Note 1

Regnskapsprinsippper

1.1 GENERELLE OPPLYSNINGER
Sparebanken Møre, som er konsernets morselskap, er en sparebank registrert i Norge. Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs.

Konsernet består av morbanken Sparebanken Møre, samt datterselskapene Møre Boligkreditt AS, Møre Eiendomsmegling AS og Sparebankeiendom AS.

Konsernet Sparebanken Møre tilbyr banktjenester for personmarked og næringsliv, samt eiendomsmegling gjennom et utstrakt kontornett på Nordvestlandet, som er definert som geografisk hjemmemarked.

Selskapets hovedkontor er lokalisert i Keiser Wilhelmsgt. 29/33, Postboks 121 Sentrum, 6001 Ålesund, Norge.

Tall presenteres i MNOK dersom ikke annet er angitt.

Foreløpig årsregnskap ble godkjent for publisering av styret 29. januar 2019. Endelig årsregnskap er avlagt av styret 26. februar 2019.

Konsernets virksomhet er beskrevet i note 17.

1.2 REGNSKAPSPRINSIPPER
Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med internasjonale regnskapsstandarder, International Financial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av International Accounting Standards Board, og godkjent av EU pr 31. desember 2019.

Hvordan konsernets regnskapsprinsipper skal leses:
Sparebanken Møre beskriver regnskapsprinsipper og prinsippvalg i tilknytning til de aktuelle notene som prinsippene omhandler. Se tabellen under for oversikt over i hvilken note de ulike prinsippene er beskrevet, samt henvisning til aktuelle og viktige IFRS-standarder.  

RegnskapsprinsippNoteIFRS-standard
NedskrivningerNote 6 Tap på utlån og garantierIFRS 9, IFRS 7
Finansielle garantier og forpliktelserNote 8 Garantier, trekkfasiliteter og pantstillelserIFRS 9, IAS 37
Finansielle derivatNote 10.3 Finansielle derivatIFRS 9, IFRS 7, IFRS 13
SikringNote 12 VerdipapirgjeldIFRS 9, IFRS 7
Klassifisering av fin.instr.Note 13 Klassifikasjon av finansielle instrumentIFRS 9, IFRS 7
Amortisert kostNote 14 Finansielle instrument til amortisert kostIFRS 9, IFRS 7
Virkelig verdiNote 15 Finansielle instrument til virkelig verdiIFRS 9, IFRS 13, IFRS 7
DriftssegmentNote 17 DriftssegmentIFRS 8
InntektsføringNote 18 Andre driftsinntekterIFRS 15, IFRS 9
LeieavtalerNote 20 LeieavtalerIFRS 16
PensjonNote 22 PensjonIAS 19
Varige driftsmidlerNote 23 Varige driftsmidlerIAS 16, IAS 36
Immaterielle eiendelerNote 24 Immaterielle eiendelerIAS 38, IAS 36
SkattNote 26 SkattIAS 12
EgenkapitalNote 29 Egenkapitalbevis og eierstrukturIAS 1
Hendelser etter balansedagenNote 30 Hendelser etter balansedagenIAS 10
   
   
   
   
   

Målegrunnlag
Målegrunnlaget for utarbeidelse av finansregnskapet er historisk kost, med unntak av følgende poster (AC = amortisert kost. FVPL = virkelig verdi over ordinært resultat):

 

EIENDELERKategori
Kontanter og fordringer på Norges BankAC
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjonerAC
Utlån til og fordringer på kunderAC/FVPL
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirerFVPL
Finansielle derivatFVPL
Aksjer og andre verdipapirer vurdert til virkelig verdi via resultatetFVPL
  
GJELDKategori
Lån og innskudd fra kredittinstitusjonerAC
Innskudd fra kunderAC
Utstedte obligasjonerAC
Finansielle derivatFVPL
Ansvarlig lånekapitalAC

Konsolideringsprinsipper
Konsernregnskapet omfatter Sparebanken Møre og alle selskap der Sparebanken Møre har kontroll gjennom sitt eierskap. Et foretak er kontrollert når eier er eksponert for eller har rettigheter til avkastningen fra foretaket og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin innflytelse over foretaket. Dette gjelder datterselskaper spesifisert i note 16.

Selskaper som kjøpes eller selges i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører.

Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet.  

Alle transaksjoner mellom selskap som inngår i konsernet er eliminert i konsolideringen av konsernregnskapet. Det er brukt ensartede regnskapsprinsipper for alle selskap som inngår i konsernregnskapet. Investeringer i datterselskaper er i morbankens regnskap vurdert til kost. Oppkjøpsmetoden brukes ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Anskaffelseskost ved et oppkjøp måles som virkelig verdi av avgitte eiendeler, utstedte egenkapitalinstrumenter og overtatt gjeld. Identifiserbare kjøpte eiendeler og overtatt gjeld og gjeldsforpliktelser måles til virkelig verdi på oppkjøpsdato. Anskaffelseskost utover virkelig verdi av konsernets eierandel av identifiserte netto eiendeler klassifiseres i tråd med IFRS 3 som goodwill. Transaksjonskostnader ved oppkjøp resultatføres etter hvert som de påløper.

Endringer i regnskapsprinsipper og presentasjon (klassifiseringer)
Foruten implementeringen av IFRS 16 og endringen i IAS 12 som er beskrevet under, foreligger det ingen vesentlige endringer i regnskapsprinsipper for 2019.     

Nye eller endrede standarder       
Konsernet har implementert IFRS 16 Leieavtaler i 2019. Den nye standarden påvirker konsernets bokføring av leid eiendom.

IFRS 16 Leieavtaler erstatter IAS 17 Leieavtaler. IFRS 16 angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger om leieavtaler for begge parter i en leieavtale, dvs. kunden (leietaker) og tilbyder (utleier). Den nye standarden krever at leietaker innregner eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler, noe som er en vesentlig endring fra tidligere prinsipper. Den regnskapsmessige behandlingen for utleier er tilnærmet uforandret.

Sparebanken Møre har valgt å benytte seg av modifisert retrospektiv metode ved implementeringen av IFRS 16. Dette medfører at sammenligningstall for 2018 ikke er omarbeidet. I hovedsak er det konsernets ordinære husleieavtaler som blir omfattet av IFRS 16. Sparebanken Møre har benyttet seg av muligheten til å ikke balanseføre leieavtaler knyttet til eiendeler av lav verdi og/eller kort levetid (under 1 år). Dette omfatter eksempelvis kontormaskiner og kaffeautomater. Benyttet diskonteringsrente tilsvarer bankens marginale lånerente og utgjør 2,04 %. Bruksrett presenteres i balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler», mens tilhørende leieforpliktelse presenteres under regnskapslinjen «Andre forpliktelser». 

Ved implementeringen av IFRS 16 pr 1.1.2019 ble bruksrett og tilhørende leieforpliktelse innregnet med 78 mill. kroner i konsernet og 197 mill. kroner i morbanken. Implementeringen medførte en reduksjon i ren kjernekapital på 0,04 prosentpoeng for konsernet og 0,09 prosentpoeng for morbanken.

Som en konsekvens av de nye reglene er konsernets husleiekostnad redusert med 13,6 mill. kroner i 2019, mens rentekostnaden er økt med 1,4 mill. kroner og avskrivingene er økt med 12,5 mill. kroner. Overgangen til IFRS 16 har altså gitt en marginal kostnadsøkning for konsernet på 0,3 mill. kroner i 2019. For morbanken er husleiekostnaden redusert med 27,0 mill. kroner i 2019, mens rentekostnaden er økt med 3,7 mill. kroner og avskrivingene er økt med 24,6 mill. kroner. Overgangen til IFRS 16 har dermed gitt en marginal kostnadsøkning for morbanken på 1,3 mill. kroner i 2019. 

Konsernet har i 2019 også implementert endringen i IAS 12 som angir at skatteeffekten av betalte renter på fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital skal over resultatregnskapet. Denne endringen trådte i kraft med virkning fra 1.1.2019 med krav om omarbeidelse av sammenlignbare tall. Dette innebærer at konsernets skattekostnad for 2018 er redusert med 4 mill. kroner, fra 203 mill. kroner til 199 mill. kroner (fra 146 mill. kroner til 142 mill. kroner for morbanken), og resultat tilordnet fondsobligasjonseiere er økt tilsvarende med 4 mill. kroner, fra 11 mill. kroner til 15 mill. kroner. Resultat tilordnet fondsobligasjonseiere tilsvarer dermed faktisk betalte renter før skatt for både 2018 og 2019.

Fremtidige standarder
På tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet er det ikke vedtatt noen standarder eller fortolkninger hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid med vesentlig betydning for den finansielle stilling eller resultat for konsernet Sparebanken Møre.

Årlig forbedringsprosjekt
IASB har i sine årlige forbedringsprosjekter gjort mindre endringer i en rekke standarder. Ingen av disse endringene er vurdert å ha vesentlige betydning for den finansielle stilling eller resultat for konsernet Sparebanken Møre.

1.3 VALUTA
Konsernet presenterer sitt regnskap i norske kroner (NOK). Morbanken med datterselskaper har NOK som funksjonell valuta.

Alle pengeposter i utenlandsk valuta er omregnet til funksjonell valuta (NOK) etter kurser fra Norges Bank pr. 31.12.2019. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til transaksjonstidspunktenes valutakurs, og valutakursendringer er resultatført løpende i regnskapsperioden.

1.4 SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER VED BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPP
Finansielle eiendeler og forpliktelser henføres til ulike kategorier i IFRS 9 som etterfølgende styrer målingen i balansen. Konsernet har klare rutiner for denne kategoriseringen, og prosessen krever normalt bare begrenset bruk av skjønn. Det vises til note 13 for måleprinsippene. Konsernet foretar således ingen vesentlige skjønnsmessige vurderinger ved bruk av regnskapsprinsipp.

1.5 BRUK AV ESTIMATER VED UTARBEIDELSEN AV ÅRSREGNSKAPET
Utarbeidelse av årsregnskapet i overensstemmelse med enkelte IFRS regnskapsstandarder krever at ledelsen i noen tilfeller benytter skjønnsmessige estimater og forutsetninger. Vurderingene er basert på historisk erfaring og forutsetninger som ledelsen mener er rimelige og fornuftige. Estimatene og forutsetningene som ligger til grunn, påvirker de rapporterte beløp på eiendeler, gjeld og poster utenom balansen, samt inntekter og kostnader i de presenterte årsregnskapene. Det er risiko for at faktiske resultater senere, til en viss grad, kan avvike fra estimater og forutsetninger som er lagt til grunn.

Enkelte regnskapsprinsipper anses som spesielt viktige for å belyse konsernets finansielle stilling fordi det kreves at ledelsen gjør vanskelige eller subjektive vurderinger og fastsetter estimater som i hovedsak relaterer seg til saker som er usikre i utgangspunktet.

Ledelsen vurderer at de viktigste områdene som det er knyttet kritiske estimater og forutsetninger til er:  

Forventet tap på utlån
Måling av ECL (Expected Credit Loss – forventet kredittap) i henhold til IFRS 9 krever vurdering av når det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko og ved fastsettelse av nivået på verdifall, særlig med hensyn til estimeringen av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer og sikkerhetsverdier. Disse estimatene er drevet av en rekke faktorer, der endringer kan resultere i ulike nivåer av avsetninger.

Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell basert på IRB parameterne i konsernet. ECL beregningene er output fra komplekse modeller med flere underliggende forutsetninger knyttet til valg av variable inputs og avhengighetsforholdet mellom disse. Elementer av ECL modellen som inneholder vurderinger og estimat inkluderer:  

  • Den interne kredittmodellen, som angir PD’er (PD = sannsynlighet for mislighold)
  • Kriteriet som vurderer om det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko, slik at det beregnes livstids ECL
  • Utviklingen av ECL-modellen, inkludert ulike formler og valg av inputs
  • Valg av tilknytning mellom makroøkonomiske scenarioer og økonomiske inputs, for eksempel arbeidsledighetsnivå og verdi på sikkerhetsstillelse, og effekten på PD, eksponering og LGD (tap ved mislighold)
  • Valg av fremtidsskuende makroøkonomiske scenarioer og vekting av sannsynlighet

Ytterligere informasjon om konsernets tapsmodell, foretatte tapsberegninger og tilknyttede sensitiviteter fremgår av note 6.

Virkelig verdi på finansielle instrumenter – herunder derivater
For finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked benyttes ulike verdsettelsesmetoder for å fastsette virkelig verdi. Ytterligere informasjon, samt beskrivelse av teknikkene gis i note 15. Det henvises også til notene 9-14 som omhandler finansielle instrumenter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Note 2

Risikostyring

Strategi
Sparebanken Møres langsiktige strategiske utvikling og måloppnåelse støttes ved god risiko- og kapitalstyring. Overordnet formål med risikostyring og kontroll er å sikre at man oppnår de fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtering av risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet, og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer. Å ta risiko er et grunnleggende trekk ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring er således et sentralt område i den daglige driften og i styrets løpende fokus.

Styret i Sparebanken Møre har vedtatt overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet. Konsernet skal ha lav til moderat risikoprofil, hvor inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, og ikke finansiell risikotaking. Det er videre vedtatt egne policyer for hvert vesentlige risikoområde; kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. Risikostrategiene vedtas av styret, og revideres minimum årlig eller når spesielle forhold skulle tilsi det. Konsernet har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt.

Bedriftskultur, organisering og ansvar
Risikostyringsprosessen er fundert på bankens og konsernets bedriftskultur. Denne inkluderer ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen. De ansattes integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger er fundamentale elementer i en velfungerende bedriftskultur. Velutviklede kontroll- og styringstiltak kan ikke kompensere for en dårlig bedriftskultur. Med bakgrunn i dette har Sparebanken Møre etablert klare etiske retningslinjer og et tydelig verdigrunnlag som er godt kommunisert i hele organisasjonen.

Sparebanken Møre legger vekt på uavhengighet i risikostyringen. Ansvaret for, og gjennomføringen av risikostyring og kontroll er derfor delt mellom styret, ledelsen og ulike forretningsenheter/operative ledere.

Styret i Sparebanken Møre har det overordnede ansvaret for å påse at banken og konsernet har en kapitaldekning som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og konsernets virksomhet, samt sørge for at Sparebanken Møre er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret skal videre påse at risikostyringen og internkontrollen er god og systematisk, og at dette er etablert i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, pålegg, eksterne og interne retningslinjer. Styret fastsetter videre prinsippene og retningslinjene for risikostyring og internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene, og reviderer og vedtar jevnlig, og minst årlig, ulike strategier og retningslinjer for risikostyringen.

Revisjons- og risikoutvalgene velges av og blant styrets medlemmer. Utvalgene er underutvalg av styret, hvis formål er å foreta mer grundige vurderinger av utpekte saksområder og rapportere resultatet til styret. Revisjons- og risikoutvalgene skal se til at institusjonen har en uavhengig og effektiv ekstern og intern revisjon og en tilfredsstillende regnskapsrapportering og risikohåndtering i samsvar med lover og forskrifter.

Administrerende direktør har ansvar for at det er etablert en forsvarlig risikostyring og internkontroll på basis av vurderinger, prinsippfastsettelse og retningslinjer fastsatt av styret. Administrerende direktør er ansvarlig for at det etableres et godt kontrollmiljø på alle nivå i banken, og skal gjennomføre en løpende oppfølging av endringer i bankens risikoer, og påse at disse er forsvarlig ivaretatt i samsvar med styrets retningslinjer. Administrerende direktør skal sørge for at bankens risikostyring og internkontroll er dokumentert i henhold til gjeldende lover, regler, forskrifter og vedtekter, og skal minst én gang i året utarbeide en samlet vurdering av risikosituasjonen, som skal forelegges styret til behandling.

Avdeling Risikostyring har ansvar for å utarbeide systemer, retningslinjer og prosedyrer for å identifisere, måle, rapportere og følge opp bankens viktigste iboende risikoer. Avdelingen har ansvaret for å sørge for at Sparebanken Møres totale risikoeksponering blir rapportert til administrerende direktør og styret, herunder resultater av gjennomførte stresstester. Videre har avdelingen det koordinerende hovedansvaret for konsernets IRB-system. Funksjonen er en sentral premissleverandør og rådgiver i strategiprosessen knyttet til risikovurderinger, risikotoleranse og operasjonalisering av bankens overordnede mål med hensyn til risikoer. Avdelingen har også ansvar for arbeidet med ICAAP og Gjenopprettingsplanen. Avdelingen inngår i Seksjon Risikostyring og Compliance som rapporterer direkte til administrerende direktør.

I henhold til krav i finansforetaksloven har Sparebanken Møre en compliance-funksjon. Sparebanken Møres styre vedtar årlig egen complianceinstruks, og det utarbeides en årlig arbeids- og handlingsplan for funksjonen. Avdelingen har ansvar for å koordinere årlig internkontrollbekreftelser fra de operative lederne. Compliance-ansvarlig rapporterer til Sparebanken Møres administrerende direktør, men er organisatorisk underlagt leder for Seksjon Risikostyring og Compliance.

Avdelingene Økonomi og Regnskap har ansvaret for konsernets samlede økonomistyring/-rapportering og regnskapsrapportering, og inngår i Seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom.

Sparebanken Møres operative ledere på vesentlige virksomhetsområder skal aktivt engasjere seg i prosessen rundt vurderingen av om etablert risikostyring og internkontroll blir gjennomført som forutsatt. Det legges til grunn at ledere på alle plan i organisasjonen overvåker vedtatte kontrolltiltak innenfor sitt ansvarsområde.

Sparebanken Møres kredittkomité behandler større engasjement og saker av spesiell karakter, og skal avgi en uavhengig innstilling til fullmaktshaver. Kredittkomiteen legger særskilt vekt på å avdekke risiko i tilknytning til den enkelte søknad og gjennomfører en egen vurdering av kredittrisiko. I tillegg til dette vurderes om det enkelte engasjement er i henhold til konsernets kredittrisikostrategi, kredittpolitikk, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner.

Internrevisor er en overvåkningsinstitusjon som, uavhengig av administrasjonen for øvrig, foretar systematiske risikovurderinger, kontroller og undersøkelser av Sparebanken Møres internkontroll for å vurdere om den virker hensiktsmessig og betryggende. Bankens styre godkjenner internrevisjonens ressurser og årsplaner. Internrevisor skal også diskutere plan og omfang av revisjonsarbeidet med revisjons- og risikoutvalget. Internrevisjonen i Sparebanken Møre er utkontraktert til EY.

Rapportering
Sparebanken Møre har fokus på korrekt, fullstendig og tidsriktig rapportering av risiko- og kapitalforhold. Med bakgrunn i dette er det etablert flere ulike periodiske rapporteringer som er rettet mot bankens ledergruppe og styret, samt rapporteringer som er rettet ut mot de enkelte segmenter og avdelinger, herunder også mot kundeansvarlige. De mest vesentlige rapporteringene som utarbeides gjennom året angis nedenfor:

ICAAP gjennomføres og rapporteres minst årlig. Styret tar aktivt del i gjennomgangen og etablerer eierskap til prosessen, blant annet gjennom ICAAPs sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Det er utarbeidet egne retningslinjer for arbeidet med ICAAP i Sparebanken Møre. ICAAP gjennomgås i bankens ledergruppe, risikoutvalget og i styret.

Balansert Målstyringsrapport (BMS) utarbeides hver måned og synliggjør status og utvikling på de viktigste faktorene for Sparebanken Møres måloppnåelse. Rapporten oversendes til banksjefene og bankens ledergruppe, og er en integrert del av den økonomiske rapporteringen til styret.

Risikorapport utarbeides månedlig. Denne er et sentralt element i Sparebanken Møres løpende oppfølging av risikobildet. Risikorapport etter påfølgende kvartalsslutt er også utvidet med utfyllende kommentarer fra ulike fagmiljø i konsernet. Rapporten behandles i bankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret.

Internkontrollrapportering utarbeides årlig. I denne gjennomføres det en vurdering av om internkontrollen er tilstrekkelig i forhold til risikotoleransen som omfatter vurdering og kommentarer til eget arbeid med internkontrollen, gjennomgang av alle viktige risikoområder, vurdering av egen etterlevelse av eksternt og internt regelverk, samt foreslåtte og planlagte forbedringstiltak. Internkontrollrapporteringen behandles i bankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret.

Compliancerapporter utarbeides periodisk, og inneholder elementer knyttet til vurdering av compliancerisiko og kontroll, testing av etterlevelse og resultat av tester, revurderinger og plan for implementering av retningslinjer, oppfølging av merknader fra ekstern og intern revisor, oppfølging av merknader fra Finanstilsynet, avvikshåndtering internkontroll mv. Compliancerapporter behandles i bankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret.

Rapporter fra ekstern og intern revisor behandles av bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalgene og styret. Både intern og ekstern revisor har jevnlige møter med utvalgene.

Rapportering om utlån til boligformål utarbeides kvartalsvis for bankens styre.

Rapporteringsportal er etablert i Sparebanken Møre hvor hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at ledelsen i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sitt ansvarsområde. Rapporteringene benyttes også til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir videre kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument.

Økonomi- og regnskapsrapporter utarbeides månedlig, herunder månedlig beregning av nedskrivningsbehov. Rapporteringen behandles i bankens ledergruppe, revisjonsutvalg og i styret.

Kapitalstruktur
Sparebanken Møres kapital er sammensatt ut fra flere hensyn. De viktigste er konsernets størrelse, det internasjonalt rettede næringslivet i Møre og Romsdal og et stabilt marked for langsiktig funding ved behov. Videre er konsernets langsiktige strategiske plan, og dens innvirkning, vesentlig i forhold til hvilken kapitalstruktur Sparebanken Møre skal ha.

Vurdering av risikoprofil, kapitalbehov og lønnsomhet bygger til en hver tid på Sparebanken Møres langsiktige strategiske plan. Det gjennomføres en beregning av konsernets kapitalbehov minst ved årlig ICAAP. Sparebanken Møre skal ha et kapitaliseringsnivå som samsvarer med konsernets aksepterte risikotoleranse.  Gjennom ICAAP klargjøres samtidig alternativer som konsernet kan gjennomføre dersom kapitaldekningen kommer under stress. Alternativene listes i prioritert rekkefølge, med beskrivelse av tiltak, samt angivelse av planlagt iverksettelse om nødvendig.

Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på egenkapitalen. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes til utbyttemidler, tilpasses egenkapitalsituasjonen. Sparebanken Møres resultatdisponeringer skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.

Kapitaldekningsregelverket
Kapitaldekningsregelverket har som formål å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom mer risikosensitivt kapitalkrav, bedre risikostyring og kontroll, tettere tilsyn og mer informasjon til markedet.

Kapitaldekningsforskriften bygger på tre pilarer:

• Pilar I – Minimumskrav til ansvarlig kapital

• Pilar II – Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging (ICAAP)

• Pilar III – Offentliggjøring av informasjon

Sparebanken Møres kapitaldekning er beregnet i henhold til grunnleggende IRB-metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på basismetoden. Styret i Sparebanken Møre legger til grunn at konsernet skal være godt kapitalisert, både under lavkonjunkturer og høykonjunkturer. Kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres årlig, og konsernets kapitalstrategi er basert på risiko i virksomheten, hvor effekten av ulike stresscenarioer er tatt hensyn til.

Det vises også til note 28 Kapitaldekning for ytterligere beskrivelser, samt kommentarer relatert til endringer i regelverket.

Risikoeksponering og strategisk risikostyring
Sparebanken Møre eksponeres for flere ulike typer risikoer. De viktigste risikogruppene er:

• Kredittrisiko: Konsernets største risikoområde. Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Inkludert i dette risikoområdet er også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko

• Markedsrisiko: Risiko for tap i markedsverdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser og renter

• Likviditetsrisiko: Risiko for at konsernet ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på institusjonens kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid

• Operasjonell risiko: Risiko for tap som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser

Sparebanken Møre forsøker å ta hensyn til samspillet mellom de ulike risikoområdene ved fastsettelse av risikotoleranse for de ulike risikoområdene. Overordnet er det de interne forhold, rammebetingelser, kundegrunnlag mv. i konsernet som danner grunnlag for hvilken overordnet risikoeksponering man ønsker å legge til grunn.

Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll legger Sparebanken Møre følgende overordnet risikotoleranse til grunn for de ulike risikoområdene:

• Kredittrisiko: Det aksepteres moderat risiko

• Markedsrisiko: Det aksepteres lav risiko

• Likviditetsrisiko: Det aksepteres moderat risiko

• Operasjonell risiko: Det aksepteres lav risiko

Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for økonomisk kapital for å kunne dekke uventede tap. Det beregnes forventet tap og økonomisk kapital for alle hovedgrupper av risiko, og for ulike forretningsområder i konsernet. Forventet tap beskriver det beløpet man statistisk sett må forvente å tape i løpet av en periode på 12 måneder. Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital konsernet mener er nødvendig for å dekke den faktiske risikoen konsernet har pådratt seg. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital. Det vises for øvrig til note 28 Kapitaldekning for ytterligere kommentarer vedrørende økonomisk kapital.

Kredittrisiko
Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Inkludert i dette risikoområdet inngår også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko. Konsernet eksponeres for denne risikoformen gjennom utlån til privatmarkeds- og næringslivskunder, samt gjennom aktiviteter i Sparebanken Møres Seksjon Treasury og Markets.

Kredittrisikostrategien revideres og vedtas årlig av styret. Strategien fokuserer på risikosensitive rammer som er satt sammen slik at de på en mest hensiktsmessig og effektiv måte styrer konsernets risikoprofil på kredittområdet. Videre er det etablert rammer, retningslinjer og fullmaktsreglement som bygger opp under Sparebanken Møres kredittrisikostrategi og langsiktige strategiske plan.

Sparebanken Møres kjerneverdier er ”Nær, Engasjert og Handlekraftig”. Disse verdiene skal reflekteres i alle kontaktpunkt med markedet, skape merverdi for kundene og bidra til å skape en positiv oppfatning av Sparebanken Møre. Kredittpolitikken skal videre fremme en kredittkultur der kredittverdighet sees i et langsiktig perspektiv, der generelle og bransjemessige konjunktursvingninger tas hensyn til. Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk standard, og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer med tvilsomt renommé. Konsernet er åpent for alle typer kunder innenfor definerte markedsområder, og det skal ikke finne sted diskriminering basert på kundens alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status.

Sparebanken Møres geografiske kjerneområde er Nordvestlandet. Det er likevel adgang til å gi finansiell bistand til investeringer/etableringer utenfor kjerneområdet når dette eiermessig er knyttet til enkeltpersoner eller selskaper i/fra Nordvestlandet. Som et ledd i en bevisst diversifisering av porteføljen i forhold til bransje eller geografisk eksponering vil det også kunne vurderes engasjement utenfor konsernets markedsområde. Ved slike tilfeller stiller konsernets strategi klare rammer for maksimalt risikonivå ved det enkelte engasjement.

Avdeling Risikostyring har etablert månedlige porteføljestyringsrapporter som sikrer at eventuelle avvik fra de strategiske målene fastsatt i kredittrisikostrategien blir avdekket. Ledere for henholdsvis næringsliv og personmarked har et selvstendig ansvar for den løpende overvåkningen av status, for å avdekke avvik i forhold til de samme strategiske målene, og for å iverksette tiltak ved eventuelle avvik.

Styret er ansvarlig for konsernets innvilgelse av lån og kreditter. Innenfor visse rammer delegeres fullmakt til administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutning i kredittsakene. Innenfor sine fullmakter kan igjen administrerende direktør videre delegere fullmakter. Bevilgningsfullmaktene er personlige og er gradert etter kriterier som størrelse på bevilgning, engasjementsgrense (NL), kundens totale lånegjeld (PM), samt risikoklasse. Fullmaktene er videre knyttet til stillingsnivå.

Sparebanken Møre benytter aktivt interne rapporter for å overvåke nivå og utvikling av konsernets kredittportefølje. Hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes kredittrisiko. Rapportene er hierarkisk oppbygd slik at ledelsen i banken kan følge utviklingen innenfor sitt ansvarsområde. Rapporteringene benyttes også til analyser av kunder, porteføljer og bransjer.

Konsernet har utarbeidet egne risikomodeller for næringslivssegmentet og personmarkedet som benyttes i månedlig måling og rapportering av kredittrisiko. Det er også utviklet egne søknadsscoremodeller for de to kundesegmentene som benyttes i kredittinnvilgelsesprosessen.

Det er hovedsakelig tre sentrale parametere innenfor kredittrisiko som modelleres:

1. Sannsynlighet for mislighold (PD): PD beregnes pr kunde og angir sannsynlighet for at kunden skal misligholde sitt engasjement i løpet av de neste 12 måneder. Hver kunde får beregnet sin PD basert på statistiske modeller som benytter variabler av både ekstern og bankintern informasjon, i form av både finansielle nøkkeltall og ikke-finansielle kriterier.

2. Tapsgrad ved mislighold (LGD): LGD angir hvor stor andel av engasjementet som forventes tapt ved mislighold. Vurderingene tar hensyn til verdier på kundens stilte sikkerheter, og de kostnader som vil oppstå ved inndrivelse av misligholdte engasjementer.

3. Forventet eksponering ved mislighold (EAD): EAD angir hvilken eksponering som forventes på et engasjement hvis og når dette går i mislighold.

De omtalte parameterne danner grunnlag for beregning av forventet tap (EL) og inngår i beregningen av økonomisk kapital. Ved å klassifisere kundene etter sannsynlighet for mislighold, samt beregne forventet tap og behovet for økonomisk kapital på kundenivå, får konsernet informasjon om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen. Egne migrasjonsanalyser viser utviklingen av antall kunder og EAD mellom ulike risikoklasser i ulike perioder.

Treasuryrisiko
Treasuryrisiko er en del av den totale kredittrisikoen i Sparebanken Møre. Det er definert styrevedtatte rammer for hvilken kreditteksponering konsernet kan ha innen dette området.

Kreditteksponering er knyttet til obligasjoner og sertifikat i konsernets likviditetsreserveportefølje, kortsiktige utlån til andre banker, herunder kontohold i utenlandske banker, og eksponering i forbindelse med finansielle derivater som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- og valutarisiko banken har påtatt seg. Porteføljen består av velrenommerte relasjoner i inn- og utland. Kredittkvaliteten er vurdert å være høy, hovedsakelig som følge av investeringer i utstedere med høy rating og lav kapitalvekt. Det vises til note 15 for en oversikt over kredittkvaliteten på konsernets likviditetsportefølje.

Sparebanken Møre sin policy er at spesielt i forhold til plasseringer i internasjonale banker og andre debitorer utenom Norge, skal konsernet legge til grunn vurderinger utført av de store offisielle ratingbyråene. Kredittrisikoen skal være på et minimum, men selv høyt ratede utstedere/papirer kan være utsatt for risiko. Om motparter blir satt på ”negative outlook” eller får nedgradert rating gjennomføres det en ny intern vurdering i Sparebanken Møre om eksisterende kredittlinjer. Om nødvendig skal kredittlinje, og eventuell eksponering, reduseres eller fjernes.

Treasuryrisiko sees også i sammenheng med likviditetsindikatorene LCR og NSFR. Regelverket for LCR har medført en vridning mot lavere risikovektede motparter, slik som blant annet stats- og statsgaranterte papirer, samt obligasjoner med fortrinnsrett (OmF).

I preklassifiseringen av motpartsbanker legges det vekt på å vurdere de som Sparebanken Møre har et gjensidig (resiprositet) og langt forretningsmessig forhold til. Det er i tillegg behov for å ha tilstrekkelig konkurranse om de produkter og instrumenter det handles i, samt at konsernet skal være markedsmessig og geografisk diversifisert.

Dersom det skjer endringer i rammebetingelser, marked, økonomisk utvikling eller i Sparebanken Møres aktiviteter som har vesentlig innvirkning på konsernets risikoposisjon skal det vurderes og eventuelt settes begrensninger for investeringsmulighetene. I dette ligger for eksempel å ikke investere i enkeltland, grupper av land, enkeltmotparter, motparter med visse karakteristika mv.

Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS stiller krav om inngåelse av CSA-avtale (Credit Support Annex) før derivathandel mot enhver motpart. CSA-avtaler er en del av en ISDA-avtale og bidrar til å regulere motpartsrisiko knyttet til endringer i markedsforhold. Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering, og avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til de ulike CSA-avtalene, og motpartsrisikoen vil da i stor grad elimineres. EMIR – European Market Infrastructure Regulation – skal sikre regulering og kontroll med markedet for derivater som handles utenfor regulerte markeder gjennom krav til innberetning til transaksjonsregistre og krav til avregning (clearing) gjennom sentrale motparter (CCP). Sparebanken Møre har inngått avtale med SEB som clearing broker, og clearer derivat gjennom London Clearing House.

Markedsrisiko
Sparebanken Møres markedsrisiko styres gjennom definerte posisjonsrammer for hvert risikoområde. Styring av markedsrisiko er nedfelt i Sparebanken Møres markedsrisikostrategi. Strategien vedtas av styret, og gir de overordnede føringene for konsernets aktiviteter i kapitalmarkedet, herunder rammer for Sparebanken Møres samlede eksponeringer innenfor valuta, renter og aksjer.

Konsernets markedsrisiko kan splittes i følgende elementer:

• Renterisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter, herunder derivater med renteinstrumenter som underliggende. Renterisiko knyttet til likviditetsporteføljen, samt sikringsforretninger knyttet til denne, vurderes særskilt og har egen risikoramme. Det vises til note 10.1 for konsernets renterisiko.

• Aksjerisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter, inkludert derivater med egenkapitalinstrumenter som underliggende. Aksjer i datterselskap er ikke inkludert. Sparebanken Møre har ingen handelsportefølje. Sparebanken Møres finansielle risiko vurderes å være lav. Det vises til note 13 for konsernets aksjerisiko.

• Valutarisiko: Består av risikoen for tap når valutakursene endres. Alle finansielle instrumenter og øvrige posisjoner med valutarisiko blir inkludert i vurderingen. Valutarisiko knyttet til bankporteføljen, det vil si valutarisiko som oppstår som et resultat av sikring kundehandel, herunder utlån-/innskuddsvirksomhet, vurderes særskilt og har et eget sett av risikorammer.

Sparebanken Møres eksponering for valutarisiko fremkommer som følge av mismatch mellom underliggende forretninger og sikringsforretninger, samt nødvendig beholdning på konsernets arbeidskonti i utenlandske banker. Endringer i markedskurser medfører endringer i verdien av Sparebanken Møres valutaposisjon. Valutaposisjonen inneholder også Sparebanken Møres kassabeholdning av sedler i utenlandsk valuta. Sparebanken Møre har ikke handelsportefølje i FX-kontrakter. Sparebanken Møres valutarisiko er lav og godt innenfor de grenser som er angitt i forskrift. Det vises til note 10.2 for konsernets valutarisiko.

• Spreadrisiko: Defineres som risikoen for endringer i markedsverdi av obligasjoner og engasjementer som følge av generelle endringer i kredittspreader.

• Total markedsrisiko: Den samlede risikovurderingen fremkommer ved å sammenstille vurderingene fra områdene renter, aksjer og valuta. Finanstilsynets metodikk på dette området legges til grunn for å vurdere det samlede markedsrisikoområdet. Vurderingene baseres på tre ulike risikofaktorer:

• Eksponering

• Risikospredning

• Markedslikviditet

Det tas ikke hensyn til eventuelle diversifiseringseffekter mellom aktivaklassene.

Basert på innstilling fra administrerende direktørs Balansekomité godkjenner styret hvert år en totalramme for Sparebanken Møres markedsrisiko. Rammene er tilpasset konsernets aktivitetsnivå og risikotoleranse. Ved behov kan totalrammen bli endret hyppigere enn den årlige gjennomgangen.

Total markedsrisikoramme defineres som maksimalt tap ved et stresscenario der Finanstilsynets metodikk legges til grunn. Den godkjente overordnede markedsrisikorammen delegeres til administrerende direktør, mens banksjef Seksjon Treasury og Markets har forvaltningsfullmakten for den totale markedsrisikorammen. Seksjonsleder har ansvar for at forvaltningen av rammene innenfor ulike underporteføljer blir overholdt til enhver tid.

Seksjon Treasury og Markets har et selvstendig ansvar for den løpende overvåkningen av posisjoner innenfor de ulike porteføljene og følger dette opp daglig eller med den frekvens som er nødvendig i forhold til aktivitetsnivå. Avdeling Risikostyring har hovedansvaret for måling, rapportering og kontroll av markedsrisikoområdet. Back-office har ansvaret for transaksjonskontroll og prosessering av betalingstransaksjoner.

SimCorp Dimension er det bærende risk management systemet i Sparebanken Møre knyttet til markedsrisikoområdet. Systemet gir løpende status på markedsutviklingen. Alle finansielle instrumenter blir registrert i systemet og overvåket kontinuerlig. Avdeling Risikostyring er ansvarlig for at verdivurderingen av finansielle instrument er god og relevant.

Avdeling Risikostyring overvåker at rammer og strategi til enhver tid overholdes. Dersom aktiviteter overskrider rammer eller strategi er det nedfelt skriftlige rapporteringsinstrukser.

Rapportering av markedsaktiviteten inngår i Sparebanken Møres periodiske ”Risikorapport” til ledelse, risikoutvalg og styre. Månedlig rapporteres resultatutvikling, samt faktisk risikoeksponering innenfor hver portefølje enkeltvis og aggregert. Rapportene blir sammenholdt mot maksimal aktivitetsramme og total markedsrisikoramme (stressramme). Styret blir også hvert kvartal gitt logg over eventuelle brudd på rammer, strategi eller lov og forskrift.

Det er ikke knyttet resultatbasert avlønning til noen personer som arbeider innen markedsrisikoområdet utover det som inngår i Sparebanken Møres generelle bonusordning som omhandler, og er lik for, alle ansatte i konsernet.

Likviditetsrisiko
Likviditet kan defineres som konsernets evne til å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet oppstår. Sparebanken Møre er likvid når den er i stand til å innfri gjelden sin etter hvert som den forfaller.

Styring av konsernets likviditetsrisiko tar utgangspunkt i konsernets overordnede finansieringsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum en gang årlig. Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som aksepteres for dette risikoområdet.

Konsernets likviditetsrisiko krever særskilt oppfølging. Dette skyldes konsernets særstilling som forvalter av innskuddsmidler for små og uprofesjonelle aktører, og konsernets sentrale rolle i betalingsformidlingen. Bankers forpliktelse til å motta innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, og det forhold at disse innskuddene normalt er disponible på dagen, medfører at de står ovenfor en vesentlig større likviditetsrisiko enn andre finansforetak. Myndighetenes låneordninger og sikkerhetsnett for bankene er begrunnet nettopp i disse forholdene. Kostnadene ved å redusere likviditetsrisikoen må sees i sammenheng med de fordeler lavere likviditetsrisiko gir. En grunnleggende forutsetning for å opprettholde innskyteres og andre långiveres tillit er at institusjonene alltid har tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende forpliktelser.

LCR måler institusjonenes evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR har økt betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i institusjonens finansiering. NSFR medfører at institusjonene i større grad må finansiere illikvide eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig finansiering. I den sammenheng er innskudd ikke sett på som en like stabil finansieringskilde, noe som medfører at kvaliteten på innskuddene vil få økt betydning. Dette betyr at finansinstitusjonene i større grad må finansiere seg gjennom lengre obligasjonslån.

Konsernet rapporterer også regelmessig, i henhold til rapporteringskrav, til tilsynsmyndighetene om utviklingen knyttet til likviditetsindikatorene.

Gjennom konsernets langsiktige strategiske plan, ”Møre 2023”, er det lagt en likviditetsstrategi som ivaretar struktur og volum i LCR-kravet. Myndighetens krav til LCR utgjør 100 prosent.

Ved utgangen av 2019 utgjorde LCR-indikatoren for konsernet 165 % og NSFR 113 %. I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha en relativt høy andel med løpetid over ett år.

Likviditetsfunksjonen i Sparebanken Møre er organisert i Seksjon Treasury og Markets. Seksjonen styrer således dag til dag flyten av likvider, og har ansvaret for å dekke finansieringsbehovet i Sparebanken Møre. Utnyttelsen av boligkredittselskapet, Møre Boligkreditt AS, er herunder sentralt. 

Likviditetskontrollen ivaretas både gjennom Seksjon Treasury og Markets og avdeling Risikostyring. Det skilles i denne sammenheng mellom overordnet og daglig operasjonell likviditetsstyring og -kontroll. Den daglige operasjonelle styringen ivaretas av Seksjon Treasury og Markets, mens den overordnede risikostyringen, herunder kontroll mot strategier og rammer, ivaretas av avdeling Risikostyring.

Når det oppstår unormale likviditetssituasjoner enten i markedet eller i Sparebanken Møre, skal bankens beredskapsgruppe komme sammen. Gruppen består av følgende personer:

• Administrerende direktør (leder)

• Leder Seksjon Treasury og Markets

• Kommunikasjonssjef

• Leder Seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom

• Leder Seksjon Risikostyring og Compliance

• Leder avdeling Risikostyring

• Leder Divisjon Næringslivmarked

• Leder Divisjon Personmarked

• Daglig leder Møre Boligkreditt AS

• Leder Treasury

Styret mottar månedlige rapporter om likviditetssituasjonen hvor det inngår flere ulike nøkkeltall. I tillegg rapporteres tidlige faresignaler gjennom utvikling i soliditet, balanse- og resultatutvikling, tap/mislighold, utviklingen i cost of funds.

Likviditetsrisikoen forsøkes redusert ved en spredning av innlånene på markeder, kilder, instrumenter og løpetider. For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld. Arbeidet med å øke ordinære innskudd er sterkt fokusert i kundearbeidet i alle deler av Sparebanken Møre. Konsernets innskuddsdekning, innskudd fra kunder i forhold til utlån til kunder, var ved utgangen av året på 57,5 %.

Styret skal informeres om bankens likviditetssituasjon på månedsbasis, og umiddelbart hvis det skjer viktige endringer som kan påvirke nåværende eller framtidig likviditetssituasjon. Rapporteringen søker å identifisere likviditetssituasjon under normal drift, avdekke tidlige «faresignaler» og vurdere bankens stresskapasitet.

Møre Boligkreditt AS har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak, og selskapet gir konsernet en økt diversifisering av dets fundingkilder.

Operasjonell risiko

I operasjonell risiko ligger alle de potensielle tapskilder som er knyttet til den løpende driften av Sparebanken Møre. Konsernet har definert ulike typer operasjonell risiko inn i følgende hovedkategorier:

• Internt bedrageri

• Eksternt bedrageri

• Ansettelsesvilkår og sikkerhet på arbeidsplassen

• Kunder, produkter og forretningspraksis

• Skade på fysiske eiendeler

• Avbrudd i drift og/eller systemer

• Oppgjør, levering eller annen transaksjonsbehandling

Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at det aksepteres en lav risikoprofil knyttet til operasjonell risiko. Det er utarbeidet en egen overordnet strategi for risikoområdet, og det foreligger flere dokumenter som underbygger konsernets risikohåndtering. Disse dokumentene omhandler blant annet IKT-området, beredskapsplaner for personell og eiendom, sikkerhetshåndbok, fullmakts strukturer, etiske retningslinjer og forsikringsstrategi.

For Compliance er det etablert styrevedtatt instruks, arbeidsplaner og handlingsplaner.

Det operative ansvaret for styring og kontroll av operasjonell risiko, og således også kvaliteten i Sparebanken Møres drift, ligger hos den enkelte leder. Dette ansvaret følger av stillingsinstrukser og ulike retningslinjer og rutiner. Alle ledere avgir årlig en bekreftelse til administrerende direktør på kvalitet og etterlevelse av internkontroller innenfor de risikoområdene som er gjengitt i dette dokumentet. Det angis også forbedringsområder som går inn i egne handlingsplaner, og administrerende direktør legger rapporten frem for risikoutvalget og styret. Årlig ICAAP medfører også en gjennomgang av konsernets vesentlige risikoområder, inklusive operasjonell risiko.

Konsernets etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både for avdekking og oppfølging.

Internkontroll
Internkontroll skal utformes for å gi rimelig sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen områdene strategisk utvikling, målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler, herunder også etterlevelse av konserninterne retningslinjer og policyer. En velfungerende internkontroll skal videre sikre at konsernets risikoeksponering er innenfor vedtatt risikoprofil.

Internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med Seksjon Risikostyring og Compliance som koordinerende enhet og ansvarlig for den årlige rapporteringen til risikoutvalget og styret. Compliance overvåker hvordan konsernet operasjonaliserer lover og regler i virksomheten, og hvordan ansatte overholder relevante regler, herunder lover, forskrifter, konsesjoner, avtaler, bransjestandarder, interne instrukser mv. i den daglige driften. Avdeling risikostyring har ansvar for å utarbeide systemer, retningslinjer og prosedyrer for å identifisere, måle, rapportere og følge opp konsernets viktigste iboende risikoer.

Det rapporteres løpende til konsernets risikoutvalg og styre om driften og risikosituasjonen gjennom året. Administrerende direktør avlegger årlig en samlet vurdering til styret av risikosituasjonen, og om de etablerte internkontrollene fungerer tilfredsstillende. Denne rapporten baserer seg på bekreftelser fra ledere på ulike nivå i Sparebanken Møre.

Sparebanken Møres internrevisor rapporterer regelmessig til konsernets risikoutvalg og styre forhold vedrørende konsernets internkontroll.

Aktiv Forvaltning
Konsernet tilbyr aktiv forvaltning ovenfor kunder. Forvaltningen utføres på vegne av kunder, og tilhørende eiendeler er kundens og ikke konsernets eiendeler.

Finansielle derivater
Sparebanken Møre benytter finansielle derivater for å håndtere risiko som oppstår som følge av bankens ordinære virksomhet. Som hovedprinsipp skal alle kundeforretninger omgående dekkes med en motgående forretning i markedet.

Følgende derivater benyttes i Sparebanken Møre:

• Terminer

En avtale om kjøp eller salg av et bestemt beløp i en valuta, mot et fastsatt beløp i en annen valuta til en på forhånd avtalt kurs, med oppgjør på et bestemt tidspunkt senere enn to virkedager etter avtalens inngåelse.

• Swapper

En byttehandel hvor to parter bytter kontantstrømmer for et avtalt beløp over en periode. Ved en renteswap byttes rentebetingelsene. Ved en rente- og valutaswap byttes både valuta- og rentebetingelser.

• FRA-kontrakter

En forpliktende avtale om en rentesats som skal gjelde for en framtidig periode for en definert hovedstol. Ved oppgjør utveksles kun forskjellen mellom avtalt rente og faktisk markedsrente.

• Opsjoner

En rett - men ikke en plikt til å kjøpe («call - opsjon») eller selge («put - opsjon») et spesifisert produkt til en på forhånd bestemt pris («strikeprice»). Ved inngåelse av en opsjonskontrakt vil den som kjøper en kjøps- eller salgsrett måtte betale en premie til de som utsteder («skriver») opsjonen. Opsjoner kan tilbys med basis i et finansielt instrument.

Risikoen til disse instrumentene er knyttet til kredittrisiko mot avdekkingsmotparter som er kredittmessig klarert av styret, samt operasjonell risiko.

Disse instrumentene benyttes i hovedsak til å gi bankens kunder en sikker cash-flow samt en ønsket risikoposisjon i de ulike markeder. Rammer for finansielle instrumenter mot kunder er etablert av de respektive kundeansvarlige. Rammene skal sette maksimumsgrense for bankens eksponering mot hver enkelt kunde knyttet til kundens forretningsvolum i finansielle instrumenter og den markedsmessige utviklingen av disse. Det er den enkelte kundeansvarlige som har ansvar for etableringen av rammen og for at den har gjennomgått nødvendig formell kredittbehandling, samt at det er etablert tilstrekkelig sikkerhet for rammen. Videre har kundeansvarlig, sammen med utøvende megler, ansvar for at kredittrisiko som følge av kunders eksponering i finansielle instrumenter til enhver tid ligger innenfor innvilgede rammer. For alle kunder som handler med finansielle instrument, skal det innhentes motregningsavtale. Denne avtalen har som formål å redusere bankens kreditteksponering mot kunden ved at alle kontrakter nettes og banken oppnår kun en nettoeksponering mot kunden. Det er den enkelte kundeansvarlig som er ansvarlig for etablering av motregningsavtale med aktuelle kunder og at alle kunder som handler denne typen instrumenter gjøres kjent med bankens alminnelige forretningsvilkår. 

Avdeling Risikostyring har ansvar for oppfølging, samt all internrapportering og rapportering til myndighetene vedrørende bankens eksponering mot ulike motparter som følge av handel med finansielle instrument.     

 

Note 3

Kredittrisiko

Kredittrisiko er konsernets største risikoområde, og defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Konsernet eksponeres for denne risikoformen gjennom utlånsprodukter til privatmarkeds- og næringslivskunder, samt gjennom aktiviteter i seksjon Treasury og Markets. Note 2 ”Risikostyring” angir nærmere vedtatte strategier for kredittrisikoen i konsernet, samt prosesser for styring og kontroll av risikoområdet. Sentralt står beregning av misligholdssannsynlighet på den enkelte kunde og portefølje. I det etterfølgende redegjøres det for kredittrisiko knyttet til kundeengasjementer. Se note 15 for informasjon om kredittkvalitet knyttet til andre motparter.  

Kredittrisiko omfatter også restrisiko og konsentrasjonsrisiko. Restrisikoen er risikoen for at sikkerheter ved et engasjement er mindre effektive enn forventet. Konsentrasjonsrisiko er risiko knyttet til store engasjement med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder, bransjer eller med likeartede grupper av kunder.

Konsentrasjonsrisiko styres i forhold til ramme for bransjeandeler, største enkeltengasjementer og samlet ramme for store engasjementer. Det gjennomføres periodiske stresstester for å vurdere tapspotensialet i kredittporteføljen som følge av store, men ikke usannsynlige, negative endringer i rammebetingelsene. Styring og måling av kredittrisiko er videre nærmere beskrevet i rapporten Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3). Se også note 28 hvor kredittrisiko for konsernet er kvantifisert gjennom risikojustert kapitalbehov. Som beskrevet i note 2 er det beregnet sannsynlighet for mislighold (PD) for engasjementene i Sparebanken Møres kredittportefølje. PD beregnes pr kunde og angir sannsynlighet for at kunden skal misligholde sitt engasjement i løpet av de neste 12 måneder og er modellert for å være i tråd med CRR/CRD IV-forskriftens spesifikasjoner for grunnleggende IRB. Beregnet forventet tap (PD x LGD x EAD) legges til grunn ved vurdering av kundelønnsomhet og blir tatt hensyn til ved fastsettelse av rentevilkår.

Basert på bankens risikovurderinger kan konsernets eksponering mot kunder risikogrupperes som følger:

(Ref. note 8 for garantier og ubenyttede trekkfasiliteter og note 10.3 for derivater. Tabellene under inkluderer kun derivater mot kunder og er nettoført dersom det foreligger rett til motregning. Oppgitt eksponering er derfor ikke avstembar mot balansen som også inneholder bankens egne sikringsforretninger.)  

Kundeengasjementer fordelt på risikogrupper basert på sannsynlighet for mislighold - KONSERN 2019UtlånGarantierUbenyttede trekk-fasiliteterDerivater (EAD)SumTotal eksponering (EAD)
Lav risiko (0 % - < 0,5 %)51 8102593 80247356 34355 956
Middels risiko (0,5 % - < 3 %)9 6164687662810 87810 551
Høy risiko (3 % - <100 %)2 33618227562 8002 688
Misligholdte/tapsutsatte engasjement52545118985889
Sum før ECL64 2881 3604 84551471 00670 084
- ECL-259-11600-375-375
Sum kunder 31.12.201964 0291 2444 84551470 63169 709
       
       
Kundeengasjementer fordelt på risikogrupper basert på sannsynlighet for mislighold - KONSERN 2018UtlånGarantierUbenyttede trekk-fasiliteterDerivater (EAD)SumTotal eksponering (EAD)
Lav risiko (0 % - < 0,5 %)49 8294894 15557155 04554 493
Middels risiko (0,5 % - < 3 %)9 1753911 0152510 60610 289
Høy risiko (3 % - <100 %)1 38235939452 1402 059
Misligholdte/tapsutsatte engasjement20317958395387
Sum før ECL60 5891 4185 56960968 18667 229
- ECL-243-9500-338-338
Sum kunder 31.12.201860 3461 3235 56960967 84866 891
       
       
Kundeengasjementer fordelt på risikogrupper basert på sannsynlighet for mislighold - MORBANK 2019UtlånGarantierUbenyttede trekk-fasiliteterDerivater (EAD)SumTotal eksponering (EAD)
Lav risiko (0 % - < 0,5 %)27 8912592 43047331 05230 576
Middels risiko (0,5 % - < 3 %)8 244468763289 5039 176
Høy risiko (3 % - <100 %)2 08418227562 5472 436
Misligholdte/tapsutsatte engasjement52545118985889
Sum før ECL38 7441 3603 47051444 08943 077
- ECL-250-11600-366-366
Sum kunder 31.12.201938 4941 2443 47051443 72342 711
       
       
Kundeengasjementer fordelt på risikogrupper basert på sannsynlighet for mislighold - MORBANK 2018UtlånGarantierUbenyttede trekk-fasiliteterDerivater (EAD)SumTotal eksponering (EAD)
Lav risiko (0 % - < 0,5 %)27 8154892 94457131 81931 175
Middels risiko (0,5 % - < 3 %)8 0473911 011259 4749 157
Høy risiko (3 % - <100 %)1 22035939451 9771 897
Misligholdte/tapsutsatte engasjement20317958395380
Sum før ECL37 2841 4184 35460943 66542 609
- ECL-225-9500-320-320
Sum kunder 31.12.201837 0591 3234 35460943 34542 289

Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak
I tillegg til vurdering av gjeldsbetjeningsevne, benytter konsernet ulike sikkerheter for å redusere kredittrisiko avhengig av marked og type transaksjon.

Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjement hvor det er foretatt individuell tapsvurdering i steg 3 er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning om fortsatt drift. Ved vurdering av sikkerheter tas det hensyn til estimerte salgskostnader.

I årets beregninger av forventet tap på utlån er bankens verdsettelse av sikkerhetsobjekter hensyntatt. Se note 6 for ytterligere informasjon.

Hovedtyper av pant som benyttes er pant i fast eiendom (bolig/næringsbygg), garantier, kausjoner, registrerbart løsøre, varelager, driftstilbehør, konsesjoner eller avtaler om motregning. Garantier utgjør en liten del av bankens risikoeksponering og det benyttes garantister fra privatpersoner (forbrukerkausjoner), foretak (profesjonelle), garantiinstitutter og banker.

Sikkerheter oppdateres minimum årlig eller ved ny sak for personmarked. For næringslivskunder oppdateres sikkerheter ved ny sak eller engasjementsoppfølgning. Verdivurdering er en del av kredittbeslutningen.

Banken foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko.

I tillegg til en vurdering av gjeldsbetjeningsevne og framtidig realisasjonsverdi av sikkerheter, er finansielle engasjementsvilkår (covenants) tatt inn i de fleste kredittavtaler for større næringslivskunder. Disse vilkårene er et supplement for å redusere risiko og sikre god oppfølging og styring av engasjementene.

Se note 25 for informasjon om sikkerheter som er tiltrådt.

Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordelingen av utlån knyttet til ulike nivåer for sikkerhetsstillelse. Eksempelvis betyr linjen 0-60 % at utlån er lavere enn 60 % av sikkerhetsobjektet. Over 100 % betyr at lånebeløpet overstiger verdien på sikkerhetsobjektet. Bankens retningslinjer for verdifastsettelse av sikkerhetsobjekter er benyttet. Dette innebærer at sikkerhetsobjektene er forsiktig vurdert sett i forhold til markedsverdier.

 

Sikkerhetsnivå KONSERN - 31.12.2019Personkunder volum i millPersonkunder andel i %Næringsliv volum i millNæringsliv andel i %Volum i mill totaltAndel i % totalt
0 % - 60 %18 98541,598 33444,7227 31842,49
60 % - 70 %7 94217,401 3727,369 31514,49
70 % - 80 %9 31420,401 89810,1811 21217,44
80 % - 90 %3 9708,701 8299,815 7999,02
90 % - 100 %2 0194,421 99010,684 0096,24
Over 100 %3 1236,843 00016,106 1239,52
Usikret2980,652141,155120,80
Totalsum45 651100,0018 637100,0064 288100,00
       
       
Sikkerhetsnivå KONSERN - 31.12.2018Personkunder volum i millPersonkunder andel i %Næringsliv volum i millNæringsliv andel i %Volum i mill totaltAndel i % totalt
0 % - 60 %18 16242,358 71043,3926 87242,64
60 % - 70 %7 32717,731 2198,898 54615,27
70 % - 80 %8 89519,011 4849,3010 37916,30
80 % - 90 %3 7718,441 3038,285 0748,40
90 % - 100 %1 7384,471 8206,843 5575,13
Over 100 %3 2087,172 40822,155 61611,35
Usikret3170,832291,155460,92
Totalsum43 418100,0017 171100,0060 589100,00
Sikkerhetsmassens fyllingsgrad er en størrelse som viser nivået av overpantsettelse i forhold til utestående volum av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).
   
Sikkerhetsmasse knyttet til utstedte obligasjoner i Møre Boligkreditt AS31.12.201931.12.2018
Brutto utlån sikret med pant i bolig (bolighypoteklån)25 18222 976
Fordringer som utgjør fyllingssikkerhet9881 300
Finansielle derivat i sikringsforhold (eiendeler)589625
Finansielle derivat i sikringsforhold (gjeld)-45-23
Sum sikkerhetsmasse 1)26 71424 878
Sikkerhetsmassens fyllingsgrad i %115,8111,1
1) NOK 476 millioner av totale brutto utlån er på balansedagen ikke kvalifisert til den tellende sikkerhetsmasse (NOK 433 millioner i 2018).
 

Note 4

Engasjement fordelt på kundegrupper

Utlånsporteføljen med avtalt flytende rente er målt til amortisert kost, mens utlånsporteføljen med fast rente er målt til virkelig verdi. Innskudd med avtalt flytende rente og fast rente er målt til amortisert kost. Se for øvrig note 13 for ytterligere informasjon om klassifisering og måling.
     
UTLÅN TIL KUNDERKonsernMorbank
Sektor/næring31.12.201931.12.201831.12.201931.12.2018
Jordbruk og skogbruk568542555536
Fiske og fangst3 5023 2063 4873 197
Industri2 3462 3692 3382 364
Bygg og anlegg915698864658
Varehandel og hotell621676600653
Supply/Offshore1 0421 0051 0421 005
Eiendomsdrift7 6926 7337 5656 576
Faglig/finansiell tjenesteytelse1 1861 2721 1381 238
Transport, privat/offentlig tjenesteytelse2 3071 8672 1261 728
Offentlig forvaltning0000
Utlandet262248262248
Sum næringsliv/offentlig20 44118 61619 97718 203
Personkunder43 81541 91718 73519 029
Verdijustering utlån til virkelig verdi32563252
Sum brutto utlån og fordringer på kunder64 28860 58938 74437 284
Forventet tap (ECL) - Steg 1 Næringsliv-30-20-30-20
Forventet tap (ECL) - Steg 1 Personkunder-5-5-4-2
Forventet tap (ECL) - Steg 2 Næringsliv-58-29-58-29
Forventet tap (ECL) - Steg 2 Personkunder-36-31-30-17
Forventet tap (ECL) - Steg 3 Næringsliv-106-139-106-139
Forventet tap (ECL) - Steg 3 Personkunder-24-19-22-18
Sum netto utlån og fordringer på kunder64 02960 34638 49437 059
Herav utlån vurdert til amortisert kost59 83256 53529 36029 752
Herav utlån vurdert til virkelig verdi4 1973 8119 1347 307
     
     
INNSKUDD FRA KUNDERKonsernMorbank
Sektor/næring31.12.201931.12.201831.12.201931.12.2018
Jordbruk og skogbruk187181187181
Fiske og fangst1 2529951 252995
Industri1 6591 5591 6591 559
Bygg og anlegg841661841661
Varehandel og hotell839813839813
Eiendomsdrift1 6481 5761 6581 588
Transport, privat/offentlig tjenesteytelse5 4485 0435 4595 054
Offentlig forvaltning777780777780
Utlandet5555
Andre2 4622 1772 4622 177
Sum næringsliv/offentlig15 11813 79015 13913 813
Personkunder21 68520 62421 68520 624
Sum36 80334 41436 82434 437
 

Note 5

Engasjement fordelt geografisk

 Møre og RomsdalLandet ellersUtlandetSum
KONSERN pr 31.12.20192018201920182019201820192018
Brutto utlån til kunder50 98449 85112 93510 41036932864 28860 589
Andel i %79,382,320,117,20,60,5100,0100,0
Innskudd fra kunder28 80927 2547 4746 68152047936 80334 414
Andel i %78,379,220,319,41,41,4100,0100,0
         
MORBANK pr 31.12.20192018201920182019201820192018
Brutto utlån til kunder31 33032 0047 1144 99030029038 74437 284
Andel i %80,985,818,313,40,80,8100,0100,0
Innskudd fra kunder28 83027 2777 4746 68152047936 82434 437
Andel i %78,379,220,319,41,41,4100,0100,0
 

Note 6

Tap på utlån og garantier

Metodikk for måling av forventet tap (ECL) i henhold til IFRS 9
Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell med utgangspunkt i konsernets IRB parametere og fordeler engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på utlån og garantier som omfattes av nedskrivningsreglene i IFRS 9:

Steg 1: Ved førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementet plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap.

Steg 2: Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning, og det ikke foreligger en tapshendelse, skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden.

Steg 3: Hvis kredittrisikoen øker ytterligere, herunder at det foreligger tapshendelser, blir engasjementet overført til steg 3 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. I motsetning til steg 1 og 2 blir effektiv rente i steg 3 beregnet på netto nedskrevet engasjement (brutto engasjement redusert for forventet tap) istedenfor brutto engasjement.

Stegtildeling gjøres på avtalenivå og innebærer at to eller flere avtaler mot samme kunde kan ha ulik stegtildeling.

En økning i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det aktuelle kundesegmentet. Vurderingen av hva som betraktes for å være en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer, samt «backstops» (se eget avsnitt for «backstops»).

Beregningen av forventet tap er basert på følgende prinsipper:  

  • Tapsnedskrivning for engasjement som ikke vurderes individuelt beregnes som nåverdien av EAD multiplisert med sannsynligheten for mislighold (PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (LGD). For parameterne PD, LGD og EAD benyttes IRB-rammeverket som et utgangspunkt, men de konverteres til å gjelde for et gitt tidspunkt og være framoverskuende, i motsetning til å gjelde for en konjunktursyklus og være konservative.
     
  • Historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon benyttes for å estimere forventet tap. For dette formålet er porteføljen til Sparebanken Møre delt inn i 7 segment (PM porteføljen og 6 bransjespesifikke NL porteføljer). Alle kunder innenfor et segment antas å være eksponert for de samme risikodriverne.
     
  • For engasjement hvor det eksisterer tapshendelser blir det foretatt individuell vurdering av tapsnedskrivning, og disse engasjementene blir tilordnet steg 3.

Modellen som benyttes for beregning av forventet tap (ECL) følger fire steg: segmentering, fastsettelse av makrojusteringer, migrering og kalkulering av forventet tap.

Segmentering og makrojusteringer
Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregningen av forventet tap tar hensyn til historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon. Hvert segment er gjenstand for ulike makrojusteringer.

Det er gjennomført regresjonsanalyser av endring i misligholdsandel på endring i aktuelle makrotidsserier. Det er tatt utgangspunkt i de etablerte subpopulasjoner i ECL-modellen (delporteføljer med unntak for supply og offshore), og de makrotidsseriene som brukes p.t. Regresjonsanalysene er basert på bankens kundedatagrunnlag.

Kalkulering av forventet tap
Fastsettelsen av en betydelig økning i kredittrisiko og måling av ECL er basert på parametere som allerede er benyttet i bankens kredittrisikostyring og for kapitaldekningsberegninger: PD, LGD og eksponering. Parameterne har blitt justert for å kunne gi et objektivt estimat for forventet tap.

Sannsynlighet for mislighold (PD)
Sparebanken Møre benytter flere ulike modeller for å fastsette kundenes PD. Valg av modell avhenger av om det er en personmarkeds- eller næringslivskunde. PD-modeller er nøkkelkomponenter, både for å kalkulere ECL og for å vurdere hvorvidt en økning i kredittrisiko har vært vesentlig. Disse modellene tilfredsstiller kravet i IFRS 9 om at estimatet av forventet tap skal være objektivt og sannsynlighetsvektet. Sparebanken Møre har fått tillatelse til å benytte interne modeller (IRB) for fastsettelse av PD for kapitaldekningsformål. For å kunne benytte disse PD’ene for IFRS 9-formål har det blitt foretatt modifiseringer slik at PD’ene som benyttes i IFRS 9 skal reflektere ledelsens nåværende syn på forventede konjunkturendringer, og for at alle PD-estimater skal være objektive.

Tap ved mislighold (LGD)
LGD angir hvor stor prosentandel av eksponeringen banken forventer å tape hvis kunden unnlater å oppfylle sine forpliktelser, hensyntatt sikkerhetsstillelser, forventede framtidige kontantstrømmer og andre relevante forhold.

Tilsvarende som for PD’er benytter Sparebanken Møre IRB LGD’er til kapitaldekningsberegninger. For å kunne konvertere IRB LGD’er til IFRS LGD’er har det blitt gjort modifikasjoner for å fjerne sikkerhetsmarginer for å kunne produsere objektive framskrivninger istedenfor nedgangsjusterte framskrivninger, samt for å fjerne effekten av regulatoriske gulv.

Disse modifikasjonene innebærer at LGD’er benyttet i IFRS 9 skal reflektere ledelsens nåværende syn og at alle LGD-estimater er objektive.

Eksponering
Eksponering er den andelen av den godkjente kreditten som er forventet å være trukket på tidspunktet for et eventuelt fremtidig mislighold. Eksponering er justert for å reflektere kontraktuelle betalinger av avdrag og renter. Andelen av utrukne bevilgninger som forventes å være opptrukket på tidspunktet for mislighold er reflektert i kredittkonverteringsfaktoren.

Vesentlig økning i kredittrisiko
Vurderingen av om det har oppstått en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og «backstops». En vesentlig økning i kredittrisiko har oppstått når en eller flere av kriteriene er tilstede: 

Kvantitative kriterier
Om en økning i kredittrisiko er å anse som vesentlig bestemmes ved å sammenligne PD på rapporteringstidspunktet med PD ved første gangs innregning. Dersom PD har økt gjøres det en vurdering av om økningen er vesentlig.

Vesentlig økning i kredittrisiko etter første gangs innregning anses å ha inntrådt når enten

  • PD har økt med 100 % eller mer og økningen i PD er på mer enn 0,5 prosentpoeng, eller
  • PD har økt med mer enn 2,0 prosentpoeng

Kvalitative kriterier
I tillegg til den kvantitative vurderingen av endring i PD gjøres det en kvalitativ vurdering av hvorvidt engasjementet har vesentlig økt kredittrisiko, for eksempel dersom engasjementet er gjenstand for særskilt overvåking.

«Backstops»
Kredittrisiko anses alltid for å ha økt vesentlig dersom følgende hendelser, «backstops», har inntruffet:

  • Kundens avtalte betalinger er forfalt med mer enn 30 dager
  • Kunden har fått innvilget betalingslettelser som følge av betalingsvansker, selv om denne hendelsen ikke medfører individuell tapsvurdering i steg 3.

Vesentlig reduksjon i kredittrisiko - friskmelding
En kunde migrerer fra steg 2 til 1 hvis det oppstår en vesentlig reduksjon i kredittrisiko ift. sist gang kunden migrerte til steg 2. Med vesentlig reduksjon i kredittrisiko menes:

  • Kriteriene for migrasjon fra steg 1 til steg 2 ikke lenger er til stede, og
  • Dette tilfredsstilles for minst 1 etterfølgende måned (totalt 2 måneder)

En kunde migrerer fra steg 3 til steg 1 eller 2 hvis kunden ikke lenger oppfyller vilkårene for migrering til steg 3:

  • Kunden migrerer til steg 2 ved flere enn 30 dager med restanse/overtrekk.
  • Ellers migrerer kunden til steg 1.

Kunder som ikke omfattes av ovennevnte migreringsregler antas ikke å ha vesentlig endring i kredittrisiko, og beholder stegtilhørighet fra forrige måned

Definisjon av mislighold, betalingslettelser og kredittforringet (credit-impaired) 
Et engasjement defineres som misligholdt hvis kravet er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet overstiger 1 000 kroner.

Et engasjement er gjenstand for betalingslettelse hvis banken innvilger endringer i engasjementsvilkårene som en følge av at skyldneren har problemer med å innfri sine betalingsforpliktelser.

Et engasjement defineres for å være kredittforringet hvis engasjementet på grunn av svekket kredittverdighet hos debitor har blitt gjenstand for en individuell vurdering som har resultert i en livstids-ECL i steg 3.

Sensitivitetsanalyser
Makrofaktorer og vekting av scenarier er viktige inputfaktorene i bankens tapsmodell som kan bidra til vesentlige endringer i tapsestimatet og er gjenstand for stor grad av skjønn. Hvert makroøkonomiske scenario som benyttes, inkluderer en projeksjon i en femårsperiode.

Det er utarbeidet tre scenarier for makrostørrelser om 5 år.

Bankens basisscenario er basert på pengepolitisk rapport fra Norges Bank. Oppside- og nedside scenarier er designet med hovedvekt på utvikling i konjunkturer.

Overstyring
Det gjennomføres kvartalsvis ECL kvalitetssikringsmøter som gjennomgår grunnlag for bokføring av forventet tap. Dersom det foreligger vesentlige hendelser som vil påvirke et forventingsrett tap og som modellen ikke har hensyntatt, blir det foretatt en overstyring av relevante variabler i ECL modellen.

Validering
ECL-modellen er underlagt årlig validering og gjennomgang.

Individuelle tapsvurderinger i steg 3
Når det foreligger indikasjoner på at et utlån er kredittforringet blir det foretatt en individuell tapsvurdering i steg 3.

En finansiell eiendel er kredittforringet når én eller flere hendelser som har en negativ innvirkning på den finansielle eiendelens estimerte framtidige kontantstrømmer, har funnet sted. Indikasjoner på at en finansiell eiendel er kredittforringet, omfatter observerbare data om følgende hendelser:

a) vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller låntaker,

b) kontraktsbrudd, for eksempel mislighold eller forfalte betalinger,

En finansiell eiendel blir vurdert som misligholdt dersom låntakeren ikke betaler forfalte terminer, eller overtrekk ikke er dekt inn, maksimalt innen 90 dager

c) når låntakers långiver av økonomiske eller kontraktsmessige grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter har gitt låntaker innrømmelser som långiver ellers ikke ville ha vurdert,

d) når det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller utsettes for en annen form for finansiell omorganisering,

e) når et aktivt marked for den finansielle eiendelen forsvinner på grunn av finansielle vanskeligheter, eller

f) kjøp eller opprettelse av en finansiell eiendel med en betydelig rabatt som gjenspeiler påløpte kredittap.

Det er kanskje ikke mulig å identifisere en enkelt separat hendelse - isteden kan den samlede virkningen av flere hendelser ha vært årsak til at finansielle eiendeler blir kredittforringet.

Det blir foretatt avsetning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør og forpliktelsen kan estimeres pålitelig. Beste estimat er lagt til grunn ved estimering av avsetningen. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt avsetning er balanseført som eiendel maksimalt lik avsetning.

Ved individuell vurdering av tap i steg 3 beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom balanseført verdi (hovedstol + påløpte renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente over lånets forventede levetid.

For utlån med flytende rente er diskonteringsrenten lik den effektive rente på måletidspunktet. For utlån med fastrente er diskonteringsrenten lik opprinnelig effektiv rente. For utlån med endret rentesats som følge av finansielle problemer hos debitor er det brukt effektiv rente som gjaldt før lånets rente ble endret. Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer er eventuell overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter hensyntatt, herunder også utgifter ved overtakelse og salg.

Nedskrivning for forventet tap på utlån er resultatført som tap på utlån. Nullstilling av nedskriving vil medføre en reversering av amortisert kost og denne reverseringen føres under tap. Estimering av fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også hensynta overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter. Ved vurdering av sikkerhetsdekning skal det foretas en kvalifisert vurdering av panteobjektets beskaffenhet og reelle omsetningsverdi hensyntatt utgifter ved overtakelse og salg. Realisasjonsverdier for ulike panteobjekter i en realisasjonssituasjon fastsettes etter beste skjønn. Tidspunkt for avvikling av utlån med nedskrivning er basert på skjønnsmessige vurderinger og erfaringer fra tilsvarende avviklingsengasjement og konkursavviklinger. Når alle sikkerheter er realisert og det er utvilsomt at banken ikke får flere innbetalinger på engasjementet blir tapsnedskrivningen konstatert. Kravet mot kunden vil likevel bestå og bli fulgt opp, med mindre det er inngått avtale om gjeldsettergivelse med kunden.

Konstatering av tap
Konstatering av tap på finansielle eiendeler (delvis eller fullt) gjennomføres når det ikke er noen forventning om å gjenvinne eiendelen, enten delvis eller i sin helhet. Dette er vanligvis tilfellet når konsernet fastslår at låntaker ikke har eiendeler eller inntektspotensiale til å generere tilstrekkelige kontantstrømmer for å kunne betale tilbake det tapsutsatte beløpet. Vurderingen gjennomføres på individuelt nivå. Inntektsføring av tidligere konstaterte tap er inkludert i «Tap på utlån, garantier m.v.» i resultatoppstillingen. Tidligere konstaterte tap kan bli gjenstand for innfordringsaktiviteter i tråd med konsernets prosedyrer. Engasjement som er underlagt innfordringsaktiviteter er pr 31.12.2019 15 mill. kroner.

 

Tap på utlån og garantier  
KONSERN MORBANK
20182019Spesifikasjon av periodens tapskostnad20192018
110Endring i ECL Steg 1121
1637Endring i ECL Steg 24614
-12-138Endring i ECL Steg 3-139-6
22Økning i eksisterende forventede tap i steg 3 (individuelt vurdert)22
30155Nye forventede tap i steg 3 (individuelt vurdert)15530
1112Konstaterte tap dekket av tidligere tapsavsetninger i steg 3 (individuelt vurdert)1211
-33-30Reversering av tidligere forventede tap i steg 3 (individuelt vurdert)-30-33
810Konstaterte tap hvor det tidligere ikke er foretatt individuell vurdering108
-7-8Inngang på tidligere konstaterte tap-8-7
1650Tap på utlån og garantier6020
Endring i ECL i perioden    
KONSERN 2019Steg 1Steg 2Steg 3Sum
ECL 01.01.20192661251338
Tilgang av nye engasjement1511127
Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering)-5-12-125-142
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert2204
Migrering til steg 11-22-1-22
Migrering til steg 2-360-2136
Migrering til steg 30-187
Endring steg 3 (individuelt vurdert)--127127
ECL 31.12.20193699240375
- herav forventet tap på utlån PM5362465
- herav forventet tap på utlån NL3058106194
- herav forventet tap på garantier15110116
     
KONSERN 2018Steg 1Steg 2Steg 3Sum
Totale nedskrivninger pr 31.12.2017 ihht IAS 39   336
Effekt av endring av regler ifbm overgang til IFRS 9   -1
ECL 01.01.2018 ihht IFRS 92546264335
Tilgang av nye engasjement916126
Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering)-6-12-13-30
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert-2-3138
Migrering til steg 13-18-8-23
Migrering til steg 2-232-1119
Migrering til steg 30-165
Endring steg 3 (individuelt vurdert)---1-1
ECL 31.12.20182661251338
- herav forventet tap på utlån PM5311955
- herav forventet tap på utlån NL2029139188
- herav forventet tap på garantier119395
     
     
     
MORBANK 2019Steg 1Steg 2Steg 3Sum
ECL 01.01.20192347250320
Tilgang av nye engasjement1511430
Avgang av engasjement-4-10-125-139
Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering)2406
Migrering til steg 11-14-1-14
Migrering til steg 2-256-2133
Migrering til steg 30-143
Endring steg 3 (individuelt vurdert)--127127
ECL 31.12.20193593238366
- herav forventet tap på utlån PM4302256
- herav forventet tap på utlån NL3058106194
- herav forventet tap på garantier15110116
     
     
MORBANK 2018Steg 1Steg 2Steg 3Sum
Totale nedskrivninger pr 31.12.2017 ihht IAS 39   334
Effekt av endring av regler ifbm overgang til IFRS 9   -22
ECL 01.01.2018 ihht IFRS 92232258312
Tilgang av nye engasjement813223
Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering)-6-11-10-27
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert-101312
Migrering til steg 12-12-8-18
Migrering til steg 2-226-915
Migrering til steg 30-154
Endring steg 3 (individuelt vurdert)---1-1
ECL 31.12.20182347250320
- herav forventet tap på utlån PM2171837
- herav forventet tap på utlån NL2029139188
- herav forventet tap på garantier119395
Endring i eksponering i perioden       
KONSERN 2019Steg 1Steg 2Steg 3 
 PMNLPMNLPMNLSum
Eksponering 01.01.201938 78616 4171 9002 073451 20660 427
Tilgang av nye engasjement8 8315 7402264613115 262
Avgang av engasjement-7 621-2 545-380-312-15-7-10 880
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert48-1 014-27-911-5-1 088
Migrering til steg 11 0711 110-1 071-9940-1160
Migrering til steg 2-689-7676941 239-5-4720
Migrering til steg 3-270-49-37630
Andre endringer-15-7387-89-7268171
Eksponering 31.12.2019*40 38418 8681 3802 2849887863 892
        
KONSERN 2018Steg 1Steg 2Steg 3 
 PMNLPMNLPMNLSum
Eksponering 01.01.201836 63914 9521 0411 3428922 27557 141
Tilgang av nye engasjement10 1285 40538729932416 246
Avgang av engasjement-6 491-2 808-151-290-239-406-10 385
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert-1 410-691-19-34-4-84-2 242
Migrering til steg 15941 197-403-649-191-5480
Migrering til steg 2-670-1 3641 0651 462-395-980
Migrering til steg 3-14-5-5-920130
Andre endringer10-269-15-48-4130-333
Eksponering 31.12.2018*38 78616 4171 9002 073451 20660 427
        
        
MORBANK 2019Steg 1Steg 2Steg 3 
 PMNLPMNLPMNLSum
Eksponering 01.01.201912 03815 9371 0891 980391 20332 286
Tilgang av nye engasjement4 0705 60311151025110 320
Avgang av engasjement-4 133-2 492-252-277-22-20-7 196
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert-1 118-1 027-21-890-5-2 260
Migrering til steg 14301 087-430-9710-1160
Migrering til steg 2-255-7572581 229-3-4720
Migrering til steg 3-40-18-32230
Andre endringer704-82-45-89-3324809
Eksponering 31.12.2019*11 73218 2696922 2905891833 959
        
MORBANK 2018Steg 1Steg 2Steg 3 
 PMNLPMNLPMNLSum
Eksponering 01.01.201812 64414 5164171 2747462 26731 864
Tilgang av nye engasjement4 0185 2852052927259 832
Avgang av engasjement-3 915-2 899-68-326-224-407-7 839
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert-561-609-9-30-4-84-1 297
Migrering til steg 12461 185-145-641-101-5440
Migrering til steg 2-310-1 3817051 445-395-640
Migrering til steg 3-5-5-3-78120
Andre endringer-79-155-13-272-2-274
Eksponering 31.12.2018*12 03815 9371 0891 980391 20332 286
*) Tabellene over tar utgangspunkt i eksponering (inkl ubenyttede trekkfasiliteter og garantier) på rapporteringstidspunktet. Tabellene inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot balansen.
Engasjement (eksponering) fordelt på risikogrupper basert på sannsynligheten for mislighold
KONSERN 2019Steg 1Steg 2Steg 3Sum 31.12.2019
Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %)50 157171-50 328
Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %)7 3692 489-9 858
Høy risikoklasse (3 % - <100 %)1 7261 004-2 730
Misligholdte/tapsutsatte engasjement--976976
Brutto engasjement før ECL59 2523 66497663 892
- Forventet tap (ECL)-36-99-240-375
Netto engasjement *)59 2163 56573663 517
     
KONSERN 2018Steg 1Steg 2Steg 3Sum 31.12.2018
Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %)48 342833049 175
Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %)6 3452 5336819 559
Høy risikoklasse (3 % - <100 %)5166071881 311
Misligholdte/tapsutsatte engasjement--382382
Brutto engasjement før ECL55 2033 9731 25160 427
- Forventet tap (ECL)-26-61-251-338
Netto engasjement *)55 1773 9121 00060 089
     
     
MORBANK 2019Steg 1Steg 2Steg 3Sum 31.12.2019
Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %)21 951161-22 112
Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %)6 4211 978-8 399
Høy risikoklasse (3 % - <100 %)1 629843-2 472
Misligholdte/tapsutsatte engasjement--976976
Brutto engasjement før ECL30 0012 98297633 959
- Forventet tap (ECL)-34-93-238-365
Netto engasjement *)29 9672 88973833 594
     
MORBANK 2018Steg 1Steg 2Steg 3Sum 31.12.2018
Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %)21 975549022 524
Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %)5 5692 0246818 274
Høy risikoklasse (3 % - <100 %)4314961791 106
Misligholdte/tapsutsatte engasjement--382382
Brutto engasjement før ECL27 9753 0691 24232 286
- Forventet tap (ECL)-23-47-250-320
Netto engasjement *)27 9523 02299231 966
*) Tabellene over tar utgangspunkt i eksponering (inkl. bl.a. ubenyttede trekkfasiliteter) på rapporteringstidspunktet. Tabellene inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot balansen.
Sensitivitetsanalyse    
KONSERN - 2019Scenariovekter 
 WorstBasisBestBeregnet ECL (MNOK)
Normal utvikling10%80%10%375
Negativ utvikling60%30%10%444
Positiv utvikling10%30%60%313

Sensitivitetsanalysen over er basert på endring i vekting av scenarier. Analysen inneholder alle engasjement i steg 1, 2 og 3.     

Banken benytter tre makroøkonomiske scenarier (normal utvikling, negativ utvikling og positiv utvikling). De ulike scenarier benyttes for å justere aktuelle parametere for beregning av forventet tap, og et sannsynlighetsvektet gjennomsnitt av forventet tap i henhold til respektive scenarier blir innregnet som tap. 

Bankens basisscenario er basert på pengepolitisk rapport fra Norges Bank. Oppside- og nedside scenarier er designet med hovedvekt på utvikling i konjunkturer der utvikling i arbeidsledighet og eiendomspriser har størst betydning.

I sensitivitetsanalysen er det simulert på endring av livstids PD for engasjement i steg 2.

Engasjement med ECL i steg 3 som er beregnet individuelt utgjør en relativt stor andel av samlet ECL. I sensitivitetsanalysen er det foretatt individuelle vurderinger av scenarier og vektinger for disse engasjementene basert på bankens beste estimat.       

 

Note 7

Misligholdte og tapsutsatte engasjement

Regnskapsprinsippene for måling av utlån er redegjort for i note 6.

Tabellen "Forfalte engasjement" viser samlet engasjement fordelt på antall dager etter forfall som skyldes manglende betalingsevne/-vilje. Dersom ett engasjement med kunden er forfalt så anses også øvrige engasjement som forfalt. Forfalte engasjement og overtrekk blir løpende overvåket. Engasjement hvor det identifiseres en sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne, blir ansett som kredittforringet og overført til steg 3 hvor det avsettes for forventet tap i hele levetiden.

Tabellen "Tapsutsatte engasjement" består av sum av engasjement med betalingsmislighold over 3 mnd. og øvrige tapsutsatte engasjement (kredittforringede engasjement uten betalingsmislighold over 3 mnd.)

Aldersfordeling av betalingsmislighold (kundens totale engasjement)    
Forfalte engasjement31.12.201931.12.2018
KONSERNSumPMNLSumPMNL
0-1 måneder61543817740536342
1-3 måneder52466812061
3-6 måneder432320221012
6-12 måneder2922735278
Over 12 måneder90315919181
Brutto forfalte engasjement829560269562438124
       
MORBANKSumPMNLSumPMNL
0-1 måneder45127917227723542
1-3 måneder40346761561
3-6 måneder432320221012
6-12 måneder2922735278
Over 12 måneder90315919181
Brutto forfalte engasjement653389264429305124
       
Tapsutsatte engasjement      
Sum av engasjement med betalingsmislighold over 3 mnd. og øvrige tapsutsatte engasjement (kredittforringede engasjement uten betalingsmislighold over 3 mnd.)
 31.12.201931.12.2018
KONSERNSumPMNLSumPMNL
       
Brutto engasjement med betalingsmislighold over 3 mnd.1627686765521
Brutto øvrige tapsutsatte engasjement8143478030629277
Sum brutto tapsutsatte engasjement97611086638284298
       
ECL (steg 3) på engasjement med betalingsmislighold over 3 mnd.24195311417
ECL (steg 3) på øvrig tapsutsatte engasjement216521193588
Sum ECL knyttet til tapsutsatte engasjement2402421612419105
       
Netto engasjement med betalingsmislighold over 3 mnd.138578145414
Netto øvrige tapsutsatte engasjement5982956921324189
Sum netto tapsutsatte engasjement7368665025865193
       
Brutto tapsutsatte engasjement i % av utlån/garantier1,480,253,960,620,201,49
Netto tapsutsatte engasjement i % av utlån/garantier1,120,202,980,420,170,96
       
MORBANKSumPMNLSumPMNL
       
Brutto engasjement med betalingsmislighold over 3 mnd.1627686765521
Brutto øvrige tapsutsatte engasjement8143478030629277
Sum brutto tapsutsatte engasjement97611086638284298
       
ECL (steg 3) på engasjement med betalingsmislighold over 3 mnd.24195311417
ECL (steg 3) på øvrig tapsutsatte engasjement214321192488
Sum ECL knyttet til tapsutsatte engasjement2382221612318105
       
Netto engasjement med betalingsmislighold over 3 mnd.138578145414
Netto øvrige tapsutsatte engasjement6003156921425189
Sum netto tapsutsatte engasjement7388865025966193
       
Brutto tapsutsatte engasjement i % av utlån/garantier2,430,594,050,990,441,52
Netto tapsutsatte engasjement i % av utlån/garantier1,870,523,060,680,370,98
 

Note 8

Garantier, trekkfasiliteter og pantstillelser

Finansielle garantier
Konsernet utsteder finansielle garantier som ledd i den ordinære virksomheten. Kredittrisiko fremgår av note 3 og omfatter også finansielle garantier og forpliktelser. Disse er tapsvurdert etter de samme prinsipper som for utlån og omtales i note 6.  

KONSERN MORBANK
31.12.201831.12.2019 31.12.201931.12.2018
1 4181 360Garantiansvar overfor kunder1 3601 418
00Garanti overfor kredittinstitusjoner00
00Garanti overfor Bankenes sikringsfond00
1 4181 360Garantiansvar pr. 31.121 3601 418
5 5694 845Ubenyttede trekkfasiliteter kunder3 4704 354
     
31.12.201831.12.2019Pantstillelser31.12.201931.12.2018
1 4002 018Sertifikater og obligasjoner stilt som sikkerhet for låneadgang i Norges Bank2 0181 400
00Benyttet låneadgang i Norges Bank (F-lån)00
     
Konsernet er pr 31.12.2019 ikke involvert i rettslige prosesser.
 

Note 9

Likviditetsrisiko

Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet likviditetsstrategi som blir evaluert og vedtatt av styret minimum en gang i året. Her beskrives de mål banken har for å bevare sin finansielle styrke, og det er definert konkrete rammer på ulike områder for bankens likviditetsstyring. Likviditetsstyringen inneholder også stresstester hvor en simulerer likviditetseffekten av ulike scenarier ved å kvantifisere sannsynligheten for refinansiering fra de ulike likviditetskildene. Banken har inkludert i sin strategi å spre finansieringen på flere kilder, både hva gjelder markeder, instrumenter og løpetider, for å redusere risikoen.

For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen styres gjennom både kortsiktige rammer som begrenser netto refinansieringsbehov, og et langsiktig styringsmål.

Innskuddsdekningen i konsernet, beregnet inklusive overførte boliglån til Møre Boligkreditt AS, utgjorde 57,5 % ved utgangen av 2019, mot 57,0 % ved utgangen av 2018.

Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett var henholdsvis 1,9 år og 4,0 år ved utgangen av 2019, mot 1,9 år og 3,7 år ett år tidligere.

Banken har også beholdning av verdipapirer, som inngår som et ledd i den løpende likviditetsstyringen. Se ytterligere informasjon i note 13 og 15.  

Tabellene nedenfor viser kontraktsmessige ikke-diskonterte kontantstrømmer. Tallstørrelsene kan således ikke avstemmes mot balansen.
Likviditetsrisiko 31.12.2019      
KONSERNInntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 årTotalt
Eiendeler      
Kontanter og fordringer på Norges Bank1 07200001 072
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner1 08800001 088
Utlån til og fordringer på kunder11 2982351 67815 86248 43177 504
Sertifikater og obligasjoner1224069495 8506507 977
Sum eiendeler13 5806412 62721 71249 08187 641
Forpliktelser      
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner317005000817
Innskudd fra kunder35 1724761 17124036 843
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer2366023 66520 3035 00429 810
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner421896786906
Sum forpliktelser35 7291 0804 85420 9235 79068 376
Finansielle derivat      
Kontantstrømmer inn14622719413911 679
Kontantstrømmer ut26953591 2193372 036
Sum finansielle derivat-12-33-88-27854-357
       
       
Likviditetsrisiko 31.12.2018      
KONSERNInntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 årTotalt
Eiendeler      
Kontanter og fordringer på Norges Bank8570000857
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner1 28800001 288
Utlån til og fordringer på kunder8 1221931 49512 94446 07368 827
Sertifikater og obligasjoner284049995 2606197 310
Sum eiendeler10 2955972 49418 20446 69278 282
Forpliktelser      
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner455005000955
Innskudd fra kunder33 0483391 00039034 426
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer10813 39419 4665 07528 026
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner31324767871 191
Sum forpliktelser33 5164214 71820 0815 86264 598
Finansielle derivat      
Kontantstrømmer inn9502927743881 513
Kontantstrømmer ut12793168702641 541
Sum finansielle derivat-3-29-24-96124-28
       
       
       
Likviditetsrisiko 31.12.2019      
MORBANKInntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 årTotalt
Eiendeler      
Kontanter og fordringer på Norges Bank1 07200001 072
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner3 25900003 259
Utlån til og fordringer på kunder7 1142351 60115 55027 34651 846
Sertifikater og obligasjoner1214044715 6416507 287
Sum eiendeler11 5666392 07221 19127 99663 464
Forpliktelser      
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner1 0190050001 519
Innskudd fra kunder35 1514761 17124036 822
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer4521834 81805 426
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner421896786906
Sum forpliktelser36 1789991 2725 43878644 673
Finansielle derivat      
Kontantstrømmer inn1447174538202975
Kontantstrømmer ut1048168515202943
Sum finansielle derivat4-1623032
       
       
Likviditetsrisiko 31.12.2018      
MORBANKInntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 årTotalt
Eiendeler      
Kontanter og fordringer på Norges Bank8570000857
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner2 33000002 330
Utlån til og fordringer på kunder4 3101921 48712 55526 99645 540
Sertifikater og obligasjoner281071 6465 2196197 619
Sum eiendeler7 5252993 13317 77427 61556 346
Forpliktelser      
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner1 1680050001 668
Innskudd fra kunder33 0713391 00039034 449
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer0241 4684 06905 561
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner31324767871 191
Sum forpliktelser34 2423642 7924 68478742 869
Finansielle derivat      
Kontantstrømmer inn935196347117704
Kontantstrømmer ut1044205410123792
Sum finansielle derivat-1-9-9-63-6-88
 

10: Markedsrisiko

Styret i banken fastsetter de langsiktige målene for bankens risikoprofil. Disse gjøres operasjonelle gjennom de fullmakter og rammer som er delegert i organisasjonen. Sparebanken Møre styrer markedsrisiko og håndterer fullmakter, rammer og retningslinjer knyttet til finansielle instrument basert på styrevedtatte strategidokument. Strategidokumentene er underlagt periodisk gjennomgang ved at de revideres/vedtas en gang i året av styret i banken. Dokumentene skal utover dette være videreformidlet, godkjent og forstått av de operative enhetene, bankens kontrollfunksjoner og administrasjon. For å sikre en nødvendig kvalitet og uavhengighet er utviklingen av risikostyringsverktøy og utføring av risikorapporteringen organisert i en enhet uavhengig av de operative virksomhetene.

Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med bakgrunn i konservative rammer som fornyes og godkjennes av styret minimum årlig.

Renterisiko fremgår av note 10.1, valutarisiko av note 10.2 og finansielle derivat er beskrevet i note 10.3.  

 

10.1: Renterisiko

Renterisiko oppstår ved at konsernet kan ha ulik rentebindingstid på sine eiendeler og forpliktelser. Sparebanken Møre måler renterisikoen ved analyser som gir effekten på resultatet av en renteendring på 1 prosentpoengs parallellskift i rentekurven. På denne måten kan en kvantifisere hvilken risiko banken har påtatt seg og hvilken effekt denne har på resultatet ved endringer i markedsrenten. Analysen angir effektiv løpetid på den rentebærende delen av balansen. Desto lenger midler bindes opp ved en plassering, jo større er det potensielle tap/gevinst ved en stigning/et fall i markedsrenten. Konsernet har en kort rentebinding og renterisikoen vurderes som moderat. Tabellen nedenfor viser potensiell resultateffekt av verdiendringer på rentebærende finansielle eiendeler og forpliktelser for konsernet ved en økning i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningen er foretatt basert på gjeldende posisjoner og markedsrenter pr 31. desember. De foretatte beregningene bekrefter bankens lave risikotoleranse for verdiendringer grunnet renteutviklingen. Potensiell resultateffekt over en 1-års periode av en renteendring på 1 prosentpoeng er for konsernet 70 mill. kroner.

 

 

KONSERN - 2019Inntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 årTotalt
NOK887-18-32
Val140-1-22
Totalt9127-19-54
       
       
KONSERN - 2018Inntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 årTotalt
NOK895-16-33
Val140-1-31
Totalt9135-17-64
       
       
MORBANK - 2019Inntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 årTotalt
NOK-2146-15-21
Val140-1-22
Totalt-1186-16-43
       
       
MORBANK - 2018Inntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 årTotalt
NOK-3154-13-21
Val240-1-32
Totalt-1194-14-53
 

10.2: Valutarisiko

Sparebanken Møre måler valutarisikoen ut fra nettoposisjonene i de ulike valutaene. Det er et hovedprinsipp at alle forretninger mot kunder omgående skal dekkes med motgående forretning i markedet slik at valutakursrisikoen reduseres til et minimum. Banken har ingen egenhandel innenfor valutainstrumenter. Alle balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til NOK etter midtkurser fra Norges Bank pr. 31.12. For sedler og mynter er det brukt tilnærmet kjøpskurser. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppsto. Netto realiserte og urealiserte gevinster/tap er resultatført. Den utilsiktede valutarisikoen har vært på et minimum gjennom året.

KONSERN - 2019TotaltNorske kronerValutaHerav: USDEURJPYCHFØvrige
Kontanter og fordringer på Norges Bank1 0721 0720     
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner1 0889191697847 1232
Utlån til og fordringer på kunder64 02960 9283 1011 22144025791624
Sertifikater og obligasjoner6 9385 992946 607  339
Øvrige eiendeler1 7481 661872947 74
Sum eiendeler74 87570 5724 3031 3281 14125810999
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner817806118   3
Innskudd fra kunder36 80336 4743291381691 21
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer28 27120 1718 100 8 100   
Øvrige forpliktelser1 3101 26743439   
Ansvarlig lånekapital7047040     
Egenkapital6 9706 9700     
Sum forpliktelser og egenkapital74 87566 3928 4831508 3081024
Valutakontrakter  4 196-1 1767 169-24-803-970
Netto valutaeksponering  1622075
Effekt ved 10 % kursendring2       
         
         
KONSERN - 2018TotaltNorske kronerValutaHerav: USDEURJPYCHFØvrige
Kontanter og fordringer på Norges Bank8578561 1   
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner1 2881 17511346118840
Utlån til og fordringer på kunder60 34657 1363 2101 054451241 065616
Sertifikater og obligasjoner6 7895 988801 469  332
Øvrige eiendeler1 7601 73822121 81
Sum eiendeler71 04066 8934 1471 112933321 081989
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner955943128   4
Innskudd fra kunder34 41434 152262211337 11
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer26 98021 3545 626 5 626   
Øvrige forpliktelser1 3351 33055    
Ansvarlig lånekapital9969960     
Egenkapital6 3606 3600     
Sum forpliktelser og egenkapital71 04065 1355 9052245 6597015
Valutakontrakter  1 762-8924 727-24-1 073-976
Netto valutaeksponering  4-4118-2
Effekt ved 10 % kursendring1       
         
         
MORBANK - 2019TotaltNorske kronerValutaHerav: USDEURJPYCHFØvrige
Kontanter og fordringer på Norges Bank1 0721 0720     
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner3 2593 0901697847 1232
Utlån til og fordringer på kunder38 49435 3933 1011 22144025791624
Sertifikater og obligasjoner6 2605 314946 607  339
Øvrige eiendeler3 1863 099872947 74
Sum eiendeler52 27147 9684 3031 3281 14125810999
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner1 5191 508118   3
Innskudd fra kunder36 82436 4953291381691 21
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer5 2095 2090     
Øvrige forpliktelser1 2911 24843439   
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner7047040     
Egenkapital6 7246 7240     
Sum forpliktelser og egenkapital52 27151 8883831502081024
Valutakontrakter  -3 904-1 176-931-24-803-970
Netto valutaeksponering  1622075
Effekt ved 10 % kursendring2       
         
         
MORBANK - 2018TotaltNorske kronerValutaHerav: USDEURJPYCHFØvrige
Kontanter og fordringer på Norges Bank8578561 1   
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner2 3302 21711346118840
Utlån til og fordringer på kunder37 05933 8493 2101 054451241 065616
Sertifikater og obligasjoner7 0956 294801 469  332
Øvrige eiendeler2 5962 57422121 81
Sum eiendeler49 93745 7904 1471 112933321 081989
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner1 6681 656128   4
Innskudd fra kunder34 43734 175262211337 11
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer5 4155 4150     
Øvrige forpliktelser1 2551 25055    
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner9969960     
Egenkapital6 1666 1660     
Sum forpliktelser og egenkapital49 93749 658279224337015
Valutakontrakter  -3 864-892-899-24-1 073-976
Netto valutaeksponering  4-4118-2
Effekt ved 10 % kursendring1       
 

10.3: Finansielle derivat

Finansielle derivat er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivat bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld. Verdiendringer på basisswapper under sikringsbokføring som skyldes endringer i basisspreader regnskapsføres i utvidet resultat som en sikringskostnad. Den estimerte virkelige verdien av finansielle OTC-derivat justeres for motpartens kredittrisiko (CVA) eller for konsernets egen kredittrisiko (DVA).

Beregning av virkelig verdi for finansielle derivat baseres på verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende, rente og valuta, innhentes i markedet. 

Tabellen viser de finansielle derivatenes nominelle verdier og markedsverdier. Derivathandler presenteres brutto i balansen som eiendel eller gjeld avhengig av hvorvidt derivatet har en positiv eller negativ verdi. 

Oversikten viser verdien av derivatkontrakter som er omfattet av motregningsavtaler eller er sikret med kontanter under Credit Support Annex (CSA). For kundeforretninger etableres det rammer basert på nødvendig formell kredittbehandling hvor det stilles tilstrekkelig sikkerhet for rammen. For bankmotparter reguleres motpartsrisikoen knyttet til endringer i markedsforhold gjennom CSA-avtaler. Sparebanken Møre stiller krav om inngåelse av CSA-avtale før derivathandel mot enhver interbankmotpart. Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering. Avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til den enkelte CSA-avtale. Pr. 31.12.2019 har Sparebanken Møre stilt kontantpant for 200 mill.kroner (566 mill. kroner).

 

 20192018
KONSERNNominell verdiEiendelForpliktelseNominell verdiEiendelForpliktelse
Renteinstrumenter      
Rentebytteavtaler13 90228913112 053329209
Valutainstrumenter      
Valutabytteavtaler9 2014081086 725446112
Valutaterminer5 459479499 349434204
Sum valuta- og renteinstrumenter 1 176288 1 209525
- herav anvendt til sikringsbokføring11 312493258 40555813
       
       
 20192018
MORBANKNominell verdiEiendelForpliktelseNominell verdiEiendelForpliktelse
Renteinstrumenter      
Rentebytteavtaler10 852941269 003146207
Valutainstrumenter      
Valutabytteavtaler1 39413671 375491
Valutaterminer5 459479499 349434204
Sum valuta- og renteinstrumenter 586242 584502
- herav anvendt til sikringsbokføring7250127760
Pr 31.12.2019 ble følgende swapper benyttet i virkelig verdisikring av renterisiko.
KONSERN - 2019ValutaInntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 år
Nominelt beløpNOK   1 7252 050
Gjennomsnittlig fast rente    1,9 %3,8 %
Nominelt beløpEUR   5 8251 712
Gjennomsnittlig fast rente    0,2 %0,4 %
       
KONSERN - 2018ValutaInntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 år
Nominelt beløpNOK  2771 0002 050
Gjennomsnittlig fast rente   11,7 %1,5 %3,8 %
Nominelt beløpEUR   4 854225
Gjennomsnittlig fast rente    0,3 %2,8 %
       
MORBANK - 2019ValutaInntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 år
Nominelt beløpNOK   725 
Gjennomsnittlig fast rente    2,4 % 
       
MORBANK - 2018ValutaInntil 1 mnd1-3 mnd3-12 mnd1-5 årOver 5 år
Nominelt beløpNOK  277  
Gjennomsnittlig fast rente   11,7 %  
Forfallstidspunkt finansielle derivat, nominell verdi
     
KONSERN20192018
ForfallRente- og valutaswapperTermin-kontrakterRente- og valutaswapperTermin-kontrakter
2019  1 8838 680
20202 0845 1962 160572
20212 2581781 88165
20224 999374 52012
20234 34283 4784
20243 40984674
20251 66581 4924
20261 19884154
20276292524
20281 61442 057 
20299922120 
2030250   
2032229 53 
 23 1025 45818 7789 349
     
     
     
MORBANK20192018
ForfallRente- og valutaswapperTermin-kontrakterRente- og valutaswapperTermin-kontrakter
2019  1 8838 680
20201 8145 1961 889572
20212 2581781 88165
20221 585371 09612
20231 92381 0484
202492884674
202561584424
20261 19884154
20276292524
20283914832 
20299922120 
2030250   
2032229 53 
 12 2455 45810 3789 349
 

Note 11

Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner

KONSERN OG MORBANK   
ISIN.NR.ValutaLåneopptakInnløsningsrettRente31.12.2019
NO0010809304NOK31.10.201720233 mnd NIBOR + 1,55503
NO0010791692NOK03.05.201720223 mnd NIBOR + 1,46201
Ansvarlige lån    704
      
ISIN.NR.ValutaLåneopptakInnløsningsrettRente31.12.2019
NO0010796154NOK15.06.201720223 mnd NIBOR + 3,25349
NO0010856495NOK12.06.201920243 mnd NIBOR + 3,50250
Fondsobligasjoner    599

Fondsobligasjonen NO0010796154 og NO0010856495 er klassifisert som egenkapital i balansen og inngår i kjernekapitalen. Basert på at banken har en ensidig rett til ikke å betale renter eller hovedstol til investorene kvalifiserer den ikke som gjeld etter IAS 32. Rentekostnadene presenteres ikke på linjen rentekostnader i resultatregnskapet, men som en reduksjon av opptjent egenkapital. Kostnadene innregnes ved betaling. Det er betalt 23 mill. kroner i renter i 2019. 23 mill. kroner av resultatet etter skatt i 2019 er dermed tilordnet fondsobligasjonseierne.

Det foreligger ingen rett til konvertering av ansvarlige lån/fondsobligasjoner til egenkapitalbeviskapital. Konsernet har ikke investeringer i ansvarlig lånekapital i andre foretak (inkl. kredittinstitusjoner) ved utgangen av 2019. Verdipapirdokument og låneavtaler er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside.

Endringer i ansvarlige lån     
KONSERN OG MORBANKBalanse 31.12.18EmittertForfalt/innløstØvrige endringerBalanse 31.12.19
Ansvarlige lån, nominell verdi700  -700
Påløpte renter3  14
Verdijusteringer-  --
Sum ansvarlige lån703--1704
      
Endringer i fondsobligasjoner (klassifisert som gjeld)   
KONSERN OG MORBANKBalanse 31.12.18EmittertForfalt/innløstØvrige endringerBalanse 31.12.19
Fondsobligasjoner, nominell verdi277 -277--
Påløpte renter10 -10--
Verdijusteringer6 --6-
Sum fondsobligasjoner (klassifisert som gjeld)293--287-6-
      
Endringer i fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital)   
KONSERN OG MORBANKBalanse 31.12.18EmittertForfalt/innløstØvrige endringerBalanse 31.12.19
Fondsobligasjoner, nominell verdi350250  600
Påløpte renter--  -
Verdijusteringer-1-  -1
Sum fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital)349250--599
 

Note 12

Verdipapirgjeld

Morbankens verdipapirgjeld består av obligasjonslån kvotert i norske kroner. Møre Boligkreditt AS har utstedt obligasjoner med fortrinnsrett kvotert i norske kroner og i Euro.

Innlån med flytende rente vurderes til amortisert kost. For de med fastrentebetingelser benyttes virkelig verdisikring med verdiendringer over resultatet for endringer i virkelig verdi som skyldes endringer i markedsrenten. Banken verdisikrer rente- og valutarisiko på individuelt nivå. Det eksisterer en entydig, direkte og dokumentert sammenheng mellom verdiendringer på sikringsinstrumentet og sikringsobjektet. Sammenhengen dokumenteres ved en test av sikringseffektivitet ved inngåelse av transaksjonen og gjennom sikringsforholdets løpetid. Sikringsgevinster og -tap medfører en justering i den balanseførte verdien av sikrede lån. Disse sikringsjusteringene i balanseført verdi amortiseres over gjenværende sikringsperiode ved en justering i lånets effektive rente dersom sikringen ikke lenger er effektiv, dersom sikring avbrytes eller ved annen opphør av sikring. Ved å benytte nevnte prinsipp gir det en riktig regnskapspresentasjon som er i samsvar med bankens rente- og valutastyring og reelle økonomiske utvikling.  


Finansielle instrument i virkelig verdisikring    
KONSERN MORBANK
31.12.201831.12.2019 31.12.201931.12.2018
Pålydende verdiBokført verdiPålydende verdiBokført verdi Pålydende verdiBokført verdiPålydende verdiBokført verdi
8 4058 80611 31211 266Verdisikret verdipapirgjeld med verdiendringer over resultatet725725277283
8 40554511 312468Finansielle derivat benyttet i sikringsbokføring725-12776
Resultatførte verdiendringer på finansielle instrument i virkelig verdisikring  
KONSERN MORBANK
20182019 20192018
-17473Verdisikret verdipapirgjeld med verdiendringer over resultatet310
173-76Finansielle derivat benyttet i sikringsbokføring-7-10
-1-3Totalt-40
Verdipapirgjeld   
KONSERN MORBANK
31.12.201831.12.2019 31.12.201931.12.2018
26 32527 660Obligasjonsgjeld, nominell verdi5 1995 409
6873Opptjente renter137
587538Verdijusteringer-3-1
26 98028 271Sum verdipapirgjeld5 2095 415
Endringer i verdipapirgjeld    
KONSERNObligasjonerAnsvarlige lånFondsobligasjonTotalt
Balanse 31.12.1826 98070329327 976
Emittert5 374  5 374
Forfalt/innløst-4 024 -293-4 317
Øvrige endringer-591 -58
Balanse 31.12.1928 271704-28 975
     
     
MORBANKObligasjonerAnsvarlige lånFondsobligasjonTotalt
Balanse 31.12.185 4157032936 411
Emittert2 299  2 299
Forfalt/innløst-2 520 -293-2 813
Øvrige endringer151 16
Balanse 31.12.195 209704-5 913
Forfallstidspunkt for forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer, nominell verdi
KONSERN MORBANK
20182019Forfall20192018
3 092 2019 1 409
6 8443 97320204991 100
5 9005 90020212 9002 900
3 3634 1632022800 
2 3753 37520231 000 
2 5005 4982024  
1 0503 5502025  
1 2011 2012028  
26 32527 660Sum5 1995 409
     
Oversikt over kontraktsmessige ikke-diskonterte kontantstrømmer fremgår av note 9.
 

Note 13

Klassifikasjon av finansielle instrument

Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

KLASSIFISERING OG MÅLING
Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved første gangs regnskapsføring i henhold til IFRS 9. Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende kategorier:

• amortisert kost

• virkelig verdi med verdiendringer over resultatet

Klassifiseringen av de finansielle eiendelene er avhengig av to faktorer:

• formålet ved anskaffelsen av det finansielle instrumentet

• de kontraktsmessige kontantstrømmene til de finansielle eiendelene

Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost
Kategoriseringen av eiendelene forutsetter at følgende krav er oppfylt:

• eiendelen er anskaffet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer

• kontantstrømmene består utelukkende av hovedstol og renter

Alle utlån og fordringer i konsernregnskapet, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir amortisert over lånets løpetid.

Utlån og fordringer
Alle utlån og fordringer balanseføres til virkelig verdi ved første gangs innregning, med tillegg av direkte henførbare transaksjonskostnader for instrumenter som ikke måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Virkelig verdi ved førstegangs innregning vil normalt være lik transaksjonsprisen. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer direkte transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning.

Finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost
Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres som reduksjon av gjelden.

Finansielle instrument vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Porteføljen holdes utelukkende for likviditetsstyring og porteføljen omsettes for å optimalisere avkastningen innenfor gjeldende kvalitetskrav til likviditetsporteføljen.

Beholdningen av fastrenteutlån er klassifisert til virkelig verdi for å unngå regnskapsmessig misforhold sett i forhold til underliggende renteswapper.

Finansielle derivater er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld.

Aksjeporteføljen bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

Tap og gevinst som følge av verdiendringer på de eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet blir regnskapsført i den perioden de oppstår.            

KONSERN - 31.12.2019Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatetFinansielle instrumenter vurdert til amortisert kostSum bokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank 1 0721 072
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 0881 088
Utlån til og fordringer på kunder4 19759 83264 029
Sertifikater og obligasjoner6 938 6 938
Aksjer og andre verdipapirer194 194
Finansielle derivater1 176 1 176
Sum finansielle eiendeler12 50561 99274 497
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 817817
Innskudd fra kunder 36 80336 803
Finansielle derivater288 288
Verdipapirgjeld 28 27128 271
Ansvarlige lån 704704
Sum finansielle forpliktelser28866 59566 883
    
    
KONSERN - 31.12.2018Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatetFinansielle instrumenter vurdert til amortisert kostSum bokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank 857857
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 2881 288
Utlån til og fordringer på kunder3 81156 53560 346
Sertifikater og obligasjoner6 789 6 789
Aksjer og andre verdipapirer182 182
Finansielle derivater1 209 1 209
Sum finansielle eiendeler11 99158 68070 671
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 955955
Innskudd fra kunder 34 41434 414
Finansielle derivater525 525
Verdipapirgjeld 26 98026 980
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 996996
Sum finansielle forpliktelser52563 34563 870
    
    
MORBANK - 31.12.2019Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatetFinansielle instrumenter vurdert til amortisert kostSum bokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank 1 0721 072
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3 2593 259
Utlån til og fordringer på kunder9 13429 36038 494
Sertifikater og obligasjoner6 260 6 260
Aksjer og andre verdipapirer194 194
Finansielle derivater586 586
Sum finansielle eiendeler16 17433 69149 865
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 5191 519
Innskudd fra kunder 36 82436 824
Finansielle derivater242 242
Verdipapirgjeld 5 2095 209
Ansvarlige lån 704704
Sum finansielle forpliktelser24244 25644 498
    
    
MORBANK - 31.12.2018Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatetFinansielle instrumenter vurdert til amortisert kostSum bokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank 857857
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 3302 330
Utlån til og fordringer på kunder7 30729 75237 059
Sertifikater og obligasjoner7 095 7 095
Aksjer og andre verdipapirer182 182
Finansielle derivater584 584
Sum finansielle eiendeler15 16832 93948 107
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 6681 668
Innskudd fra kunder 34 43734 437
Finansielle derivater502 502
Verdipapirgjeld 5 4155 415
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 996996
Sum finansielle forpliktelser50242 51643 018

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes både for balanseposter som vurderes til amortisert kost, og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer på utlån til virkelig verdi som inntektsføres når de opptjenes. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer beregnes ved bruk av effektiv rente av nedskrevet verdi. Renteinntekter på finansielle instrumenter inkluderes på linjen for "Netto renteinntekter".  

Renteinntekter    
KONSERN MORBANK
20182019 20192018
181243Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til virkelig verdi245196
1 7592 085Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til amortisert kost1 3671 184
1 9402 328Renteinntekter1 6121 380
     
     
Rentekostnader    
KONSERN MORBANK
20182019 20192018
00Rentekostnader fra finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi00
7611 014Rentekostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost605472
7611 014Rentekostnader605472
 

Note 14

Finansielle instrument til amortisert kost

Utlån måles til virkelig verdi ved første gangs måling med tillegg av direkte transaksjonskostnader. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer direkte transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i betraktning. Virkelig verdi på instrumentene som handles i et aktivt marked er basert på omsatt kurs på balansedagen. For de finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked benyttes egne verdivurderinger basert på gjeldende markedsforhold, alternativt verdivurdering fra annen markedsaktør.

KONSERN31.12.201931.12.2018
 Virkelig verdiBokført verdiVirkelig verdiBokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank1 0721 072857857
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner1 0881 0881 2881 288
Utlån til og fordringer på kunder59 83259 83256 53556 535
Sum finansielle eiendeler61 99261 99258 68058 680
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner817817955955
Innskudd fra kunder36 80336 80334 41434 414
Verdipapirgjeld28 36228 27127 03926 980
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner7147041 000996
Sum finansielle forpliktelser66 69666 59563 40863 345
     
     
MORBANK31.12.201931.12.2018
 Virkelig verdiBokført verdiVirkelig verdiBokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank1 0721 072857857
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner3 2593 2592 3302 330
Utlån til og fordringer på kunder29 36029 36029 75229 752
Sum finansielle eiendeler33 69133 69132 93932 939
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner1 5191 5191 6681 668
Innskudd fra kunder36 82436 82434 43734 437
Verdipapirgjeld5 2245 2095 4285 415
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner7147041 000996
Sum finansielle forpliktelser44 28144 25642 53342 516
 

Note 15

Finansielle instrument til virkelig verdi

NIVÅER
Verdsettelsen av finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for den enkelte type instrument.

Nivå 1 – Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked
I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt statsobligasjoner og sertifikater på LCR-nivå 1 som omsettes i aktive markeder.

Nivå 2 – Verdsettelse basert på observerbare markedsdata
I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår i hovedsak verdipapirgjeld, derivat og obligasjoner som ikke er på nivå 1.

Nivå 3 – Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata
I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. I kategorien inngår i hovedsak utlån til kunder, samt aksjer.

Tilnærming til verdivurdering av finansielle instrumenter på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet: 

Fastrenteutlån: 
Det har ikke vært vesentlige endringer i tilnærmingen til verdivurdering av fastrenteutlån i 2019. Virkelig verdi beregnes basert på kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert med en markedsrente som er avstemt mot de priser som gjelder for tilsvarende fastrenteutlån på balansedagen. Det er i 2019 resultatført totalt 3,8 mill. kroner som følge av verdiendringer medregnet endring i kredittspread på fastrenteutlån og tilhørende sikring. Verdiendringen fremkommer i resultatlinjen Netto resultat fra finansielle instrumenter i resultatoppstillingen. En endring i diskonteringsrenten på 10 basispunkt vil gi et utslag på ca 10 mill. kroner på fastrenteutlånene. 

Aksjer:
Aksjene på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet er hovedsakelig bankens investering i Eksportfinans ASA (73 mill. kroner) og bankens eierinteresse i Vipps AS (43 mill. kroner).

Bankens eierinteresse i Eksportfinans ASA er verdivurdert med utgangspunkt i eierinteressens relative andel av egenkapitalen i Eksportfinans, justert for urealiserte verdiendringer på underliggende finansielle investeringer og innlån i Eksportfinans. Fra verdien trekkes en likviditetsrabatt på 15 %. Verdien av Eksportfinans er økt med 7 mill. kroner i 2019.

Tabellene under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi. I tabeller avslutningsvis vises også konsernets likviditetsporteføljer fordelt etter ratingklasser basert på offisiell rating.

 

 

 

 

KONSERN - 31.12.2019Verdsettelse basert på priser i et aktivt markedVerdsettelse basert på observerbare markedsdataVerdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata 
 Nivå 1Nivå 2Nivå 3Totalt
Kontanter og fordringer på Norges Bank   -
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner   -
Utlån til og fordringer på kunder  4 1974 197
Sertifikater og obligasjoner4 7412 197 6 938
Aksjer6 188194
Finansielle derivat 1 176 1 176
Sum finansielle eiendeler4 7473 3734 38512 505
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner   -
Innskudd fra kunder   -
Verdipapirgjeld   -
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner   -
Finansielle derivat 288 288
Sum finansielle forpliktelser-288-288
     
     
KONSERN - 31.12.2018Verdsettelse basert på priser i et aktivt markedVerdsettelse basert på observerbare markedsdataVerdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata 
 Nivå 1Nivå 2Nivå 3Totalt
Kontanter og fordringer på Norges Bank   -
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner   -
Utlån til og fordringer på kunder  3 8113 811
Sertifikater og obligasjoner4 6962 093 6 789
Aksjer7 175182
Finansielle derivat 1 209 1 209
Sum finansielle eiendeler4 7033 3023 98611 991
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner   -
Innskudd fra kunder   -
Verdipapirgjeld   -
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner   -
Finansielle derivat 525 525
Sum finansielle forpliktelser-525-525
     
     
     
MORBANK - 31.12.2019Verdsettelse basert på priser i et aktivt markedVerdsettelse basert på observerbare markedsdataVerdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata 
 Nivå 1Nivå 2Nivå 3Totalt
Kontanter og fordringer på Norges Bank   -
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner   -
Utlån til og fordringer på kunder  9 1349 134
Sertifikater og obligasjoner4 4701 790 6 260
Aksjer6 188194
Finansielle derivat 586 586
Sum finansielle eiendeler4 4762 3769 32216 174
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner   -
Innskudd fra kunder   -
Verdipapirgjeld   -
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner   -
Finansielle derivat 242 242
Sum finansielle forpliktelser-242-242
     
     
MORBANK - 31.12.2018Verdsettelse basert på priser i et aktivt markedVerdsettelse basert på observerbare markedsdataVerdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata 
 Nivå 1Nivå 2Nivå 3Totalt
Kontanter og fordringer på Norges Bank   -
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner   -
Utlån til og fordringer på kunder  7 3077 307
Sertifikater og obligasjoner4 6352 460 7 095
Aksjer7 175182
Finansielle derivat 584 584
Sum finansielle eiendeler4 6423 0447 48215 168
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner   -
Innskudd fra kunder   -
Verdipapirgjeld   -
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner   -
Finansielle derivat 502 502
Sum finansielle forpliktelser-502-502
KONSERN - Nivå 3 utviklingUtlån til og fordringer på kunderAksjer
Balanseført verdi pr 31.12.183 811175
Kjøp/økning1 09710
Salg/reduksjon-687-14
Overført til Nivå 300
Overføring ut av Nivå 300
Gevinst/tap i perioden-2417
Balanseført verdi pr 31.12.194 197188
   
   
MORBANK - Nivå 3 utviklingUtlån til og fordringer på kunderAksjer
Balanseført verdi pr 31.12.187 307175
Kjøp/økning2 53810
Salg/reduksjon-687-14
Overført til Nivå 300
Overføring ut av Nivå 300
Gevinst/tap i perioden-2417
Balanseført verdi pr 31.12.199 134188
Kredittkvalitet på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer
KONSERN 2019AAAAA+AA-A-Ikke ratetSum
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir5 877964504706 938
       
       
KONSERN 2018AAAAA+AA-A-Ikke ratetSum
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir6 104586049506 789
       
       
       
MORBANK 2019AAAAA+AA-A-Ikke ratetSum
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir5 305858504706 260
       
       
MORBANK 2018AAAAA+AA-A-Ikke ratetSum
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir6 410586049507 095
Aksjer, egenkapitalbevis og andeler  
KONSERN/MORBANKEierandelAntall aksjer/ andelerBokført verdi/ markedsverdi
Eksportfinans ASA1,3 %3 55173
Vipps AS1,1 % 43
VN Norge AS1,6 % 29
Moldekraft AS8,7 % 12
Visa Norge Holding 1 AS0,3 % 10
Novela Kapital I AS15,0 % 5
Sparebank 1 Søre-Sunnmøre4,8 %48 0705
Sparebank 1 Nordvest1,7 %37 7564
Øvrige  13
Totalt  194
 

Note 16

Datterselskap

KONSERNSTRUKTUR      
       
MorselskapHjemlandHovedvirksomhet    
Sparebanken MøreNorgeBank    
       
Eierinteresser i kredittinstitusjoner    
SelskapHjemlandHovedvirksomhetEierandelStemmeandelBokført verdi 2019Bokført verdi 2018
Møre Boligkreditt ASNorgeFinansiering100 %100 %2 0501 600
       
Eierinteresser i andre datterselskap    
SelskapHjemlandHovedvirksomhetEierandelStemmeandelBokført verdi 2019Bokført verdi 2018
Møre Eiendomsmegling ASNorgeEiendomsmegling100 %100 %99
Sparebankeiendom ASNorgeEiendomsforvaltning100 %100 %1212
  Sum eierinteresser i andre datterselskap2121
       
  Sum eierinteresser i datterselskap2 0711 621

Transaksjoner med datterselskaper
Dette er transaksjoner mellom morbanken og 100 % eide datterselskap som er foretatt på armlengdes avstand og til armlengdes priser.

Avregning av finansieringskostnader/-inntekter mellom segmentene gjøres løpende til morbankens fundingkostnad. Internrenten for dette defineres som effektiv 3 måneders NIBOR + et påslag for lang finansiering (2,33 % i 2019 og 1,83 % i 2018).

Husleie fordeles etter bruksareal på det enkelte segment basert på de samme prinsipper og til de samme priser som for morbanken, til markedsleie.

Andre tjenester (kontorrekvisita, IT-utstyr m.m.) kjøpes av det enkelte segment fra morbanken til samme pris som morbanken oppnår hos eksterne leverandører.

Det vil være transaksjoner mellom Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS knyttet til overføring av utlånsportefølje til Møre Boligkreditt AS, og ved at Sparebanken Møre yter lån og kreditter ovenfor kredittforetaket. De økonomiske vilkår for overføring av lån fra Sparebanken Møre skal være til markedsverdi. Dersom det kjøpes boliglån med fast rente skal prisen justeres for over-/underkurs.

Sparebanken Møre er ansvarlig for at de lån som skal overføres til Møre Boligkreditt AS er korrekt etablert og i samsvar med de krav som er nedfelt i avtale mellom kredittforetak og morbank. I tilfelle brudd på disse krav, vil banken være erstatningsansvarlig for de tap som foretaket måtte få som følge av feilen. Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS har formalisert renteoppgjør for transaksjonsdager fra tidspunkt for overføring av portefølje av utlån til tidspunkt for oppgjør av vederlaget.

For å sikre rettidig betaling til eiere av obligasjonslån med fortrinnsrett (OMF) og tilhørende derivatavtaler, er det etablert en rullerende kredittfasilitet («Revolving Credit Facility Agreement») mellom Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS. Sparebanken Møre garanterer for rettidig kupongbetaling og betalinger knyttet til derivatavtaler på utestående OMF-lån fra Møre Boligkreditt AS, samt tilbakebetaling av hovedstol på de OMF-lån som forfaller de løpende neste 12 måneder. I tillegg til den rullerende kredittfasiliteten har Møre Boligkreditt AS en rammekreditt i Sparebanken Møre med bevilget ramme på 5 mrd. kroner.

I prising av tjenester Sparebanken Møre yter overfor Møre Boligkreditt AS skilles det mellom faste og variable kostnader for kredittforetaket. Faste kostnader defineres som kostnader kredittforetaket må bære uavhengig av aktiviteten knyttet til utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett, erverv av portefølje mv. Variable kostnader defineres som kostnader knyttet til størrelse på portefølje ervervet fra Sparebanken Møre og det arbeidet som må utøves fra bankens ansatte for å levere tilfredsstillende tjenester gitt antall kunder i porteføljen.  

De vesentligste transaksjonene som er foretatt og eliminert i konsernregnskapet er som følger:
MORBANK20192018
Resultat  
Renter og kredittprovisjoner fra datterselskaper1026
Mottatt utbytte fra datterselskap172152
Forvaltningshonorar fra Møre Boligkreditt AS3634
Betalt husleie til Sparebankeiendom AS1317
   
Balanse pr 31.12.  
Fordring på datterselskap2 2901 300
Obligasjoner med fortrinnsrett0818
Gjeld til datterselskap848890
Konsernintern bruksrett til eiendommer i Sparebankeiendom AS107-
Akkumulert overført låneportefølje til Møre Boligkreditt AS25 65823 424
 

Note 17

Driftssegment

Virksomheten i konsernet er inndelt i tre strategiske driftssegmenter etter tjenestespekter/produkttilbud og type kunde, som også er rapporteringssegmenter etter IFRS 8. Inndelingen tilsvarer strukturen i rapporteringen som løpende skjer til administrerende direktør og bankens styre, som øverste beslutningstakere. De forskjellige driftssegmentene selger til dels forskjellige produkter, har noe ulik risikoprofil, men retter seg mye mot de samme kundegruppene.

Inndeling i driftssegmenter og finansiell informasjon vedrørende segmenter er presentert i tabell nedenfor. Det vesentligste av inntekter og kostnader er fordelt på konsernets driftssegmenter etter reelt forbruk eller aktivitetsbaserte fordelingsnøkler. Sentrale fordelingsnøkler er årsverk, aktivitetskapital, utlån, innskudd, antall kunder og kundetransaksjoner som eks. brukes ved belastning av seksjonenes kostnader.

Kundeinntekter som inntektsføres på hovedkontoret og er generert av segmentene (eks. valutaagio, rentesikringsinntekter, inntekter fra aktiv forvaltning m.m.) viderefordeles til segmentene etter kundetilhørighet. Disse kundeinntektene fordeles på segmentene netto (fratrukket tilhørende kostnader) og vises under interne inntekter. Kostnadene blir liggende igjen på hovedkontoret under annet og bidrar til et negativt resultat.

Konsernet driver ikke med trading på egen bok slik at alle inntekter er resultat av eksterne kundeforretninger. Utbytte fra verdipapir, verdiendring på aksjer, obligasjoner og finansielle derivat fordeles ikke på kundesegment.

Det definerte segmentresultatet er resultat før skatt. Skattekostnaden fordeles ikke ut på segmentene.

Transaksjoner mellom driftssegmentene gjøres til markedsverdier, tilsvarende som for transaksjoner med datterselskaper. Se note 16 for ytterligere informasjon om vilkår.     

Konsernet er delt inn i følgende tre rapporteringssegment:
RapporteringssegmentSelskapsnavnProdukt/Virksomhet
NæringslivSparebanken MøreFinansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv.
PersonmarkedSparebanken MøreFinansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv.
 Møre Boligkreditt AS 1)Finansiering (lån med pant i bolig)
EiendomsmeglingMøre Eiendomsmegling ASMeglertjenester innen kjøp og salg av bolig- og næringseiendommer
1) Utlån til borettslag fra Møre Boligkreditt AS er innregnet i næringslivssegmentet.

Geografisk fordeling
Konsernets aktiviteter er i all hovedsak begrenset til Nordvestlandet som er definert som konsernets hjemmemarked. Resultat- og balansetall rapporteres derfor ikke geografisk fordelt. Aktiviteter utenom fylket skiller seg ikke fra konsernets andre aktiviteter mht. risiko eller avkastning. Se note 3 og note 5 for mer informasjon.  

Resultat - 2019KonsernElimineringerAnnet 2)NæringslivPersonmarked 1)Eiendomsmegling
Netto renteinntekter1 314255097980
Andre driftsinntekter293-511109911520
Sum inntekter1 607-4911560891320
Driftskostnader646-5015312739719
Resultat før tap9611-384815161
Tap på utlån500040100
Resultat før skatt9111-384415061
Skattekostnad200     
Resultat etter skatt711     
       
       
Nøkkeltall - 31.12.2019KonsernElimineringerAnnet 2)NæringslivPersonmarked 1)Eiendomsmegling
Utlån til kunder 1)64 029-1201 37219 69343 0840
Innskudd fra kunder 1)36 803-2171113 13422 9790
Garantiforpliktelser1 360001 35550
Innskuddsdekning57,50,051,866,753,30,0
Antall årsverk35701565113713
       
       
       
Resultat - 2018KonsernElimineringerAnnet 2)NæringslivPersonmarked 1)Eiendomsmegling
Netto renteinntekter1 1792-94547320
Andre driftsinntekter eksterne248-527610010420
Sum inntekter1 427-506755483620
Driftskostnader607-5215412036718
Resultat før tap8202-874344692
Tap på utlån16001420
Resultat før skatt8042-874204672
Skattekostnad199     
Resultat etter skatt605     
       
       
Nøkkeltall - 31.12.2018KonsernElimineringerAnnet 2)NæringslivPersonmarked 1)Eiendomsmegling
Utlån til kunder 1)60 346-1231 36717 96441 1380
Innskudd fra kunder 1)34 414-2361111 80422 0220
Garantiforpliktelser1 418001 41260
Innskuddsdekning57,00,044,765,753,50,0
Antall årsverk36101595113813
       
1) Datterselskapet Møre Boligkreditt AS er en del av segmentet Personmarked. Kredittforetakets hovedmålsetning er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer, og selskapet er et ledd i Sparebanken Møres langsiktige finansieringsstrategi. Hovedtall for selskapet vises i egen tabell.
2) Består av hovedkontorsaktiviteter som ikke fordeles på rapportsegment, kundeengasjement ansatte, samt datterselskapet Sparebankeiendom AS som forvalter konsernets eide bygg.
 MØRE BOLIGKREDITT AS
Resultat20192018
Netto renteinntekter308274
Andre driftsinntekter-3-1
Sum inntekter305273
Driftskostnader4542
Resultat før tap260231
Tap på utlån, garantier m.v.-111
Resultat før skatt271230
Skattekostnad4956
Resultat for perioden222174
   
   
Balanse31.12.201931.12.2018
Utlån til kunder25 65523 409
Egenkapital2 2741 767
Land-for-land rapportering 
KONSERN (Mill.kroner)31.12.2019
Navn på foretakSparebanken Møre
VirksomhetsområdeNorge
Geografisk beliggenhetNorge
Omsetning/sum inntekter1 607
Antall årsverk357
Resultat før skatt911
Skatt200
Mottatte offentlige tilskudd/subsidierIngen mottatt
 

Note 18

Andre driftsinntekter

Garantiprovisjoner inntektsføres løpende, tilsvarende som for renteinntekter. Alle gebyrer relatert til betalingstransaksjoner inntektsføres når transaksjonen skjer. Honorarer og gebyrer fra salg eller formidling av aksjer, aksjefond, forsikring, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskaper, inntektsføres når den inntektsgenererende aktiviteten er utført. Kundehandler med finansielle instrumenter vil generere inntekter i form av marginer og kurtasje, som inntektsføres når handelen er gjennomført. Utbytte på aksjer inntektsføres når utbyttet er endelig vedtatt.

KONSERN  MORBANK
20182019 Note20192018
3428Garantiprovisjon 2834
1922Inntekter fra forsikringssalg 2219
1211Inntekter fra fondssalg/verdipapirer 1112
3436Inntekter fra aktiv forvaltning 3634
8897Inntekter fra betalingsformidling 9788
2127Andre gebyrer og provisjonsinntekter 2621
208221Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 220208
-25-26Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -26-25
2020Inntekter eiendomsmegling 00
44Øvrige driftsinntekter 3836
2424Andre driftsinntekter 3836
207219Netto provisjons- og andre driftsinntekter 232219
      
20182019 Note20192018
312Utbytte16 184155
-10-24Verdiendring på fastrenteutlån15 -24-10
1828Derivat knyttet til fastrenteutlån 2818
-17635Verdiendring på utstedte obligasjoner og sertifikater 611
176-35Derivat knyttet til utstedte obligasjoner og sertifikater -7-10
1016Kursgevinst/-tap aksjer 1610
-24-9Kursgevinst/-tap obligasjoner -9-23
3841Valutahandel (for kunder) 4138
610Øvrige inntekter 1410
4174Netto resultat fra finansielle instrument 249199
      
248293Sum andre driftsinntekter17 481418

Tabellen nedenfor viser provisjonsinntekter og -kostnader omfattet av IFRS 15 brutt ned på de største hovedpostene og fordelt pr segment.

Resultat - 2019KonsernAnnetNæringslivPersonmarkedEiendomsmegling
Garantiprovisjon2802800
Inntekter fra forsikringssalg2201210
Inntekter fra fondssalg/verdipapirer1100110
Inntekter fra aktiv forvaltning36019170
Inntekter fra betalingsformidling97022750
Andre gebyrer og provisjonsinntekter2707200
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester2210771440
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester-260-1-250
Inntekter eiendomsmegling2000020
Øvrige driftsinntekter44000
Andre driftsinntekter2440020
Netto provisjons- og andre driftsinntekter21947611920
      
      
Resultat - 2018KonsernAnnetNæringslivPersonmarkedEiendomsmegling
Garantiprovisjon3403400
Inntekter fra forsikringssalg1901180
Inntekter fra fondssalg/verdipapirer1200120
Inntekter fra aktiv forvaltning34018160
Inntekter fra betalingsformidling88021670
Andre gebyrer og provisjonsinntekter21010110
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester2080841240
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester-250-1-240
Inntekter eiendomsmegling2000020
Øvrige driftsinntekter44000
Andre driftsinntekter2440020
Netto provisjons- og andre driftsinntekter20748310020
 

Note 19

Driftskostnader ekskl. personal

Tabellen gir en oversikt over sentrale kostnadsposter. Øvrige kostnader er inkludert i linjen Andre driftskostnader.
KONSERN MORBANK
20182019 20192018
100109IT-kostnader109100
2224Telefon/Porto/Kontorrekvisita/Reisekostn./KM mm.2422
1621Markedsføringskostnader2116
3526Av- og nedskrivninger varige driftsmidler og immaterielle eiendeler3027
024Av- og nedskrivninger IFRS 16 (leieavtaler lokaler)240
2632Lokalkostnader4639
0-26Lokalkostnader IFRS 16 (leieavtaler lokaler)-260
21Honorar ekstern revisor11
1116Kostnader varige driftsmidler1611
55Formuesskatt55
5060Andre driftskostnader2737
267292Sum andre driftskostnader277258
 

Note 20

Leieavtaler

Leie av forretningslokaler
Banken leier 26 av sine forretningslokaler fra eksterne utleiere, samt 2 fra bankens heleide eiendomsselskap Sparebankeiendom AS. For informasjon om kontorenes lokaliteter og areal, se note 23.  

 20192018
Husleie betalt til:  
Sparebankeiendom AS1516
Andre eksterne utleiere1110

Varighet leieavtaler
Leieavtaler med eksterne utleiere er i hovedsak av 5 og 10 års varighet (noen på 1 år) med 12 måneder gjensidig oppsigelsesfrist og til markedspriser. Leieavtaler med datterselskapet Sparebankeiendom AS har 10 års varighet. Leiebetalingen er markedspris.  

Bruksrett ihht IFRS 16 
KONSERN MORBANK
2019 2019
0Bruksrett IB0
78Implementeringseffekter197
0Tilganger0
13Avskrivninger25
65Bruksrett UB172
   
Leieforpliktelse ihht IFRS 16 
KONSERN MORBANK
2019 2019
0Leieforpliktelse IB0
78Implementeringseffekter197
0Tilganger0
14Leiebetalinger27
1Renter4
66Leieforpliktelse UB174
   
Bruksrett presenteres i balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler», mens tilhørende leieforpliktelse presenteres under regnskapslinjen «Andre forpliktelser».
MORBANK - Forfallsanalyse, udiskontert kontantstrøm 
 2019
Mindre enn 1 år24
1-2 år23
2-3 år23
3-4 år22
4-5 år20
Mer enn 5 år63
Totalt udiskontert kontantstrøm174

Andre vesentlige avtaler
Konsernet har outsourcet det vesentligste av driften innen IT-området. Sparebanken Møre har en avtale med EVRY om levering av IT-tjenester for sin bankvirksomhet. Avtalen har en totalverdi på ca NOK 185 millioner kroner. Avtalen ble i desember 2018 forlenget og løper ut 2021. Sparebanken Møre viderefører samarbeidet om en komplett portefølje av bankløsninger og driftstjenester fra EVRY.

EVRY leverer løsninger som understøtter sentrale banktjenester som innskudd, finansiering, kort og betalingsformidling, regnskap og rapportering, meldingsdistribusjon og kundedialogtjenester, selvbetjeningskanaler og løsninger for bankkontor. I tillegg leverer EVRY sikkerhetsløsninger og drift av samtlige bankløsninger og bankens infrastruktur.


 

Note 21

Lønn og transaksjoner med nærstående parter

KONSERN MORBANK
20182019(Mill. kroner)20192018
238248Lønn, feriepenger og andre kontantytelser236225
23Honorarer styret/generalforsamling32
1315Bonus/overskuddsdeling 1)1513
2222Pensjonskostnad (note 22)2222
3638Arbeidsgiveravgift3836
1415Arbeidsgiveravgift (finansskatt)1514
1513Andre personalkostnader1115
340354Sum lønn m.v.340327
     
20182019Bemanning:20192018
373378Hel- og deltidsansatte pr. 31.12364359
374376Gjennomsnittlig antall ansatte362360
361357Årsverk pr. 31.12344348
360358Gjennomsnittlig antall årsverk345347
     
1) Deler av bonusen (ca 50 %) for 2019 og 2018 ble gitt i form av egenkapitalbevis (MORG). Egenkapitalbevisene ble kjøpt i markedet til børskurs, totalt ca 28 000 EKB i 2019 og ca 27 000 EKB i 2018.

Banken har pr. 31.12.2019 ikke forpliktelser overfor adm. direktør, medlemmer av styret eller andre ansatte til å gi spesielt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet, foruten en etterlønnsavtale på 6 måneder for adm. direktør. Det eksisterer ingen ordninger eller regnskapsmessige forpliktelser vedr. overskuddsdelinger, opsjoner, tegningsretter og lignende for noen av de nevnte personene. Vedrørende konsernets bonusordninger vises det til omtale i NUES-dokumentet punkt 12. Administrerende direktør har kontraktsfestet 6 måneders oppsigelsestid. Det vises for øvrig til note 22 for beskrivelse av pensjonsordninger. All lønn og annen godtgjørelse til ansatte i konsernet og nærstående parter er kostnadsført ved regnskapsårets slutt. Pensjonskostnader er regnskapsmessig kostnad for banken inkl. premiebetaling ved de ulike pensjonsordningene.  

Styremedlem Ragna Brenne Bjerkeset er ansatt som prosessleder i ProtoMore Kunnskapspark. Selskapet har i 2019 fakturert Sparebanken Møre for sine tjenester, totalt 334 103 kroner.

Styremedlem Henrik Grung er ansatt som partner i advokatselskapet SANDS. SANDS har i 2019 fakturert Sparebanken Møre for juridiske tjenester, totalt 459 058 kroner.

Transaksjonene er inngått på ordinære markedsmessige vilkår som om de var gjennomført mellom uavhengige parter.

KONSERN - Lønn, annen godtgjørelse, pensjon
Lønn til adm.direktør utgjorde 2 887 144 kroner i 2019 (2018: 2 743 121 kroner). Beregnet fordel av naturalytelser utgjorde 245 082 kroner (2018: 232 596 kroner). I tillegg er det i bankens regnskap kostnadsført årets kostnader vedrørende adm. direktørs pensjonsavtale med 321 357 kroner (2018: 314 541 kroner) (jfr.note 22). Adm.direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt en årlig pensjon som utgjør 70 % av sluttlønn. Forøvrig inngår adm. direktør i bankens ordinære innskuddspensjonsordning.     

Lønn/honorar til tillitsvalgte organer      
KONSERN (Tall i tusen kroner)    20192018
Generalforsamlingen    315308
Styret *)    2 5121 556
       
Honorar ekstern revisor (inkl. merverdiavgift)    3 0993 009
- herav honorar for lovpålagt revisjon    1 3941 795
- herav andre attestasjonstjenester    394496
- herav skatterådgivning    25997
- herav andre tjenester utenfor revisjon    1 052621
*) Lønn/honorar for 2019 inneholder etterbetaling for tidligere år.   
       
Utlån, innskudd og garantier      
KONSERN (Mill. kroner)31.12.201931.12.2018  
 UtlånInnskuddUtlånInnskudd  
Generalforsamlingen58155215  
Styret206207  
Ansatte1 0361311 041143  
       
Utlån og andre forretningsmessige forhold til medlemmer av generalforsamlingen og styret er gitt til ordinære kundevilkår.
Det er ikke utstedt garantier for noen av medlemmene i generalforsamlingen, styret eller ansatte.
       
Rentesubsidiering av lån til ansatte      
Fordelen av lån gitt til en rentesats som er lavere enn den rentesatsen (gjennomsnittlig 2,27 % i 2019) som gir grunnlag for fordelsbeskatning av ansatte er beregnet til 2 004 361 kroner mot 3 679 969 kroner i 2018.
       
       
Renteinntekter og rentekostnader knyttet til generalforsamling og styre 
(Mill. kroner)    20192018
Renteinntekter    22
Rentekostnader    00
Lønn, annen godtgjørelse - MORBANK    
Tall i tusen kronerLønn/honorarAnnen godtgjørelse
 2019201820192018
Generalforsamlingen    
Jan Kåre Aurdal5750  
Øvrige medlemmer 3)258258  
Sum315308  
Styret    
Leif-Arne Langøy, styreleder581380  
Roy Reite, styrets nestleder328186  
Ragna Brenne Bjerkeset294166  
Henrik Grung343190  
Jill Aasen254139  
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk319175  
Helge Karsten Knudsen, ansattes representant 1)227160  
Marie Rekdal Hide, ansattes representant 2)168160  
Sum 4)2 5121 55600
Administrerende direktør    
Trond Lars Nydal2 8872 743245233
     
Ytelser til konsernledelsen    
Leder divisjon Personmarked Elisabeth Blomvik1 4621 397130126
Leder divisjon Næringslivsmarked Terje Krøvel1 5831 537153153
Leder seksjon Organisasjonsutvikling Kjetil Hauge1 2681 22595111
Leder seksjon Treasury og Markets Runar Sandanger1 6131 487154151
Leder seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom Idar Vattøy1 3811 36898118
Leder seksjon Risikostyring og Compliance Erik Røkke1 3751 358119145
Leder seksjon Forretningsstøtte Perdy Lunde1 4921 314103119
Leder seksjon Kommunikasjon og Konsernstøtte Tone S. Gjerdsbakk1 2621 238124137
Leder seksjon Kundeopplevelse Arild Sulebakk1 2761 16510441
Sum ytelser til konsernledelsen12 71212 0891 0801 102
1) Ordinær lønn utgjør kr 541 957 (2018: kr 518 389).    
2) Ordinær lønn utgjør kr 610 492 (2018: kr 545 704).    
3) Nestleder og medlemmer av generalforsamlingen godtgjøres med kr 3 000 pr møte i 2019. Det er avholdt 2 møter i 2019.
4) Lønn/honorar for 2019 inneholder etterbetaling for tidligere år. 
     
     
Godtgjørelse til ekstern revisor (inkl. merverdiavgift) - MORBANK20192018  
Honorar ekstern revisor2 1261 762  
- herav honorar for lovpålagt revisjon9731 388  
- herav andre attestasjonstjenester1236  
- herav skatterådgivning14037  
- herav andre tjenester utenfor revisjon1 001301  
Utlån  
(Tall i tusen kroner)Utlån
 31.12.201931.12.2018
Generalforsamlingen  
Jan Kåre Aurdal2 4585 449
Øvrige medlemmer (43 stk. i 2019 og 43 stk i 2018)55 91946 550
Styret  
Leif-Arne Langøy, styreleder08
Roy Reite, styrets nestleder00
Ragna Brenne Bjerkeset2 8773 503
Henrik Grung00
Jill Aasen00
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk7 6457 671
Helge Karsten Knudsen, ansattes representant3 5683 553
Marie Rekdal Hide, ansattes representant5 5155 600
Administrerende direktør  
Trond Lars Nydal3 7224 570
Ansatte1 036 1101 041 449
   
Utlån og andre forhold til medlemmer av styret og generalforsamlingen er gitt til ordinære kundevilkår.
Det er ikke utstedt garantier for noen av medlemmene i generalforsamlingen, styret, adm. direktør eller bankens ansatte.
Lån til adm.direktør og ansattes representant i styret er gitt til ansattevilkår.
 

Note 22

Pensjon

Konsernet har to pensjonsordninger, en ytelsesbasert pensjonsordning og en innskuddsbasert pensjonsordning. Konsernet er for øvrig med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP.

Konsernets pensjonsordninger oppfyller kravene i lov om tjenestepensjon. 

Ytelsesbasert pensjonsordning ved egen pensjonskasse
Den eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordningen ble lukket for nye medlemmer pr 31.12.2009. Med virkning fra 31.12.2015 ble ytelsesordningen ytterligere lukket ved at alle ansatte født i 1959 eller senere ble overført fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser knyttet til den ytelsesbaserte ordningen regnskapsføres i henhold til IAS 19.

Pensjonsforpliktelsene er vurdert av aktuar årlig, basert på forutsetninger fastsatt av banken.

Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av fremtidige, sannsynlige pensjonsutbetalinger og bygger på økonomiske og aktuarmessige beregninger og forutsetninger. Differansen mellom beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjonsmidlene er ført i balansen. Aktuarielle gevinster og tap som skyldes endrede forutsetninger eller avvik mellom forventet og faktisk avkastning på pensjonsmidlene, innregnes i andre inntekter og kostnader i utvidet resultatregnskap i den perioden de oppstår.

Diskonteringsrenten baseres på renten på foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet. Det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett vurderes å inneha de egenskaper som tilsier at det kan legges til grunn i beregningen av diskonteringsrenten.

Forventet avkastning på pensjonsmidler beregnes med samme rente som er benyttet for diskontering av pensjonsforpliktelsene. Avkastning utover diskonteringsrenten innregnes i andre inntekter og kostnader i utvidet resultatregnskap.

Den delen av konsernets pensjonsordning som er ytelsesbasert gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser på differansen mellom 70 % av sluttlønn ved opptjeningsalder 67 år og beregnet ytelse fra Folketrygden, forutsatt full opptjening (30 år). Forpliktelsen omfatter 42 (70) aktive medlemmer og 279 (259) pensjonister ved utgangen av 2019.

Innskuddsbasert pensjonsordning
For innskuddsbaserte pensjonsordninger innbetales det en prosentvis andel av inntekt, avhengig av den enkelte ansattes inntektsnivå. Det er inngått avtale med DNB, og innbetalingene utgiftsføres løpende. Innskuddsordningen er vedtatt å ha innskuddssatser på 7 % for lønn i intervallet opp til 7,1 ganger folketrygdens Grunnbeløp (G) og 15 % for lønn i intervallet 7,1 til 12 G. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper og presenteres under Lønn m.v.

Bankens datterselskap Møre Eiendomsmegling AS har ytet innskuddsbasert pensjonsordning til sine ansatte. Tilskuddet blir fastsatt som 3 % av den ansattes lønn.

Konsernets kostnad knyttet til innskuddspensjon utgjør 13 mill. kroner i 2019 (12 mill. kroner i 2018).

Pensjonsavtale adm. direktør
Adm.direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt en årlig pensjon som utgjør 70 % av sluttlønn.  Forøvrig inngår adm. direktør i bankens ordinære innskuddspensjonsordning.

Avtalefestet pensjon (AFP)
AFP-ordningen er ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Premien for 2019 ble fastsatt til 2,5 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. For 2020 er premien fastsatt til 2,5 %. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 4 mill. kroner i 2019 (4 mill. kroner i 2018).

Tallene i tabellene under er like for morbanken og konsernet.  

Økonomiske og aktuarmessige forutsetninger    
 ForpliktelserKostnader
 31.12.201931.12.201820192018
Diskonteringsrente/forventet avkastning på midlene2,302,802,802,40
Lønnsregulering2,252,752,752,50
Pensjonsregulering0000
Regulering av folketrygden grunnbeløp2,002,502,502,25
Arbeidsgiveravgift19,1019,1019,1019,10
Dødelighetsrisiko mv.K 2013BEK 2013BEK 2013BEK 2013BE
UføretariffIR02IR02IR02IR02
Pensjonskostnader i ordinært resultat20192018
Nåverdi av pensjonsopptjening i året inklusive administrasjonskostnader55
Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser88
Forventet avkastning av pensjonsmidler-9-7
Periodens netto pensjonskostnad fra pensjonskassen46
Endring nåverdi pensjonsopptjening øvrige pensjonsordninger-1-2
Pensjonskostnader over bankens drift, inkl. kostnader til innskuddspensjon og AFP-ordningene1918
Totale pensjonskostnader2222
   
   
Spesifikasjon av estimatavvik i utvidet resultat20192018
Endring i diskonteringsrenten-2118
Endring i andre økonomiske forutsetninger3-1
Estimatavvik på pensjonsmidler-11-5
Sum estimatavvik (positivt tall er inntekt og negativt tall er kostnad)-2912
   
   
Totale pensjonsforpliktelser/-midler31.12.201931.12.2018
Pensjonsforpliktelse320308
Verdi av pensjonsmidler-317-325
Netto pensjonsforpliktelser/-midler pensjonskassen3-17
Netto pensjonsforpliktelser toppledere/banksjefer2930
Sum netto pensjonsforpliktelser/-midler3213
- Herav presentert under eiendeler: "Overfinansiering ytelsespensjonsordning"0-17
- Herav presentert under gjeld: "Avsetninger og andre forpliktelser"3230
SensitivitetsanalyseEndring i diskonteringsrenten i %Effekt på bruttoforpliktelsen i % pr 31.12.2019Effekt på pensjonskostnaden i % i 2019
Sikret ordning (Pensjonskassen)0,5-6,0-5,9
Sikret ordning (Pensjonskassen)-0,56,56,5
Usikrede ordninger (øvrige ordninger)0,5-5,0-
Usikrede ordninger (øvrige ordninger)-0,55,6-
    
Sensitivitetsanalysen over er basert på endring i diskonteringsrenten, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstante.
Sensitivitetsberegningen er utført ved bruk av samme metode som aktuarberegningen for beregning av pensjonsforpliktelsen i balansen.

Forvaltning av Pensjonskassens midler 
Sparebanken Møre har egen pensjonskasse som håndterer pensjonsytelsene ved en opptjeningsalder på 67 år. 

Kapitalen skal forvaltes under hensyn til sikkerhet, risikospredning, avkastning og likviditet. Pensjonskassen skal drive kapitalforvaltningen slik at riktig oppfyllelse av forsikringsforpliktelsene sikres. Forvaltningen skal særlig ivareta sikkerhet over tid på bakgrunn av pensjonskassens langsiktige forpliktelser.

Pensjonskassen har investert i 2 752 (4 164) egenkapitalbevis utstedt av Sparebanken Møre. Utover dette har ikke Pensjonskassen investert i finansielle instrument utstedt av Sparebanken Møre eller i eiendommer som eies eller benyttes av banken.

Pensjonskassen har et innskudd i Sparebanken Møre på 21 mill. kroner i 2019 (18 mill. kroner).  

Investeringsprofil pensjonsmidler31.12.201931.12.2018
 Virkelig verdiAndel i %Virkelig verdiAndel i %
Aksjer9116,07614,4
Fondsandeler478,3509,5
Obligasjoner/sertifikat37866,734866,2
Bankinnskudd519,0529,9
Sum pensjonsmidler567100,0526100,0
Av de totale pensjonsmidlene på 567 mill. kroner (526 mill. kroner) er 317 mill. kroner (325 mill. kroner) knyttet til ytelsesordningen i Sparebanken Møre. Øvrige pensjonsmidler på 250 mill. kroner (201 mill. kroner) er knyttet til utstedte fripoliser, som administreres av Sparebanken Møres Pensjonskasse.
     
     
     
Verdijustert kapitalavkastning i %  31.12.201931.12.2018
Sum pensjonsmidler  6,920,46
 

Note 23

Varige driftsmidler

Anleggsmidler er vurdert til historisk kostpris inkl. direkte henførbare kostnader fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler blir solgt eller avhendet blir kostprisen og akkumulerte avskrivninger tilbakeført i regnskapet, og evt. gevinst eller tap fra salget/avhendingen blir resultatført. Kostprisen for anleggsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter og direkte oppkjøpskostnader knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at anleggsmiddelet er tatt i bruk, reparasjon og vedlikehold, blir kostnadsført.

Det blir foretatt dekomponering av vesentlige varige driftsmidler for avskrivningsformål, når komponentens anskaffelseskost er betydelig i forhold til total anskaffelseskost og brukstid er vesentlig forskjellig.

Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode med følgende tidsprofil, hensyntatt restverdi:  

DriftsmiddelTidsprofil avskrivning
TomterAvskrives ikke
FritidseiendommerAvskrives ikke
Bygninger50 år
Tekniske installasjoner10 år
Inventar8-10 år
Biler5 år
Kontormaskiner5 år
IT-utstyr3-5 år

Det foretas årlig en revurdering av resterende levetid og restverdier for hvert driftsmiddel. Ved hvert rapporteringstidspunkt vurderes hvorvidt det foreligger indikasjoner på fall i materielle eiendelers verdi. Dersom slike indikasjoner foreligger, beregnes eiendelens gjenvinnbare beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). En kontantgenererende enhet er den minste identifiserbare gruppe som genererer inngående kontantstrøm, som i alt vesentlig er uavhengig fra andre eiendeler eller grupper. Eiendelens balanseførte beløp nedskrives umiddelbart til gjenvinnbart beløp, om bokført verdi er høyest.

Tilsvarende vurderes det hvorvidt grunnlaget for tidligere nedskrivninger er til stede. Dersom grunnlaget for tidligere års nedskrivninger ikke lenger er tilstede, reverseres tidligere års nedskrivninger over resultatet. Varige driftsmidler presenteres således til historisk kost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.

Driftsmidler som hver for seg er av mindre betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller varig verdifall, men vurderes som grupper.

Gevinst eller tap ved salg av varige driftsmidler resultatføres løpende.

Fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk består av inventar og kontormaskiner.

Bygninger og tomter er i sin helhet eid av bankens datterselskap, Sparebankeiendom AS. Byggene er kun beregnet til eget bruk i operasjonell drift av banken, og er derfor ikke definert som investeringseiendommer. Bygningsmassen består også av fritidsboliger som disponeres av ansatte.  Byggene til bankvirksomheten er lokalisert i konsernets geografiske hjemmemarked, Nordvestlandet. Samlet areal er ca. 10 000 kvm, hvorav ca. 500 kvm er utleid til eksterne leietakere. Bare mindre deler av lokalene er ledig (ca. 1 400 kvm) og det er kun næringslokaler i byggene. Byggene er bokført til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Det er ingen indikasjoner på verdifall i konsernets bygningsmasse.  

KONSERN    
31.12.2019SumBygg, inkl. tekn.install., tomter/hytterBiler, IT og kontor-maskinerInventar
Anskaffelseskost 01.013722802765
Tilgang2002
Avgang0000
Anskaffelseskost 31.123742802767
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.011851082453
Årets avskrivninger181026
Årets nedskrivninger0000
Avgang0000
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.122031182659
Regnskapsført verdi 31.1217116218
Lineær avskrivningstid (år) 10-503-58-10
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk6202537
     
     
KONSERN    
31.12.2018SumBygg, inkl. tekn.install., tomter/hytterBiler, IT og kontor-maskinerInventar
Anskaffelseskost 01.013692772666
Tilgang7313
Avgang4004
Anskaffelseskost 31.123722802765
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01171962154
Årets avskrivninger191234
Årets nedskrivninger0000
Avgang5005
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.121851082453
Regnskapsført verdi 31.12186172212
Lineær avskrivningstid (år) 10-503-58-10
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk4801830
     
     
MORBANK    
31.12.2019SumBygg, inkl. tekn.install.Biler, IT og kontor-maskinerInventar
Anskaffelseskost 01.01121332662
Tilgang1001
Avgang0000
Anskaffelseskost 31.12122332663
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.0187142351
Årets avskrivninger10325
Årets nedskrivninger0000
Avgang0000
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.1297172556
Regnskapsført verdi 31.12261718
Lineær avskrivningstid (år) 10-503-58-10
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk6002535
     
     
MORBANK    
31.12.2018SumBygg, inkl. tekn.install.Biler, IT og kontor-maskinerInventar
Anskaffelseskost 01.01118312562
Tilgang7214
Avgang4004
Anskaffelseskost 31.12121332662
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.0181102051
Årets avskrivninger11435
Årets nedskrivninger0000
Avgang5005
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.1287142351
Regnskapsført verdi 31.123420212
Lineær avskrivningstid (år) 10-503-58-10
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk4601828
 

Note 24

Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler består av aktiverte kostnader knyttet til kjøp av programvare, lisenser og lignende.

Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost, redusert for eventuell av- og nedskrivning. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over forventet brukstid. Forventet brukstid er normalt fem år.

Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for å bringe programvaren klar til bruk. Vurdering av nedskrivningsbehov gjennomføres årlig. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsføres løpende over resultatregnskapet.

KONSERN MORBANK
20182019 20192018
126139Anskaffelseskost 01.01138125
1631Tilgang3116
30Avgang03
139170Anskaffelseskost 31.12169138
8497Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.019683
1619Avskrivninger1916
00Nedskrivninger00
30Avgang03
97116Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.1211596
4242Bokført verdi 01.014242
4253Bokført verdi 31.125342
2020Lineære avskrivningssatser i prosent2020
55Økonomisk levetid i antall år55
 

Note 25

Andre eiendeler

KONSERN MORBANK
31.12.201831.12.2019 31.12.201931.12.2018
710Overtatte eiendeler107
3959Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres Pensjonskasse5939
2420Øvrige fordringer1520
7089Sum andre eiendeler8466

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtakelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån.

Overtatte eiendeler utgjør totalt 10 mill. kroner (7 mill. kroner i 2018). Dette består av boligeiendommer 6 mill. kroner (3 mill. kroner) og tomter 4 mill. kroner (4 mill. kroner). Disse eiendommene er i hovedsak ervervet som ledd i realisering av bankens pant. Det er ikke noe mål for Sparebanken Møre å sitte som eier av overtatte eiendommer. I de tilfeller der akseptabel pris ikke blir oppnådd, blir eiendommene forsøkt utleid. 

Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres Pensjonskasse inngår ikke som en del av pensjonsmidlene i ytelsesordningen. Dette er egenkapital som Sparebanken Møre som sponsor har skutt inn for å tilfredsstille Pensjonskassens soliditetskrav.  

 

Note 26

Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring utsatt skatt.

Utsatt skatt/eiendel ved utsatt skatt er utregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld ved utgangen av regnskapsåret. Midlertidige negative og positive forskjeller som blir reversert eller kan reverseres i samme periode, er utlignet og nettoført.

Eiendel ved utsatt skatt blir regnskapsført når det er sannsynlig at konsernet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd til å nyttiggjøre eiendelen. På hver balansedato foretar konsernet en gjennomgang av regnskapsført eiendel ved utsatt skatt og dets regnskapsførte verdi. Konsernet vil eventuelt redusere eiendelen i den grad konsernet ikke lenger kan nyttiggjøre seg den.

Betalbar skatt, utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført over utvidet resultat i den grad dette relaterer seg til forhold som er regnskapsført over utvidet resultat. Midlertidige forskjeller, herunder tilhørende beregnet utsatt skatt knyttet til estimatavvik på pensjoner er således ført over utvidet resultat, samt betalbar skatt knyttet til verdiendring på basisspreader som er regnskapsført i utvidet resultat.

Utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført uavhengig av når forskjellene vil reverseres. Eiendel ved utsatt skatt er ført opp til nominell verdi.

Sparebanken Møre er gjenstand for finansskatt og har derfor en skattesats på 25 %, både for 2018 og 2019. For datterselskapene ble imidlertid skattesatsen endret fra 23 % i 2018 til 22 % med virkning fra 2019. For morbanken er dermed både betalbar skatt og utsatt skatt beregnet med en skattesats på 25 % for alle årene. For datterselskapene er det benyttet en skattesats på 23 % ved beregning av betalbar skatt for 2018. Ved beregning av utsatt skatt pr 31.12.2018, samt betalbar skatt og utsatt skatt pr 31.12.2019 er det benyttet en skattesats på 22 %.

Hele skattekostnaden er knyttet til Norge.  

 

Skattekostnad i resultatregnskapet  
KONSERN MORBANK
20182019 20192018
191151Betalbar skatt på periodens resultat88132
260Endring i utsatt skatt mot ordinært resultat *)657
6-11For mye/lite kostnadsført tidligere år-33
199200Skattekostnad150142
24,822,0Effektiv skattesats (skattekostnad i % av resultat før skatt)18,519,7
*) Skatterapporteringen for tidligere år har blitt korrigert. Dette medfører en reduksjon i utsatt skattefordel og en tilsvarende reduksjon i skyldig betalbar skatt, hvorav 51 mill. kroner knyttet til datterselskapet Møre Boligkreditt AS fremdeles er utestående pr 31.12.2019.
     
Skattekostnad i utvidet resultat  
KONSERN MORBANK
20182019 20192018
3-7Endring i utsatt skatt som følge av estimatavvik på pensjon-73
-40Effekt på betalbar skatt av verdiendring på basisspreader00
-1-7Skattekostnad i utvidet resultat-73
     
     
Spesifikasjon av forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat
KONSERN MORBANK
20182019 20192018
804911Resultat før skattekostnad811722
-12-27Ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader knyttet til aksjer-199-164
-15-23Fradragsberettigede renter på fondsobligasjon ført som egenkapital-23-15
1414Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader2514
-11-239Endringer i midlertidige forskjeller *)-262-28
780636Skattepliktig inntekt352529
191151Skyldig betalbar skatt på ordinært resultat (25 % for morbanken og 22 % (23 %) for datterselskapene)88132
-40Skyldig betalbar skatt på utvidet resultat (25 % for morbanken og 22 % (23 %) for datterselskapene)00
187151Skyldig betalbar skatt i balansen *)88132
*) Skatterapporteringen for tidligere år har blitt korrigert. Dette medfører en reduksjon i utsatt skattefordel og en tilsvarende reduksjon i skyldig betalbar skatt, hvorav 51 mill. kroner knyttet til datterselskapet Møre Boligkreditt AS fremdeles er utestående pr 31.12.2019.
     
     
Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og sammensetningen av utsatt skatt
KONSERN MORBANK
31.12.201831.12.2019 31.12.201931.12.2018
  Midlertidige forskjeller knyttet til:  
-47-40Driftsmidler-52-65
206217Pensjonsforpliktelser217206
-163686Andre midlertidige forskjeller402-136
-4863Netto negative (-)/positive forskjeller mot ordinært resultat5675
-219-248Andel av netto pensjonsforpliktelse ført mot utvidet resultatregnskap-248-219
34Deltakerlignede selskaper43
-220619Totale negative (-)/positive forskjeller323-211
-54146Eiendel (-) eller forpliktelse ved utsatt skatt (25 % for morbanken og 22 % for datterselskapene)81-53
00Skatteeffekt av implementering av IFRS 903
-54146Balanseført eiendel (-) eller forpliktelse ved utsatt skatt81-50
     
     
Avstemming av skattekostnad mot resultat før skatt
KONSERN MORBANK
20182019 20192018
19222025 % av resultat før skatt (22 % for datterselskapene i 2019 og 23 % i 2018)203177
-3-7Aksjer 25 % (22 %/23 %)-50-41
4-2Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 25 % (22 %/23 %)14
6-11For mye/lite kostnadsført tidligere år-33
199200Sum skattekostnad150142
 

Note 27

Resultat pr. egenkapitalbevis

Basisresultat pr. egenkapitalbevis (EKB) er beregnet som forholdet mellom årets resultat som tilfaller eierne av egenkapitalbevis iht. egenkapitalbevisbrøken i morselskapet 01.01, og antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for evt. emisjoner som ikke gir rett til fullt utbytte. Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis avviker ikke fra basisresultatet pr. egenkapitalbevis.

KONSERN20192018
Resultat pr egenkapitalbevis (kroner) 2)34,5029,60
Utvannet resultat pr egenkapitalbevis (kroner)34,5029,60
Årets resultat som tilfaller egenkapitalbeviseierne:  
Årets resultat688590
Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet iht EKB-brøken 1)341293
Veid antall EKB egenbeholdning25 44045 110
Antall egne EKB 31.1225 25128 183
Antall egne EKB 01.0128 18344 215
Veid gjennomsnittlig utestående EKB9 861 5149 841 844
Antall utestående EKB 31.129 861 7039 858 774
Antall utestående EKB 01.019 858 7749 842 734
Veid gjennomsnittlig antall EKB utstedt9 886 9549 886 954
Antall EKB 31.129 886 9549 886 954
Antall EKB 01.019 886 9549 886 954

1) Egenkapitalbevisbrøken som danner grunnlaget for fordeling av overskuddet til egenkapitalbeviseierne er utregnet basert på tall for morbank. Brøken beregnes som summen av egenkapitalbeviskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet, dividert på morbankens totale egenkapital eksklusive fondsobligasjoner og forslag til utbytte- og gavemidler (annen egenkapital). Egenkapitalbevisbrøken var 49,6 % både i 2019 og i 2018.     

2) Resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet som egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet som tilordnes egenkapitaleierne delt på antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for emisjoner som ikke gir rett til fullt utbytte.    

 

Note 28

Kapitaldekning

EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV trådte i kraft i Norge 31.desember 2019 og konsernets beregninger og rapportering av kapitaldekning er i samsvar med dette regelverket. Innføringen av regelverket innebar blant annet at kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter (SMB) ble redusert, og at Basel I-gulvet ble opphevet. Finansdepartementet har besluttet at systemrisikobufferen for finansforetak som benytter avansert IRB-metode skal økes til 4,5 prosent fra 31.desember 2020. For øvrige foretak, herunder Sparebanken Møre, skal endringer skje fra 31.desember 2022. Finanstilsynet vil ved neste fastsetting av Pilar 2-kravet i tillegg uttrykke en forventning om en kapitalkravsmargin ut over det samlede risikovektede kapitalkravet.

Minstekravet til ren kjernekapital ved årsskiftet for Pilar 1 er 12,5 prosent. Den motsykliske kapitalbufferen ble økt fra og med 31.desember 2019 til 2,5 prosent. Finanstilsynet fastsatte i 2018 Sparebanken Møres Pilar 2-tillegg til 1,7 prosent, dog minimum 590 millioner kroner, med virkning fra 31. mars 2019. Finansdepartementet har fastsatt minstekrav til uvektet egenkapitalandel på 3 prosent i tillegg til en kjernekapitalbuffer på minst 2 prosent.

Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at konsernets rene kjernekapital skal minimum utgjøre 15,2 prosent. Det legges vekt på at de ulike enhetene i konsernet til enhver tid har tilstrekkelig kapitalisering. Videre skal vurdering av risikoprofil, kapitalbehov og lønnsomhet til enhver tid bygge på konsernets langsiktige strategiske plan. Det gjennomføres en beregning av konsernets kapitalbehov ved årlig ICAAP.

Analyser foretatt i forbindelse med Sparebanken Møres ICAAP 2019 viser at konsernet tilfredsstiller kapitalkravene med god margin.

Note 2 ”Risikostyring” gir ytterligere informasjon om Sparebanken Møres kapitalstruktur og forholdet til kapitaldekningsregelverket. Det vises også til konsernets Pilar 3-dokument, som ligger tilgjengelig på Sparebanken Møres internettsider.

Sparebanken Møre beregner økonomisk kapitalsom benyttes i den løpende styringen av banken og ligger til grunn for forretningsmessige beslutninger. Basert på fordeling av økonomisk kapital beregnes en risikojustert egenkapital som fordeles utover på ulike segment, avdelinger og kunder. Det er den risikojusterte egenkapitalen som blant annet danner grunnlag for avdelingers måloppnåelse knyttet til egenkapitalavkastning. 

 

 

 

KONSERN MORBANK
31.12.201831.12.2019 31.12.201931.12.2018
989989Egenkapitalbevis989989
-3-3- egne egenkapitalbevis-3-3
356357Overkursfond357356
349599Fondsobligasjoner (AT1)599349
1 3911 525Utjevningsfond1 5251 391
125125Gavefond125125
2 6492 783Grunnfondskapital2 7832 649
153173Foreslått utbytte173153
156176Foreslått utbyttemidler for lokalsamfunnet176156
195246Annen egenkapital01
6 3606 970Sum balanseført egenkapital6 7246 166
Kjernekapital (T1)  
-42-53Goodwill, immaterielle eiendeler og andre fradrag-53-42
-14-14Verdijustering av fin. eiendeler og forpliktelser verdsatt til virkelig verdi-13-13
-130Fradrag overfinansiering pensjon0-13
-349-599Fondsobligasjoner (AT1)-599-349
-173-352Forventet tap iht IRB utover beregnet ECL iht IFRS 9-304-137
-153-173Fradrag for foreslått utbytte-173-153
-156-176Fradrag for foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet-176-156
5 4955 603Sum ren kjernekapital (CET1)5 4065 303
349599Fondsobligasjoner - klassifisert som egenkapital599349
1970Fondsobligasjoner - klassifisert som gjeld0197
6 0416 202Sum kjernekapital (T1)6 0055 849
Tilleggskapital (T2)  
703704Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital704703
703704Sum tilleggskapital (T2)704703
     
6 7436 906Netto ansvarlig kapital6 7096 552
     
RISIKOVEKTEDE EIENDELER (RWA) FORDELT ETTER ENGASJEMENTSKATEGORIER
Kredittrisiko - standardmetoden  
31.12.201831.12.2019 31.12.201931.12.2018
00Stater og sentralbanker00
150188Lokale og regionale myndigheter188150
5473Offentlig foretak7354
472342Institusjoner1 5045 068
00Foretak120123
400373Obligasjoner med fortrinnsrett326464
98148Egenkapitalposisjoner14898
621666Øvrige engasjement2 6472 038
1 7951 790Sum kredittrisiko, standardmetoden5 0067 995
     
Kredittrisiko - grunnleggende IRB-metode  
31.12.201831.12.2019 31.12.201931.12.2018
8 6178 684Massemarked pant i fast eiendom4 1344 272
620431Massemarked øvrige engasjementer431620
19 21317 969Foretak17 78419 504
28 45027 084Sum kredittrisiko, grunnleggende IRB-metode22 34924 396
     
554535Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA-tillegg) - markedsrisiko8355
2 5822 735Operasjonell risiko (basismetoden)2 5462 434
1 0090Overgangsregel (Basel I-gulvet)00
34 39032 144Risikovektede eiendeler (RWA)29 98434 880
     
1 5481 446Minimumskrav ren kjernekapital, 4,5 prosent1 3491 570
     
Bufferkrav  
31.12.201831.12.2019 31.12.201931.12.2018
860804Bevaringsbuffer, 2,5 prosent750872
1 032964Systemrisikobuffer, 3,0 prosent9001 046
688804Motsyklisk kapitalbuffer, 2,5 prosent (2,0 prosent i 2018)750698
2 5792 572Sum bufferkrav til ren kjernekapital2 3992 616
1 3681 585Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav1 6581 117
     
Kapitaldekning i prosent av beregningsgrunnlaget (etter overgangsregel for 2018)  
31.12.201831.12.2019 31.12.201931.12.2018
19,621,5Ansvarlig kapital22,418,8
17,619,3Kjernekapital20,016,8
16,017,4Ren kjernekapital17,915,2
     
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio LR)  
31.12.201831.12.2019 31.12.201931.12.2018
74 35977 538Beregningsgrunnlag58 56675 758
8,18,0Uvektet kjernekapitalandel i prosent10,37,7
 

Note 29

Egenkapitalbevis og eierstruktur

Egenkapitalbevis
Sparebanken Møre hadde ved utgangen av 2019 egenkapitalbevis pålydende 989 mill. kroner, fordelt på 9 886 954 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Utover dette består egenkapitalbeviseiernes kapital av utjevningsfondet på 1 525 mill. kroner og overkurs på 357 mill. kroner. Det er ingen begrensninger i stemmeretten etter vedtektene. Det eksisterer heller ikke rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye egenkapitalbevis.

 

Egne egenkapitalbevis
Pålydende av egne egenkapitalbevis er presentert i balansen på egen linje, som reduksjon til utstedte egenkapitalbevis. Kjøpspris utover pålydende er ført mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til historisk vedtatt fordeling. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne egenkapitalbevis blir bokført direkte mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til deres innbyrdes forhold. 

Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner
Transaksjonskostnader knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen.

Investorpolitikk
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes som utbyttemidler, tilpasses bankens egenkapitalsituasjon. Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.

Det eksisterer ingen særavtaler mellom banken og eiere. Styret kan ikke nekte kjøp eller salg av egenkapitalbevis utover det som fremgår av bestemmelsene i aksjeloven.

Klassifisering av utbytte
Utbytte på egenkapitalbevis og avsetning til utbyttemidler for lokalsamfunnet klassifiseres som annen egenkapital frem til det er vedtatt av bankens generalforsamling.

Egenkapitalbeviskapital
Sparebanken Møres egenkapitalbeviskapital utgjør 988 695 400 kroner fordelt på 9 886 954 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner.

Egenkapitalbeviskapitalen er tatt opp i ni omganger:  

ÅrEmisjonstypeEndring i egenkapitalbeviskapitalTotal egenkapitalbeviskapitalAntall egenkapitalbevis
1988Offentlig emisjon100,0100,01 000 000
1993Offentlig emisjon100,0200,02 000 000
1994Offentlig emisjon150,0350,03 500 000
1996Offentlig emisjon100,0450,04 500 000
1996Ansatte emisjon1,7451,74 516 604
1998Offentlig emisjon100,0551,75 516 604
1998Ansatte emisjon0,9552,65 526 154
2008Utbytteemisjon42,3594,95 949 153
2009Rettet emisjon58,5653,46 534 264
2010Fondsemisjon130,7784,17 841 116
2013Rettet emisjon148,6932,79 327 603
2013Reparasjonsemisjon54,1986,89 868 144
2013Ansatte emisjon1,9988,79 886 954

Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet
Fortjeneste pr. egenkapitalbevis beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller eierne av egenkapitalbevisene med antall utstedte egenkapitalbevis pr. 31.12, justert for eventuelle emisjoner i løpet av året som ikke gir rett til fullt utbytte. Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet tilsvarer egenkapitalbeviskapitalens, utjevningsfondets og overkursfondets andel av bankens totale egenkapital eksklusive fondsobligasjoner og forslag til utbytte- og gavemidler (annen egenkapital) ved begynnelsen av året. Ved en utvidelse av egenkapitalbeviskapitalen i løpet av året i form av en emisjon, medtas en tidsveiet andel av økningen fra og med innbetalingstidspunktet.  

20 største eierne pr 31.12.2019AntallAndel av EKB i %
Sparebankstiftelsen Tingvoll977 1009,88
Cape Invest AS831 2708,41
Verdipapirfond Nordea Norge Verdi390 3433,95
Wenaasgruppen AS380 0003,84
MP Pensjon339 7813,44
Pareto AS305 1893,09
Verdipapirfond Pareto Aksje Norge281 8472,85
Wenaas Kapital AS250 0002,53
FLPS - Princ All Sec205 1212,07
Verdipapirfondet Eika egenkapital199 8942,02
Beka Holding AS150 1001,52
Lapas AS (Leif-Arne Langøy)113 5001,15
Storebrand Norge I Verdipapirfond95 8100,97
State Street Bank76 3290,77
Stiftelsen Kjell Holm76 0000,77
PIBCO AS75 0000,76
Forsvarets personell pensjonskasse68 9600,70
Malme AS55 0000,56
U Aandals Eftf AS50 0000,51
Mertens40 0000,40
J E Devold AS40 0000,40
Sum 20 største5 001 24450,58
Totalt9 886 954100,00
Nøkkeltall (morbank)     
 20192018201720162015
Børskurs317283262254188
Antall utstedte egenkapitalbevis9 886 9549 886 9549 886 9549 886 9549 886 954
Egenkapitalbeviskapital (mill. kroner)989989989989989
Utjevningsfond (mill. kroner)1 5251 3911 2161 092935
Overkurs (mill. kroner)357356355354354
Egenkapitalbevisbrøk - årlig gjennomsnitt49,649,649,649,649,6
Egenkapitalbevisbrøk 31.1249,649,649,649,649,6
Kontantutbytte pr egenkapitalbevis17,5015,5014,0014,0011,50
Kontantutbytte pr egenkapitalbevis i prosent av børskurs 31.125,55,55,35,56,1
Effektiv avkastning (prosent) 3)17,513,48,741,2-6,7
Kontantutbytte i prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av årsoverskudd 1)54,754,751,848,644,8
Resultat pr egenkapitalbevis (kr) 1)32,028,3527,0029,8525,70
Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis (kr) 1) 2)320303289275257
P/E (børskurs/fortjeneste) 1) 4)9,29,59,48,87,3
P/BV (børskurs/bokført egenkapital) 1)0,990,930,910,930,73
1) Fond for urealiserte gevinster er holdt utenfor beregningen (tom 2017)
2) Konserntall, inkl. avsatt utbytte
3) Beregnet som summen av årets endring i børskurs og utbetalt utbytte i året, dividert på børskurs ved utgangen av foregående år.
4) Beregnet basert på konsernets resultat    
Geografisk fordeling   
Antall eiere20192018201720162015
Møre og Romsdal3 6833 6063 6333 5763 602
Øvrige i Norge1 7071 6751 9392 0032 149
Utenfor Norge132121126136101
Totalt5 5225 4025 6985 7155 852
      
Antall EKB20192018201720162015
Møre og Romsdal3 440 9235 218 9055 127 4915 182 3594 812 272
Øvrige i Norge5 264 3454 065 4234 216 7844 059 2624 554 010
Utenfor Norge1 181 686602 626542 679645 333520 672
Totalt9 886 9549 886 9549 886 9549 886 9549 886 954
Fordeling etter antall    
Antall EKBAntall EKBAndel i %Antall eiereAndel i %
1 - 10076 3530,771 62929,50
101 - 1.0001 120 58911,332 81550,98
1.001 - 10.0002 505 38825,3498717,87
10.001 - 100.0001 760 57917,81791,43
Over 100.0004 424 04544,75120,22
Totalt9 886 954100,005 522100,00
 Antall EKBEKB kapitalOverkurs
 201920182019201820192018
Endring i EKB og overkurs:      
Ordinære EKB 01.019 886 9549 886 954989989356355
Endringer000011
Ordinære EKB 31.129 886 9549 886 954989989357356
Egne EKB:      
Egne EKB 01.0128 18344 21535  
Endringer-2 932-16 0320-2  
Egne EKB 31.1225 25128 18333  
Utbetalt og foreslått utbytte 
 Totalt beløp (Tall i tusen kroner)
Utbetalt utbytte EKB 
NOK 11,50 pr EKB i 2016113 700
NOK 14,00 pr EKB i 2017138 417
NOK 14,00 pr EKB i 2018138 417
NOK 15,50 pr EKB i 2019153 248
Foreslått utbytte 
NOK 14,00 pr EKB i 2016138 417
NOK 14,00 pr EKB i 2017138 417
NOK 15,50 pr EKB i 2018153 248
NOK 17,50 pr EKB i 2019173 022
Tillitsvalgte som eier egenkapitalbevis/representerer egenkapitalbeviseiere i Sparebanken Møre pr 31.12.2019
 Antall Antall
Renate Austrheim15 145Jan Petter Larsen250 989
Ragna Brenne Bjerkeset950Lars Martin Lunde339 781
Mette Brit Bjordal25 150Christin Pedersen831 270
Nils Petter Drønnen1 520Roy Reite3 522
Sverre A. Farstad12 000Turid Sand1 358
Paulus Giørtz10 837Åsmund Skår305 389
Linda Rafteseth Grimstad81Karianne Røsberg Slagnes1 037
Ann Magrit Grønningsæter1 354Alf Sollid1 100
Karoline Hansen587Finn Moe Stene977 100
Marie Rekdal Hide341Roger Lunden Strand210
Rolf Hjellegjerde5 500Linda Strømmen620
Elisabeth Husøy9 173Svein Arild Sættem4 003
Ester Sørdal Klungre278Solfrid Teigen1 411
Helge Knudsen1 344Ole-Viggo Tynes109
Ruben Kvalsvik69Ann Magritt Bjåstad Vikebakk6 805
Leif-Arne Langøy113 500Trude Wenaas17 500
Berit Larsen229Kaj Bang Westre13 565
 

Note 30

Hendelser etter balansedagen

Eventuell ny informasjon om konsernets posisjoner på balansedagen blir hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker konsernets posisjon på balansedagen, men som vil påvirke konsernets posisjon i fremtiden opplyses om dersom dette er vesentlig.

Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen som vil påvirke presenterte tall vesentlig pr. 31.12.2019.