind Vassdal120-  
Helge Karsten Knudsen, ansattes representant 1)188227  
Marie Rekdal Hide, ansattes representant 2)170168  
     
Tidligere styremedlem    
Roy Reite75328  
Sum ytelser til styret 4)1 8962 51200
Administrerende direktør    
Trond Lars Nydal2 9922 887278245
     
Konsernledelsen    
Leder divisjon Personmarked Elisabeth Blomvik1 4851 462141130
Leder divisjon Næringslivsmarked Terje Krøvel1 5961 583134153
Leder seksjon Organisasjonsutvikling Kjetil Hauge 6)1 2901 2688795
Leder seksjon Treasury og Markets Runar Sandanger 5)1 7921 613120154
Leder seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom Idar Vattøy 6)1 4011 3819198
Leder seksjon Risikostyring og Compliance Erik Røkke 5)1 3911 375116119
Leder seksjon Forretningsstøtte Perdy Lunde1 5971 49292103
Leder seksjon Kommunikasjon og Konsernstøtte Tone S. Gjerdsbakk1 2851 262118124
Leder seksjon Kundeopplevelse Arild Sulebakk1 3081 27699104
Sum ytelser til konsernledelsen13 14512 7129981 080
     
Øvrige ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering    
Daglig leder Møre Boligkreditt AS Ole Kjerstad1 0541 0363440
     
Øvrige ansatte med kontrolloppgaver    
Leder avdeling Compliance Olav Heggheim8568452535
Leder avdeling Risikostyring Leif Kylling1 0401 0314848
Leder avdeling Operasjonell risiko Laila Hurlen9686412726
Personalsjef Anton Flåen1 0911 0901660
     
1) Ordinær lønn utgjør kr 540 196 (2019: kr 541 957).    
2) Ordinær lønn utgjør kr 607 644 (2019: kr 610 492).    
3) Nestleder og medlemmer av generalforsamlingen godtgjøres med kr 3 000 pr møte i 2020. Det er avholdt 1 møte i 2020.
4) Lønn/honorar for 2019 inneholder etterbetaling for tidligere år. 
5) Ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering
6) Ansatte med kontrolloppgaver    
Utlån  
(Tall i tusen kroner)Utlån
 31.12.202031.12.2019
Generalforsamlingen  
Jan Kåre Aurdal2 0572 458
Øvrige medlemmer (43 stk. i 2020 og 43 stk i 2019)56 17355 919
Styret  
Leif-Arne Langøy, styreleder00
Ragna Brenne Bjerkeset, styrets nestleder2 2982 877
Henrik Grung00
Jill Aasen00
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk6 9997 645
Kåre Øyvind Vassdal7 173-
Helge Karsten Knudsen, ansattes representant3 6603 568
Marie Rekdal Hide, ansattes representant5 3985 515
   
Tidligere styremedlem  
Roy Reite00
Administrerende direktør  
Trond Lars Nydal2 9713 722
Ansatte1 056 2271 037 279
   
Utlån og andre forhold til medlemmer av styret og generalforsamlingen er gitt til ordinære kundevilkår.
Det er ikke utstedt garantier for noen av medlemmene i generalforsamlingen, styret, adm. direktør eller bankens ansatte.
Lån til adm.direktør og ansattes representant i styret er gitt til ansattevilkår.
 

Note 19

Driftskostnader ekskl. personal

Tabellen gir en oversikt over sentrale kostnadsposter. Øvrige kostnader er inkludert i linjen Andre driftskostnader.
KONSERN MORBANK
20192020(Mill.kroner)20202019
109118IT-kostnader118109
2414Telefon/Porto/Kontorrekvisita/Reisekostn./KM mm.1424
2125Markedsføringskostnader2521
2622Av- og nedskrivninger varige driftsmidler og immaterielle eiendeler2730
2424Av- og nedskrivninger IFRS 16 (leieavtaler lokaler)2424
3232Lokalkostnader4646
-26-26Lokalkostnader IFRS 16 (leieavtaler lokaler)-26-26
169Kostnader varige driftsmidler916
55Formuesskatt55
6175Andre driftskostnader (inkl. honorar til ekstern revisor)4328
292298Sum andre driftskostnader285277
     
     
Spesifikasjon av honorar til ekstern revisor (inkl. merverdiavgift)  
KONSERN MORBANK
20192020(Tall i tusen kroner)20202019
1 3941 391Honorar for lovpålagt revisjon1 022973
394330Honorar andre attestasjonstjenester612
259221Honorar skatterådgivning88140
1 052636Honorar andre tjenester utenfor revisjon6181 001
3 0992 578Honorar ekstern revisor (inkl. merverdiavgift)1 7342 126
 

Note 20

Pensjon

Konsernet har to pensjonsordninger, en ytelsesbasert pensjonsordning og en innskuddsbasert pensjonsordning. Konsernet er for øvrig med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP.

Konsernets pensjonsordninger oppfyller kravene i lov om tjenestepensjon. 

Ytelsesbasert pensjonsordning ved egen pensjonskasse 
Den eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordningen ble lukket for nye medlemmer pr 31.12.2009. Med virkning fra 31.12.2015 ble ytelsesordningen ytterligere lukket ved at alle ansatte født i 1959 eller senere ble overført fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser knyttet til den ytelsesbaserte ordningen regnskapsføres i henhold til IAS 19.

Pensjonsforpliktelsene er vurdert av aktuar årlig, basert på forutsetninger fastsatt av banken.

Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av fremtidige, sannsynlige pensjonsutbetalinger og bygger på økonomiske og aktuarmessige beregninger og forutsetninger. Differansen mellom beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjonsmidlene er ført i balansen. Aktuarielle gevinster og tap som skyldes endrede forutsetninger eller avvik mellom forventet og faktisk avkastning på pensjonsmidlene, innregnes i andre inntekter og kostnader i utvidet resultatregnskap i den perioden de oppstår.

Diskonteringsrenten baseres på renten på foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet. Det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett vurderes å inneha de egenskaper som tilsier at det kan legges til grunn i beregningen av diskonteringsrenten.

Forventet avkastning på pensjonsmidler beregnes med samme rente som er benyttet for diskontering av pensjonsforpliktelsene. Avkastning utover diskonteringsrenten innregnes i andre inntekter og kostnader i utvidet resultatregnskap.

Den delen av konsernets pensjonsordning som er ytelsesbasert gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser på differansen mellom 70 % av sluttlønn ved opptjeningsalder 67 år og beregnet ytelse fra Folketrygden, forutsatt full opptjening (30 år). Forpliktelsen omfatter 31 (2019: 42) aktive medlemmer og 285 (2019: 279) pensjonister ved utgangen av 2020.

Innskuddsbasert pensjonsordning 
For innskuddsbaserte pensjonsordninger innbetales det en prosentvis andel av inntekt, avhengig av den enkelte ansattes inntektsnivå. Det er inngått avtale med DNB, og innbetalingene utgiftsføres løpende. Innskuddsordningen er vedtatt å ha innskuddssatser på 7 % for lønn i intervallet opp til 7,1 ganger folketrygdens Grunnbeløp (G) og 15 % for lønn i intervallet 7,1 til 12 G. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper og presenteres under Lønn m.v.

Bankens datterselskap Møre Eiendomsmegling AS har ytet innskuddsbasert pensjonsordning til sine ansatte. Tilskuddet blir fastsatt som 3 % av den ansattes lønn.

Konsernets kostnad knyttet til innskuddspensjon utgjør 14 mill. kroner i 2020 (13 mill. kroner i 2019).

Pensjonsavtale adm. direktør
Adm.direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt en årlig pensjon som utgjør 70 % av sluttlønn.  Forøvrig inngår adm. direktør i bankens ordinære innskuddspensjonsordning.

Avtalefestet pensjon (AFP)
AFP-ordningen er ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Premien for 2020 ble fastsatt til 2,5 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. For 2021 er premien fastsatt til 2,5 %. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 4 mill. kroner i 2020 (4 mill. kroner i 2019).

Tallene i tabellene under er like for morbanken og konsernet.

Økonomiske og aktuarmessige forutsetninger    
 ForpliktelserKostnader
 31.12.202031.12.201920202019
Diskonteringsrente/forventet avkastning på midlene1,502,302,302,80
Lønnsregulering2,002,252,252,75
Pensjonsregulering0000
Regulering av folketrygdens grunnbeløp1,752,002,002,50
Arbeidsgiveravgift19,1019,1019,1019,10
Dødelighetsrisiko mv.K 2013BEK 2013BEK 2013BEK 2013BE
UføretariffIR02IR02IR02IR02
Pensjonskostnader i ordinært resultat20202019
Nåverdi av pensjonsopptjening i året inklusive administrasjonskostnader35
Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser78
Forventet avkastning av pensjonsmidler-7-9
Periodens netto pensjonskostnad fra pensjonskassen34
Endring nåverdi pensjonsopptjening øvrige pensjonsordninger-2-1
Pensjonskostnader over bankens drift, inkl. kostnader til innskuddspensjon og AFP-ordningene2019
Totale pensjonskostnader2122
   
   
Spesifikasjon av estimatavvik i utvidet resultat20202019
Endring i diskonteringsrenten-38-21
Endring i andre økonomiske forutsetninger43
Estimatavvik på pensjonsmidler-2-11
Sum estimatavvik (positivt tall er inntekt og negativt tall er kostnad)-36-29
   
   
Totale pensjonsforpliktelser/-midler31.12.202031.12.2019
Pensjonsforpliktelse342320
Verdi av pensjonsmidler-315-317
Netto pensjonsforpliktelser/-midler pensjonskassen273
Netto pensjonsforpliktelser toppledere/banksjefer3029
Sum netto pensjonsforpliktelser/-midler5732
SensitivitetsanalyseEndring i diskonteringsrenten i %Effekt på bruttoforpliktelsen i % pr 31.12.2020Effekt på pensjonskostnaden i % i 2020
Sikret ordning (Pensjonskassen)0,5-6,1-6,0
Sikret ordning (Pensjonskassen)-0,56,66,6
Usikrede ordninger (øvrige ordninger)0,5-5,2-5,8
Usikrede ordninger (øvrige ordninger)-0,55,86,2
    
Sensitivitetsanalysen over er basert på endring i diskonteringsrenten, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstante.
Sensitivitetsberegningen er utført ved bruk av samme metode som aktuarberegningen for beregning av pensjonsforpliktelsen i balansen.

Forvaltning av Pensjonskassens midler 
Sparebanken Møre har egen pensjonskasse som håndterer pensjonsytelsene ved en opptjeningsalder på 67 år.

Kapitalen skal forvaltes under hensyn til sikkerhet, risikospredning, avkastning og likviditet. Pensjonskassen skal drive kapitalforvaltningen slik at riktig oppfyllelse av forsikringsforpliktelsene sikres. Forvaltningen skal særlig ivareta sikkerhet over tid på bakgrunn av pensjonskassens langsiktige forpliktelser.

Pensjonskassen har investert i 1.950 (2.752) egenkapitalbevis utstedt av Sparebanken Møre. Utover dette har ikke Pensjonskassen investert i finansielle instrument utstedt av Sparebanken Møre eller i eiendommer som eies eller benyttes av banken.

Pensjonskassen har et innskudd i Sparebanken Møre på 56 mill. kroner i 2020 (21 mill. kroner).

Investeringsprofil pensjonsmidler31.12.202031.12.2019
 Virkelig verdiAndel i %Virkelig verdiAndel i %
Aksjer8314,49116,0
Fondsandeler7212,5478,3
Obligasjoner/sertifikat33958,937866,7
Bankinnskudd8214,2519,0
Sum pensjonsmidler576100,0567100,0
Av de totale pensjonsmidlene på 576 mill. kroner (567 mill. kroner) er 315 mill. kroner (317 mill. kroner) knyttet til ytelsesordningen i Sparebanken Møre. Øvrige pensjonsmidler (eksklusiv Pensjonskassens kapitalinnskudd på 69 mill.kroner) er knyttet til utstedte fripoliser, som administreres av Sparebanken Møres Pensjonskasse.
     
     
Verdijustert kapitalavkastning i %  31.12.202031.12.2019
Sum pensjonsmidler  3,106,92
 

Note 21

Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring utsatt skatt.

Utsatt skatt/eiendel ved utsatt skatt er utregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld ved utgangen av regnskapsåret. Midlertidige negative og positive forskjeller som blir reversert eller kan reverseres i samme periode, er utlignet og nettoført.

Eiendel ved utsatt skatt blir regnskapsført når det er sannsynlig at konsernet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd til å nyttiggjøre eiendelen. På hver balansedato foretar konsernet en gjennomgang av regnskapsført eiendel ved utsatt skatt og dets regnskapsførte verdi. Konsernet vil eventuelt redusere eiendelen i den grad konsernet ikke lenger kan nyttiggjøre seg den.

Betalbar skatt, utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført over utvidet resultat i den grad dette relaterer seg til forhold som er regnskapsført over utvidet resultat. Midlertidige forskjeller, herunder tilhørende beregnet utsatt skatt knyttet til estimatavvik på pensjoner er således ført over utvidet resultat, samt betalbar skatt knyttet til verdiendring på basisspreader som er regnskapsført i utvidet resultat.

Utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført uavhengig av når forskjellene vil reverseres. Eiendel ved utsatt skatt er ført opp til nominell verdi.

Sparebanken Møre er gjenstand for finansskatt og har derfor en skattesats på 25 %, både for 2019 og 2020. Datterselskapene har imidlertid en skattesats på 22 % for både 2019 og 2020. For morbanken er dermed både betalbar skatt og utsatt skatt beregnet med en skattesats på 25 % for alle årene, mens det for datterselskapene er benyttet en skattesats på 22 %.

Hele skattekostnaden er knyttet til Norge.  

Skattekostnad i resultatregnskapet  
KONSERN MORBANK
20192020 20202019
151111Betalbar skatt på periodens resultat10988
6056Endring i utsatt skatt mot ordinært resultat *)-765
-110For mye/lite kostnadsført tidligere år0-3
200167Skattekostnad102150
22,022,8Effektiv skattesats (skattekostnad i % av resultat før skatt)15,418,5
*) Skatterapporteringen for tidligere år ble korrigert i 2019. Dette medførte en reduksjon i utsatt skattefordel og en tilsvarende reduksjon i skyldig betalbar skatt, hvorav 51 mill. kroner knyttet til datterselskapet Møre Boligkreditt AS fremdeles var utestående pr 31.12.2019.
     
Skattekostnad i utvidet resultat  
KONSERN MORBANK
20192020 20202019
-7-9Endring i utsatt skatt som følge av estimatavvik på pensjon-9-7
01Effekt på skatt av verdiendring på basisspreader00
-7-8Skattekostnad i utvidet resultat-9-7
     
     
Spesifikasjon av forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat
KONSERN MORBANK
20192020 20202019
911734Resultat før skattekostnad663811
-27-14Ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader knyttet til aksjer-242-199
-23-27Fradragsberettigede renter på fondsobligasjon ført som egenkapital-27-23
1410Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader1125
-239-308Endringer i midlertidige forskjeller *)31-262
636395Skattepliktig inntekt436352
151111Skyldig betalbar skatt på ordinært resultat (25 % for morbanken og 22 % for datterselskapene)10988
00Skyldig betalbar skatt på utvidet resultat (25 % for morbanken og 22 % for datterselskapene)00
151111Skyldig betalbar skatt i balansen *)10988
*) Skatterapporteringen for tidligere år ble i 2019 korrigert. Dette medførte pr 31.12.2019 en reduksjon i utsatt skattefordel og en tilsvarende reduksjon i skyldig betalbar skatt, hvorav 51 mill. kroner knyttet til datterselskapet Møre Boligkreditt AS fremdeles var utestående.
     
     
Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og sammensetningen av utsatt skatt
KONSERN MORBANK
31.12.201931.12.2020 31.12.202031.12.2019
  Midlertidige forskjeller knyttet til:  
-40-30Driftsmidler-37-52
217227Pensjonsforpliktelser227217
686974Andre midlertidige forskjeller347402
8631 171Netto negative (-)/positive forskjeller mot ordinært resultat537567
-248-284Andel av netto pensjonsforpliktelse ført mot utvidet resultatregnskap-284-248
45Deltakerlignede selskaper54
619892Totale negative (-)/positive forskjeller258323
0-47Underskudd til fremføring00
146194Balanseført eiendel (-) eller forpliktelse ved utsatt skatt (25 % for morbanken og 22 % for datterselskapene)6581
     
     
Avstemming av skattekostnad mot resultat før skatt
KONSERN MORBANK
20192020 20202019
22017525 % av resultat før skatt (22 % for datterselskapene)166203
-7-4Aksjer 25 % (22 %)-61-50
-2-4Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 25 % (22 %)-41
-110For mye/lite kostnadsført tidligere år0-3
200167Sum skattekostnad102150
 

Note 22

Klassifikasjon av finansielle instrumenter

Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

KLASSIFISERING OG MÅLING

Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved første gangs regnskapsføring i henhold til IFRS 9. Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende kategorier:

  • amortisert kost
  • virkelig verdi med verdiendringer over resultatet

Klassifiseringen av de finansielle eiendelene er avhengig av to faktorer:

  • formålet ved anskaffelsen av det finansielle instrumentet
  • de kontraktsmessige kontantstrømmene til de finansielle eiendelene

Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost
Kategoriseringen av eiendelene forutsetter at følgende krav er oppfylt:

  • eiendelen er anskaffet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer
  • kontantstrømmene består utelukkende av hovedstol og renter

Alle utlån og fordringer i konsernregnskapet, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir amortisert over lånets løpetid.

Utlån og fordringer
Alle utlån og fordringer balanseføres til virkelig verdi ved første gangs innregning, med tillegg av direkte henførbare transaksjonskostnader for instrumenter som ikke måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Virkelig verdi ved førstegangs innregning vil normalt være lik transaksjonsprisen. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer direkte transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning.

Finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost
Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres som reduksjon av gjelden.

Finansielle instrument vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Porteføljen holdes utelukkende for likviditetsstyring og porteføljen omsettes for å optimalisere avkastningen innenfor gjeldende kvalitetskrav til likviditetsporteføljen. Beholdningen av fastrenteutlån er klassifisert til virkelig verdi for å unngå regnskapsmessig misforhold sett i forhold til underliggende renteswapper.

Finansielle derivater er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld.

Aksjeporteføljen bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

Tap og gevinst som følge av verdiendringer på de eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet blir regnskapsført i den perioden de oppstår.

KONSERN - 31.12.2020Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatetFinansielle derivater som sikringsinstrumentFinansielle instrumenter vurdert til amortisert kostSum bokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank  542542
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner  1 1661 166
Utlån til og fordringer på kunder4 372 62 47866 850
Sertifikater og obligasjoner8 563  8 563
Aksjer og andre verdipapirer178  178
Finansielle derivater5891 204 1 793
Sum finansielle eiendeler13 7021 20464 18679 092
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner  2 2092 209
Innskudd fra kunder  39 02339 023
Finansielle derivater52512 537
Verdipapirgjeld  28 77428 774
Ansvarlige lån  702702
Sum finansielle forpliktelser5251270 70871 245
     
     
KONSERN - 31.12.2019Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatetFinansielle derivater som sikringsinstrumentFinansielle instrumenter vurdert til amortisert kostSum bokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank  1 0721 072
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner  1 0881 088
Utlån til og fordringer på kunder4 197 59 83264 029
Sertifikater og obligasjoner6 938  6 938
Aksjer og andre verdipapirer194  194
Finansielle derivater683493 1 176
Sum finansielle eiendeler12 01249361 99274 497
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner  817817
Innskudd fra kunder  36 80336 803
Finansielle derivater26325 288
Verdipapirgjeld  28 27128 271
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner  704704
Sum finansielle forpliktelser2632566 59566 883
     
     
MORBANK - 31.12.2020Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatetFinansielle derivater som sikringsinstrumentFinansielle instrumenter vurdert til amortisert kostSum bokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank  542542
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner  5 9255 925
Utlån til og fordringer på kunder5 061 32 86437 925
Sertifikater og obligasjoner8 950  8 950
Aksjer og andre verdipapirer178  178
Finansielle derivater64829 677
Sum finansielle eiendeler14 8372939 33154 197
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner  3 1133 113
Innskudd fra kunder  39 04939 049
Finansielle derivater50912 521
Verdipapirgjeld  5 2865 286
Ansvarlige lån  702702
Sum finansielle forpliktelser5091248 15048 671
     
     
MORBANK - 31.12.2019Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatetFinansielle derivater som sikringsinstrumentFinansielle instrumenter vurdert til amortisert kostSum bokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank  1 0721 072
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner  3 2593 259
Utlån til og fordringer på kunder9 134 29 36038 494
Sertifikater og obligasjoner6 260  6 260
Aksjer og andre verdipapirer194  194
Finansielle derivater586  586
Sum finansielle eiendeler16 174-33 69149 865
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner  1 5191 519
Innskudd fra kunder  36 82436 824
Finansielle derivater2411 242
Verdipapirgjeld  5 2095 209
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner  704704
Sum finansielle forpliktelser241144 25644 498
 

Note 23

Finansielle instrumenter til amortisert kost

Utlån måles til virkelig verdi ved første gangs måling med tillegg av direkte transaksjonskostnader. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer direkte transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning. Virkelig verdi på instrumentene som handles i et aktivt marked er basert på omsatt kurs på balansedagen. For de finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked benyttes egne verdivurderinger basert på gjeldende markedsforhold, alternativt verdivurdering fra annen markedsaktør.

KONSERN31.12.202031.12.2019
 Virkelig verdiBokført verdiVirkelig verdiBokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank5425421 0721 072
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner1 1661 1661 0881 088
Utlån til og fordringer på kunder62 47862 47859 83259 832
Sum finansielle eiendeler64 18664 18661 99261 992
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner2 2092 209817817
Innskudd fra kunder39 02339 02336 80336 803
Verdipapirgjeld28 90728 77428 36228 271
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner714702714704
Sum finansielle forpliktelser70 85370 70866 69666 595
     
     
MORBANK31.12.202031.12.2019
 Virkelig verdiBokført verdiVirkelig verdiBokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank5425421 0721 072
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner5 9255 9253 2593 259
Utlån til og fordringer på kunder32 86432 86429 36029 360
Sum finansielle eiendeler39 33139 33133 69133 691
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner3 1133 1131 5191 519
Innskudd fra kunder39 04939 04936 82436 824
Verdipapirgjeld5 3005 2865 2245 209
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner714702714704
Sum finansielle forpliktelser48 17648 15044 28144 256
 

Note 24

Finansielle instrumenter til virkelig verdi

NIVÅER
Verdsettelsen av finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for den enkelte type instrument.

Nivå 1 – Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked
I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt obligasjoner og sertifikater på LCR-nivå 1.

Nivå 2 – Verdsettelse basert på observerbare markedsdata
I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår i hovedsak verdipapirgjeld, derivat og obligasjoner som ikke er på nivå 1.

Nivå 3 – Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata
I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. I kategorien inngår i hovedsak utlån til kunder, samt aksjer.

Tilnærming til verdivurdering av finansielle instrumenter på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet:

Fastrenteutlån
Det har ikke vært vesentlige endringer i tilnærmingen til verdivurdering av fastrenteutlån i 2020. Virkelig verdi beregnes basert på kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert med en markedsrente som er avstemt mot de priser som gjelder for tilsvarende fastrenteutlån på balansedagen. Verdiendringen fremkommer i resultatlinjen Netto resultat fra finansielle instrumenter i resultatoppstillingen. En endring i diskonteringsrenten på 10 basispunkt vil gi et utslag på ca 15 mill. kroner på fastrenteutlånene.

Aksjer
Aksjene på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet er hovedsakelig bankens investering i Eksportfinans ASA (75 mill. kroner) og bankens eierinteresse i Vipps AS (47 mill. kroner).

Tabellene under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi.

KONSERN - 31.12.2020Verdsettelse basert på priser i et aktivt markedVerdsettelse basert på observerbare markedsdataVerdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata 
 Nivå 1Nivå 2Nivå 3Totalt
Kontanter og fordringer på Norges Bank   -
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner   -
Utlån til og fordringer på kunder  4 3724 372
Sertifikater og obligasjoner6 1212 442 8 563
Aksjer14 164178
Finansielle derivat 1 793 1 793
Sum finansielle eiendeler6 1354 2354 53614 906
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner   -
Innskudd fra kunder   -
Verdipapirgjeld   -
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner   -
Finansielle derivat 537 537
Sum finansielle forpliktelser-537-537
     
     
KONSERN - 31.12.2019Verdsettelse basert på priser i et aktivt markedVerdsettelse basert på observerbare markedsdataVerdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata 
 Nivå 1Nivå 2Nivå 3Totalt
Kontanter og fordringer på Norges Bank   -
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner   -
Utlån til og fordringer på kunder  4 1974 197
Sertifikater og obligasjoner4 7412 197 6 938
Aksjer6 188194
Finansielle derivat 1 176 1 176
Sum finansielle eiendeler4 7473 3734 38512 505
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner   -
Innskudd fra kunder   -
Verdipapirgjeld   -
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner   -
Finansielle derivat 288 288
Sum finansielle forpliktelser-288-288
     
     
     
MORBANK - 31.12.2020Verdsettelse basert på priser i et aktivt markedVerdsettelse basert på observerbare markedsdataVerdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata 
 Nivå 1Nivå 2Nivå 3Totalt
Kontanter og fordringer på Norges Bank   -
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner   -
Utlån til og fordringer på kunder  5 0615 061
Sertifikater og obligasjoner6 0042 946 8 950
Aksjer14 164178
Finansielle derivat 677 677
Sum finansielle eiendeler6 0183 6235 22514 866
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner   -
Innskudd fra kunder   -
Verdipapirgjeld   -
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner   -
Finansielle derivat 521 521
Sum finansielle forpliktelser-521-521
     
     
MORBANK - 31.12.2019Verdsettelse basert på priser i et aktivt markedVerdsettelse basert på observerbare markedsdataVerdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata 
 Nivå 1Nivå 2Nivå 3Totalt
Kontanter og fordringer på Norges Bank   -
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner   -
Utlån til og fordringer på kunder  9 1349 134
Sertifikater og obligasjoner4 4701 790 6 260
Aksjer6 188194
Finansielle derivat 586 586
Sum finansielle eiendeler4 4762 3769 32216 174
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner   -
Innskudd fra kunder   -
Verdipapirgjeld   -
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner   -
Finansielle derivat 242 242
Sum finansielle forpliktelser-242-242
KONSERN - Nivå 3 utviklingUtlån til og fordringer på kunderAksjer
Balanseført verdi pr 31.12.194 197188
Kjøp/økning1 2044
Salg/reduksjon-1 058-17
Overført til Nivå 300
Overføring ut av Nivå 300
Gevinst/tap i perioden29-11
Balanseført verdi pr 31.12.204 372164
   
   
MORBANK - Nivå 3 utviklingUtlån til og fordringer på kunderAksjer
Balanseført verdi pr 31.12.199 134188
Kjøp/økning5334
Salg/reduksjon-4 619-17
Overført til Nivå 300
Overføring ut av Nivå 300
Gevinst/tap i perioden13-11
Balanseført verdi pr 31.12.205 061164
Aksjer, egenkapitalbevis og andeler   
KONSERN/MORBANK 2020EierandelAntall aksjer/ andelerAnskaffelseskostBokført verdi/ markedsverdi
Eksportfinans ASA1,3 %3 5514675
Vipps AS1,1 %12 6301947
VN Norge AS1,6 % -16
Solstad Offshore ASA1,3 %965 728229
Visa Norge Forvaltning AS0,3 % -6
Novela Kapital I AS15,0 % 55
Sparebank 1 Søre-Sunnmøre4,8 %48 07055
Sparebank 1 Nordvest1,7 %37 756 4
Øvrige  3411
Totalt  131178
Sertifikater og obligasjoner  
KONSERN MORBANK
31.12.201931.12.2020 31.12.202031.12.2019
  Offentlig forvaltning  
2 4442 675Anskaffelsesverdi2 6282 270
2 4812 732Bokført verdi2 6862 307
     
  Kredittinstitusjoner  
3 8144 732Anskaffelsesverdi5 1593 313
3 8534 819Bokført verdi5 2523 349
     
  Øvrige finansielle foretak  
603993Anskaffelsesverdi993603
6041 012Bokført verdi1 012604
     
  Sum sertifikater og obligasjoner  
6 8618 400Anskaffelsesverdi8 7806 186
6 9388 563Bokført verdi8 9506 260
 

Note 25

Finansielle derivater

Finansielle derivat er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivat bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld. Verdiendringer på basisswapper under sikringsbokføring som skyldes endringer i basisspreader regnskapsføres i utvidet resultat som en sikringskostnad. Den estimerte virkelige verdien av finansielle OTC-derivat justeres for motpartens kredittrisiko (CVA) eller for konsernets egen kredittrisiko (DVA).

Beregning av virkelig verdi for finansielle derivat baseres på verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende, rente og valuta, innhentes i markedet.

Tabellen viser de finansielle derivatenes nominelle verdier og markedsverdier. Derivathandler presenteres brutto i balansen som eiendel eller gjeld avhengig av hvorvidt derivatet har en positiv eller negativ verdi.

Oversikten viser verdien av derivatkontrakter som er omfattet av motregningsavtaler eller er sikret med kontanter under Credit Support Annex (CSA). For kundeforretninger etableres det rammer basert på nødvendig formell kredittbehandling hvor det stilles tilstrekkelig sikkerhet for rammen. For bankmotparter reguleres motpartsrisikoen knyttet til endringer i markedsforhold gjennom CSA-avtaler. Sparebanken Møre stiller krav om inngåelse av CSA-avtale før derivathandel mot enhver interbankmotpart. Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering. Avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til den enkelte CSA-avtale. Pr. 31.12.2020 har Sparebanken Møre stilt kontantpant for 838 mill.kroner (200 mill. kroner). Datterselskapet Møre Boligkreditt har mottatt kontantpant for 546 mill.kroner (125 mill.kroner).

 20202019
KONSERNNominell verdiEiendelForpliktelseNominell verdiEiendelForpliktelse
Renteinstrumenter      
Rentebytteavtaler11 33118832810 127153121
Sum renteinstrumenter11 33118832810 127153121
       
Valutainstrumenter      
Valutabytteavtaler1 867-1501 6645193
Valutaterminer8 827440475 45947949
Sum valutainstrumenter10 6944401977 123530142
       
Sikringsinstrumenter      
Rentebytteavtaler4 775300123 77535715
Valutabytteavtaler7 782865-7 53713610
Sum sikringsinstrumenter12 5571 1651211 31249325
       
Sum finansielle derivater34 5821 79353728 5621 176288
       
       
       
 20202019
MORBANKNominell verdiEiendelForpliktelseNominell verdiEiendelForpliktelse
Renteinstrumenter      
Rentebytteavtaler13 97820532610 12794125
Sum renteinstrumenter13 97820532610 12794125
       
Valutainstrumenter      
Valutabytteavtaler1 54931361 3941367
Valutaterminer8 827440475 45947949
Sum valutainstrumenter10 3764431836 853492116
       
Sikringsinstrumenter      
Rentebytteavtaler1 7252912725-1
Valutabytteavtaler------
Sum sikringsinstrumenter1 7252912725-1
       
Sum finansielle derivater26 07967752117 705586242
Pr 31.12.2020 ble følgende swapper benyttet i virkelig verdisikring av renterisiko.
KONSERN - 2020ValutaInntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 år
Nominelt beløpNOK   3 7751 000
Gjennomsnittlig fast rente    2,5 %2,8 %
Nominelt beløpEUR   7 865262
Gjennomsnittlig fast rente    0,2 %2,8 %
       
KONSERN - 2019ValutaInntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 år
Nominelt beløpNOK   1 7252 050
Gjennomsnittlig fast rente    1,9 %3,8 %
Nominelt beløpEUR   5 8251 712
Gjennomsnittlig fast rente    0,2 %0,4 %
       
MORBANK - 2020ValutaInntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 år
Nominelt beløpNOK   1 725 
Gjennomsnittlig fast rente    1,7 % 
       
MORBANK - 2019ValutaInntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 år
Nominelt beløpNOK   725 
Gjennomsnittlig fast rente    2,4 % 
Forfallstidspunkt finansielle derivater, nominell verdi
     
KONSERN20202019
ForfallRente- og valutaswapperTermin-kontrakterRente- og valutaswapperTermin-kontrakter
2020  2 0845 196
20212 1878 6332 258178
20225 1991194 99937
20234 883214 3428
20243 732113 4098
20254 187111 6658
20261 200111 1988
202743711629
20281 67871 6144
202992139922
20301 112 250 
2032219 229 
 25 7558 82723 1025 458
     
     
     
MORBANK20202019
ForfallRente- og valutaswapperTermin-kontrakterRente- og valutaswapperTermin-kontrakter
2020  1 8145 196
20212 1878 6332 258178
20221 7071191 58537
20232 385211 9238
20241 172119288
20253 137116158
20261 200111 1988
202711911629
202844773914
202992139922
20303 758 250 
2032219 229 
 17 2528 82712 2455 458
 

Note 26

Verdipapirgjeld

Morbankens verdipapirgjeld består av obligasjonslån kvotert i norske kroner. Møre Boligkreditt AS har utstedt obligasjoner med fortrinnsrett kvotert i norske kroner og i Euro.

Innlån med flytende rente vurderes til amortisert kost. For de med fastrentebetingelser benyttes virkelig verdisikring med verdiendringer over resultatet for endringer i virkelig verdi som skyldes endringer i markedsrenten. Banken verdisikrer rente- og valutarisiko på individuelt nivå. Det eksisterer en entydig, direkte og dokumentert sammenheng mellom verdiendringer på sikringsinstrumentet og sikringsobjektet. Sammenhengen dokumenteres ved en test av sikringseffektivitet ved inngåelse av transaksjonen og gjennom sikringsforholdets løpetid. Sikringsgevinster og -tap medfører en justering i den balanseførte verdien av sikrede lån. Disse sikringsjusteringene i balanseført verdi amortiseres over gjenværende sikringsperiode ved en justering i lånets effektive rente dersom sikringen ikke lenger er effektiv, dersom sikring avbrytes eller ved annen opphør av sikring. Ved å benytte nevnte prinsipp gir det en riktig regnskapspresentasjon som er i samsvar med bankens rente- og valutastyring og reelle økonomiske utvikling.

Endringer i verdipapirgjeld     
KONSERNBalanse 31.12.19EmittertForfalt/innløstØvrige endringerBalanse 31.12.20
Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi27 6605 821-5 912 27 569
Opptjente renter73  -1360
Verdijusteringer538  6071 145
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer28 2715 821-5 91259428 774
      
      
MORBANKBalanse 31.12.19EmittertForfalt/innløstØvrige endringerBalanse 31.12.20
Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi5 1992 500-2 438 5 261
Opptjente renter13  -112
Verdijusteringer-3  1613
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer5 2092 500-2 438155 286
Forfallstidspunkt for forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer, nominell verdi
KONSERN MORBANK
NOKValutaSumForfallNOKValutaSum
3 961 3 9612021961 961
1 8002 3634 1632022800 800
1 0002 3753 37520231 000 1 000
4 5002 4986 99820241 500 1 500
7 550 7 55020251 000 1 000
  -2026   
 3213212027   
1 0002011 2012028   
19 8117 75827 569Sum5 261-5 261
       
Oversikt over kontraktsmessige ikke-diskonterte kontantstrømmer fremgår av note 14.
 

Note 27

Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

KONSERN OG MORBANK   
ISIN.NR.ValutaLåneopptakInnløsningsrettRente31.12.2020
NO0010809304NOK31.10.201720233 mnd NIBOR + 1,55502
NO0010791692NOK03.05.201720223 mnd NIBOR + 1,46200
Ansvarlige lån    702
      
ISIN.NR.ValutaLåneopptakInnløsningsrettRente31.12.2019
NO0010796154NOK15.06.201720223 mnd NIBOR + 3,25349
NO0010856495NOK12.06.201920243 mnd NIBOR + 3,50250
Fondsobligasjoner    599

Fondsobligasjonen NO0010796154 og NO0010856495 er klassifisert som egenkapital i balansen og inngår i kjernekapitalen. Basert på at banken har en ensidig rett til ikke å betale renter eller hovedstol til investorene kvalifiserer den ikke som gjeld etter IAS 32. Rentekostnadene presenteres ikke på linjen rentekostnader i resultatregnskapet, men som en reduksjon av opptjent egenkapital. Kostnadene innregnes ved betaling. Det er betalt 27 mill. kroner i renter i 2020. 27 mill. kroner av resultatet etter skatt i 2020 er dermed tilordnet fondsobligasjonseierne.

Det foreligger ingen rett til konvertering av ansvarlige lån/fondsobligasjoner til egenkapitalbeviskapital. Konsernet har ikke investeringer i ansvarlig lånekapital i andre foretak (inkl. kredittinstitusjoner) ved utgangen av 2020. Verdipapirdokument og låneavtaler er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside.

Endringer i ansvarlige lån     
KONSERN OG MORBANKBalanse 31.12.19EmittertForfalt/innløstØvrige endringerBalanse 31.12.20
Ansvarlige lån, nominell verdi700   700
Opptjente renter4  -22
Verdijusteringer0   0
Sum ansvarlige lån704  -2702
      
Endringer i fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital)   
KONSERN OG MORBANKBalanse 31.12.19EmittertForfalt/innløstØvrige endringerBalanse 31.12.20
Fondsobligasjoner, nominell verdi600   600
Opptjente renter0   0
Verdijusteringer-1   -1
Sum fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital)599   599
 

Note 28

Innskudd fra kunder

Innskudd med avtalt flytende rente og fast rente er målt til amortisert kost. Se for øvrig note 22 for ytterligere informasjon om klassifisering og måling.
     
INNSKUDD FRA KUNDERKonsernMorbank
Sektor/næring31.12.202031.12.201931.12.202031.12.2019
Jordbruk og skogbruk196187196187
Fiske og fangst1 4461 2521 4461 252
Industri2 3211 6592 3211 659
Bygg og anlegg909841909841
Varehandel og hotell1 0828391 082839
Eiendomsdrift1 8021 6481 8021 658
Transport, privat/offentlig tjenesteytelse4 7735 4484 7995 459
Offentlig forvaltning822777822777
Utlandet2525
Andre2 3042 4622 3042 462
Sum næringsliv/offentlig15 65715 11815 68315 139
Personkunder23 36621 68523 36621 685
Sum39 02336 80339 04936 824
 

Note 29

Datterselskap

KONSERNSTRUKTUR      
       
MorselskapHjemlandHovedvirksomhet    
Sparebanken MøreNorgeBank    
       
Eierinteresser i kredittinstitusjoner    
SelskapHjemlandHovedvirksomhetEierandelStemmeandelBokført verdi 2020Bokført verdi 2019
Møre Boligkreditt ASNorgeFinansiering100 %100 %2 0502 050
       
Eierinteresser i andre datterselskap    
SelskapHjemlandHovedvirksomhetEierandelStemmeandelBokført verdi 2020Bokført verdi 2019
Møre Eiendomsmegling ASNorgeEiendomsmegling100 %100 %99
Sparebankeiendom ASNorgeEiendomsforvaltning100 %100 %1212
  Sum eierinteresser i andre datterselskap2121
       
  Sum eierinteresser i datterselskap2 0712 071

Transaksjoner med datterselskaper
Dette er transaksjoner mellom morbanken og 100 % eide datterselskap som er foretatt på armlengdes avstand og til armlengdes priser.

Avregning av finansieringskostnader/-inntekter mellom segmentene gjøres løpende til morbankens fundingkostnad. Internrenten for dette defineres som effektiv 3 måneders NIBOR + et påslag for lang finansiering (1,46 % i 2020 og 2,33 % i 2019).

Husleie fordeles etter bruksareal på det enkelte segment basert på de samme prinsipper og til de samme priser som for morbanken, til markedsleie.

Andre tjenester (kontorrekvisita, IT-utstyr m.m.) kjøpes av det enkelte segment fra morbanken til samme pris som morbanken oppnår hos eksterne leverandører.

Det vil være transaksjoner mellom Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS knyttet til overføring av utlånsportefølje til Møre Boligkreditt AS, og ved at Sparebanken Møre yter lån og kreditter ovenfor kredittforetaket. De økonomiske vilkår for overføring av lån fra Sparebanken Møre skal være til markedsverdi. Dersom det kjøpes boliglån med fast rente skal prisen justeres for over-/underkurs.

Sparebanken Møre er ansvarlig for at de lån som skal overføres til Møre Boligkreditt AS er korrekt etablert og i samsvar med de krav som er nedfelt i avtale mellom kredittforetak og morbank. I tilfelle brudd på disse krav, vil banken være erstatningsansvarlig for de tap som foretaket måtte få som følge av feilen. Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS har formalisert renteoppgjør for transaksjonsdager fra tidspunkt for overføring av portefølje av utlån til tidspunkt for oppgjør av vederlaget.

For å sikre rettidig betaling til eiere av obligasjonslån med fortrinnsrett (OMF) og tilhørende derivatavtaler, er det etablert en rullerende kredittfasilitet («Revolving Credit Facility Agreement») mellom Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS. Sparebanken Møre garanterer for rettidig kupongbetaling og betalinger knyttet til derivatavtaler på utestående OMF-lån fra Møre Boligkreditt AS, samt tilbakebetaling av hovedstol på de OMF-lån som forfaller de løpende neste 12 måneder. I tillegg til den rullerende kredittfasiliteten har Møre Boligkreditt AS en rammekreditt i Sparebanken Møre med bevilget ramme på 5 mrd. kroner.

I prising av tjenester Sparebanken Møre yter overfor Møre Boligkreditt AS skilles det mellom faste og variable kostnader for kredittforetaket. Faste kostnader defineres som kostnader kredittforetaket må bære uavhengig av aktiviteten knyttet til utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett, erverv av portefølje mv. Variable kostnader defineres som kostnader knyttet til størrelse på portefølje ervervet fra Sparebanken Møre og det arbeidet som må utøves fra bankens ansatte for å levere tilfredsstillende tjenester gitt antall kunder i porteføljen.

De vesentligste transaksjonene som er foretatt og eliminert i konsernregnskapet er som følger:
MORBANK20202019
Resultat  
Netto renter og kredittprovisjoner fra datterselskaper2410
Mottatt utbytte fra datterselskap227172
Forvaltningshonorar fra Møre Boligkreditt AS4136
Betalt husleie til Sparebankeiendom AS1413
   
Balanse pr 31.12.  
Fordring på datterselskap4 8762 290
Obligasjoner med fortrinnsrett5030
Gjeld til datterselskap1 475848
Konsernintern bruksrett til eiendommer i Sparebankeiendom AS96107
Konsernintern sikring600
Akkumulert overført låneportefølje til Møre Boligkreditt AS29 04525 658
 

Note 30

Leieavtaler

Leie av forretningslokaler
Banken leier 26 av sine forretningslokaler fra eksterne utleiere, samt 2 fra bankens heleide eiendomsselskap Sparebankeiendom AS. For informasjon om kontorenes lokaliteter og areal, se note 31.

MORBANK20202019
Husleie betalt til:  
Sparebankeiendom AS1615
Andre eksterne utleiere1111

Varighet leieavtaler
Leieavtaler med eksterne utleiere er i hovedsak av 5 og 10 års varighet (noen på 1 år) med 12 måneder gjensidig oppsigelsesfrist og til markedspriser. Leieavtaler med datterselskapet Sparebankeiendom AS har 10 års varighet. Leiebetalingen er markedspris.

Leieavtaler iht. IFRS 16
Konsernet implementerte IFRS 16 Leieavtaler i 2019. Den nye standarden krever at leietaker innregner eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler, noe som er en vesentlig endring fra tidligere prinsipper. Standarden påvirker konsernets bokføring av leid eiendom.

Sparebanken Møre har benyttet seg av muligheten til å ikke balanseføre leieavtaler knyttet til eiendeler av lav verdi og/eller kort levetid (under 1 år). Dette omfatter eksempelvis kontormaskiner og kaffeautomater. Benyttet diskonteringsrente tilsvarer bankens marginale lånerente og utgjør 2,04 %. Bruksrett presenteres i balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler», mens tilhørende leieforpliktelse presenteres under regnskapslinjen «Andre forpliktelser».

Som en konsekvens av de nye reglene er konsernets husleiekostnad redusert med 12,8 mill. kroner i 2020 (13,6 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 1,2 mill. kroner (1,4 mill. kroner) og avskrivingene er økt med 11,2 mill. kroner (12,5 mill. kroner). For morbanken er husleiekostnaden redusert med 26,4 mill. kroner i 2020 (27,0 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 3,3 mill. kroner (3,7 mill. kroner) og avskrivingene er økt med 23,9 mill. kroner (24,6 mill. kroner).

Bruksrett ihht IFRS 16  
KONSERN MORBANK
20192020 20202019
065Bruksrett IB1720
780Implementeringseffekter0197
00Tilganger10
1312Avskrivninger2425
6553Bruksrett UB149172
     
Leieforpliktelse ihht IFRS 16  
KONSERN MORBANK
20192020 20202019
066Leieforpliktelse IB1740
780Implementeringseffekter0197
00Tilganger10
1415Leiebetalinger2627
12Renter34
6653Leieforpliktelse UB152174
MORBANK - Forfallsanalyse, udiskontert kontantstrøm 
 2020
Mindre enn 1 år26
1-2 år25
2-3 år23
3-4 år21
4-5 år20
Mer enn 5 år49
Totalt udiskontert kontantstrøm164

Andre vesentlige avtaler
Konsernet har outsourcet det vesentligste av driften innen IT-området. Sparebanken Møre har en avtale med TietoEVRY om levering av IT-tjenester for sin bankvirksomhet. Avtalen har en årlig fast kostnad på NOK 67 millioner kroner. Avtalen ble i desember 2018 forlenget og løper ut 2021. Sparebanken Møre viderefører samarbeidet om en komplett portefølje av bankløsninger og driftstjenester fra TietoEVRY.

TietoEVRY leverer løsninger som understøtter sentrale banktjenester som innskudd, finansiering, kort og betalingsformidling, regnskap og rapportering, meldingsdistribusjon og kundedialogtjenester, selvbetjeningskanaler og løsninger for bankkontor. I tillegg leverer TietoEVRY sikkerhetsløsninger og drift av samtlige bankløsninger og bankens infrastruktur. 

 

Note 31

Varige driftsmidler

Anleggsmidler er vurdert til historisk kostpris inkl. direkte henførbare kostnader fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler blir solgt eller avhendet blir kostprisen og akkumulerte avskrivninger tilbakeført i regnskapet, og evt. gevinst eller tap fra salget/avhendingen blir resultatført. Kostprisen for anleggsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter og direkte oppkjøpskostnader knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at anleggsmiddelet er tatt i bruk, reparasjon og vedlikehold, blir kostnadsført.

Det blir foretatt dekomponering av vesentlige varige driftsmidler for avskrivningsformål når komponentens anskaffelseskost er betydelig i forhold til total anskaffelseskost og brukstid er vesentlig forskjellig.

Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode med følgende tidsprofil, hensyntatt restverdi:

DriftsmiddelTidsprofil avskrivning
TomterAvskrives ikke
FritidseiendommerAvskrives ikke
Bygninger50 år
Tekniske installasjoner10 år
Inventar8-10 år
Biler5 år
Kontormaskiner5 år
IT-utstyr3-5 år

Det foretas årlig en revurdering av resterende levetid og restverdier for hvert driftsmiddel. Ved hvert rapporteringstidspunkt vurderes hvorvidt det foreligger indikasjoner på fall i materielle eiendelers verdi. Dersom slike indikasjoner foreligger, beregnes eiendelens gjenvinnbare beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). En kontantgenererende enhet er den minste identifiserbare gruppe som genererer inngående kontantstrøm, som i alt vesentlig er uavhengig fra andre eiendeler eller grupper. Eiendelens balanseførte beløp nedskrives umiddelbart til gjenvinnbart beløp, om bokført verdi er høyest.

Tilsvarende vurderes det hvorvidt grunnlaget for tidligere nedskrivninger er til stede. Dersom grunnlaget for tidligere års nedskrivninger ikke lenger er tilstede, reverseres tidligere års nedskrivninger over resultatet. Varige driftsmidler presenteres således til historisk kost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.

Driftsmidler som hver for seg er av mindre betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller varig verdifall, men vurderes som grupper.

Gevinst eller tap ved salg av varige driftsmidler resultatføres løpende.

Fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk består av inventar og kontormaskiner.

Bygninger og tomter er i sin helhet eid av bankens datterselskap, Sparebankeiendom AS. Byggene er kun beregnet til eget bruk i operasjonell drift av banken, og er derfor ikke definert som investeringseiendommer. Bygningsmassen består også av fritidsboliger som disponeres av ansatte.  Byggene til bankvirksomheten er lokalisert i konsernets geografiske hjemmemarked, Nordvestlandet. Samlet kontorareal er ca. 7 500 kvm. Bare mindre deler av lokalene er ledige, og det er kun næringslokaler i byggene. Byggene er bokført til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Det er ingen indikasjoner på verdifall i konsernets bygningsmasse.

KONSERN    
31.12.2020SumBygg, inkl. tekn.install., tomter/hytterBiler, IT og kontor-maskinerInventar
Anskaffelseskost 01.013742802767
Tilgang15834
Avgang2002
Anskaffelseskost 31.123872883069
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.012031182659
Årets avskrivninger161213
Årets nedskrivninger0000
Avgang2002
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.122171302760
Regnskapsført verdi 31.12171158310
Lineær avskrivningstid (år) 10-503-58-10
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk6302538
     
KONSERN    
31.12.2019SumBygg, inkl. tekn.install., tomter/hytterBiler, IT og kontor-maskinerInventar
Anskaffelseskost 01.013722802765
Tilgang2002
Avgang0000
Anskaffelseskost 31.123742802767
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.011851082453
Årets avskrivninger181026
Årets nedskrivninger0000
Avgang0000
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.122031182659
Regnskapsført verdi 31.1217116218
Lineær avskrivningstid (år) 10-503-58-10
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk6202537
     
     
MORBANK    
31.12.2020SumBygg, inkl. tekn.install.Biler, IT og kontor-maskinerInventar
Anskaffelseskost 01.01122332663
Tilgang15834
Avgang2002
Anskaffelseskost 31.12136412966
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.0197172556
Årets avskrivninger8313
Årets nedskrivninger0000
Avgang2002
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12103202656
Regnskapsført verdi 31.123421310
Lineær avskrivningstid (år) 10-503-58-10
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk6102536
     
     
MORBANK    
31.12.2019SumBygg, inkl. tekn.install.Biler, IT og kontor-maskinerInventar
Anskaffelseskost 01.01121332662
Tilgang1001
Avgang0000
Anskaffelseskost 31.12122332663
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.0187142351
Årets avskrivninger10325
Årets nedskrivninger0000
Avgang0000
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.1297172556
Regnskapsført verdi 31.12261718
Lineær avskrivningstid (år) 10-503-58-10
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk6002535
 

Note 32

Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler består av aktiverte kostnader knyttet til kjøp av programvare, lisenser og lignende.

Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost, redusert for eventuell av- og nedskrivning. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over forventet brukstid. Forventet brukstid er normalt fem år.

Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for å bringe programvaren klar til bruk. Vurdering av nedskrivningsbehov gjennomføres årlig. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsføres løpende over resultatregnskapet. 

KONSERN MORBANK
20192020 20202019
139170Anskaffelseskost 01.01169138
3122Tilgang2231
00Avgang00
170192Anskaffelseskost 31.12191169
97116Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.0111596
1919Avskrivninger1919
00Nedskrivninger00
00Avgang00
116135Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12134115
4253Bokført verdi 01.015342
5356Bokført verdi 31.125653
2020Lineære avskrivningssatser i prosent2020
55Økonomisk levetid i antall år55
 

Note 33

Andre eiendeler

KONSERN MORBANK
31.12.201931.12.2020 31.12.202031.12.2019
1011Overtatte eiendeler1110
5969Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres Pensjonskasse6959
2034Øvrige fordringer3115
89114Sum andre eiendeler11184

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtakelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån.

Overtatte eiendeler utgjør totalt 11 mill. kroner (10 mill. kroner i 2019). Dette består av boligeiendommer 7 mill. kroner (6 mill. kroner) og tomter 4 mill. kroner (4 mill. kroner). Disse eiendommene er i hovedsak ervervet som ledd i realisering av bankens pant. Det er ikke noe mål for Sparebanken Møre å sitte som eier av overtatte eiendommer. I de tilfeller der akseptabel pris ikke blir oppnådd, blir eiendommene forsøkt utleid.

Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres Pensjonskasse inngår ikke som en del av pensjonsmidlene i ytelsesordningen. Dette er egenkapital som Sparebanken Møre som sponsor har skutt inn for å tilfredsstille Pensjonskassens soliditetskrav.

 

Note 34

Egenkapitalbevis og eierstruktur

Basisresultat pr. egenkapitalbevis (EKB) er beregnet som forholdet mellom årets resultat som tilfaller eierne av egenkapitalbevis iht. egenkapitalbevisbrøken i morselskapet 01.01, og antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for evt. emisjoner som ikke gir rett til fullt utbytte. Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis avviker ikke fra basisresultatet pr. egenkapitalbevis.

KONSERN20202019
Resultat pr egenkapitalbevis (kroner) 2)27,1034,50
Utvannet resultat pr egenkapitalbevis (kroner)27,1034,50
Årets resultat som tilfaller egenkapitalbeviseierne:  
Årets resultat540688
Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet iht EKB-brøken 1)268341
Veid antall EKB egenbeholdning22 54025 440
Antall egne EKB 31.1222 11125 251
Antall egne EKB 01.0125 25128 183
Veid gjennomsnittlig utestående EKB9 864 4149 861 514
Antall utestående EKB 31.129 864 8439 861 703
Antall utestående EKB 01.019 861 7039 858 774
Veid gjennomsnittlig antall EKB utstedt9 886 9549 886 954
Antall EKB 31.129 886 9549 886 954
Antall EKB 01.019 886 9549 886 954

1) Egenkapitalbevisbrøken som danner grunnlaget for fordeling av overskuddet til egenkapitalbeviseierne er utregnet basert på tall for morbank. Brøken beregnes som summen av egenkapitalbeviskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet, dividert på morbankens totale egenkapital eksklusive fondsobligasjoner og forslag til utbytte- og gavemidler (annen egenkapital). Egenkapitalbevisbrøken var 49,6 % både i 2020 og i 2019.

2) Resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet som egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet som tilordnes egenkapitaleierne delt på antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for emisjoner som ikke gir rett til fullt utbytte.  

Egenkapitalbevis
Sparebanken Møre hadde ved utgangen av 2020 egenkapitalbevis pålydende 989 mill. kroner, fordelt på 9 886 954 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Utover dette består egenkapitalbeviseiernes kapital av utjevningsfondet på 1 768 mill. kroner og overkurs på 357 mill. kroner. Det er ingen begrensninger i stemmeretten etter vedtektene. Det eksisterer heller ikke rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye egenkapitalbevis. 

Egne egenkapitalbevis
Pålydende av egne egenkapitalbevis er presentert i balansen på egen linje, som reduksjon til utstedte egenkapitalbevis. Kjøpspris utover pålydende er ført mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til historisk vedtatt fordeling. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne egenkapitalbevis blir bokført direkte mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til deres innbyrdes forhold.

Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner
Transaksjonskostnader knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen.

Investorpolitikk
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes som utbyttemidler, tilpasses bankens egenkapitalsituasjon. Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.

Det eksisterer ingen særavtaler mellom banken og eiere. Styret kan ikke nekte kjøp eller salg av egenkapitalbevis utover det som fremgår av bestemmelsene i aksjeloven.

Klassifisering av utbytte
Utbytte på egenkapitalbevis og avsetning til utbyttemidler for lokalsamfunnet klassifiseres som annen egenkapital frem til det er vedtatt av bankens generalforsamling.

Egenkapitalbeviskapital
Sparebanken Møres egenkapitalbeviskapital utgjør 988 695 400 kroner fordelt på 9 886 954 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner.

Egenkapitalbeviskapitalen er tatt opp i ni omganger:

ÅrEmisjonstypeEndring i egenkapitalbeviskapitalTotal egenkapitalbeviskapitalAntall egenkapitalbevis
1988Offentlig emisjon100,0100,01 000 000
1993Offentlig emisjon100,0200,02 000 000
1994Offentlig emisjon150,0350,03 500 000
1996Offentlig emisjon100,0450,04 500 000
1996Ansatte emisjon1,7451,74 516 604
1998Offentlig emisjon100,0551,75 516 604
1998Ansatte emisjon0,9552,65 526 154
2008Utbytteemisjon42,3594,95 949 153
2009Rettet emisjon58,5653,46 534 264
2010Fondsemisjon130,7784,17 841 116
2013Rettet emisjon148,6932,79 327 603
2013Reparasjonsemisjon54,1986,89 868 144
2013Ansatte emisjon1,9988,79 886 954

Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet
Fortjeneste pr. egenkapitalbevis beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller eierne av egenkapitalbevisene med antall utstedte egenkapitalbevis pr. 31.12, justert for eventuelle emisjoner i løpet av året som ikke gir rett til fullt utbytte. Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet tilsvarer egenkapitalbeviskapitalens, utjevningsfondets og overkursfondets andel av bankens totale egenkapital eksklusive fondsobligasjoner og forslag til utbytte- og gavemidler (annen egenkapital) ved begynnelsen av året. Ved en utvidelse av egenkapitalbeviskapitalen i løpet av året i form av en emisjon, medtas en tidsveiet andel av økningen fra og med innbetalingstidspunktet.

20 største eierne pr 31.12.2020AntallAndel av EKB i %
Sparebankstiftelsen Tingvoll994 80010,06
Cape Invest AS863 8138,74
Verdipapirfond Nordea Norge Verdi390 3433,95
Wenaasgruppen AS380 0003,84
MP Pensjon339 7813,44
Pareto AS305 1893,09
Verdipapirfond Pareto Aksje Norge279 2492,82
Wenaas Kapital AS250 0002,53
Verdipapirfondet Eika egenkapital245 4352,48
FLPS - Princ All Sec204 7282,07
Beka Holding AS150 1001,52
Lapas AS (Leif-Arne Langøy)123 5001,25
Forsvarets personell pensjonskasse80 7600,82
Stiftelsen Kjell Holm79 7000,81
PIBCO AS75 0000,76
BKK Pensjonskasse58 8280,60
Malme AS55 0000,56
U Aandals Eftf AS50 0000,51
Spesialfondet Borea utbytte44 0290,45
Storebrand Norge I Verdipapirfond41 9050,42
Sum 20 største5 012 16050,69
Totalt9 886 954100,00
Nøkkeltall (morbank)     
 20202019201820172016
Børskurs296317283262254
Antall utstedte egenkapitalbevis9 886 9549 886 9549 886 9549 886 9549 886 954
Egenkapitalbeviskapital (mill. kroner)989989989989989
Egenkapitalbevisbrøk - årlig gjennomsnitt49,649,649,649,649,6
Egenkapitalbevisbrøk 31.1249,649,649,649,649,6
Kontantutbytte pr egenkapitalbevis4,5014,0015,5014,0014,00
Kontantutbytte pr egenkapitalbevis i prosent av børskurs 31.121,54,45,55,35,5
Effektiv avkastning (prosent) 3)-5,217,013,48,741,2
Kontantutbytte i prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av årsoverskudd 1)16,843,654,751,848,6
Resultat pr egenkapitalbevis (kr) 1)26,8332,0028,3527,0029,85
Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis (kr) 1) 2)332320303289275
P/E (børskurs/fortjeneste) 1) 4)10,99,29,59,48,8
P/BV (børskurs/bokført egenkapital) 1) 2)0,890,990,930,910,93
1) Fond for urealiserte gevinster er holdt utenfor beregningen (tom 2017)
2) Konserntall, inkl. avsatt utbytte
3) Beregnet som summen av årets endring i børskurs og utbetalt utbytte i året, dividert på børskurs ved utgangen av foregående år.
4) Beregnet basert på konsernets resultat   
 Antall EKBEKB kapitalOverkurs
 202020192020201920202019
Endring i EKB og overkurs:      
Ordinære EKB 01.019 886 9549 886 954989989357356
Endringer000001
Ordinære EKB 31.129 886 9549 886 954989989357357
Egne EKB:      
Egne EKB 01.0125 25128 18333  
Endringer-3 140-2 932-10  
Egne EKB 31.1222 11125 25123  
Utbetalt og foreslått utbytte 
 Totalt beløp (Tall i tusen kroner)
Utbetalt utbytte EKB 
NOK 14,00 pr EKB i 2017138 417
NOK 14,00 pr EKB i 2018138 417
NOK 15,50 pr EKB i 2019153 248
NOK 14,00 pr EKB i 2020138 417
Foreslått utbytte 
NOK 14,00 pr EKB i 2017138 417
NOK 15,50 pr EKB i 2018153 248
NOK 14,00 pr EKB i 2019138 417
NOK 4,50 pr EKB i 202044 491
 

Note 35

Transaksjoner med nærstående parter

I 2020 har Sparebanken Møre betalt honorar til følgende selskap med tilknytning til bankens styremedlemmer:

Styremedlem Ragna Brenne Bjerkeset er ansatt som prosessleder i ProtoMore Kunnskapspark. Selskapet har i 2020 fakturert Sparebanken Møre for sine tjenester, totalt 161 250 kroner (334 103 kroner).

Styremedlem Henrik Grung var frem til 1. mars 2020 partner i advokatselskapet SANDS advokatfirma DA. SANDS har i denne perioden fakturert Sparebanken Møre for juridiske tjenester, totalt 103 322 kroner (459 058 kroner).

Transaksjonene er inngått på ordinære markedsmessige vilkår som om de var gjennomført mellom uavhengige parter.

For informasjon om transaksjoner mellom morbanken og datterselskaper, se note 29. For informasjon om ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte, se note 18.

Tillitsvalgte som eier egenkapitalbevis/representerer egenkapitalbeviseiere i Sparebanken Møre pr 31.12.2020
 Antall Antall
Renate Austrheim15 145Jan Petter Larsen251 339
Ragna Brenne Bjerkeset1 450Lars Martin Lunde339 781
Mette Brit Bjordal25 150Christin Pedersen863 813
Nils Petter Drønnen1 960Turid Sand1 358
Randi Walderhaug Frisvoll20Åsmund Skår305 389
Paulus Giørtz9 560Karianne Røsberg Slagnes1 248
Linda Rafteseth Grimstad81Alf Sollid1 100
Ann Magrit Grønningsæter2 954Finn Moe Stene994 800
Karoline Hansen587Roger Lunden Strand110
Marie Rekdal Hide341Linda Strømmen620
Rolf Hjellegjerde5 500Svein Arild Sættem4 003
Elisabeth Husøy9 273Solfrid Teigen1 411
Ester Sørdal Klungre278Ole-Viggo Tynes109
Helge Knudsen1 344Ann Magritt Bjåstad Vikebakk6 805
Ruben Kvalsvik11Trude Wenaas17 500
Leif-Arne Langøy123 500Kaj Bang Westre13 565
Berit Larsen229  
 

Note 36

Hendelser etter balansedagen

Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen 31.12.2020, som vil påvirke presenterte tall vesentlig.

Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet covid-19 situasjonen. Denne usikkerheten er tatt hensyn til i beregning av forventet tap. Det vises til styrets årsberetning og informasjon i note 9.