Note 2

Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med internasjonale regnskapsstandarder, International Financial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av International Accounting Standards Board, og godkjent av EU pr 31. desember 2014.

 

Hvordan konsernets regnskapsprinsipper skal leses:

Sparebanken Møre beskriver regnskapsprinsipper og prinsippvalg i tilknytning til de aktuelle notene som prinsippene omhandler. Se tabellen under for oversikt over i hvilken note de ulike prinsippene er beskrevet, samt henvisning til aktuelle og viktige IFRS-standarder.

RegnskapsprinsippNoteIFRS-standard
NedskrivningerNote 7 Tap på utlån og garantierIAS 39, IFRS 7
Finansielle garantier og forpliktelserNote 10 ForpliktelserIAS 39, IAS 37
Finansielle derivaterNote 12.3 Finansielle derivatIAS 39, IFRS 7, IFRS 13
SikringNote 14 VerdipapirgjeldIAS 39, IFRS 7
Klassifisering av fin.instr.Note 15 Klassifikasjon av finansielle instrumenterIAS 39, IFRS 7
Amortisert kostNote 16 Finansielle instrumenter til amortisert kostIAS 39, IFRS 7
Virkelig verdiNote 17 Finansielle instrumenter til virkelig verdiIAS 39, IFRS 13, IFRS 7
DriftssegmenterNote 19 DriftssegmenterIFRS 8
InntektsføringNote 20 Andre driftsinntekterIAS 18, IAS 39
PensjonNote 24 Pensjonskostnader og -forpliktelserIAS 19
Varige driftsmidlerNote 25 Varige driftsmidlerIAS 16, IAS 36
Immaterielle eiendelerNote 26 Andre immaterielle eiendelerIAS 38, IAS 36
SkattNote 28 SkattIAS 12
EgenkapitalNote 31 Egenkapitalbevis og eierstrukturIAS 1
Hendelser etter balansedagenNote 32 Hendelser etter balansedagenIAS 10
Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet omfatter Sparebanken Møre og alle selskap der Sparebanken Møre har kontroll gjennom sitt eierskap. Et foretak er kontrollert når eier er eksponert for eller har rettigheter til avkastningen fra foretaket og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin innflytelse over foretaket. Dette gjelder datterselskaper spesifisert i note 18.

Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører.

Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet.

Alle transaksjoner mellom selskaper som inngår i konsernet er eliminert i konsolideringen av konsernregnskapet. Det er brukt ensartede regnskapsprinsipper for alle selskap som inngår i konsernregnskapet. Investeringer i datterselskaper er i morbankens regnskap vurdert til kost. Oppkjøpsmetoden er brukt ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Anskaffelseskost ved et oppkjøp er målt som virkelig verdi av avgitte eiendeler, utstedte egenkapitalinstrumenter og overtatt gjeld. Identifiserbare kjøpte eiendeler, og overtatt gjeld og gjeldsforpliktelser er målt til virkelig verdi på oppkjøpsdato. Anskaffelseskost utover virkelig verdi av konsernets eierandel av identifiserte netto eiendeler, er i tråd med IFRS 3 klassifisert som goodwill. Transaksjonskostnader ved oppkjøp resultatføres etter hvert som de påløper.

Midlertidig overtatte andeler i forbindelse med sikring av engasjement konsolideres ikke, men behandles som holdt tilgjengelig for salg med verdiendring over resultatet.
 

Valuta

Konsernet presenterer sitt regnskap i norske kroner (NOK). Morbanken med datterselskaper har NOK som funksjonell valuta.

Alle pengeposter i utenlandsk valuta er omregnet til funksjonell valuta (NOK) etter kurser fra Norges Bank pr. 31.12.2014. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til transaksjonstidspunktenes valutakurs, og valutakursendringer er resultatført løpende i regnskapsperioden.
 

Endringer i regnskapsprinsipper og presentasjon (klassifiseringer)

Det foreligger ingen vesentlige endringer i regnskapsprinsipper for 2014. For endringer i presentasjon/klassifisering, se ytterligere informasjon under avsnittet "Nye standarder".
 

Nye standarder

Konsernet har implementert følgende nye standarder i 2014:


• IAS 27 Separat finansregnskap
Som en konsekvens av publiseringen av IFRS 10 Konsernregnskap, IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger og IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak har IASB foretatt endringer i IAS 27. IAS 27 omhandler nå bare regnskapsføring i det separate finansregnskapet. Tittelen på standarden ble også endret i denne sammenheng. Innenfor EU/EØS området gjelder IFRS 11 med virkning for regnskapsår som startet 1. januar 2014 eller senere. Endringen har ikke hatt vesentlig betydning for selskapsregnskapet til Sparebanken Møre.


IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon
IAS 32 er endret for å klargjøre innholdet i "currently has a legally enforceable right to set-off" og også klargjøre anvendelsen av IAS 32s motregningskriterier for oppgjørssystemer som eksempelvis clearing housesystemer som anvender mekanismer for bruttooppgjør som ikke skjer samtidig (simultaneously). Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som startet 1. januar 2014 eller senere og har ikke hatt vesentlig påvirkning på konsernets finansielle stilling eller resultat.


• IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling
IASB har vedtatt endringer i sikringsbokføringsreglene under IFRS. Endringene innebærer at man ikke vil måtte avslutte sikringsbokføringen i de tilfeller der derivater utpekt i sikringsforhold må overføres for å gjennomføre clearing med en sentral motpart (central counterparty - CCP) som følge av lov eller annen regulering, gitt at nærmere angitte kriterier er oppfylt. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som startet 1. januar 2014 eller senere og har ikke hatt vesentlig påvirkning på konsernets finansielle stilling eller resultat.


• IFRS 10 Konsernregnskap og IAS 27 Separat finansregnskap
IFRS 10 erstatter de delene av IAS 27 Konsernregnskap og separate finansregnskap som omhandler konsoliderte regnskaper, og SIC-12 Konsolidering – foretak med særskilt formål. IFRS 10 bygger på én enkelt kontrollmodell som skal anvendes for alle enheter, inkludert foretak med avgrenset formål (SPE). Endringene som er introdusert i IFRS 10 fordrer at ledelsen utøver vesentlig grad av skjønn for å avgjøre hvilke enheter som kontrolleres av morbanken, hvor alle enheter som kontrolleres skal konsolideres. Innenfor EU/EØS området gjelder IFRS 10 med virkning for regnskapsår som startet 1. januar 2014 eller senere. Dette har ikke medført endringer for hvilke selskap som skal konsolideres i konsernet Sparebanken Møre.


• IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger
Denne standarden erstatter IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet, samt SIC-13 Felleskontrollerte foretak - ikke-monetære overføringer fra deltakere. IFRS 11 tar bort adgangen til å innregne investeringen etter bruttometoden. Alle enheter som oppfyller definisjonen av felleskontrollert virksomhet i IFRS 11 må innregnes i samsvar med egenkapitalmetoden. Innenfor EU/EØS området gjelder IFRS 11 med virkning for regnskapsår som startet 1. januar 2014 eller senere. Endringene har ikke hatt betydning for konsernets finansielle stilling eller resultat.

 

• IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak
IFRS 12 gjelder for foretak som har interesser i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede foretak, eller ikke-konsoliderte strukturerte enheter (structured entities). IFRS 12 erstatter opplysningskrav som tidligere fulgte av IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap, IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak, og IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet. I tillegg introduseres det en rekke nye opplysningskrav. Innenfor EU/EØS området gjelder IFRS 12 med virkning for regnskapsår som startet 1. januar 2014 eller senere. Endringene har ikke hatt betydning for konsernets finansielle stilling eller resultat.


Fremtidige standarder

Standardene og fortolkningene som er vedtatt frem til tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet, men hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid er oppgitt under. Konsernets intensjon er å implementere de relevante endringene på ikrafttredelsestidspunktet, under forutsetning av at EU godkjenner endringene før avleggelse av konsernregnskapet.


• IFRS 9 Finansielle instrumenter
IFRS 9 vil etter hvert erstatte IAS 39 Finansielle instrumenter: innregning og måling. For å fremskynde utskiftningen av IAS 39, delte IASB prosjektet inn i tre faser; Klassifisering og måling, Sikringsbokføring og Nedskrivninger. Nye prinsipper for nedskrivninger ble publisert i juli 2014 og standarden er nå fullført. De delene av IAS 39 som ikke er endret som en del av dette prosjektet, har blitt overført til IFRS 9. IFRS 9 har pliktig virkningstidspunkt for regnskapsår som begynner 1. januar 2018 eller senere. Standarden er ennå ikke godkjent av EU. Konsernet er nå i en prosess med å avklare hvilken betydning den nye standarden vil få. Det er for tidlig til å konkludere noe eksakt, men på rapporteringstidspunktet er den foreløpige vurderingen at standarden ikke vil få vesentlig effekt for regnskapet.


Følgende nye standarder med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt forventes ikke å ha vesentlig betydning for konsernet Sparebanken Møre:
IFRS 15 Inntektsføring
IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr (endringer)
IAS 41 Landbruk (endringer)
IFRIC fortolkning 21 Avgifter


Årlig forbedringsprosjekt

IASB har i sine årlige forbedringsprosjekter gjort mindre endringer i en rekke standarder. Ingen av disse endringene er vurdert å ha vesentlige betydning for den finansielle stilling eller resultat for konsernet Sparebanken Møre.

 
Skjønnsmessige vurderinger ved bruk av regnskapsprinsipp

Finansielle eiendeler og forpliktelser henføres til ulike kategorier i IAS 39 som etterfølgende styrer målingen i balansen. Banken har klare rutiner for denne kategoriseringen, og prosessen krever normalt bare begrenset bruk av skjønn.
 

Bruk av estimater og skjønnsmessige vurderinger ved utarbeidelsen av årsregnskapet

Utarbeidelse av årsregnskapet i overensstemmelse med enkelte IFRS regnskapsstandarder krever at ledelsen i noen tilfeller benytter skjønnsmessige estimater og forutsetninger. Vurderingene er basert på historisk erfaring og forutsetninger som ledelsen mener er rimelige og fornuftige. Estimatene og forutsetningene som ligger til grunn, påvirker de rapporterte beløp på eiendeler, gjeld og poster utenom balansen, samt inntekter og kostnader i de presenterte årsregnskapene. Det er risiko for at faktiske resultater senere, til en viss grad, kan avvike fra estimater og forutsetninger som er lagt til grunn.

Enkelte regnskapsprinsipper anses som spesielt viktige for å belyse konsernets finansielle stilling fordi det kreves at ledelsen gjør vanskelige eller subjektive vurderinger og fastsetter estimater som i hovedsak relaterer seg til saker som er usikre i utgangspunktet.

Ledelsen gjør vurderinger ved valg og anvendelse av regnskapsprinsipper. Selskapets finansielle eiendeler og forpliktelser allokeres til ulike kategorier i henhold til IAS 39. Normalt er det lite skjønnsutøvelse i denne sammenheng. Det vises til note 15 for måleprinsippene.

Ledelsen vurderer at de viktigste områdene som det er knyttet kritiske estimater og forutsetninger til er:
 

Nedskrivning på utlån

Konsernet gjennomgår låneporteføljen minst hvert kvartal. Engasjement blir gjennomgått individuelt og vurdert nedskrevet når objektive bevis for verdifall foreligger eller senest ved mislighold over 90 dager. Det gjennomføres videre nedskrivningsvurderinger for grupper av utlån. Det vises til note 7 for ytterligere beskrivelse av prinsipper og metodikk. Det foreligger retningslinjer for gjennomføring av vurdering av fremtidige kontantstrømmer. Vesentlige engasjement gjennomgås av sentrale kredittmiljøer i banken før endelig beslutning fattes.

I forbindelse med nedskrivningsvurderinger skal alle kontantstrømmer på engasjementene i prinsippet identifiseres, og det skal gjøres en vurdering av hvilke kontantstrømmer som er utsatte. Med bakgrunn i det store antall engasjementer som er gjenstand for vurdering både på individuelt nivå og gruppenivå, må slike beregninger skje med utgangspunkt i tilnærminger og erfaringstall.
 

Virkelig verdi på finansielle instrumenter – herunder derivater

For finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked benyttes ulike verdsettelsesmetoder for å fastsette virkelig verdi. Ytterligere informasjon, samt beskrivelse av teknikkene gis i note 17. Det henvises også til notene 11-16 som omhandler finansielle instrumenter.

 

Pensjonsforpliktelser

Nåverdien av pensjonsforpliktelser avhenger av flere faktorer som fastsettes ved bruk av en rekke aktuarmessige forutsetninger. Enhver endring i disse forutsetningene vil påvirke balanseført beløp for pensjonsforpliktelsen. Diskonteringsrenten fastsettes ved årsslutt. Dette er renten som benyttes for å beregne nåverdien av fremtidige nødvendige utbetalinger for å dekke pensjonsforpliktelsen. Diskonteringsrenten baseres på det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett, samt swap-rentene i interbankmarkedet for ekstrapolering av krumningen utover 10 år, slik at vi oppnår tilnærmet lik forfallstid som pensjonsforpliktelsen. Andre grunnleggende forutsetninger for pensjonsforpliktelsen er delvis basert på faktiske markedsforhold. Forutsetningene om døds- og uføreutviklingen er basert på standardiserte forutsetninger, samt andre demografiske faktorer. Tilleggsinformasjon vises i note 24.