Årsberetning 2016

HOVEDTALL KONSERN

(Sammenlignbare tall for 2015 i parentes)

• Resultat etter skatt: 574 mill. kroner (503 mill. kroner)
• Egenkapitalavkastning etter skatt: 11,6 %, (10,7 %)
• Utlånsvolumet økte med 2,7 %
• Innskuddsvolumet økte med 10,8 %
• Ansvarlig kapital ved årsskiftet var 6,13 mrd. kroner, 18,6 % av beregningsgrunnlaget, derav er 17,0 % kjernekapital og 14,6 % ren kjernekapital
• Resultat pr egenkapitalbevis: Kr 28,80 (kr 25,25)
• Styret er godt fornøyd med resultatet for 2016
• Styret foreslår ovenfor generalforsamlingen å utbetale et kontantutbytte på 14,00 kroner pr egenkapitalbevis, samt avsette 141 mill. kroner til utbyttemidler til lokalsamfunnet. Totalt representerer dette 48,6 av det samlede konsernresultatet for 2016

HOVEDTALL MORBANK

(Sammenlignbare tall for 2015 i parentes)

• Resultat etter skatt: 595 mill. kroner (512 mill. kroner)
• Ansvarlig kapital ved årsskiftet var 5,97 mrd. kroner, 18,0 % av beregningsgrunnlaget, derav er 16,5 % kjernekapital og 14,1 % ren kjernekapital
• Resultat pr egenkapitalbevis: Kr. 29,85 (kr 25,70)

Virksomhetsområde og marked

Konsernet Sparebanken Møre består av morbanken, kredittforetaket Møre Boligkreditt AS, eiendomsmeglerselskapet Møre Eiendomsmegling AS og eiendomsselskapet Sparebankeiendom AS. Sparebanken Møre har definert sitt geografiske virkeområde til Møre og Romsdal, der banken ved årsskiftet har 30 kontorer i 24 kommuner.

De kunderettede aktivitetene innenfor personmarkedet er organisert som en sentral enhet, Divisjon Personmarked. Samtlige personmarkedsavdelinger (28) rapporterer til leder for Divisjon Personmarked. Denne lederen rapporterer igjen til adm. direktør. Næringslivsmarkedet er organisert i tre geografiske enheter, der de tre enhetslederne rapporterer til adm. direktør. Næringslivsmarkedet er igjen matriseorganisert ved bruk av 6 bransjelinjer (marin, offshore & supply, industri, eiendom, handel & tjenesteyting, SMB), samt forsikring.

Oppgavene og ansvaret i Sparebanken Møres daglige drift er fordelt slik at ressursbruken i kontornettet i utstrakt grad er prioritert direkte kunderettede aktiviteter. Øvrige oppgaver skal i størst mulig grad ivaretas av det sentrale støtteapparatet, som i organisasjonen består av fem seksjoner. Hver av disse ledes av en seksjonsbanksjef, som rapporterer til adm. direktør. Divisjonsleder Personmarked, de enkelte enhetsledere for næringsliv og seksjonsbanksjefene danner egne ledergrupper sammen med sine respektive avdelingsledere. Styret ansetter divisjonsleder Personmarked, enhetsledere på næringsliv og seksjonsbanksjefene. Adm. direktør setter sammen bankens toppledergruppe.

Sparebanken Møre er totalleverandør av tjenester innen områdene

• finansiering
• innskudd og plasseringer
• formuesforvaltning
• økonomisk rådgivning
• betalingsformidling
• valuta- og rentehandel
• forsikring
• eiendomsmegling

I bankens distribusjonsstrategi inngår bankens kontornett, digitale kanaler, spesialistfunksjoner og telefon, som omfatter kundeservice, telebank og mobil- og brettbank. Gjennom en samordnet betjening av kundene i de ulike distribusjonskanalene skal bankens kunder få valgmuligheter, enkel tilgang på kompetente medarbeidere, god rådgivning og høy servicegrad. Banken har som mål å videreutvikle og fortsatt holde høyt kvalitetsnivå på alle disse distribusjonskanalene, for derigjennom å bidra til økt konkurransekraft, høy effektivitet og forbedret lønnsomhet.

Den digitale utviklingen innen banknæringen skjer raskt. Sparebanken Møre har målsetting om å tilby gode digitale tjenester til kundene på ulike plattformer.

Egenkapitalbevis - MORG

Ved utgangen av 2016 var det 5 715 eiere av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Antall utstedte egenkapitalbevis er 9 886 954. Eierandelskapitalen utgjør 49,6 % av bankens totale egenkapital.

De 20 største eierne er notert med 47,4 % av eierandelskapitalen ved årsskiftet. Av disse er 8 hjemmehørende i Møre og Romsdal, med en relativ eierandel blant de 20 største på 48,3 % (41,1 %). I note 31 finnes en oversikt over de 20 største eierne av bankens egenkapitalbevis.

Pr 31. desember 2016 eide banken 29 847 egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til markedskurs.

Om lag 400 av bankens egne ansatte eier egenkapitalbevis i Sparebanken Møre. Totalt antall egenkapitalbevis for disse utgjør 312 186. Akkumulert utgjør bankens egne ansatte den 7. største eieren av Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Bankens toppledergruppe eier totalt vel 43 000 egenkapitalbevis.

Egenkapitalbevisene er fritt omsettelige i markedet.

Redegjørelse for årsregnskapet

Resultat før tap på utlån og garantier ble 777 mill. kroner og 1,28 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 742 mill. kroner og 1,28 % i 2015.

Resultat etter tap på utlån og garantier utgjorde 755 mill. kroner og 1,24 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 692 mill. kroner og 1,19 % i 2015.

Resultat etter skatt i 2016 utgjorde 574 mill. kroner, 0,94 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 503 mill. kroner og 0,87 % i 2015. Egenkapitalrentabiliteten i 2016 ble 11,6 % mot 10,7 % i 2015.

Resultat pr egenkapitalbevis i 2016 var kroner 28,80 (25,25) for konsernet og kroner 29,85 (25,70) for morbanken.

Rentenetto
Netto renteinntekter utgjorde totalt 1 082 mill. kroner (1 098 mill. kroner). Som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde dette 1,79 % (1,89 %). Rentenettoen utgjorde 79,4 % (84,3 %) av sum inntekter i 2016.

Det generelt lave rentenivået i markedet, sammen med sterk konkurranse både på utlåns- og innskuddssiden påvirker utviklingen i rentenettoen.

Andre driftsinntekter
Andre driftsinntekter var i 2016 på 281 mill. kroner (0,46 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Dette er en økning på 76 mill. kroner i forhold til 2015. Kursgevinst på obligasjonsporteføljen utgjør 24 mill. kroner i 2016 mot et kurstap på 51 mill. kroner i 2015.

Effekten på resultat før skatt fra Visa-transaksjonen utgjør 45 mill. kroner for 2016.

Kostnader
Samlede kostnader ble 586 mill. kroner (0,97 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Dette er en økning på 25 mill. kroner i forhold til 2015. Dette skyldes i hovedsak at det i 4.kvartal 2015 ble gjort endringer i bankens pensjonsordning som reduserte personalkostnadene med 24 mill. kroner for 2015. Øvrige kostnader er redusert med 1 mill. kroner sammenlignet med i 2015 og utgjør 251 mill. kroner. Bemanningen er redusert med 10 årsverk de siste 12 månedene til 378 årsverk.

Kostnader som andel av inntekter utgjorde 43,0 % i 2016 som er det samme som i 2015.

Tapsnedskrivning og mislighold
Resultatregnskapet er i 2016 belastet med 22 mill. kroner (50 mill. kroner) på utlån og garantier. Dette utgjør 0,04 % (0,09 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tap på utlån og garantier fordeler seg med en økning i gruppevise nedskrivninger med 19 mill. kroner, en økning innen næringslivssegmentet med 9 mill. kroner og en reduksjon innen personkundesegmentet med 6 mill. kroner.

Pr utgangen av 2016 utgjør totale tapsnedskrivninger 360 mill. kroner, tilsvarende 0,68 % av brutto utlån (341 mill. kroner og 0,66 % av brutto utlån). 15 mill. kroner av de individuelle nedskrivningene er knyttet til mislighold over 90 dager (14 mill. kroner), noe som utgjør 0,02 % av brutto utlån (0,03 %). 64 mill. kroner er relatert til øvrige engasjementer (65 mill. kroner), tilsvarende 0,12 % av brutto utlån (0,13 %). Gruppevise nedskrivninger utgjør 281 mill. kroner (262 mill. kroner), og utgjør 0,53 % av brutto utlån (0,51 %).

Netto tapsutsatte engasjement (misligholdte engasjement over 90 dager og ikke-misligholdte engasjement hvor det er foretatt individuell tapsnedskrivning) har de siste 12 månedene hatt en økning på 367 mill. kroner. Pr utgangen av 2016 fordeler netto tapsutsatte engasjement seg med 476 mill. kroner for næringsliv og 56 mill. kroner for personmarkedet. Totalt utgjør dette 1,01 % av brutto utlån (0,32 %).

Netto mislighold over 3 måneder utgjorde ved utgangen av 2016 50 mill. kroner (60 mill. kroner), en reduksjon fra 0,11 % av utlån ved utgangen 2015 til 0,09 % ved utgangen av 2016.

Forvaltningskapital
Forvaltningskapitalen økte i 2016 med 1 473 mill. kroner og 2,5 % til 61 593 mill. kroner pr 31.12.2016. Endringen i forvaltningskapitalen skyldes hovedsakelig økning i utlån.

Visa-transaksjonen
Det vises til tidligere informasjon gitt i årsrapport 2015 og i børsmelding 29. juni 2016 vedrørende avtalen mellom Visa Europe Ltd og Visa Inc. om salg av samtlige aksjer i Visa Europe. Sparebanken Møre har en interesse i denne transaksjonen gjennom eierskap i Visa Norge som eier 1 aksje i Visa Europe Ltd, samt en mindre interesse gjennom salget av Nets/Teller i 2014. Transaksjonen består av et kontantvederlag ved gjennomføring, samt et kontantvederlag som utbetales etter tre år og konvertible preferanseaksjer.

Effekten på resultat før skatt fra denne første delen av kontantvederlaget utgjør i 2016 45 mill. kroner, der 38 mill. kroner kommer fra eierskapet i Visa Norge og 7 mill. kroner fra interessen i Nets/Teller.

Utlån til kunder
Ved utgangen av 2016 utgjorde utlån til kunder 52 691 mill. kroner (51 286 mill. kroner). De siste 12 månedene har det vært en økning på netto utlån til kunder på totalt 1 405 mill. kroner, tilsvarende 2,7 %. Utlån til personkunder økte med 6,6 %, mens utlån til næringsliv har hatt en reduksjon på 4,8 % siste 12 måneder. Personmarkedsandelen av utlånene utgjør ved utgangen av 2016 70,2 % (67,5 %).

Innskudd fra kunder
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt med 10,8 %. Ved utgangen av 2016 utgjør innskuddene 32 562 mill. kroner (29 389 mill. kroner). Innskudd fra personmarked har økt med 4,7 % de siste 12 månedene, innskudd fra næringsliv har økt med 19,9 % og innskudd fra det offentlige har økt med 20,7 %. Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør 57,4 % (60,8 %), innskudd fra næringslivsmarkedet 39,2 % (36,3 %) og det offentliges andel av innskuddene utgjør 3,4 % (2,9 %).

Innskudd som andel av utlån utgjør 61,8 % (57,3 %) ved utgangen av 2016.

Verdipapirer
Beholdningen av plasseringer i verdipapirer (LCR-porteføljen) var ved utgangen av 2016 på 6 199 mill. kroner mot 4 735 mill. kroner ved utgangen av 2015. I tillegg til økning i LCR-kravet fra 70 til 80 % speiler den økte porteføljen bankens gode likviditetssituasjon bl.a. som følge av sterk innskuddsvekst gjennom året.

Det var ingen vesentlig handelsportefølje ved utgangen av 2016.

Fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital
Bankens fondsobligasjoner (816 mill. kroner) består av 2 lån. Et av lånene har flytende rente, det andre har fast rentekupong swappet til flytende rente. Ved førtidig innfrielse eller senest ved call 9. oktober 2017 har generalforsamlingen i Sparebanken Møre gitt styret fullmakt til å innfri et av disse fondsobligasjonslånene (NO0010659972 pål. 500 mill. kroner), samt fullmakt til å foreta opptak av nytt fondsobligasjonslån med min. 300 mill. kroner, maksimum 500 mill. kroner og ny ansvarlig lånekapital med min. 200 mill. kroner, maksimum 400 mill. kroner. Ansvarlig obligasjonslån (502 mill. kroner) er lagt ut til flytende rente.

Datterselskaper

Samlet resultat i bankens tre datterselskaper ble 153 mill. kroner etter skatt i 2016 (179 mill. kroner).

Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer. Selskapet har ved årsskiftet netto hentet inn 16,1 milliarder kroner i finansiering til konsernet. Selskapet har gitt 156 mill. kroner i resultatbidrag i 2016 (176 mill. kroner).

Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eiendomsomsetning til både personkunder og næringslivet. Selskapet har et resultat i 2016 på -1,9 mill. kroner (0,2 mill. kroner). Det var ved utgangen av året 14 årsverk i selskapet.

Sparebankeiendom AS har som formål å eie og forvalte bankens egne forretningseiendommer. Selskapet har ikke gitt noe resultatbidrag i 2016. Det er ingen ansatte i selskapet.

Utbyttepolitikken i Sparebanken Møre

Sparebanken Møres utbyttepolitikk har vært holdt uendret de siste årene. Konsernet har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes som utbyttemidler, tilpasses bankens egenkapitalsituasjon. Sparebanken Møre skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.

I henhold til reglene knyttet til egenkapitalbevis m.m. og i samsvar med utbyttepolitikken til Sparebanken Møre er 49 % av overskuddet i konsernet foreslått avsatt til kontantutbytte og utbyttemidler til lokalsamfunnet. Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egenkapitalen mellom eierandelskapitalen og grunnfondet tilfaller 49,6 % av overskuddet eierne av egenkapitalbevis og 50,4 % tilfaller grunnfondet. Resultat pr egenkapitalbevis i 2016 ble kr 28,80. Det foreslåes overfor generalforsamlingen at kontantutbytte pr egenkapitalbevis for regnskapsåret 2016 settes til kr 14,00.

Kapitaldekning og gjeldende regelverk

Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å bruke grunnleggende IRB-metode for beregning av kapitalkrav for kredittengasjement. De interne risikostyringsmodellene er over flere år utviklet og implementert innenfor kredittområdet i konsernet.

Konsernets kapitaldekning er rapportert i henhold til Finanstilsynets tillatelse. Sparebanken Møre har kapitalkrav knyttet til overgangsordningen vedrørende Basel I-gulvet ved utgangen av 2016. Beregninger knyttet til operasjonell risiko gjøres ut fra basismetoden.

Ved utgangen av 2016 har Sparebanken Møre en kapitaldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene, og over internt satt minimumsmålsetting for ren kjernekapital. Ansvarlig kapital utgjør 18,6 % (18,1 %), kjernekapital 17,0 % (16,6 %), hvorav ren kjernekapital utgjør 14,6 % (14,1 %). Kapitaldekningstallene inkluderer årets resultat og styrets forslag til resultatdisponering. Styrets forslag til disponering av årets resultat innebærer at 51,4 % av resultatet i konsernet tilbakeholdes for ytterligere å styrke konsernets soliditet.

Krav til uvektet kjernekapitalandel er fastsatt med virkning fra og med 30. juni 2017. Minstekravet er på 3 prosent, samt at alle banker i tillegg skal ha en buffer på minst 2 prosent. Ved utgangen av 2016 var uvektet kjernekapitalandel for Sparebanken Møre 8,5 %, som gir en god margin til det totale kravet på 5 prosent.

Basert på kapitaldekningsregelverket består minimumskravet for kapitaldekning av et Pilar 1– og et Pilar 2 krav. Pilar 2-tillegget gjelder for risikoer som ikke er dekket eller bare delvis er dekket av Pilar 1.

Finanstilsynet fastsatte bankens Pilar 2-krav til 1,8 prosent gjeldende fra 31. desember 2016. Det totale minimumskravet til ren kjernekapital er således 13,3 prosent. Finansdepartementet besluttet videre at den motsykliske bufferen skal økes med 0,5 prosentpoeng til 2 prosent, slik at fra 31.desember 2017 vil det totale kravet til ren kjernekapital utgjøre 13,8 prosent. Styret har løpende oppfølging av kapitaldekningen i konsernet og vil raskt være i stand til å iverksette tiltak dersom behovet for kapitalstyrking avtegner seg.

Overordnet risikostyring

Et grunnleggende element ved å drive bankvirksomhet er å ta risiko. Risikostyring og risikokontroll er fokusområder for styret. Overordnet formål med risikostyring og risikokontroll er å sikre at man oppnår de fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtere risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og interne retningslinjer.

Styret i Sparebanken Møre har vedtatt en målsetting om at konsernet skal ha lav til moderat risiko i sin virksomhet. Inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, ikke finansiell risikotaking. Det skal kontinuerlig arbeides for å ha kontroll på de risikoer som foreligger. I de tilfeller hvor risikoen er vurdert større enn det som anses akseptabelt, skal det straks settes i gang tiltak for å redusere denne risikoen.

De overordnede rammene for Sparebanken Møres risikostyring vurderes årlig av styret i forbindelse med utarbeidelse og revidering av strategisk plan. Styret vedtok i august 2016 ny strategisk plan, ”Møre 2020”. Årlig vedtar også styret overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet, og morbank og datterselskaper vedtar individuelle risikopolicyer tilpasset sin virksomhet. Det er vedtatt egne policyer for hvert vesentlige risikoområde, herunder blant annet kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, konsentrasjonsrisiko, operasjonell risiko og likviditetsrisiko. Strategiene vedtas av styret og revideres minimum årlig eller når spesielle forhold skulle tilsi det. Sparebanken Møres risikopolicyer ble sist gjennomgått og vedtatt i revidert form i desember 2016.

De ulike policyene danner rammeverk for konsernets ICAAP. Styret tar aktiv del i årlig prosess og etablerer eierskap til vurderingene og beregningene som fremkommer, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Som en del av ICAAP inngår ILAAP som er bankens vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko. ICAAP for 2016 er gjennomført for konsernet, og tilbakemeldinger på denne ble mottatt fra Finanstilsynet i 4. kvartal 2016. Gjennomførte beregninger gjennom ICAAP for 2016 viser at konsernets kapitaldekning er robust for å kunne møte vesentlig mer negativ økonomisk utvikling enn det som ligger til grunn i langsiktig strategisk plan. Dette er understøttet både av økonomiske beregninger, samt av simuleringer ved bruk av ulike stresstester.

Sparebanken Møre har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt. Konsernets risikoeksponering og risikoutvikling følges overordnet opp ved periodiske rapporter til administrasjon, revisjons- og risikoutvalget og styret. Ett av revisjons- og risikoutvalgets hovedformål er å påse at Sparebanken Møres risikohåndtering blir godt ivaretatt.

Styret vurderer Sparebanken Møres samlede risikoeksponeringer å ligge innenfor konsernets målsatte risikoprofil. Det er styrets oppfatning at konsernets og bankens risikostyring er god.

Kredittrisiko
Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav.

Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, herunder risiko knyttet til store engasjement med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder eller næringer eller med likeartede grupper av kunder.

Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Konsernet har en moderat risikoprofil for kredittrisiko, slik denne er definert gjennom konsernets kredittrisikostrategi. Strategien gir rammer blant annet for konsentrasjon knyttet til bransjer og engasjementstørrelser, geografisk eksponering, vekstmål og risikonivå.

Etterlevelse av styrets vedtak innenfor kredittområdet overvåkes av en egen risikostyringsenhet samt av seksjon Kreditt og juridisk. Disse er uavhengig av kundeenhetene. Styret mottar gjennom året løpende rapporteringer om utviklingen i kredittrisikoen presentert i månedlige risikorapporter. I tillegg gjennomføres det egne periodiske gjennomganger av kredittområdet i revisjons- og risikoutvalget. I henhold til Finanstilsynets retningslinjer for utlån til boligformål mottar styret kvartalsvise rapporter. Sparebanken Møres interne retningslinjer er tilpasset i henhold til Finanstilsynets retningslinjer om utlån til boligformål.

Sparebanken Møre har som en del av IRB-systemet egne risikoklassifiseringsmodeller som kundene klassifiseres etter:

• Forventet misligholdsfrekvens (PD) brukes som mål på kvalitet. Kunden klassifiseres i risikoklasse ut fra sannsynlighet for mislighold.
• Forventet engasjement ved mislighold (EAD) er en beregnet størrelse hvor trukket engasjement eller utlån, lånetilsagn og en andel av bevilgede, utrukne rammer inngår.
• Tap gitt mislighold (LGD) angir hvor mye konsernet forventer å tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Modellene tar hensyn til sikkerhetene kunden har stilt, fremtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer.

Disse modellene er et vesentlig bidrag i den interne styringen av kredittrisiko. Det gjennomføres månedlig scoring av kundene, og dette gir grunnlag for løpende overvåkning av utviklingen i Sparebanken Møres kredittrisiko. Egne søknadsscoremodeller er også implementert, og disse benyttes i kredittbevilgningsprosessen.

Gjennom konsernets rapporteringsportal har hver enkelt medarbeider med kundeansvar tilgang til rapporter som viser utviklingen i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at lederne i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sine respektive ansvarsområder. Rapporteringene benyttes blant annet til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir også kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument.

Avdeling Spesialengasjement utgjør en del av seksjon Kreditt og juridisk. Målsettingen med denne avdelingen er å effektivisere taps- og misligholdsprosessene, samt øke samspillet mellom juridisk avdeling, depotavdelingen og kredittavdelingen. Gjennom dette øker man kvaliteten og profesjonaliseringen i håndteringen av utsatte engasjement, og man sikrer objektivitet og uavhengig behandling. Avdelingen rapporterer oppover i ledelseshierarkiet uavhengig av linjen.

Styret vurderer Sparebanken Møres samlede kredittrisiko å være innenfor den vedtatte risikotoleransen i konsernet. Eksponeringen mot store engasjement har de siste årene blitt redusert betydelig, men oppfølging og kontroll på dette området er styrket. Styret mener at Sparebanken Møre er godt rustet til å håndtere eventuell økt kredittrisiko i utlånsporteføljen, og konsernet har et godt grunnlag for økt satsing mot gode utlånsprosjekt i Sparebanken Møres virkeområde fremover.

Markedsrisiko
Markedsrisiko i Sparebanken Møre fremkommer i hovedsak som følge av de aktiviteter som utføres for å understøtte konsernets daglige drift. I dette ligger konsernets finansiering, obligasjonsporteføljen som holdes for å kunne møte likviditetskrav og sikre låneadgang i Norges Bank, samt kundegenerert rente- og valutahandel.

I markedsrisikostrategien fastsetter styret rammer for konsernets markedsrisiko. Rammene overvåkes av risikostyringsenheten. Rammestørrelsene fastsettes med bakgrunn i analyser av negative markedsbevegelser. Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll legges det til grunn at banken aksepterer lav risiko innenfor markedsrisikoområdet. De styringsdokumenter som håndterer markedsrisiko gjennomgås og fornyes minimum årlig av styret, senest i desember 2016. Bankens styre får månedlig rapportert utviklingen knyttet til markedsrisiko. De rammer som gjelder for markedsrisiko er konservative, og samlet utgjør markedsrisikoen en liten andel av konsernets totale risiko.

Styret mener at konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet er innenfor de vedtatte risikotoleransegrensene.

Likviditetsrisiko
Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet finansieringsstrategi som blir evaluert og vedtatt av styret minimum en gang i året, sist i desember 2016. Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som aksepteres for dette risikoområdet. Her beskrives de mål Sparebanken Møre har for å bevare sin finansielle styrke. Det er definert konkrete rammer på ulike områder for konsernets likviditetsstyring. I Sparebanken Møres beredskapsplan for likviditet inntatt i bankens retningslinjer for stresstesting og konsentrasjonsrisiko er det beskrevet hvordan likviditetssituasjonen skal håndteres i urolige finansmarkeder.

Det er etablert to sentrale kvantitative krav til likviditet:

• Krav til likviditetsdekning under stress: Liquidity Coverage Ratio (LCR)
• Krav til langsiktig stabil finansiering: Net Stable Funding Ratio (NSFR)

LCR måler institusjonens evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR øker betydningen av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i institusjonens finansiering.

NSFR medfører at institusjonene i større grad må finansiere illikvide eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig finansiering.

LCR fases inn over tid noe som innebærer at kravet fra og med 31.desember 2016 er 80 prosent og 100 prosent fra og med 31. desember 2017.

Når det gjelder regulering av langsiktig finansiering vil, inntil kravene for NSFR er avklart, likviditetsindikator 1 (L1, langsiktig funding i forhold til illikvide eiendeler) bli benyttet. Her legger Finanstilsynet til grunn en målstørrelse over tid på 105 prosent.

Likviditetsporteføljen har de senere årene økt i volum og endret investeringene mot verdipapir med LCR-kvalitet. Konsernet har etablert målsetting for LCR i henhold til opptrappingsplanen for regelverket. Rapportering viser at Sparebanken Møre ligger godt innenfor de varslede kravene.

Generelt innebærer strengere likviditetskrav, herunder kravene satt i Finanstilsynets siste likviditetsmodul og ny forskrift, en vesentlig rentekostnad for banken. Samtidig gjør det banken mer utsatt for endringer i kredittspread.

For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå, skal utlån til kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Bankens innskuddsdekning pr utgangen av 2016 utgjør 61,8 prosent.

Møre Boligkreditt AS gir konsernet en økt diversifisering av finansieringskildene. Selskapet utsteder obligasjoner med fortrinnsrett (OmF). Banken overdrar deler av boliglånsporteføljen til kredittforetaket, og dette gir således tilgang til å utnytte disse finansieringsmulighetene. Ved utgangen av 2016 er ca. 38 % av konsernets totale utlån (ca. 52 % av lån til personmarkedet) overført til boligkredittforetaket. Sparebanken Møre vil fortsette å overføre lån til Møre Boligkreditt AS i samsvar med finansieringsstrategiens planer. Ved årsskiftet er 70 prosent av Møre Boligkreditt AS sitt utestående obligasjonslånsvolum av en størrelse som kvalifiserer til Nivå 2A-likviditet i LCR. Møre Boligkreditt AS vil framover utstede og bygge opp flere lån i denne kategorien.

For ytterligere å få tilgang til nye finansieringskilder, og for å søke stabilisert tilgang til finansieringen fra eksterne kilder, er både Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS sine utstedelser ratet av ratingbyrået Moody’s.

Ratingbyrået Moody’s opprettholdt i august 2016 sin gode A2-rating av Sparebanken Møre. Obligasjoner utstedt av Møre Boligkreditt AS er ratet Aaa av Moody’s.

I sammensetningen av den eksterne finansieringen er det prioritert å ha relativ høy andel med løpetid over ett år. Total markedsfinansiering endte på netto 21,3 mrd. kroner ved årsskiftet – vel 88 % av denne finansieringen har restløpetid ut over ett år. Morbankens utestående seniorobligasjoner har ved utgangen av 2016 en vektet gjenstående løpetid på 1,72 år, mens finansieringen fra obligasjoner med fortrinnsrett tilsvarende har en gjenstående løpetid på 3,87 år.

Modul for likviditetsrisiko består av en veiledning for Finanstilsynets vurdering av institusjonens likviditetsrisikonivå og en veiledning for vurdering av institusjonens system for styring og kontroll av likviditetsrisiko. Sparebanken Møre har implementert foreslått rapporteringsstruktur fra modulen i styrerapporteringen knyttet til likviditetsområdet.

Det er styrets vurdering at likviditetssituasjonen ved utgangen av året er god. Styret mener også at den løpende likviditetsstyringen i konsernet er god.

Operasjonell risiko
Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer, samt eventuelle eksterne hendelser. Dette kan eksempelvis være svikt i rutiner, svikt i datasystem, kompetansesvikt, feil fra bankens underleverandører, tillitsbrudd hos ansatte og kunder, ran, underslag m.m. Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at det aksepteres lav til moderat risikoprofil knyttet til dette risikoområdet.

Målrettede tiltak er nødvendig for å forebygge og redusere den operasjonelle risikoen. Eksempler på risikoreduserende tiltak kan være fysiske sikringstiltak, etablerte beredskapsplaner, ransøvelser, beredskapsøvelser, forsikringsordninger og opplæring.

Sparebanken Møre legger stor vekt på utadrettede aktiviteter der kunden står i fokus. Det har blitt lagt ned store ressurser de siste årene knyttet til Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Pr utgangen av 2016 er 267 av bankens ansatte ferdig autoriserte finansielle rådgivere. Av disse er 24 ansatte autorisert i 2016. De fleste av lederne i kundeposisjon har også gjennomført sensorkursopplæring for AFR, noe som gir lederne svært god trening og praksis i å utøve sin lederrolle. Sparebanken Møres rådgivere gjennomførte også kurset «Godkjent Intern Kreditt Kompetanse» frem t.o.m. 2015. Ved utgangen av 2015 hadde 226 av bankens ansatte bestått dette kurset.

I 2016 har Sparebanken Møre vært pilotbedrift for ny nasjonal autorisasjonsordning i kreditt, som trer i kraft 1.1.2017. 46 ansatte har allerede gjennomført og bestått autorisasjonen. Sparebanken Møre deltar også i den nasjonale godkjenningsordningen for skadeforsikring, og ved utgangen av 2016 hadde 190 ansatte bestått denne godkjenningen. 7 nyansatte har i 2016 deltatt i bankens standardiserte nyansattopplæring avholdt av bankens interne «Møreskole». Godt kompetansenivå hos våre medarbeidere er et viktig bidrag for å redusere den operasjonelle risikoen, og samtidig gi våre kunder en god opplevelse av å være kunde i vår bank. Styret er svært fornøyd med det betydelige kompetanseløftet den enkelte medarbeider og banken har gjort de siste årene og vil fremdeles legge vekt på dette arbeidet fremover.

Digitale banktjenester og øvrige IKT-tjenester var preget av god kvalitet og stabilitet i 2016. Sikkerheten i disse tjenestene og de underliggende systemene har vært god, og det har ikke vært vesentlige sikkerhetshendelser eller tap som en følge av dette. Godt samarbeid mellom aktørene gir et viktig bidrag i arbeidet med å redusere konsekvensene av målrettede angrep mot banker og andre finansinstitusjoner. Sparebanken Møre har stort fokus på IKT-sikkerhet, også blant bankens ansatte. I 2016 ble det blant annet gjennomført obligatorisk e-læringskurs i informasjonssikkerhet for alle ansatte i banken. Banken inngikk i 2015 en forlenget avtale med Evry om leveranse av en effektiv plattform for moderne bankdrift, inklusiv digitale løsninger for fremtidige kundebehov. Det vil også i 2017 bli fokus på kvalitet, stabilitet og sikkerhet.

Det er stort fokus på arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering i konsernet. Banken gjennomfører årlig ny risikovurdering på området. Det er også brukt mye ressurser på internkontroll og opplæring av ansatte knyttet til dette området. Anti-hvitvaskingsansvarlig i banken har også gjennomført møter hos de ulike PM- og NL-avdelinger, og deltatt med innlegg på NL- og PM-samlinger. Banken er godt representert på den årlige anti-hvitvaskingskonferansen som blir avholdt i regi av FNO, Økokrim og Finanstilsynet i november. Sparebanken Møre vil opprettholde høyt fokus på arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering også i 2017.

Sparebanken Møres overordnede beredskapsplan ble revidert i 2016. Underliggende beredskapsplaner, som for eksempel Beredskapsplan IKT, har blitt oppdatert i løpet av 2016. Det avholdes årlige øvelser. Erfaringer fra øvelsene tas med videre for ytterligere å konkretisere beredskapsplanverket, og er samtidig nyttig erfaring å ha tilegnet seg for å håndtere eventuelle krisesituasjoner som kan oppstå. Øvelsene bidrar videre til å skape bevissthet og årvåkenhet rundt hvilke problemstillinger som kan gjøre seg gjeldende under en krise.

Sparebanken Møre har etablert ulike fora og utvalg som aktivt arbeider med å håndtere konsernets operasjonelle risiko. Herunder inngår årlig sikkerhetsforum for konsernets sikkerhetsansvarlige. Konsernet har også et sikkerhetsutvalg som har godkjenningsfunksjon for bankens BankID-regelverk. Utvalget er bredt sammensatt av personer fra flere funksjoner i konsernet. Styret mottar årlig rapport om sikkerhetssituasjonen i Sparebanken Møre, i tillegg til løpende rapporteringer knyttet til vesentlige avvik og hendelser som måtte oppstå. I årlig ICAAP gjennomgås konsernets vesentligste risikoområder, og operasjonell risiko er i denne sammenheng gitt stor oppmerksomhet.

Sparebanken Møres operative og etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både gjennom avdekking og oppfølging.

Internkontroll
Internkontroll skal utformes for å gi en god sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen områdene strategisk utvikling, målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler, herunder også etterlevelse av konserninterne retningslinjer og policyer. En velfungerende internkontroll skal også sikre at konsernets risikoeksponering er innenfor vedtatt risikoprofil og vedtatte risikotoleransegrenser.

Sparebanken Møres internkontrollprosesser bygger på prinsippene i den globale internkontrollstandarden COSO-modellen. Prosessene og internkontrollene skal dekke konsernet som helhet. I dette ligger dermed at også de risikoer som oppstår som følge av eierskap og drift i datterselskaper skal håndteres av konsernets totale internkontrollprosesser.

I Sparebanken Møre har den enkelte leder et særskilt individuelt ansvar for å påse at internkontrollen innen hans eller hennes ansvarsområde fungerer og blir gjennomført som forutsatt. Dette innebærer at ledere på alle plan overvåker vedtatte kontrolltiltak innenfor sitt område. Slik innsikt oppnås normalt ved personlig nærvær, oppfølging av medarbeidere, stikkprøvekontroller, gjennomgang av nøkkeltall og avviksmålinger mv. Dette prinsippet er også gjeldende for ledere av datterselskapene i konsernet.

Internkontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen
Formålet med internkontrollen knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen er å sørge for at avlagt regnskap er uten vesentlig feil, herunder at eventuelle feil skal avdekkes i tide. Videre skal internkontrollen sørge for at de eksterne regnskapskravene oppfylles, samt at den informasjonen som publiseres til analytikere, tilsynsmyndigheter, investorer, kunder og andre interessenter er fullstendig og gir et rettvisende bilde av konsernets finansielle situasjon.

Ansvar for selve regnskapsrapporteringsprosessen er tillagt seksjon Økonomi, risikostyring, personal og sikkerhet, da med avdeling Økonomi og regnskap som den koordinerende og ledende enheten. Det er etablert klare arbeidsfordelingsplaner og backup-lister for både oppgaver og personell i denne og andre avdelinger innen seksjonen.

Registrering av transaksjoner skjer i kjernesystemene til banken, og det gjennomføres daglige avstemminger mellom dette systemet og regnskapssystemet (IROS). Det tas ut periodiske styringsrapporter som kvalitetssjekkes. Eventuelle registrerte avvik korrigeres fortløpende. Månedlig utarbeides ulike styringsrapporter; BMS, analyser, risikorapporter mv., og konsolidering gjennomføres både månedlig og kvartalsvis. Både resultat-, balanseposter og noteopplysninger avstemmes mot system og tidligere rapporteringer.

Et ledd i internkontrollen knyttet til rapporteringen av årsregnskapet er samarbeidet med ekstern revisor og deres revisjon av konsernets regnskap. Samarbeidet er vurdert som godt, og ekstern revisor er en bidragsyter til at regnskapsrapporteringsprosessen blir god.

Både kvartalsregnskap og årsregnskapet behandles av både bankens ledergruppe og revisjons- og risikoutvalget, før endelig behandling i styret og generalforsamling.

Rapportering av internkontroll
Rapportering av internkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med avdeling Risikostyring som koordinerende enhet.

Styret har mottatt løpende rapportering om driften og risikosituasjonen gjennom året. Administrerende direktør har videre avlagt årlig rapport til styret vedrørende en samlet vurdering av risikosituasjonen og en vurdering av om de etablerte internkontrollene fungerer. Denne rapporten inneholdt også vurderinger gjennomført i de datterselskap som er underlagt kravene i ”Forskrift om risikostyring og internkontroll”.

Basert på mottatte rapporteringer mener styret at internkontrollen er forsvarlig ivaretatt i Sparebanken Møre.

Internrevisjon
Internrevisjon er en overvåkningsinstitusjon som, uavhengig av administrasjonen for øvrig, foretar systematiske risikovurderinger, kontroller og undersøkelser av Sparebanken Møres internkontroll for å vurdere om den virker hensiktsmessig og betryggende.

Konsernets internrevisjon har i 2016 vært utkontraktert til BDO. Internrevisjonen rapporterer til revisjons- og risikoutvalget og styret. Det er utarbeidet plan for internrevisors arbeid som er vedtatt av styret. Revisjons- og risikoutvalget og styret har i 2016 mottatt regelmessige rapporter fra internrevisor i henhold til denne planen.

I sin årsrapport for 2016 har internrevisor rapportert til styret at konsernet har en governance, risikostyring og internkontroll som er tilfredsstillende, gitt Sparebanken Møres størrelse og kompleksitet. Det er ikke avdekket vesentlige brudd på relevante lover eller forskrifter. Internrevisor har gjennom året videre foretatt en gjennomgang av bankens egenevaluering av risikostyring og internkontroll. Denne ble ansett som tilfredsstillende, både i forhold til prosess for gjennomføring, detaljeringsgrad ved utførelse, samt sammendragsrapportering til styret. Egenevalueringen ble for øvrig vurdert å være i tråd med de kravene som stilles i ”Forskrift om risikostyring og internkontroll”.

Redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Møre omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre egenkapitalbeviseiernes, kundenes og andre gruppers interesser i konsernet. Konsernets eierstyring og selskapsledelse skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi trygghet for at kommuniserte mål blir nådd og strategier realisert.

Styret vil fremheve følgende områder som svært viktige for å opprettholde tillitsforholdet til markedet:

• Verdiskaping for egenkapitalbeviseierne og andre investorer i bankens verdipapirer
• Kompetent og uavhengig styring og kontroll
• Gode interne styringsprosesser
• Overholdelse av lover og regler
• Åpenhet og god kommunikasjon med eiere, øvrige investorer, kunder, ansatte og omgivelsene for øvrig
• Likebehandling av egenkapitaleierne

Konsernets eierstyring og selskapsledelse bygger på ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse”, sist oppdatert 30. oktober 2014. Sparebanken Møres redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse finnes som en egen del av årsrapporten.

Sparebanken Møres utøvelse av samfunnsansvar

Gjennom å være en sparebank i Norge innebærer dette i seg selv et vesentlig samfunnsansvar. Sparebankenes rolle i samfunnet har lange tradisjoner, og har gjennom sitt virke vært en viktig aktør i lokalsamfunnene både for det lokale næringslivet og kundene som bor i sparebankens nedslagsfelt. Sparebanken Møre både har og tar et slikt samfunnsansvar.

Sparebanken Møre ble dannet 1. april 1985 ved en sammenslutning av en rekke banker i Møre og Romsdal. Senere har flere banker i fylket sluttet seg til Sparebanken Møre. Bankvirksomheten i de sammensluttende sparebanker kan spores tilbake til 1843.

Det pålagte samfunnsansvaret
Det samfunnsansvaret som Sparebanken Møre har knytter seg i første rekke til hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljøet og bekjempelse av korrupsjon.

Vårt konserns overordnede formål er å fremme sparing ved å ta i mot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og å forvalte på en trygg måte de midler banken rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker. Vi skal utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med bestemmelsene i gjeldende lovgivning, samt tilby investeringstjenester og tilknyttede tjenester i samsvar med bestemmelsene i verdipapirhandelloven. I dagens samfunn er tilgang på banktjenester av vesentlig betydning for at samfunnet som helhet skal fungere – og gjennom vår eksistens og daglige virke bidrar vi til utøvelse av denne formen for samfunnsansvar i tillegg til det som er nevnt i avsnittet over.

Etiske retningslinjer
Sparebanken Møres kjerneverdier skal gjennomsyre alt som gjøres. Både den overordnede ledelsen og konsernets medarbeidere skal gjøre sitt ytterste for at Sparebanken Møre skal fremstå som «Engasjert, Nær og Solid». Disse kjerneverdiene gjennomsyrer også våre etiske retningslinjer – retningslinjer som gir føringer for hvordan vi skal opptre og håndtere forhold knyttet til økonomisk kriminalitet, herunder bedrageri, økonomisk utroskap og korrupsjon, arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter mv.

De etiske retningslinjene er operasjonalisert gjennom eksempelvis personalhåndbok, ansettelsesregelverk, sikkerhetshåndbok, internt anti-hvitvaskingsregelverk mv. Nyansatte i Sparebanken Møre presenteres for konsernets etiske regelverk allerede i nyansettelseskurs, og hver enkelt ansatt er pålagt minst årlig å gjennomgå de etiske retningslinjene i forbindelse med årlig medarbeidersamtale.

Menneskerettigheter
Sparebanken Møre støtter og respekterer internasjonale menneskerettigheter. Banken er medlem av Finans Norge og er bundet av avtaler innenfor dette området.

Sparebanken Møre har all sin virksomhet innenlands, og har ingen ansatte eller kunder av betydning med adresse utenfor Norge.

Ytre miljø og klimaendringer
Sparebanken Møre driver ikke en virksomhet av en slik karakter at det forurenser det ytre miljøet. Det er derfor ikke utarbeidet særskilte retningslinjer på dette området. At slike retningslinjer ikke er utarbeidet medfører likevel ikke at vi har manglende fokus på de miljøutfordringer som ellers gjelder i samfunnet. Vårt miljøengasjement kommer eksempelvis til uttrykk gjennom fokus på bruk av ulike typer forbruksmateriell, innkjøpsordninger, strømforbruk, resirkuleringsordninger, avfallshåndtering og håndtering av el-utstyr. Vi søker å tilby papirløse tjenester ovenfor kundene våre, blant annet gjennom elektronisk signering av diverse bankpapirer i nettbank. Der det er behov for dialog mellom oss og kunden vil elektroniske kanaler som e-post, nettbankpostkasse, chat og kundesamtaler via videolink kunne benyttes. I de tilfeller der banken gjør oppussinger og ombygninger av eksisterende lokaliteter gjennomføres dette også med hensynet til ytterligere forbedringer av HMS-forhold, samt eksempelvis ENØK-prosjektkrav. Det legges vekt på at energiforbruk totalt sett skal reduseres gjennom oppgraderinger av lys- og varmestyring.

Sparebanken Møre har en bredt differensiert næringslivsportefølje. Flere bedrifter som banken har utlån til, driver virksomhet som vil ha påvirkning på miljøet. Gjennom kredittgivningen har banken indirekte påvirkningsmuligheter på det ytre miljøet.

Bekjempelse av korrupsjon og økonomisk kriminalitet
Som en aktør innenfor finansnæringen er vi underlagt en rekke lover og krav knyttet til motarbeidelse av korrupsjon og andre typer økonomisk kriminalitet. Sparebanken Møre skal selv fremstå med høy etisk standard, og vi skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer som har tvilsomt rennommé. Den enkelte ansattes bevissthet knyttet til disse forholdene er viktig, og dette er også et fokusområde for styret i Sparebanken Møre. I tillegg til fokus mot egne ansatte på dette området, gjennom internt regelverk og etiske retningslinjer, har Sparebanken Møre både interne prosesser og systemer som er med på å forhindre hvitvasking, korrupsjon og andre økonomiske kriminalitetshandlinger. Banken rapporterer blant annet løpende til Økokrim vedrørende uvanlige transaksjoner, og har stor fokus på anti-hvitvasking ved kundeopprettelser og andre kontaktpunkt mot våre kunder.

Det er nulltoleranse for interne misligheter i vårt konsern. Det er videre svært lav terskel for å rapportere mistanker om kriminelle handlinger, slik som mistenkelige transaksjoner, til de korrekte myndigheter. Styret mottar årlig rapportering på antall saker som er sendt til Økokrim på dette området. Sparebanken Møre gjør sitt ytterste, gjennom systemmessige tiltak og opplæring av egne ansatte, for at mulig korrupsjon og økonomisk kriminalitet skal avdekkes og forhindres på et så tidlig stadium som mulig. Noen av de generelle utfordringene på dette området er at de kriminelle blir stadig mer utspekulerte, og de teknologiske mulighetene for å skjule korrupsjon og økonomisk kriminalitet blir stadig bedre. Sparebanken Møre samarbeider derfor med andre aktører innen finansbransjen for å håndtere disse problemstillingene, og er i løpende dialog både med FNO, Økokrim og Politiet. Antall rapporterte bedragerisaker har vært relativt stabilt de siste årene, men har gått noe ned i 2016 i forhold til 2015.

Medarbeidere
Bemanningen i konsernet var 378 årsverk ved årsskiftet, en nedgang på 10 årsverk i løpet av 2016. Gjennomsnittsalderen på de ansatte i banken er endret fra 47,4 år til 47,9 år. Medarbeiderne har en gjennomsnittlig ansettelsestid i Sparebanken Møre på 18,1 år.

I løpet av 2016 har 1 ny person blitt ansatt i Sparebanken Møre. Det er registrert en turnover på 4,4 % i 2016, mot 4,3 % i 2015.

Sparebanken Møre skal være en attraktiv arbeidsplass der den enkelte gis selvstendig ansvar og hvor det gis mulighet for personlig utvikling. For å greie å hevde seg i den sterke konkurransen i finansmarkedet, er det nødvendig å være tilpasset de markedsmessige forventningene i det lange løp, både på tilgjengelighet og kompetanse hos våre medarbeidere. Kvalitet og effektivitet i arbeidsprosessene ut mot markedet er kontinuerlig fokusert i de kompetansehevende tiltakene som iverksettes. Sparebanken Møre sikrer dette blant annet gjennom utviklingsprogram av sine rådgivere og gjennom sin rekrutteringspolitikk.

I ansettelsesforhold skal det ikke finne sted diskriminering basert på alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status. De ansatte står fritt til å organisere seg i arbeidstakerorganisasjoner, og det er etablert et eget tillitsapparat i Sparebanken Møre. Regler for dette er nedfelt i personaladministrativ håndbok og gjelder som grunnlag for ansettelsesprosedyrene i konsernet. De ansattes tillitsvalgte og ledelsen møtes fast en gang pr. kvartal og har drøftelser av saker som er av viktighet for begge parter, blant annet forhold som angår arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. Samarbeidet mellom ledelsen og de ansattes tillitsvalgte er godt i Sparebanken Møre.

Sykefravær og inkluderende arbeidsliv
Det totale sykefraværet for 2016 ble 3,44 %, mot 2,52 % i 2015. Langtidssykefraværet var 2,05 % i 2016, mot 1,34 % i 2015. Korttidssykefraværet er stabilt fra 1,18 % i 2015 til 1,39 % i 2016. De langtidssykemeldte følges opp for å hjelpe dem tilbake i arbeid så raskt som råd er. Ved at banken er med i ordningen ”Et Inkluderende Arbeidsliv”, får banken del i en rekke muligheter for å få til dette. Banken har positiv erfaring med samarbeidet med det offentlige for å få til tilpassede ordninger for de medarbeiderne som har behov for det. Permisjonsfraværet i 2016 var 2,60 %.

Oppfølgingssystemet for helse, miljø og sikkerhet (HMS) er integrert i bankens øvrige internkontroll. Forbedringstiltak innen disse områder gjennomføres når det påvises svakheter. Det er avholdt pålagte HMS-kurs for bankens verneombud og arbeidsmiljøutvalgsmedlemmer, samt HMS-kurs for alle ledere med personalansvar. Hver avdeling skal hvert år innen 15. oktober utarbeide en egen risiko- og sårbarhetsanalyse. Her skal farer og problemer kartlegges, risiko vurderes og planer utarbeides for å redusere risikoforholdene. Jevnlig blir det også holdt øvelser for å kunne takle krisesituasjoner som brann, ran og konflikthåndtering. I 2016 er det meldt om noen få tilfeller av trusler mot ansatte i banken. Disse er løpende fulgt opp. Det har videre vært noen tilfeller av falske alarmer. Med unntak av disse hendelsene er det ikke registrert eller rapportert om andre tilsvarende hendelser, skader eller ulykker i løpet av 2016.

Arbeidsmiljø
”Verdiveiviseren”, som er Sparebanken Møres styringsdokument innenfor kultur, verdier og holdninger, bidrar sterkt til å motvirke diskriminering i organisasjonen. Det er heller ikke registrert noen tilfeller av diskriminering i 2016. Det er etablert en intern retningslinje og løsning for varsling dersom noen av bankens ansatte ser behov for å rapportere om uønskede hendelser enten med betydning for seg selv eller noen av ens kollegaer.

Bankens årlige undersøkelse av det interne miljøet på arbeidsplassen kartlegger ulike sider ved arbeidsmiljøet og den generelle arbeidssituasjonen i banken. Undersøkelsen gir et konkret utgangspunkt for å kunne prioritere forbedringstiltak der hvor det trengs mest og der man har størst nytte av tiltakene. Sist gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelse viste at de ansattes oppfattelse av både arbeidsmiljø og læringsmiljø var godt. Arbeidsmiljøundersøkelsene behandles på styrenivå i Sparebanken Møre.

Likestilling
Sparebanken Møre arbeider målrettet for å fremme likestilling. Bildet av andel kvinner og menn viser at det av konsernets 398 ansatte er 253 kvinner (63,6 %) og 145 menn (36,4 %). 382 er ansatt i banken og 16 i datterselskapene.

Av morbankens 382 ansatte er fordelingen 245 kvinner (64,1 %) og 137 menn (35,9 %). Det er 47 medarbeidere i banken på deltid, hvor 43 kvinner og 4 menn. Andelen kvinner i bankens ulike lederstillinger utgjør 42,4 % og menn 57,6 %. Banken har som mål å øke andelen kvinner i ledende stillinger.

Banken har 8 styremedlemmer; 4 kvinner og 4 menn.

Samfunnsansvaret vi tar – våre bidrag til lokalsamfunnene i Møre og Romsdal
Sparebankene og sparebankstiftelsenes allmennyttige arbeid har sine røtter tilbake til etableringen av et sparebankvesen i Norge fra 1820-tallet. Sparebankene ble i sin tid etablert for å sikre en finansiell infrastruktur i samfunnet. Samtidig hadde bankene en sterk sosialpolitisk motivasjon. Folk flest skulle ha mulighet til en trygg plassering av sine sparepenger, og sikres en fornuftig avkastning på disse. Samtidig skulle deler av overskuddet brukes til å tilgodese gode samfunnsformål i bankens virkeområde.

Vår sparebank har to grupper av eiere; egenkapitalbeviseiere og lokalsamfunnet. Sparebanken Møres utbyttestrategi er klar på at våre eiere skal likebehandles. Lokalsamfunnene i Møre og Romsdal eier omtrent 50 prosent av Sparebanken Møre. Dette betyr at halvparten av årets utdelte overskudd fases tilbake til vårt fylke gjennom det vi har valgt å kalle «utbyttemidler til samfunnet».

De siste årene er det avsatt i størrelsesorden 100 mill. kroner årlig til utbyttemidler til samfunnet. Gjennom disse midlene synliggjør Sparebanken Møre sitt ansvar og samfunnsengasjement overfor lokalsamfunnene i Møre og Romsdal, som banken er en stolt del av.

Vår visjon for utbyttemidlene til samfunnet
Det er betydelige midler som årlig overføres til allmennyttige formål. Det er derfor viktig for oss i Sparebanken Møre at midlene håndteres på en god måte, og at vi har en tydelig strategi for midlenes mål og mening. Visjonen for samfunnsengasjementet vårt er at

«Sparebanken Møre skal bidra til å styrke muligheten for mennesker og virksomheter til å leve, virke og utvikle seg og ha et godt liv i Møre og Romsdal».

Hovedsatsingsområder
Det er nok mange som forbinder Sparebanken Møre sitt samfunnsengasjement med støtte til ulike typer idrett. Vi er imidlertid også en av fylkets viktigste kultursponsorer, og en viktig bidragsyter til ulike nærmiljøtiltak. De siste årene har vi også hatt et sterkt fokus på innovasjon, nyskaping og næringsutvikling i tett samarbeid med høgskoler, universitet og kunnskapsparker i fylket.

For regnskapsåret 2015 ble det avsatt 115 mill. kroner til utbyttemidler til samfunnet. Disse midlene har gjennom 2015 blitt disponert i henhold til bankens hovedsatsningsområder.

GNIST mørestipend
GNIST mørestipend er Sparebanken Møres talentstipend for unge mellom 15-35 år. I 2016 delte vi ut 14 stipend innen kategoriene kultur og idrett, herav tre toppstipend på 100 000 kroner.

Ungt Entreprenørskap
Gjennom vårt samfunnsengasjement er Sparebanken Møre en viktig bidragsyter til Ungt Entreprenørskap Møre og Romsdal (UE), både økonomisk og faglig. Samarbeidet strekker seg tilbake til 2005.

Ungt Entreprenørskap engasjerer elever og studenter over hele landet i elev-, ungdoms- og studentbedrifter. Til nå er det etablert mer enn 1000 ungdomsbedrifter, og antall bedrifter som etableres er økende. Arbeidet med entreprenørskap i skolen stimulerer elevenes kreativitet, lærevilje og skaperevne. De unge får større tro på seg selv og blir mer bevisste på sin rolle som bidragsytere til fremtidig verdiskaping. I tillegg gir det en viktig opplæring i hvordan næringslivet fungerer, slik at elevene står bedre rustet i arbeidsmarkedet når skolegangen er ferdig. I dagens samfunn er det ikke like selvfølgelig som tidligere at det finnes arbeidsplasser som nyutdannede fra skoler og universiteter kan gå rett inn i.

Arbeidsplasser er en ressurs som må skapes. Mye tyder også på at langt flere av de som er med i Ungt Entreprenørskap starter egne bedrifter senere, enn de som ikke er med. For Sparebanken Møre er det naturlig å støtte ungdom som har tro på egen skaperevne. Vi vil stimulere de unge slik at de skal lykkes, og vi vil hjelpe dem til å utvikle et bevisst forhold både til entreprenørskap og til egen økonomi. Derfor er det viktig for oss å bli med på dette arbeidet. I tillegg har vi samarbeid med skolene om ungdoms- og studentbedrifter, og stiller som jurymedlemmer på fylkesmessene.

I tillegg til å støtte organisasjonen økonomisk er banken en viktig samarbeidspartner for programmene «Økonomi og karrierevalg» og «Sjef i eget liv», der bankens egne ansatte er ute på ungdomsskoler og videregående skoler og underviser elevene i privatøkonomi. I skoleåret 2015/2016 fikk 82 prosent av ungdomsskoleklassene i fylket besøk av bankens rådgivere som gikk gjennom programmet Økonomi og Karrierevalg. For dette arbeidet ble Sparebanken Møre nominert til Finans Norges utmerkelse Finansstafetten i 2016. Sparebanken Møre, har som eneste bank i landet vunnet Finans Norges utmerkelse to ganger tidligere siden den først ble delt ut i 2010.

Rapportering
Styret er opptatt av at Sparebanken Møres samfunnsansvar håndteres på en god måte. Det rapporteres derfor halvårlig om planer, tildelinger og bruk av allmennyttige midler.

Fortsatt drift

Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger konsernets langsiktige prognoser for de kommende år. Konsernet har en soliditet som overstiger myndighetenes krav.

Hendelser etter balansedagen

Banken er deltaker i gjeldsstrukturering som vil medføre konvertering av utlån til aksjer. Konvertering forventes å finne sted første kvartal 2017. Hendelsen vil ikke ha vesentlig resultatmessig effekt. Konsernets kjernekapital vil styrkes med om lag 50 basispunkter etter konvertering er gjennomført som følge av konstatert tap på utlån som vil følge av gjennomføring av gjeldsrestrukturering.

Utsiktene fremover

I tråd med hva som er tilfellet for norsk økonomi synes de økonomiske utsiktene for Møre og Romsdal å ha stabilisert seg utover høsten og vinteren. Store deler av næringslivet opplever for tiden økt aktivitet. De viktigste årsakene til dette er en svak krone, lave renter og en ekspansiv finanspolitikk. Videre har oppgangen i oljeprisen bidratt til redusert usikkerhet for oljerelaterte næringer. Situasjonen for denne næringen vil likevel fortsatt være utfordrende i 2017. Som følge av dette vil arbeidsledigheten i fylket fortsatt kunne stige svakt.

I desember utgjorde den registrerte ledigheten i Møre og Romsdal 3,1 prosent av arbeidsstyrken i følge NAV. For landet som helhet lå ledigheten på 2,8 prosent.

Det forventes at tapsnivået i Sparebanken Møre vil holde seg lavt også i 2017.

Kredittveksten i Norge har vært svakt avtakende gjennom 2016, veksten i totale innskudd har vært positiv, men svak. Vi opplever fortsatt sterk konkurranse i markedet både for utlån og innskudd, men banken er konkurransedyktig og registrerer fortsatt god utlåns- og innskuddsvekst. Det forventes at utlånsveksten innenfor personmarkedet vil avta noe gjennom året, mens veksten i næringslivsmarkedet vil øke. Fokus er hele tiden rettet mot å generere vekst på gode engasjementer med et akseptabelt risikonivå.

Banken vil fortsatt være en sterk og engasjert støttespiller for næringslivet på Nordvestlandet.

Sparebanken Møre har fokus på kostnadseffektiv drift. Resultatet av dette har vært et svært tilfredsstillende kostnadsnivå. Fokus vil videreføres, og konsernets kostnadseffektivitet forventes også for 2017 å bli innenfor intern målsetting om maksimum kostnadsandel på 45 prosent av inntektene.

Totalt sett forventes det et godt resultat for 2017, og en egenkapitalrentabilitet som overstiger måltallet på 10 prosent.

Takk

Styret vil takke de ansatte og tillitsvalgte i konsernet for deres gode bidrag i 2016. Styret vil også takke Sparebanken Møres kunder, investorer og øvrige forbindelser for det gode samarbeidet gjennom året.

Ålesund, 31. desember 2016
22. februar 2017

I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE

LEIF-ARNE LANGØY, styreleder
ROY REITE, styrets nestleder
RAGNA BRENNE BJERKESET
HENRIK GRUNG
ELISABETH MARÅK STØLE
ANN MAGRITT BJÅSTAD VIKEBAKK
HELGE KARSTEN KNUDSEN
TURID HÅNDLYKKEN SYLTE

OLAV ARNE FISKERSTRAND, adm. direktør